Nyheter
Les siste nytt fra Proactima her.
Stikkord: Risikohåndtering
Stuper uti detBadstue og isbading er en populær trend i Norge. Aldri før har det vært dokumentert så mange kalde bad på sosiale medier. Men det er aktivitet med iboende risiko. Bading, stuping, hopping, båttrafikk og arrangementer i lystige lag kan utfordre sikkerheten. Vi har tatt et skråblikk på sikkerhetsstyringen.
Ragna Marie Fjeld fra Oslo Badstueforening forteller at foreningen startet i 2016 med en gjeng ildsjeler som bygget en badstuflåte av drivved fra Bjørvika.
– I takt med interessen for isbading, har foreningen vokst til nye høyder. Det er en frivillig forening med mye giv og driv som har fått til mye på kort tid. En flåte ble raskt til tre, og det er i dag høy aktivitet ved alle flåtene. Det tilbys ulike konsepter og arrangement med badstuflåtene, forteller Fjeld.
– Det er viktig med et kritisk blikk på styringssystemet for å være sikker på at man er på rett vei. Her var det særlig viktig å ha fokus på personsikkerhet for både gjester og ansatte.
Ragna Marie Fjeld, Oslo Badstueforening
Små og få, og sitt ansvar bevisst
Med vekst følger også behov for sikkerhet og styring, og badstuevirksomhet har også en iboende risikodimensjon i seg. Oslo Badstueforening ønsket en nøytral 3.part som kunne kikke dem litt i korta.
– Det har vært en glede å hjelpe gjengen i Oslo Badstueforening med et skråblikk på sikkerhetsstyringen, sier vår egen stupedame og seniorkonsulent, Hanne-Marit Berge i Proactima.
Berge legger til at det var særlig fint å se at sikkerhetsfokuset var så gjennomgående. Fra styrende dokumenter, ledelse og til de som er ute på badstuflåtene.
– At de har klart å implementere dette hele veien sier noe om den sterke kulturen i foreningen og om profesjonalismen i hvordan de driver, sier Berge.
Uformelt, men likefult systematisk og sporbart
Berge forklarer hvordan arbeidet gikk til.
– Vi fant en fremgangsmåte som passer de, samtidig som at det gav systematikk, struktur og sporbarhet i hva vi gjorde. Vi tar alltid utgangspunkt i anerkjente standarder, relevante forskrifter og lovverk. Her lånte vi fra revisjonsformen og gikk for en løsere og mer uformell tilnærming.
Det ble gjennomgått relevant regelverk, dokumentasjon og intervjuer av utvalgte roller som tillitsvalgte og badstuemestere.
Berge forklarer videre hvordan en dynamisk virksomhet som badstuforeningen krever en slik dynamisk fremgangsmåte.
– Vi klarte å senke formalismen, men beholde strukturen og arbeidsmåten for å sjekke ut og bekrefte at de oppfyller lovpålagte krav. Dette gjorde det mer uformelt, noe som passer den dynamiske virksomheten som Oslo Badstueforening er. Den løse og uformelle formen senket terskelen og alvoret i møte med de som ble intervjuet. Vi fikk engasjert og involvert de ansatte og vi fikk tilbakemelding på hvordan de opplever hva foreningen gjør, hvordan det gjøres og hvem vi er, avslutter Berge.
Finansnæringen, og tilsvarende bransjer som drifter samfunnskritisk infrastruktur, systemer eller tjenester, står ovenfor en stadig økende cybertrussel. Proactima bistår flere virksomheter med å etablere og vedlikeholde en forsvarlig beredskap for å kunne håndtere risiko effektivt.
Sammen med fagmiljøet i Norges Bank gjennomførte Proactima våren 2022 den største beredskapsøvelsen som har vært avholdt innen finans i Norge: «Cyber22», hvor banker, finansinstitusjoner, leverandører og myndigheter deltok.
