Hilde Waaler

Vi styrker laget

Vi har gleden av å presentere Andreas Richter som ny gruppeleder for risiko- og virksomhetsstyring og Hanna Carlèn som nytt tilskudd i gruppen.

Ny gruppeleder

– Jeg er opptatt av en helhetlig tilnærming og forståelse for hvordan virksomheter skaper verdier, sier Andreas Richter og trekker frem bærekraftig styring som styrker mennesker og deres evner for å samarbeide i en felles retning.

Richter tok 1. mars over som gruppeleder for risiko- og virksomhetsstyring etter Jens Thomas Sagør. Sagør går over i ny rolle i Proactima med fokus på forretningsutvikling.

Solid styring av laget

I tillegg er vi svært fornøyde med å få ombord Hanna Carlèn som nytt tilskudd i samme gruppe. Carlèn har lang erfaring som kvalitetsleder fra flere ulike bedrifter og skal jobbe med kvalitetsstyring i Proactima.

– Jeg trives aller best når jeg kan bidra til å bygge opp og implementere forretningsspesifikke styringssystemer innen kvalitet, miljø og arbeidsmiljø, sier Hanna.

Trine Nikolaisen, avdelingsleder for strategisk rådgivning og analyse i Proactima, er svært fornøyd med de nye rekrutteringene.

– Å bygge laget er noe av det viktigste vi gjør. Vi er heldige som har så mange dyktige folk som vil jobbe med oss. Med Andreas og Hanna om bord vil vi løfte oss ytterligere innen risiko-, kvalitetsstyring- og virksomhetsstyring, sier Nikolaisen.

I januar ønsket vi Malin Bakke Hole velkommen til samme gruppe, og det er et sterkt og solid lag som bygges.

Andras Richter kommer fra Arribatec (tidligere Qualisoft), der han de siste to årene har jobbet som Product Manager for QualiWare-programvaren, samtidig som han ledet utviklingen av digitale tilleggsprodukter mot visjonen av fremtidens styringssystem.

Han har jobbet med styringssystem, prosessledelse og virksomhetsarkitektur i 10 år. Først som konsulent og prosjektleder i Qualisoft for kunder som Direktoratet for Økonomistyring, E.ON E&P, Wintershall og Technip, og senere som ansvarlig for styringssystemet i OMV Norge i forbindelse med Wisting og Berling- prosjektene.

Hanna Carlèn har kompetanse innen kvalitetsstyringssystemer, prosesskartlegging samt HMS oppfølging, implementasjon og dokumentasjon. Hanna kommer fra stillingen som Quality Manager Nordic i BMI gruppen hvor hun har hatt ansvar for kvalitetsstyringen for taksteinproduksjonen i fire fabrikker i Norden.  Tidligere har hun hatt stillingen som HMS- og kvalitetssjef i BMI Norge og har hatt tilsvarende roller iblant annet Stanley Security, Takeda Nycomed og Norsk Medisinaldepot.

– Jeg gleder seg til å komme i gang og bli bedre kjent med menneskene i Proactima for å sammen kunne videreutvikle Norges fremste fagmiljø innen risiko- og virksomhetsstyring, avslutter den nye gruppelederen.

Vi ønsker Hanna og Andreas velkommen til Proactima!

Åpenhet, ansvarlighet og anstendige arbeidsforhold

Tar bedriften din ansvar for anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter? Har bedriften din kontroll på hva underleverandørene gjør? Og hva menes egentlig med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold?

Ifølge den nye åpenhetsloven er dette noe ditt selskap må ha kjennskap til. Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 og stiller nye krav til åpenhet og ansvarlighet i næringslivet.

– Dette er den første loven i Norge som aktivt pålegger norske virksomheter å ta ansvar og respektere menneskerettighetene og anstendig arbeidsforhold i alt virksomheten foretar seg, inkludert i leverandørkjeden, sier Malena Kyvik Martens i Proactima.

