Det store bildet 

Parisavtalen og FNs bærekraftsmål setter scenen for raske endringer i hvordan samfunnet, bedrifter og enkeltpersoner forholder seg til klimautfordringene og overgangen til en bærekraftig fremtid. Mange av våre kunder opplever nye krav og forventninger fra sine viktigste interessenter til hva de må gjøre for å være en ansvarlig samfunnsaktør og et attraktivt investeringsobjekt. Dette drives delvis av en offentlighet som i økende grad er opptatt av overgangen til lavutslippssamfunnet, men også av finans- og investormiljøene, som med utgangspunkt i EUs taksonomi (rammeverk) for bærekraftige investeringer, krever innsikt i og vektlegger bedriftenes risikoprofil knyttet til klima og miljø.  

I en større sammenheng benyttes terminologien ESG (Environment, Social, Governance), gjerne oversatt til Miljø, Samfunnsansvar og Selskapsstyring, som en samlebetegnelse på de aspektene som inngår i det å utvikle et fremtidsrettet og bærekraftig selskap. Hvor det før handlet mye om å redusere, eller begrense skade, forventes det nå at bedriftene skal bidra positivt til utviklingen i de områdene hvor de opererer. For å understøtte og evaluere dette arbeidet er det utarbeidet et utall ulike rapporteringsstandarder og rating-mekanismer, som selskapene må forholde seg til.  

Forenkle det komplekse 

Vi opplever nå en betydelig økning i henvendelser fra våre kunder knyttet til ESG. De ønsker perspektiv og råd om hvordan de skal velge en god og effektiv tilnærming til bærekraft, som leverer verdi og adresserer behovene til de ulike interessentene. Typiske spørsmål er:  

  • Trenger vi en bærekraftstrategi?  
  • Hvordan etablerer vi en bærekraftig strategi 
  • Hvordan skal vi identifisere, forstå og håndtere ESG og klimarisiko?  
  • Hvordan påvirker dette vår strategi?  
  • Hvordan skal vi forankre og integrere dette arbeidet i bedriften?  
  • Hvordan skal vi rapportere på en effektiv og god måte?  

Mange føler seg utfordret av hurtigheten i endringene og i kompleksiteten knyttet til ESG. Vi opplever samtidig at mange har en tendens til å gjøre dette vanskeligere enn det det trenger å være. I god Proactima-ånd er vår tilnærming å «utfordre det etablerte» og «forenkle det komplekse». I møtet med våre kunder benytter vi oss av en pragmatisk tilnærming til ESG.  Vi tar utgangspunkt i det selskapet allerede har på plass og er opptatt av at arbeidet med ESG skal være en integrert del av virksomhetens øvrige målstyring, strategi og prosesser. 

7 enkle steg til en god (ESG) strategi  

I vårt arbeid med ESG tar vi utgangspunkt tilnærmingen anbefalt i GRI (Global Reporting Initiative), som er et viktig fundament for de fleste globale standarder og taksonomier innen bærekraft. Denne gir et godt rammeverk for å jobbe med strategi, integrering og rapportering.  

Under forklarer vi hvordan vi typisk går frem når vi jobber med kunder for å utvikle og/eller tydeliggjøre en god strategi i tråd med 7 praktiske steg. 

1. Utarbeide Vesentlighetsanalysen – Identifisere og forstå interessenter  

Et grunnleggende prinsipp innen arbeidet med ESG er hvordan bedriftene jobber med å identifisere, lytte til og forstå sine interessenter (stakeholders). De to sentrale spørsmålene er:  

  • Hvem påvirker vi, og hva er disse opptatt av? 
  • Hvem påvirker oss og hvordan? 

Sammen med kundene går vi igjennom og oppdaterer eksisterende interessentanalyser med blikk på ESG-tematikk, eller etablerer et nytt bilde, dersom det er nødvendig. Der hvor det er behov, sørger vi for en aktiv dialog med interessenter, eller grupper for å avklare deres synspunkt. Basert på dette gjennomfører vi en vesentlighetsanalyse, som tydeliggjør de områdene som er viktigst for de mest sentrale interessentene og som har størst potensial for å påvirke selskapets fremtidige verdiskaping. Det er disse vesentlige områdene (material issues) selskapet skal prioritere og konsentrere seg om i det videre arbeidet med strategi og planer.  

Hva som er vesentlige ESG-områder kan variere fra sektor til sektor og selskap til selskap, og kan for eksempel handle om klima og miljø, sikkerhet, mangfold, kvalitet, utdanning osv. Her kan en gjerne benytte seg av FNs bærekraftsmål eller GRI-standarden som inspirasjon, i tillegg til tilbakemeldinger i dialogen med interessentene.  