Proactima jobber også med DNB og SpareBank1 SR-Bank med forebygging og håndtering av cyber- og andre beredskapshendelser.
–Tett oppfølging av Proactima sine konsulenter innen beredskap og krisehåndtering over en intensiv periode, har på kort tid effektivisert vår beredskapsevne i krisestaben og konsernledelsen.
Det sier Glenn Sæter, konserndirektør for teknologiutvikling og forretningsprosesser i SR-Bank.
Særlig har systematisk trening og øving i bruk av potensialbasert beredskapsledelse og proaktiv metode på alle nivå, vært effektivt for å forbedre bankenes beredskapsevne betydelig på relativt kort tid.
Jo Tidemann, beredskapsspesialist i Proactima, utdyper:
–Ved å jobbe med kundene over tid, opplever vi at det skapes en trygghet hos ledelsen og andre involverte risikoeiere, som gjør at både det forebyggende og konsekvensreduserende arbeidet, vektlegges i virksomhetsprosessene. Cyber-hendelser rammer ofte med høy hastighet og på tvers. Ved å arbeide systematisk med beredskap mot denne trusselen, skapes en felles bevissthet gjennom samhandling i og mellom virksomhetene.
Proactima har kompetanse og verktøyene til effektivt å forbedre og forsterke virksomhetenes eksisterende beredskap på en systematisk måte til ønsket beredskapsevne er etablert.
Beredskapsevnen i finansnæringen vedlikeholdes gjennom jevnlig trening og øving på metodisk krisehåndtering på alle nivåer i organisasjonen. Dette reduserer usikkerheten til ledelsen og de ansatte og skaper en trygghet for at bankene kan håndtere en beredskapshendelse på en effektiv og betryggende måte.
Vil du vite mer om hvordan Proactima kan bidra til et trygt samfunn? Les mer her og ta kontakt med Jo Tidemann for en prat.
1. juli 2022 trer Åpenhetsloven i kraft – er din virksomhet klar?Åpenhetsloven eller Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, trer i kraft 1. juli 2022. Proactima har erfarne konsulenter med inngående kompetanse innen ansvarlig næringsliv og prosessen knyttet til aktsomhetsvurderinger. Vi har også lang erfaring med risikostyring. Flere av våre konsulenter har også prosjekterfaring fra ulike sektorer og ulike landkontekster knyttet til blant annet HMS og bistandsprosjekter. Vi kan derfor bistå din virksomhet med aktsomhetsvurderingsprosessen.
Vi kan bistå din virksomhet i hele prosessen rundt implementeringen av Åpenhetsloven og de påfølgende prosessene for oppfølging av faktiske eller mulige negative konsekvenser for menneskerettighetene (menneskerettighetsrisiko).
Kort om Åpenhetsloven
Åpenhetsloven har som formål å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Loven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk internlovgivning.
Loven pålegger virksomhetene to plikter:
- Plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger etter OECD sine retningslinjer for flernasjonale selskaper;
- Plikt til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger.
I tillegg gir loven enhver rett på informasjon fra en virksomhet om hvordan virksomheten håndterer faktiske og mulige negative konsekvenser. Det betyr at virksomheter senest innen tre uker etter å ha mottatt en skriftlig forespørsel, skal gi informasjon om hvordan de håndterer menneskerettighetsrisiko i egen virksomhet.
Hva betyr dette for din virksomhet?
Din virksomhet er underlagt åpenhetsloven hvis dere er omfattet av regnskapsloven § 1-5, eller oppfyller to av de tre følgende vilkårene:
- Salgsinntekt: 70 millioner kroner
- Balansesum: 35 millioner kroner
- Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk
Det betyr at virksomheten raskt bør komme i gang med å sørge for at retningslinjer og interne systemer overholder kravene i åpenhetsloven. Aktsomhetsvurderingsprosessen er risikobasert og kan inngå i virksomhetens eksisterende risikostyring. Dette er forutsatt at risikoen i aktsomhetsvurderingene fokuserer på hvilke potensielle eller negative konsekvenser din virksomhet kan ha på menneskerettighetene, oppstrøms og nedstrøms.