Malena er rådgiver i Proactima og jobber med å bistå næringslivet med å redusere negative påvirkninger på mennesker og miljø.

– Loven sier at alle norske virksomheter skal kartlegge og avdekke risiko i egen virksomhet og i leverandørkjeden. I tillegg sier loven at virksomheter skal kommunisere hvordan den jobber for å sikre at produkter og tjenester blir fremstilt på en måte som respekterer menneskerettigheter, forklarer hun videre.

 «A social licence to operate»

Vi tenker gjerne på menneskerettigheter i arbeidslivet som for eksempel barnearbeid, tvangsarbeid, frihetsberøvelse og tortur. Men menneskerettigheter handler også om lønnsdiskriminering, seksuell trakassering og HMS på arbeidsplassen. – Mange virksomheter mangler kunnskap og erfaring om at slike problemstillinger eksisterer, og har ofte manglende forståelse og erfaring til å håndtere det. Det handler om at grunnleggende rettigheter blir ivaretatt og respektert, sier Malena.

Det er om lag 9000 bedrifter som driver virksomhet i Norge i dag som er underlagt loven. Loven omfatter også utenlandske bedrifter som skatter til Norge. Dette gjelder i hovedsak større bedrifter med mer enn 50 ansatte og 70 millioner kroner i årlig salgsinntekt.

– Men disse vil igjen måtte stille krav til sine underleverandører som ikke nødvendigvis er direkte underlagt loven. I praksis er det derfor mange flere selskaper som i dag vil bli berørt av loven, utdyper Malena.

Den nye loven pålegger virksomheter å gjøre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Mange selskaper har reagert på at dette er stort og omfattende og at de mangler veiledning?

Aktsomhetsvurdering er ikke noe nytt, påpeker Malena. En rekke selskaper har gjort dette i mange år. Og OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGPs) slår begge fast at aktsomhetsvurderingsprosessen kan inngå som en del av selskapets overordnede risikostyring.

– Og risikostyring er en integrert del av all virksomhetsstyring. Det er derfor ofte fullt mulig å håndtere de nye kravene innenfor det systemet man allerede har. Det som er nytt, er å inkludere også den risikoen selskapet selv utgjør for rettighetsholdere som egne ansatte, ansatte i leverandørkjeden, mennesker og miljø i lokalsamfunnet hvor selskapet opererer.

Ansatte blir utnyttet også i Norge

– Risikoforståelse og risikostyring er helt sentralt for å lykkes med aktsomhetsvurderingsprosessen, og at selskapet evner å omsette en forankret ansvarlighet ut i praksis, sier Malena. – Det er en reell risiko for at mennesker blir utnyttet, trakassert, diskriminert og opplever tvangsarbeid også i norske virksomheter og deres leverandørkjeder. Dette er risiko som norske selskap nå har et ansvar for å håndtere og vise at man tar på alvor. Dette krever en helhetlig forståelse av risiko og god og strukturert styring av disse.

Hva bør virksomheter gjøre for å imøtekomme den nye loven?

– Det handler om å ha kontroll på hva bedriften gjør fra før. Alle som er berørt av loven bør oppdatere styringssystemet til å ta hensyn til de nye kravene. Videre bør bedriften identifisere sine særskilte rettighetsholdere, eksempelvis egne ansatte, ansatte i leverandørkjeder og lokalsamfunn, og identifisere den risiko bedriften forårsaker, at den bidrar til eller er knyttet til negative påvirkninger for disse.

Helhetlig risikostyring

Hva kan Proactima bistå med?

 – I Proactima jobber vi med aktsomhetsvurderinger som del av en helhetlig forståelse av risikostyring.  Vi kan bistå med hele prosessen som åpenhetsloven krever, fra forankring av ansvarlighet til håndtering og kommunikasjon av risiko. I Proactima har vi omfattende kompetanse innen virksomhetsstyring, menneskerettigheter, generell risikostyring, risikokommunikasjon, HMS og beredskap, og vi har rådgivere som er eksperter på næringsvirksomhet i andre deler av verden.

