Nyheter
Les siste nytt fra Proactima her.
Proactima
Hvordan påvirker digitalisering risikobildet?Proactima ser nå etter to gruppeledere som blir sentrale for selskapets videre vekst inn i en stadig mer digitalisert arbeidshverdag.
Rune Winther har nylig gått inn som avdelingsleder for Utvikling og Innovasjon i Proactima, og han ser frem til å jobbe tett med de to nye gruppelederne.
— Ja, nå ser vi etter Gruppeleder for risikostyring og virksomhetsstyring, og så ser vi etter Gruppeleder for Risikoanalyse.
Rune Winther er selv relativt ny i Proactima. Vi spør han om hva som gjorde at han takket ja til sin jobb i selskapet.
— Jeg opplever Proactima som et søkende selskap som har de riktige ambisjonene for å være best. Vi konkurrerer ikke i et norgesmesterskap, men i et verdensmesterskap. Og vi har gode forutsetninger for å lykkes.
2021 – Et helt nytt risikobilde
Rune Winther forteller at kunstig intelligens, som har vært hypet siden 60-tallet, nå er et tema som må tas virkelig på alvor i risikomiljøene.
— Den teknologiske utviklingen ser nå endelig ut til medføre at AI virkelig tar av. Mulighetene, og utfordringene, AI medfører vil sette oss på prøve.
Han trekker frem selvkjørende biler som et eksempel som skaper utfordringer med tanke på risikobildet.
– Selvkjøring i nye bilder baserer seg på til dels store datamengder fra en rekke sensorer, og algoritmer som skal gjenkjenne bl.a. hindringer.
– Skal et slikt system være sikkert må det for eksempel lære seg å bremse dersom et barn løper ut i veien. Samtidig kan det være farlig dersom bilen bråstanser i tide og utide, og at det derfor bør kunne ifentifisere ikke-farlige objekter, som f.eks en plastpose som blåser over veien.
– Men, hvordan sikrer vi at den selvkjørende bilen evner å identifisere et lite barn som ahr trukket på seg en plastpose eller en badering?
Rune Winther forklarer at dette bare er ett eksempel på nye utfordringer, i en verden som stadig blir mer digitalisert og sammensatt.
— En viktig trend nå er at «alt koples sammen med alt», fordi det er dette som i mange tilfeller gir de virkelig store synergieffektene. Dette er i motsetning til de tradisjonelle prinsippene som i stor grad handler om å lage systemer så enkle som mulig, der vi kopler færrest mulig ting sammen. Problemet er at dette medfører en kompleksitet som er svært utfordrende når man skal styre risiko.
Han forklarer at det gjerne er de mest fremoverlente som også drar på seg størst risiko.
— Organisasjoner som har en god sikkerhetskultur i bunn, forstår dette og derfor kan manøvrere gjennom den digitale transformasjonen med lavere risiko. Det er imidlertid mange aktører som ivrig omfavner digitaliseringen, men som ikke helt forstår hvordan dette påvirker risikobildet, eller hvordan det må håndteres. I en hype-fase er det nærmest tradisjon for at sikkerhets- og risikoargumentene oppfattes som bakstreverske, fordi de kan oppleves som bremseklosser. Dette kan man faktisk se eksempler på helt tilbake til dampteknologien og den første industrielle revolusjon.
Rune Winther mener altså at historien har en tendens til å gjenta seg, også når det gjelder risikostyring mht. nye teknologier.
— Det må vi som rådgivningsselskap ta på alvor. Kommunikasjon, og det å skape forståelse for at risikobildet endrer seg når teknologi og premisser endrer seg, er kritisk. Vi som jobber med risikostyring har en jobb som på mange måter tilsvarer det å stå på broen på et stort skip med kikkert og radar, og sørge for at fartøyet ikke går på et skjær. Slik må vi også hjelpe våre kunder gjennom den digitale transformasjonen.
Vi spør Rune Winther om hvordan dette vil påvirke arbeidshverdagen til de som nå begynner i Proactima.
— Hverken vår hovedoppgave, som er å hjelpe våre kunder med å styre risiko, eller de prinsippene vi jobber etter, vil endres. De risikofaktorene vi må håndtere, og de hjelpemidlene vi har til rådighet for å utføre arbeidet, må vi imidlertid forvente at gjennomgår store endringer. Slike endringer er i seg selv ikke noe nytt, men omfanget og hastigheten av endringene vil overgå det vi tidligere har erfart. Proactima har selv utviklet flere digitale verktøy for å støtte risikostyring, og dette er noe som kommer til å bli enda mer i fokus de neste årene.
Men det er også andre megatrender som vil påvirke samfunnet og risikobildet.