Les mer om hva Proactima kan hjelpe dere med, og ta gjerne kontakt med oss!
Vi forenkler det komplekse – en praktisk tilnærming til ESG
Det store bildet
Parisavtalen og FNs bærekraftsmål setter scenen for raske endringer i hvordan samfunnet, bedrifter og enkeltpersoner forholder seg til klimautfordringene og overgangen til en bærekraftig fremtid. Mange av våre kunder opplever nye krav og forventninger fra sine viktigste interessenter til hva de må gjøre for å være en ansvarlig samfunnsaktør og et attraktivt investeringsobjekt. Dette drives delvis av en offentlighet som i økende grad er opptatt av overgangen til lavutslippssamfunnet, men også av finans- og investormiljøene, som med utgangspunkt i EUs taksonomi (rammeverk) for bærekraftige investeringer, krever innsikt i og vektlegger bedriftenes risikoprofil knyttet til klima og miljø.
I en større sammenheng benyttes terminologien ESG (Environment, Social, Governance), gjerne oversatt til Miljø, Samfunnsansvar og Selskapsstyring, som en samlebetegnelse på de aspektene som inngår i det å utvikle et fremtidsrettet og bærekraftig selskap. Hvor det før handlet mye om å redusere, eller begrense skade, forventes det nå at bedriftene skal bidra positivt til utviklingen i de områdene hvor de opererer. For å understøtte og evaluere dette arbeidet er det utarbeidet et utall ulike rapporteringsstandarder og rating-mekanismer, som selskapene må forholde seg til.
Forenkle det komplekse
Vi opplever nå en betydelig økning i henvendelser fra våre kunder knyttet til ESG. De ønsker perspektiv og råd om hvordan de skal velge en god og effektiv tilnærming til bærekraft, som leverer verdi og adresserer behovene til de ulike interessentene. Typiske spørsmål er:
Mange føler seg utfordret av hurtigheten i endringene og i kompleksiteten knyttet til ESG. Vi opplever samtidig at mange har en tendens til å gjøre dette vanskeligere enn det det trenger å være. I god Proactima-ånd er vår tilnærming å «utfordre det etablerte» og «forenkle det komplekse». I møtet med våre kunder benytter vi oss av en pragmatisk tilnærming til ESG. Vi tar utgangspunkt i det selskapet allerede har på plass og er opptatt av at arbeidet med ESG skal være en integrert del av virksomhetens øvrige målstyring, strategi og prosesser.
7 enkle steg til en god (ESG) strategi
I vårt arbeid med ESG tar vi utgangspunkt tilnærmingen anbefalt i GRI (Global Reporting Initiative), som er et viktig fundament for de fleste globale standarder og taksonomier innen bærekraft. Denne gir et godt rammeverk for å jobbe med strategi, integrering og rapportering.
Under forklarer vi hvordan vi typisk går frem når vi jobber med kunder for å utvikle og/eller tydeliggjøre en god strategi i tråd med 7 praktiske steg.
1. Utarbeide Vesentlighetsanalysen – Identifisere og forstå interessenter
Et grunnleggende prinsipp innen arbeidet med ESG er hvordan bedriftene jobber med å identifisere, lytte til og forstå sine interessenter (stakeholders). De to sentrale spørsmålene er:
Sammen med kundene går vi igjennom og oppdaterer eksisterende interessentanalyser med blikk på ESG-tematikk, eller etablerer et nytt bilde, dersom det er nødvendig. Der hvor det er behov, sørger vi for en aktiv dialog med interessenter, eller grupper for å avklare deres synspunkt. Basert på dette gjennomfører vi en vesentlighetsanalyse, som tydeliggjør de områdene som er viktigst for de mest sentrale interessentene og som har størst potensial for å påvirke selskapets fremtidige verdiskaping. Det er disse vesentlige områdene (material issues) selskapet skal prioritere og konsentrere seg om i det videre arbeidet med strategi og planer.