– Åpenhetsloven er en gylden mulighet for norske virksomheter å sette i gang arbeidet med å få oversikt over risiko og identifisere gode og nødvendige tiltak for å gi mennesker og samfunn den respekt de har krav på, avslutter Malena.

Innen 30. juni 2023 skal norske bedrifter redegjøre om sitt arbeid med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Ønsker du bistand til håndtering av åpenhetsloven? Ta kontakt med Malena for en prat.

https://proactima.com/tjenester/implementering-av-apenhetsloven/

Proactima bistår med karbonfangst på avfallsanlegget på Klemetsrud

Det slippes ut store mengder CO2 fra tusenvis av energi- og industrianlegg verden over. Et av tiltakene for å nå klimamålene er karbonfangst. På avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo inneholder røyken vanndamp og en god del CO₂. Det skal det nå gjøres noe med.

Hafslund Oslo Celsio er i gang med å bygge et karbonfangstanlegg på avfallsforbrenningsanlegget som vil hjelpe både Oslo og verden med å nå ambisiøse klimamål. Proactima er en av bidragsyterne i prosjektet og bistår Celsio med utformingen av en trygg prosess for fangsten av klimagassen.

Kan redusere Oslos utslipp med 17 prosent

Prosjektleder i Proactima, Tore Sagvolden, forklarer hvordan prosessen går til:

–  Karbonfangstprosjektet på Klemetsrud er med i det nasjonale Langskip-prosjektet for fangst og lagring av CO₂. CO₂-en skal fanges, kjøles ned og trykksettes til flytende form i store tanker. Deretter fraktes den med tankbiler til Oslo havn hvor den lastes over på tankskip fra Northern Lights som skal frakte den til Øygarden på Vestlandet. Derfra skal CO₂-en pumpes ned til havbunnen i Nordsjøen hvor den skal lagres i brønner.

Proactimas samfunnsoppdrag er å bistå til et trygt og bærekraftig samfunn. Vi bistår Celsio med at prosessen, frem til karbongassen lastes på skip i Oslo havn, skjer på en trygg og sikker måte, forklarer Sagvolden.

– Vi er involvert i designutviklingen, gjennomfører risikoanalyser og ser blant annet på storulykke potensialet og hvordan dette kan påvirke alle som bor og lever i nærheten av anlegget, forteller han.

Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB) setter strenge krav til sikkerheten knyttet til karbonfangst-anlegget.

Celsios karbonfangstprosjekt skal vise hvordan byer over hele Europa best kan håndtere avfall som ikke skal eller kan resirkuleres, samtidig som overskuddsenergien fra prosessen benyttes til å produsere varme og strøm til innbyggerne. Røyken som kommer ut av skorsteinene etter avfallsforbrenningen, blir nøye renset for miljøgifter, men utfordringen er klimagassen CO2. Målet er å fange 400.000 tonn CO2 hvert år og redusere Oslos CO2 utslipp med hele 17 prosent.

Hos Celsio har man store forventninger til anlegget: Knut Inderhaug, administrerende direktør i Hafslund Oslo Celsio har tidligere uttalt:

– Vårt anlegg, som skal realisere karbonfangst på Klemetsrud innen 2026, kan bli det første av sitt slag med fullskala karbonfangst og -lagring, og vi kan bli det første selskapet i verden med negativt CO₂-utslipp.

Spår flere prosjekt i fremtiden

Proactima har bistått i karbonfangst-prosjektet på Klemetsrud gjennom konsept- og forprosjekteringsfasen siden 2017. Proactima er også involvert i et tilsvarende prosjekt i Fredrikstad havn og er inne i et lignende prosjekt ved sementfabrikken Norcem i Brevik.

I tillegg til Tore Sagvolden, jobber også Morten Løken Lien i Proactima i prosjektet. Tidligere har også Proactimas Kjell Borstad og Jo Wiklund vært involvert på Klemetsrud.