Men det er ikke kun digitaliseringen ute hos Kundene som er med på å endre hvordan det jobbes med risikostyring. Også internt i Proactima driver digitalisering frem nye arbeidsmetoder.
— Jeg er sterkt engasjert i hvordan kunstig intelligens kan brukes til å understøtte vår jobb. En interessant, og fascinerende, mulighet er i hvilken grad AI kan brukes som et hjelpemiddel til å styre risiko i komplekse systemer, og dermed bidra til å løse en av de utfordringene den teknologiske utviklingen medfører. Temaet er ikke nytt, men mulighetene har blitt mer reelle. Et viktig element i risikovurderinger er å identifisere hva som potensielt kan gå galt. Dette kan være en tidkrevende oppgave, samtidig som jeg med 30 års erfaring ofte opplever å kunne gå ganske raskt rett på de viktigste forholdene. Kunstig intelligens, i form av maskinlæring, er i realiteten bare en metodikk som innebærer å gi en algoritme masse erfaring, for å kunne gjenkjenne spesielle forhold. Men hva betyr dette for oss som konsulenter? Det er altså ikke bare våre kunder som må utvikle seg for å forstå det nye risikobildet – Vi må også utvikle vårt eget fag, og hvordan vi jobber med risiko.
Rune Winther har en kombinert bakgrunn fra forskningsmiljøer og konsulentbransjen, og jobber nå først og fremst internt med utvikling og innovasjon for å sikre at Proactima fortsatt skal være en ledende aktør innen risikostyring.
— Utviklingen skal skje i selskapet, ikke bare i avdeling Utvikling og Innovasjon. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med de nye gruppelederne, som får en viktig rolle i utviklingen av våre tjenester og produkter.
— Risikostyringen til våre oppdragsgivere handler om beslutningsstøtte, for å kunne ta de riktige valgene. Vi skal bistå med hjelp til å ta de riktige beslutningene. Vi har dybdekunnskap fra en rekke områder, og om relevante usikkerhetsfaktorer. Vi kan bistå med både å synliggjøre risiko, og konsekvensene av beslutningene som fattes. Dette blir enda viktigere i fremtiden, fordi vi vil oppleve at man må ta valg i ukjent terreng, og trolig i et enda høyere tempo. Med vår kunnskap kan vi bidra til at disse valgene blir best mulig, avslutter han.
Proactima søker gruppeleder for risikoanalyse
Søknadsfrist: Fortløpene
Proactima søker gruppeleder for risikostyring og virksomhetsstyring
Søknadsfrist: Fortløpene
Risikobildet i samfunnet er i stadig endring. Cyberhendelser og de kostbare følgene av disse, får stor oppmerksomhet i det offentlige ordskiftet. Samtidig er gapet mellom teknologene og ledelsen som skal håndtere risikoen fortsatt ofte er alarmerende stort. De finner først sammen når cyberkrisen har rammet og handlingsrommet er borte – da er det for sent.
Implikasjonene for mange av de mest komplekse forsøkene på digitale angrep og digital spionasje strekker seg langt utover det IT-tekniske. Eksempelvis kan angriperens evne og vilje til å kartlegge og utnytte tillitsbånd hos samarbeidspartnere eller hos underleverandører være et sentralt suksesskriterie for avanserte digitale angrep.
IT-sikkerheten henger også tett sammen med fysisk sikkerhet og personellsikkerheten. Kostbar eksponering eller tap av data kan være et resultat av ansatte har fått unødvendig vide fysiske og logiske tilganger til sensitiv informasjon som vedkomne enten med overlegg eller uforvarende utnytter som innsider.
Beslutninger knyttet til informasjonssikkerhet kan også være høystrategiske. La oss si at du har informasjon om at din virksomhet har indikasjoner på å være rammet av en ondsinnet aktør. Skal du stenge ned eller holde tjenestene oppe? Hvilke potensielle tap går du på dersom dine kunder mister IT-tjenester levert av din virksomhet for en lengre periode? Hvilket tap vil du potensielt lide om du holder dem oppe? Konsekvensene av slike veivalg kan være utslagsgivende både for fremtidig likviditet og omdømme.
I slike strategiske dilemmaer er involvering av toppledelsen på riktig tidspunkt helt kritisk. Samvirke mellom nivåene må starte tidlig slik at alle berørte nivåer kan bygge en situasjonsforståelse, legge en plan og iverksette tiltak tidsnok. Når uhellet først er ute kan det være for sent for IT, toppledelsen og resten av organisasjonen å forstå risikoen.