Hva som er vesentlige ESG-områder kan variere fra sektor til sektor og selskap til selskap, og kan for eksempel handle om klima og miljø, sikkerhet, mangfold, kvalitet, utdanning osv. Her kan en gjerne benytte seg av FNs bærekraftsmål eller GRI-standarden som inspirasjon, i tillegg til tilbakemeldinger i dialogen med interessentene.
2. Definere ambisjoner og mål
Med utgangspunkt i områdene selskapet har definert som vesentlige, bør man definere klare ambisjoner og målsetninger. Dette er uttrykk for den retningen og posisjonen bedriften ønsker å ta, og skaper grunnlag for strategi, handlingsplaner og rapportering. Her blir det viktig å definere hvilke mål en ønsker å sette seg, hvordan disse skal måles og eventuelt hvordan de skal kommuniseres. Eksempel kan være klimagassutslipp (intensitet eller tonn), lokale ringvirkninger, andel kvinner i ledelse osv.
Her støtter vi kundene i å forstå utviklingen i de forventningene interessentene har, utviklingen i eksterne rammebetingelser og hvordan samarbeidspartnere og konkurrenter jobber med dette.
Valget av ambisjoner og mål får ofte konsekvenser for selskapenes forretningsstrategi, spesielt innen tematikk knyttet til klima og miljø. Det er derfor helt sentralt at ambisjonene rundt ESG forankres i det øvrige strategiarbeidet i bedriften og støttes av ledelsen og styret.
3. Forstå og adressere risiko og muligheter
ESG-risiko, og spesielt klimarisiko, har noen spesielle karaktertrekk sammenlignet med operasjonell risiko:
Vår erfaring er at selskapenes eksisterende prosesser og rammeverk for risikostyring (Enterprise Risk Management – ERM), i liten grad adresserer ESG- og klimarisiko på en hensiktsmessig måte. Vi støtter bedriftene i å identifisere ESG-risiko opp mot tydelige mål, vurdere risiko med bruk av hensiktsmessige kategorier og treffe effektive tiltak basert på en god forståelse av årsakssammenhenger. Vi har også et betydelig fokus på de mulighetene som ligger i overgangen til et lavutslippssamfunn for den enkelte bedriften.
Et viktig aspekt her er også behovet for forståelsen av klima- og overgangsrisiko og de mulige finansielle konsekvensene av dette på kort og lang sikt. Finansinstitusjoner og investorer setter i økende grad krav til at bedriftene analyserer og rapporterer eksponering for klimarisiko i tråd med globale standarder, som TCFD (Task Force For Climate-related Financial Disclosures), eller CDP (Carbon Disclosure Project). Vi hjelper kundene med scenario- og risikoanalysene, og en effektiv utarbeidelse av rapportene.
4. Beskrive strategi, planer og tiltak
Basert på en tydelig definisjon av målbildet og en god forståelse for risiko, blir det viktig å velge en riktig strategisk tilnærming som videre understøttes av veikart og handlingsplaner. Hva skal selskapet konkret jobbe med for å oppnå målene og for å mitigere ESG-risiko? Hvordan påvirkes forretningsstrategien av dette? Hvem har ansvaret og hvordan følges dette opp? Hvordan forankres det i styret, ledelsen og hos de ansatte?
Vår erfaring er at ESG og bærekraft er noe som engasjerer og inspirerer de ansatte. Vi er derfor opptatt av å legge til rette for en prosess som tillater en god dialog med ansatte og deres representanter i arbeidet med å definere strategi, planer og tiltak. Ofte er det verdifullt å også sikre seg eksterne innspill fra utvalgte interessenter i denne fasen.