– Proactima har lang erfaring med å håndtere sikkerhetsutfordringer i utbyggingsprosjekter på en god måte. Risikoanalyser og kunnskapsbasert sikkerhetsarbeid er fundamentet for selskapets mange prosjekter innen risikostyring, HMS, sikkerhet og beredskap, sier Sagvolden. 

Han spår at det vil bli flere tilsvarende prosjekter i tiden fremover.

– Slike prosjekter er sentrale i Norges omstilling til et lavutslippssamfunn. Proactima er det ledende rådgivningsmiljøet innen risikovurderinger, sikkerhet og miljøplanlegging på industrianlegg som dette. Vi jobber tett opp mot FoU og bygger, deler og samarbeider om teknologi som kan bidra til å redusere klimagassutslipp, avslutter Sagvolden.

Proactima styrker UXRisk teamet 

UXRisk har ansatt Ahmad Alkhous som ny Front End utvikler.

– Jeg har alltid søkt etter å være en del av et ekspert-team som verdsetter gode software-metoder, tror på den softwaren de bygger og hvor hver enkelt mening og ide teller og blir vurdert og testet.  Det har jeg nå funnet i Proactima, sier Ahmad Alkhous.

Ahmad Alkhous

Ahmad har arbeidserfaring fra Syria, Dubai og Tyskland og har designet og laget flere kurs i koding for arabiskspråklige. Han snakker blant annet både engelsk, arabisk og tysk.

I Proactima blir han en del av vårt UXRisk-team i Stavanger.

– Vi er svært fornøyde med å få Ahmad til Proactima, sier leder for digitale løsninger i Proactima, Stian Opsahl Hetlevik.

– Han vil bli en svært god bidragsyter for arbeidet vi gjør innen digitale verktøy.  Hans internasjonale bakgrunn vil bli en styrke for vårt team, fortsetter Hetlevik.

Ahmad har erfaring med utvikling av web og mobile applikasjoner innenfor HR, logistikk og Content Management. Ahmad har en Bachelor i Informasjonsteknologi og Kunstig intelligens fra Universitetet i Damaskus.

Vi ønsker Ahmad velkommen til Proactima! 

Proactima styrker teamet innen virksomhetsstyring og risikostyring

Proactima har gleden av å presentere Malin Bakke Hole. Malin kommer fra stillingen som Sikkerhet- og kvalitetsleder trafikk hos Bane NOR hvor hun både har hatt personalansvar for sikkerhetsrådgivere tilknyttet trafikkenheten og faglig ansvar for sikkerhetsarbeidet som utføres i enheten. Malin har jobbet med risikostyring, beredskap og sikring, sikkerhetskultur, granskning og avviksbehandling samt kvalitetsstyring.

Malin Bakke Hole

Tidligere har Malin jobbet blant annet for Siemens Mobility og Jernbaneverket og har innehatt en rekke stillinger innen Bane NOR hvor fokus har vært på sikkerhet og kvalitet. Malin har kompetanse blant annet knyttet til planlegging og gjennomføring av øvelser, opplæring i krisehåndtering og systematisk beredskapsarbeid. Hun har også jobbet mye med granskning av uønskede hendelser, avviksbehandling og sikkerhetsrapportering. Hun vil bli en god ressurs inn i Proactimas mange prosjekter innen både beredskap, virksomhets- og risikostyring.

– Jeg er utrolig stolt over at de aller beste rådgiverne velger oss. Nå får vi med oss Malin som kan faget til fingerspissene, og som tar med seg masse relevant erfaring inn i teamet, sier avdelingsleder i Proactima Jens Thomas Sagør.

Malin har en Master i samfunnssikkerhet fra Universitetet i Tromsø, samt en Bachelor innen Organisasjon og Ledelse fra Høgskolen på Lillehammer.

Vi ønsker Malin velkommen til Proactima!