Forebygging
Mange virksomheter og sikkerhetsrådgivere har ikke tatt skikkelig innover seg nødvendigheten av en helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet. Bindeleddene mellom nivåene mangler. Sannsynlighetsreduserende tiltak er derfor ofte mangelfulle.
Virksomheter har heller ikke posisjonert seg for å utnytte handlingsrommet godt nok dersom uhellet først rammer – før det er for sent. Det forebyggende arbeidet bør være på plass og integrert i virksomhetsstyringen i forkant av en alvorlig hendelse. Dette for å sikre at tiltakene er effektive, helhetlige og gir god kost-nytte.
Deteksjon
Vi lever i en kompleks tid hvor cyberhendelser oppstår raskt, uventet, og sprer seg over landegrenser. Det er derfor viktig å forstå den digitale omverdenen, kartlegge risiko og øke sannsynligheten for at man på et tidlig tidspunkt får fare- og varselindikatorer om at sikkerhetssituasjonen rundt din virksomhet er i endring. Når utvikler en utfordrende situasjon seg til en krise? Og når på veien oppdager vi dette? Du bør ha gode prosesser og mekanismer tilpasset dine behov som er til for å oppdage hendelsen før den treffer.
Reaksjon
Når krisen treffer forsvinner handlingsrommet fort. Beredskapssituasjoner krever at din organisasjon gjør hurtige og gode beslutninger under stress. For å sikre en optimal utnyttelse av tiden bør din virksomhet eie en stabsmetodikk som sikrer at den rette kompetansen utnyttes for å bruke handlingsrommet som gjenstår – før det er for sent.
Den beste måten både å teste virksomhetens kapasitet i en krisesituasjon, og sikre at stabsmetodikken etterleves i praksis, er å øve. Uten dette vil selv de beste planer bli liggende glemt i en skuff når krisen inntreffer.
Aktuelle tjenester:
Proactima har utviklet unik varsling av lakselus-spredningProactima har utviklet en simuleringstjeneste som forutsier hvor og hvordan havstrømmene beveger seg mellom fiskeoppdrettsanlegg. Simuleringstjenesten varsler likt et værvarsel opptil fem dager fram i tid og fem dager tilbake. Med et femdagersvarsel kan oppdretterne få tid til å gjøre forebyggende tiltak i og rundt merdene som hindrer spredning av lus, som flyter med strømmen.
Bakgrunnen for prosjektet var et samarbeidet med Danske Hydrologiske Institutt (DHI) fra lang tid tilbake om modeller for spredning av oljesøl.
– Vi så at vannstrømmodeller også kunne brukes og videreutvikles for å varsle lusespredning, sier prosjektleder Lonan Kierans i Proactima.
Sammen med næringsklyngen for oppdrettsbransjen, Blue Planet i Stavanger, har Proactima nå kunne tilby denne værmeldingen for laksenæringen. Proactima inngikk nylig kontrakt med selskapet om leveranse av simuleringsmodell for laksevarslig (Blue Planet er en medlemskapsorganisasjon der bl.annet Mowi, Grieg Seafood, Alsaker Fjordbruk, Cargill/EWOS Norway, Royal Salmon, Bremnes Seashore og Eidsvik Laks er medlemmer).
-Med denne simuleringstjenesten, øker oppdretterne sin kunnskap om hva som kommer flytende med strømmen, og ikke minst når det kommer. Slik får oppdretterne tid til å gjøre forebyggende tiltak, sier Lonan Kierans.
Modellen kan også brukes når nye anlegg skal planlegges. Hvor i fjorden er det smart å etablere dem? Hvilke tiltak kan gjøres når luseeggene kommer flytende osv.
Samarbeidspartner Blue Planet har bistått Proactima i kontakten med oppdretterne, og med å etablere «Rogaland Waterforcaste» som et forskningsprosjekt. Prosjektet har fått penger fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), og har vært et samarbeid med forskningsmiljø som Veterinærinstituttet og Norsk regnesentral. Modellen og prosjektet har gitt både bransjen og forskere noen aha-opplevelser.
Hvordan håndtere korona-krisenKoronakrisen har rammet samfunnet hardt og utfordret de fleste samfunnsinstitusjoner og kommuner i landet. Vi i Proactima bistår flere kommuner og selskaper med deres håndtering av denne pandemien.
I vedlagte video viser vi hvordan man benytter risikoverktøy og analyse til å få et oversiktsbilde, skape et handlingsrom og kunne ta informerte beslutninger på så gode tiltak som mulig.
Proactima har i over 15 år støttet norske private og offentlige virksomheter med krisekommunikasjon, beredskap og kontinuitetsarbeid. Koronakrisen og virksomheters behov innenfor disse områdene har gjort at vår kunnskap og erfaring nå er mer relevant enn noen gang.