5. Integrere ESG i styringen av selskapet
For å lykkes med å skape bærekraftige verdier over tid, må arbeidet leve i selskapet og bli en del av bedriftens «DNA». Vi sørger for at kundene våre jobber systematisk og målrettet med dette og innlemmer ESG i bedriftens struktur, kultur, kompetanse og ledelse. Alle disse elementene må jobbes med i parallell for å få full effekt av innsatsen og kunne nå målsetningene. Det er også et viktig krav i de globale ESG-standardene.
En viktig del av vår tilnærming er å sørge for tid og arenaer for modning og dialog i selskapenes styre og ledelse og ansatte for å øke kompetansen og evnen til å jobbe godt med bærekraft over tid. Utviklingen innen feltet går fort, og mange er på en lærekurve. Da er det viktig med effektiv deling og læring underveis.
6. Rapportere og kommunisere
For å bygge tillit hos de viktige interessentene, er det helt avgjørende at bedriftene er i stand til å kommunisere på en åpen og effektiv måte. Dette innebærer for det første å ha en «Bærekraftsrapport», som er tydelig og god og står i stil med de ambisjonene selskapet har innen ESG og som møter forventningene til omverdenen. Børsnoterte selskap blir møtt med særskilte krav til rapportering, men de fleste større og mellomstore bedrifter kommuniserer i dag sin tilnærming til ESG på ulike måter.
Det finnes flere standarder for rapportering, og mange rating-byråer, som spesialiserer seg på å ettergå rapportene og evaluere ulike aspekt ved disse. I vårt arbeid med å skrive bærekraftsrapporter har vi erfart at de beste rapportene er de som klart og tydelig kommuniserer:
Vi vil også minne om at det å kommunisere rundt bærekraft innebærer mye mer enn kun «den årlige rapporten». Det er et bredere bilde av interessenter, både internt og eksternt, som skal ivaretas som en del av bedriftens omdømmebygging. Dette sørger vi for at blir definert og iverksatt gjennom en tydelig kommunikasjonsplan, som vi utarbeider sammen med kunden.
7. Følge opp og forbedre
Rammebetingelsene og forventningene knyttet til ESG, og spesielt klima, endrer seg raskt. Dette kan være drevet av globale og nasjonale reguleringer, holdninger i offentligheten, forventninger hos ansatte, nye krav fra kundene, posisjonering av konkurrentene osv. Det er derfor viktig at en regelmessig overvåker og oppdaterer seg på det eksterne bildet, noe vi ofte bistår kundene våre med. Samtidig må en følge opp arbeidet med ESG i bedriften som en integrert del av prosessene for læring og kontinuerlig forbedring.
Vind i seilene
ESG har tatt næringslivet og bedriftene med storm de siste par årene. Mange finner det utfordrende å navigere i dette farvannet og sette en god retning for selskapet med en bærekraftig strategi og en effektiv tilnærming til ESG. Vår erfaring er at med en strukturert og effektiv prosess, vil arbeidet med ESG gi en betydelig verdiøkning for selskapet i form av en mer bærekraftig strategi, økt tillit hos viktige interessenter og et stort og positivt engasjement hos de ansatte. Bedriften får rett og slett vind i seilene og et betydelig løft i positiv retning.
Proactima skal bidra til bærekraftig utvikling og verdiskapning gjennom vår kunnskap om effektiv styring av risiko. Vi føler oss på ingen måte utlært i arbeidet med ESG og bærekraft, men vi har har gjort oss interessante erfaringer gjennom ESG-prosjekter sammen med veldig spennende kunder i ulike sektorer.
Vi er nysgjerrige av natur og ønsker å lære mer. Samtidig deler vi gjerne av våre erfaringer. Vi oppfordrer deg til å ta kontakt med oss hvis du ønsker en uformell og interessant prat om ESG og bærekraft.