Økt effektivitet gjennom mer digitaliserte arbeidsmiljøprosesser

De siste to årene har Proactima jobbet med å flytte alle sine verktøy innenfor helse og arbeidsmiljø til en felles digital plattform – UXRisk.

– Nå har vi fullført overføringen av programvarene ErgoRisk, ChemiRisk og PCMS til UXRisk plattformen og som nå blir en del av bruksområdene på Kjemikaliestyring samt helse og arbeidsmiljø, sier leder for digitale løsninger i Proactima, Stian Opsahl Hetlevik, som er fornøyd med å ha ferdigstilt et stort flyttearbeid.

– Vi har jobbet hardt for å sikre en jevn overgang for våre kunder til den nye plattformen, og vi er glade for å se at kundene har valgt å benytte seg av denne løsningen, sier Hetlevik.

Faglig leder for Helse og Arbeidsmiljø i Proactima, Bror Wik, legger til:

– Vi ser at UXRisk-plattformen gir våre kunder mulighet til å digitalisere sine fagområder på en enda mer effektiv måte, noe som gir bedre oversikt og kontroll over arbeidsmiljøprosessene, understreker han.

Alle de 12 selskapene som bruker løsningen er nå enten flyttet over eller er på vei over til den nye plattformen. Dette inkluderer selskaper som AkerBP, Equinor, OKEA, Shell Norge, ConocoPhilips, Neptune og Aker Solutions. Hetlevik legger også til at Proactima i forbindelse med overføringen nå også har etablert et nytt verktøy for eksponeringsregister.

Marianne Melgård i OKEA er også veldig fornøyd med å ha flyttet over til ny plattform og utvidet til bruk av Ergonomivurdering og Eksponeringsregister i tillegg til kjemikaliestyring.

– Vi har allerede sett en økt effektivitet og enklere håndtering av våre arbeidsmiljøprosesser etter at vi flyttet over til UXRisk plattformen, sier Melgård. – Dette gir oss muligheten til å fokusere mer på våre kjerneoppgaver, i stedet for å bruke tid på administrative oppgaver.

Proactima ser frem til å fortsette og tilby sine kunder den beste mulige løsningen for å sikre et trygt og sunt arbeidsmiljø.

Om UXRisk

UXRisk er en skyplattform som gir mulighet for effektiv digitalisering av arbeidsprosesser innen blant annet virksomhetsstyring, risikostyring, helse og arbeidsmiljø, samsvar og kvalitetsstyring. Plattformen er utviklet for å gjøre det enklere for bedrifter å håndtere og overvåke de ulike områdene som nevnt ovenfor, for å komme seg ut av regnearkene og å sikre at de oppfyller relevante lover og reguleringer. Plattformen tilbyr verktøy for å samle inn, lagre og analysere data, samt for å sette opp prosedyrer og rapporteringsmekanismer. Målet er å bidra til en mer effektiv og sikker drift av virksomheten, samt å sikre at arbeidsmiljøet er så bra som mulig for ansatte.

Om ErgoRisk (Helse og arbeidsmiljø)

ErgoRisk er et verktøy som brukes til å vurdere og forebygge ergonomiske risikofaktorer i arbeidsmiljøet. Dette verktøyet gir en oversikt over de mest vanlige risikofaktorene som kan føre til skader på muskel- og skjelettsystemet, samt anbefalinger for hvordan man kan redusere eller eliminere disse risikoene. ErgoRisk kan også brukes til å gjennomføre en ergonomisk evaluering av arbeidsoperasjoner og til å utarbeide en plan for hvordan man kan forbedre ergonomien. Verktøyet er spesielt nyttig for arbeidsgivere som ønsker å forbedre ergonomien i arbeidsmiljøet for å redusere sjansen for skader og øke produktiviteten.

Om ChemiRisk og PCMS (Kjemikaliestyring)

ChemiRisk er et verktøy for å vurdere og håndtere helserisiko i forbindelse med håndtering av kjemikalier. Det kan hjelpe bedrifter med å vurdere og implementere sikkerhetstiltak for å redusere risikoen for ulykker og skader i forbindelse med kjemikaliene de jobber med.