Vi hjelper nå en rekke virksomheter med håndteringen av denne pandemien. Vi bidrar med kapasitet, operative ressurser samt til en systematisk tilnærming til beredskapsarbeidet og har god kjennskap og erfaring med effektiv tilnærming.
I denne krevende pandemisituasjonen utfordres beredskapshåndteringen i alle virksomheter. Vi kan bidra med:
- Ressurser som kan bistå eget krisehåndteringspersonell med operative oppgaver; situasjonsforståelse, loggføring, oppfølging av aksjoner, iverksettelse av besluttede tiltak
- Støtte beredskapskoordinatorer i virksomhetene. Bidra til å skape oversiktsbilde og formidle disse til relevante samarbeidspartnere
- Holde oversikt over nyhetsbildet og hvilket fokus som rører seg i befolkningen, hos innbyggerne, bedriftene, institusjonene og næringsgruppene
- Påse at beredskapsplaner og myndighetspålegg følges opp
- Opplæring (1-times kurs på video) til virksomhetsledere og deres stedfortredere i proaktiv stabsmetodikk for å sikre enhetlig rapportering (situasjon, potensial, tiltaksplan)
- Risikovurdering av hvordan opprettholde driften av kritiske funksjoner ved stort bortfall av arbeidskraft (svært mange syke/indisponert/i karantene)
- Scenarioplanlegging og handlingsalternativer / konsekvensvurderinger
- Oppdatering av kontinuitetsplaner og pandemiplaner for virksomhetene
- Krisekommunikasjon; internt og eksternt. Utarbeide gode svar til media og egne innbyggere. Holde i informasjonssentre, oppdatere nettkanaler
Og mye mer. Se vår temaside for pandemi og kontinuitetsplanlegging for mer info og kontaktdetaljer.
Vær beredtNorske helsemyndigheter er forberedt på et større utbrudd av coronavirus (COVID 19) i Norge. Er bedriften din det?
Hva din bedrift bør tenke på i forbindelse med utbrudd av coronavirus:
- Hvordan informerer og ivaretar du menneskene i organisasjonen din?
- Hvordan kommuniserer du riktig rundt dette internt i bedriften og eksternt?
- Hvordan håndterer du plutselige endringer i verdikjeden?
- Hvordan sikrer du økonomisk robusthet?
- Er du avhengig av kritiske tjenester fra andre land?
- Har du en oppdatert instruks for reisesikkerhet for de ansatte i bedriften?
Dette er bare noen av spørsmålene som melder seg i et forsøk på å få oversikt over og proaktivt håndtere situasjonen.
Vårt beredskapsteam kan hjelpe
Vi i Proactima kan hjelpe! Vi har et trenet beredskapsteam som kan bistå raskt og effektivt over hele landet. Vi kan bidra til å kartlegge sårbarheten og risikoen for bedriften din og foreslå og støtte i implementeringen av effektive tiltak:
Har du behov for sparring, eller råd? Lurer du på hvordan vi kan hjelpe? Ta kontakt med Proactima på telefon 95294191, eller på post@proactima.com. Vi lover kort responstid også i helgene.
Gjør forberedelser før den store smittebølgen kommer. Det handler om å være forberedt.
Proactima kartlegger for NVE hvordan tingenes internett (IoT) brukes i dagens kraftforsyningPå oppdrag fra NVE har Proactima utarbeidet en kartleggingsrapport om bruk av tingenes internett (IoT) i dagens kraftforsyning. Rapporten gir en oversikt over hva dagens status er for bruk av internett av ting i energiforsyningen.
– Med nye løsninger og ny teknologi kan kraftforsyningen bli mer effektiv, men det vil også introdusere ny risiko. Vi ønsker digitalisering, men samtidig skal vi ha en ansvarlig digitalisering. Derfor har vi tatt dette initiativet til å få en første oversikt over bruken av tingenes internett. Premissen må alltid være at sikkerheten i kraftforsyningen blir ivaretatt, sier Ingunn Åsgard Bendiksen, direktør i avdeling for tilsyn og beredskap i NVE.
Digitalisering treffer energiforsyningen gjennom digitale sensorer i infrastrukturen, skytjenester og utsetting av IT-drift og gjennom de nye strømmålerne. Digitaliseringen gir mulighet for å utvikle løsninger for smarte energiøkonomiske hus og for mer effektiv drift hos selskapene.