Koronakrisen har rammet samfunnet hardt og utfordret de fleste samfunnsinstitusjoner og kommuner i landet. Vi i Proactima bistår flere kommuner og selskaper med deres håndtering av denne pandemien.
I vedlagte video viser vi hvordan man benytter risikoverktøy og analyse til å få et oversiktsbilde, skape et handlingsrom og kunne ta informerte beslutninger på så gode tiltak som mulig.
Proactima har i over 15 år støttet norske private og offentlige virksomheter med krisekommunikasjon, beredskap og kontinuitetsarbeid. Koronakrisen og virksomheters behov innenfor disse områdene har gjort at vår kunnskap og erfaring nå er mer relevant enn noen gang.
Vi hjelper nå en rekke virksomheter med håndteringen av denne pandemien. Vi bidrar med kapasitet, operative ressurser samt til en systematisk tilnærming til beredskapsarbeidet og har god kjennskap og erfaring med effektiv tilnærming.
I denne krevende pandemisituasjonen utfordres beredskapshåndteringen i alle virksomheter. Vi kan bidra med:
- Ressurser som kan bistå eget krisehåndteringspersonell med operative oppgaver; situasjonsforståelse, loggføring, oppfølging av aksjoner, iverksettelse av besluttede tiltak
- Støtte beredskapskoordinatorer i virksomhetene. Bidra til å skape oversiktsbilde og formidle disse til relevante samarbeidspartnere
- Holde oversikt over nyhetsbildet og hvilket fokus som rører seg i befolkningen, hos innbyggerne, bedriftene, institusjonene og næringsgruppene
- Påse at beredskapsplaner og myndighetspålegg følges opp
- Opplæring (1-times kurs på video) til virksomhetsledere og deres stedfortredere i proaktiv stabsmetodikk for å sikre enhetlig rapportering (situasjon, potensial, tiltaksplan)
- Risikovurdering av hvordan opprettholde driften av kritiske funksjoner ved stort bortfall av arbeidskraft (svært mange syke/indisponert/i karantene)
- Scenarioplanlegging og handlingsalternativer / konsekvensvurderinger
- Oppdatering av kontinuitetsplaner og pandemiplaner for virksomhetene
- Krisekommunikasjon; internt og eksternt. Utarbeide gode svar til media og egne innbyggere. Holde i informasjonssentre, oppdatere nettkanaler
Og mye mer. Se vår temaside for pandemi og kontinuitetsplanlegging for mer info og kontaktdetaljer.
Et sunt arbeidsmiljø krever riktige arbeidsmiljø-standarderGrenseverdier utgjør et viktig grunnlag for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og i de risikovurderinger som virksomheten er forpliktet til å gjennomføre. Grenseverdiene er satt til bruk ved vurdering av arbeidsmiljø-standarden på arbeidsplasser der lufta er forurenset. De benyttes som grunnlag for vurdering av eksponering i forbindelse med kartlegging, målinger og vurderinger av arbeidstakernes eksponering for kjemiske stoffer og forurensninger.
Prosjektstøtte fra Norsk Yrkeshygieniske Forening
Hvor god beskyttelse gir grenseverdiene våre? Det ønsker Norsk Yrkeshygieniske Forening å sette søkelys på og har bevilget 10 000 i prosjektstøtte til dette.
Hans Thore Smedbold
Smedbold er Yrkeshygieniker i Proactima– Hvilke valg vi som yrkeshygienikere gjør i forhold til grenseverdier er kritisk i forhold til hvordan vi som faggruppe kan bidra til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, sier Proactimas Hans Thore Smedbold, ansvarlig for prosjektet og fortsetter:
– Det er viktig å øke bevisstheten rundt grunnlaget for og kvaliteten på grenseverdiene blant norske bedrifter, BHTer og yrkeshygienikere.
Grenseverdier settes ut fra ut fra toksikologiske og medisinske vurderinger, men tekniske og økonomiske hensyn utgjør ofte en betydelig del av grunnlagt. Selv om verdien blir overholdt, er en derfor ikke sikret at det ikke kan oppstå helseskader eller ubehag.