PCMS er et verktøy for å håndtere søknader om bruk av nye kjemikalier. Brukerne av kjemikalier legger inn søknad om bruk som beskriver hva som skal gjøres og produkt som skal benyttes. PCMS algoritmer gjør så en vurdering av risiko involvert knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Verktøyet håndterer også godkjenningen med en konfigurerbar godkjennerstruktur.

Foto: OKEA/Proactima

Sammen er vi enda sterkere

Proactima og Trondheim Consulting har i løpet av siste året jobbet stadig tettere sammen om tjenester innenfor teknisk analyse og rådgiving. Dette spesielt i prosjekter som pålitelighets- og tilgjengelighetsstudier, HAZOPs, prosess-sikkerhet.

– Sammen tilbyr vi bedre kapasitet, rask responstid og en bredere tverrfaglig kompetanse, slik at vi kan støtte våre kunder i deres beslutningsprosesser, sier Kristin Myhre, avdelingsleder i Proactima.

– Dette er et spennende samarbeid mellom to svært kompetente rådgivningsmiljøer i Norge, sier Odd Ivar Levik, daglig leder i Trondheim Consulting.

FAKTA OM TRONDHEIM CONSULTING

Trondheim Consulting AS er rådgiver innen teknisk sikkerhet, pålitelighet, HAZID/HAZOP, risikostyring, tredjepartsvurderinger og verifikasjoner, teknisk integritet, innovasjon og forretningsutvikling med mer.

Proactima bistår finansnæringen med å håndtere cybertrusler 

Finansnæringen, og tilsvarende bransjer som drifter samfunnskritisk infrastruktur, systemer eller tjenester, står ovenfor en stadig økende cybertrussel. Proactima bistår flere virksomheter med å etablere og vedlikeholde en forsvarlig beredskap for å kunne håndtere risiko effektivt.

Sammen med fagmiljøet i Norges Bank gjennomførte Proactima våren 2022 den største beredskapsøvelsen som har vært avholdt innen finans i Norge: «Cyber22», hvor banker, finansinstitusjoner, leverandører og myndigheter deltok.

Proactima jobber også med DNB og SpareBank1 SR-Bank med forebygging og håndtering av cyber- og andre beredskapshendelser.

Tett oppfølging av Proactima sine konsulenter innen beredskap og krisehåndtering over en intensiv periode, har på kort tid effektivisert vår beredskapsevne i krisestaben og konsernledelsen.

Det sier Glenn Sæter, konserndirektør for teknologiutvikling og forretningsprosesser i SR-Bank.

Særlig har systematisk trening og øving i bruk av potensialbasert beredskapsledelse og proaktiv metode på alle nivå, vært effektivt for å forbedre bankenes beredskapsevne betydelig på relativt kort tid.

Jo Tidemann, beredskapsspesialist i Proactima, utdyper:

Ved å jobbe med kundene over tid, opplever vi at det skapes en trygghet hos ledelsen og andre involverte risikoeiere, som gjør at både det forebyggende og konsekvensreduserende arbeidet, vektlegges i virksomhetsprosessene. Cyber-hendelser rammer ofte med høy hastighet og på tvers. Ved å arbeide systematisk med beredskap mot denne trusselen, skapes en felles bevissthet gjennom samhandling i og mellom virksomhetene.

Proactima har kompetanse og verktøyene til effektivt å forbedre og forsterke virksomhetenes eksisterende beredskap på en systematisk måte til ønsket beredskapsevne er etablert.

Beredskapsevnen i finansnæringen vedlikeholdes gjennom jevnlig trening og øving på metodisk krisehåndtering på alle nivåer i organisasjonen. Dette reduserer usikkerheten til ledelsen og de ansatte og skaper en trygghet for at bankene kan håndtere en beredskapshendelse på en effektiv og betryggende måte.