– Det er utrolig spennende å jobbe med et slikt prosjekt som gir forståelse for muligheter og utfordringer som ligger i teknologiutviklingen. For kraftforsyningen kan digitaliseringen gi både økt effektivitet, fleksibilitet, personsikkerhet og tilgjengelighet, men samtidig må forsyningssikkerheten alltid ivaretas. For å oppnå dette er kunnskap om hvordan ny teknologi må vurderes, brukes og kontrolleres helt nødvendig, sier Trond Winther, daglig leder i Proactima.
– Som et resultat av kartleggingen har vi spesielt anbefalt å øke kunnskapen og utvikle tilnærmingen ytterligere på noen områder:
- Forståelse for implikasjoner for forsyningssikkerheten ved innføring av IoT/IIoT
- Kartlegging av kompetanse, holdninger og behovet for et felles kunnskapsløft
- Videreutvikling og forbedring av veiledning og verktøy for risikostyring
- Videreutvikling og tilpasning av regelverk, tilsyn og kontroll
Det er Marie Røyksund og Anne-Kari Valdal hos Proactima som har utarbeidet rapporten for NVE.
Du finner hele rapporten på NVEs nettsider: http://publikasjoner.nve.no/eksternrapport/2020/eksternrapport2020_02.pdf
Grenseverdier utgjør et viktig grunnlag for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og i de risikovurderinger som virksomheten er forpliktet til å gjennomføre. Grenseverdiene er satt til bruk ved vurdering av arbeidsmiljø-standarden på arbeidsplasser der lufta er forurenset. De benyttes som grunnlag for vurdering av eksponering i forbindelse med kartlegging, målinger og vurderinger av arbeidstakernes eksponering for kjemiske stoffer og forurensninger.
Prosjektstøtte fra Norsk Yrkeshygieniske Forening
Hvor god beskyttelse gir grenseverdiene våre? Det ønsker Norsk Yrkeshygieniske Forening å sette søkelys på og har bevilget 10 000 i prosjektstøtte til dette.
Hans Thore Smedbold
Smedbold er Yrkeshygieniker i Proactima– Hvilke valg vi som yrkeshygienikere gjør i forhold til grenseverdier er kritisk i forhold til hvordan vi som faggruppe kan bidra til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, sier Proactimas Hans Thore Smedbold, ansvarlig for prosjektet og fortsetter:
– Det er viktig å øke bevisstheten rundt grunnlaget for og kvaliteten på grenseverdiene blant norske bedrifter, BHTer og yrkeshygienikere.
Grenseverdier settes ut fra ut fra toksikologiske og medisinske vurderinger, men tekniske og økonomiske hensyn utgjør ofte en betydelig del av grunnlagt. Selv om verdien blir overholdt, er en derfor ikke sikret at det ikke kan oppstå helseskader eller ubehag.
I boka Verneombudet (Wergeland og Norberg 2019) viser historiske grenseverdier at for enkelte stoffer har de vært revidert hyppig og det har vært en betydelig skjerping de siste 50 årene, mens for andre har det ikke vært noen endring. Et eksempel på dette er sjenerende støv. Dette til tross for at dette er en grenseverdi som er mye brukt. Dette indikerer at grenseverdiene gir ulik grad av beskyttelse. Dette er også vist i en gjennomgang av svenske grenseverdier (Hansson, 1998).
– Dette er informasjon som er viktig å få frem, sier Smedbold.
Stor variasjon mellom ulike land
– GESTIS har samlet grenseverdier fra ulike land; dette viser ofte en 2-10 gang forskjell i verdier. Denne forskjellen kan skyldes forhold som; valg av kritisk effekt, vektlegging av tekniske og økonomiske hensyn, dato for revisjon etc. Det kan også være slik at de laveste verdiene er de vi konsekvent burde fulgt, sier Smedbold.
-Det er i dag ikke mulig ut fra «Forskrift om tiltaks og grenseverdier» å identifisere hva som er ansett som kritisk effekt, eller når grenseverdien sist er revidert med unntak av verdier revidert etter 2000″, sier Smedbold. – Et av målene er å digitalisere og tilgjengeliggjøre mer av denne bakgrunnsdokumentasjonen. I første omgang vil det bli gjennomført et forprosjekt for å få oversikt over omfang og tilgjengelighet av informasjon, avslutter Smedbold.
Litteratur:
Proactima er godkjent som Recognized Security OrganizationProactima har blitt godkjent som Recognized Security Organization – RSO – fra Kystverket. Det betyr at selskapet nå er klarert for å gjennomføre sårbarhetsutredninger og utarbeide sikringsplaner for havneanlegg langs hele kysten.
For å bli godkjent som sikringsvirksomhet krever Kystverket både formalkompetanse og realkompetanse. Disse kravene har Proactima oppfylt.