I boka Verneombudet (Wergeland og Norberg 2019) viser historiske grenseverdier at for enkelte stoffer har de vært revidert hyppig og det har vært en betydelig skjerping de siste 50 årene, mens for andre har det ikke vært noen endring. Et eksempel på dette er sjenerende støv. Dette til tross for at dette er en grenseverdi som er mye brukt. Dette indikerer at grenseverdiene gir ulik grad av beskyttelse. Dette er også vist i en gjennomgang av svenske grenseverdier (Hansson, 1998).
– Dette er informasjon som er viktig å få frem, sier Smedbold.
Stor variasjon mellom ulike land
– GESTIS har samlet grenseverdier fra ulike land; dette viser ofte en 2-10 gang forskjell i verdier. Denne forskjellen kan skyldes forhold som; valg av kritisk effekt, vektlegging av tekniske og økonomiske hensyn, dato for revisjon etc. Det kan også være slik at de laveste verdiene er de vi konsekvent burde fulgt, sier Smedbold.
-Det er i dag ikke mulig ut fra «Forskrift om tiltaks og grenseverdier» å identifisere hva som er ansett som kritisk effekt, eller når grenseverdien sist er revidert med unntak av verdier revidert etter 2000″, sier Smedbold. – Et av målene er å digitalisere og tilgjengeliggjøre mer av denne bakgrunnsdokumentasjonen. I første omgang vil det bli gjennomført et forprosjekt for å få oversikt over omfang og tilgjengelighet av informasjon, avslutter Smedbold.
Litteratur:
Proactima støttet Go-Ahead i etablering i NorgeSøndag 15. desember 2019 ble det skrevet norsk jernbanehistorie da Go-Ahead som første operatør etter innføringen av den nye jernbanereformen rullet i gang sine første avganger på Sørlandsbanen. Go-Ahead kjører nå tog på Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen og har opprettet hovedkontor i Stavanger. Administrerende direktør i Go-Ahead Cathrine Elgin og samferdselsminister Jon Georg Dale feiret med å kjøre det omdøpte Sørtoget hele veien fra Stavanger til Oslo.
Proactima gratulerer Go-Ahead med vellykket oppstart! Vi i Proactima takker for tilliten med å bistå selskapet med tjenester innenfor risikostyring, sikring, HR, beredskap, krisekommunikasjon, ISO sertifisering og styringssystem. I tillegg leverer Proactima vårt skybaserte verktøy for risiko- og kvalitetsstyring – UXRisk.
Vi har hatt god nytte av deres kompetanse og vil ha god nytte av systemene og planene i det viktige arbeidet med å få flere og mer fornøyde kunder på Sørtoget i årene fremover
– Vi takker for gratulasjoner og benytter samtidig muligheten til å takke for bistanden vi har fått av Proactima i mobiliseringsfasen. Vi har hatt god nytte av deres kompetanse og vil ha god nytte av systemene og planene i det viktige arbeidet med å få flere og mer fornøyde kunder på Sørtoget i årene fremover, sier administrerende direktør i Go-Ahead Norge Cathrine Elgin.
UXRisk
UXRisk er en moderne risikostyringsløsning for det globale markedet som er lett tilgjengelig for alle typer organisasjoner og sikrer at alle brukere er engasjert.
Kjetil Birkeland Daatland startet i Proactima den 1. august.
Kjetil har erfaring både fra Forsvarsdepartementet, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, EUs sikkerhetsfora og fra forsvaret. De siste årene har har vært ansatt i BDO. Han har blant annet jobbet med risikovurderinger, strategiske analyser / trusselvurderinger og internrevisjoner.
Kjetil har mastergrad i International Studies and Diplomacy fra University of London i tillegg til etatsutdanning fra Forsvaret.
Kjetil skal jobbe på kontoret i Bergen.