Vil du vite mer om hvordan Proactima kan bidra til et trygt samfunn? Les mer her og ta kontakt med Jo Tidemann for en prat.

Elektrifisering av Draugen – kartlegging av risiko og påvirkning på eksisterende anlegg

På Draugen-installasjonen i Nordsjøen er man godt i gang med å forberede overgangen til elektrisk kraftforsyning fra land.

Som en del av dette arbeidet bistår Proactima Aker Solutions i sitt pågående prosjekt for operatøren OKEA. – Oppdraget går ut på å utføre sikkerhetsstudier for å vurdere hvordan risikobildet for Draugen-installasjonen endres som følge av de planlagte modifikasjonene og operasjonene knyttet til «strøm fra land» – prosjektet, sier prosjektansvarlig i Proactima, Ingvild Aker.  

Olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel står for ca. 30 prosent av Norges CO2-utslipp. Det har derfor i lengre tid vært myndighetenes målsetning å redusere klimautslippene gjennom elektrifisering av sokkelen, slik at kraften fra disse «mini-gasskraftverkene» erstattes av strøm fra land. I februar 2020 lanserte en samlet olje- og gassindustri mål om å redusere utslippene med 40 prosent i 2030 og til nær null i 2050. Siden strømproduksjonen på land er langt renere enn på plattformene, fører dette til at norske utslipp reduseres.

Draugen er en av flere offshoreinstallasjoner som nå er i gang med denne omstillingen.

Ingvild Aker

– Elektrifisering innebærer å erstatte gassturbiner som forsyner oljeplattformene med strøm, med kraft fra land, utdyper Ingvild. – Men overgangen må skje på en forsvarlig måte hvor risikoen er kartlagt og sikkerheten ivaretatt. Et av de sentrale spørsmålene er hvordan en eksisterende offshoreinstallasjon med prosessanlegg påvirkes når det introduseres utstyr for å motta strøm fra land, sier Ingvild og fortsetter: – Elektrisk energi overføres over store avstander fra land til installasjon ved hjelp av høyspent likestrøm (HVDC). Dette har mindre effekttap enn høyspent vekselstrøm og benyttes derfor ofte ved elektrifisering av offshoreinstallasjoner, forteller Ingvild.

– Arbeidet har bestått i å utføre en fareidentifikasjonsprosess etterfulgt av analyser av risiko, spesielt forbundet med transformatorhendelser og påvirkning av brann- og eksplosjonsrisiko som følge av modifikasjonene. Basert på analysene har Proactima gitt beslutningsstøtte til prosjektet i form av innspill til design-ulykkeslaster, operasjonelle forutsetninger, vurdering av akseptable ventilasjonsforhold for arbeidsplasser, ytelseskrav til sikkerhetssystemer med mere, utdyper Ingvild.

Fire erfarne rådgivere hos Proactima har bistått i prosjektet hvor flere har kompetanse knyttet til Draugen-installasjonen tilbake til prosjektering og ingeniørfasen tidlig på 1990-tallet.

– Proactimas medarbeidere har tidligere jobbet med en rekke tilsvarende prosjekter og har lang erfaring med sikkerhetsstudier på norsk sokkel, understreker daglig leder Trond Winther i Proactima. – Vi er stolte over å være en bidragsyter til våre oppdragsgivere og støtte i arbeidet med å redusere klimagass-utslippene på norsk sokkel, avslutter Winther.

FAKTA OM DRAUGEN-FELTET

  • Operatør OKEA – fra 2018
  • Olje- og gassfelt
  • Lokalisert i den sørlige delen av Norskehavet, på Haltenbanken
  • Vanndybden 250 meter.
  • Draugen ble påvist i 1984 av Norske Shell
  • Plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 1988
  • Feltet er bygd ut med en bunnfast betonginnretning med integrert dekk, og har både plattform- og havbunnsbrønner.
  • Produksjonen startet i 1993.