2. Definere ambisjoner og mål  

Med utgangspunkt i områdene selskapet har definert som vesentlige, bør man definere klare ambisjoner og målsetninger. Dette er uttrykk for den retningen og posisjonen bedriften ønsker å ta, og skaper grunnlag for strategi, handlingsplaner og rapportering. Her blir det viktig å definere hvilke mål en ønsker å sette seg, hvordan disse skal måles og eventuelt hvordan de skal kommuniseres. Eksempel kan være klimagassutslipp (intensitet eller tonn), lokale ringvirkninger, andel kvinner i ledelse osv. 

Her støtter vi kundene i å forstå utviklingen i de forventningene interessentene har, utviklingen i eksterne rammebetingelser og hvordan samarbeidspartnere og konkurrenter jobber med dette.  

Valget av ambisjoner og mål får ofte konsekvenser for selskapenes forretningsstrategi, spesielt innen tematikk knyttet til klima og miljø. Det er derfor helt sentralt at ambisjonene rundt ESG forankres i det øvrige strategiarbeidet i bedriften og støttes av ledelsen og styret. 

3. Forstå og adressere risiko og muligheter 

ESG-risiko, og spesielt klimarisiko, har noen spesielle karaktertrekk sammenlignet med operasjonell risiko:  

  • De kan være mer uforutsigbare og spille seg ut over en lenger og mer usikker tidsperiode. 
  • Vurdering av risiko skjer ofte på bakgrunn av historiske data, men for ESG-risiko, og spesielt nye og de som er under utvikling, kan det være krevende å vurdere konsekvenser ut fra et historisk perspektiv. 
  • ESG-risiko kan være knyttet til større drivere, har mange fasetter og koblinger og kan påvirke virksomheten i flere dimensjoner. Dette gjør det ofte krevende å forstå og vurdere ESG-risiko. 
  • Mange av de faktorene som påvirker ESG-risiko er utenfor selskapets kontroll. Gode tiltak krever ofte samspill mellom flere deler i og utenfor organisasjonen.  
  • En bør vurdere ytterligere kriterier for å beskrive og styre ESG-risiko (f.eks. tilpasningsdyktighet, kompleksitet, hastighet av inntreden, varighet og gjenoppretting). 

Vår erfaring er at selskapenes eksisterende prosesser og rammeverk for risikostyring (Enterprise Risk Management – ERM), i liten grad adresserer ESG- og klimarisiko på en hensiktsmessig måte. Vi støtter bedriftene i å identifisere ESG-risiko opp mot tydelige mål, vurdere risiko med bruk av hensiktsmessige kategorier og treffe effektive tiltak basert på en god forståelse av årsakssammenhenger. Vi har også et betydelig fokus på de mulighetene som ligger i overgangen til et lavutslippssamfunn for den enkelte bedriften. 

Et viktig aspekt her er også behovet for forståelsen av klima- og overgangsrisiko og de mulige finansielle konsekvensene av dette på kort og lang sikt. Finansinstitusjoner og investorer setter i økende grad krav til at bedriftene analyserer og rapporterer eksponering for klimarisiko i tråd med globale standarder, som TCFD (Task Force For Climate-related Financial Disclosures), eller CDP (Carbon Disclosure Project). Vi hjelper kundene med scenario- og risikoanalysene, og en effektiv utarbeidelse av rapportene. 

4. Beskrive strategi, planer og tiltak 

Basert på en tydelig definisjon av målbildet og en god forståelse for risiko, blir det viktig å velge en riktig strategisk tilnærming som videre understøttes av veikart og handlingsplaner. Hva skal selskapet konkret jobbe med for å oppnå målene og for å mitigere ESG-risiko? Hvordan påvirkes forretningsstrategien av dette? Hvem har ansvaret og hvordan følges dette opp? Hvordan forankres det i styret, ledelsen og hos de ansatte? 

Vår erfaring er at ESG og bærekraft er noe som engasjerer og inspirerer de ansatte. Vi er derfor opptatt av å legge til rette for en prosess som tillater en god dialog med ansatte og deres representanter i arbeidet med å definere strategi, planer og tiltak. Ofte er det verdifullt å også sikre seg eksterne innspill fra utvalgte interessenter i denne fasen. 

5. Integrere ESG i styringen av selskapet 

For å lykkes med å skape bærekraftige verdier over tid, må arbeidet leve i selskapet og bli en del av bedriftens «DNA». Vi sørger for at kundene våre jobber systematisk og målrettet med dette og innlemmer ESG i bedriftens struktur, kultur, kompetanse og ledelse. Alle disse elementene må jobbes med i parallell for å få full effekt av innsatsen og kunne nå målsetningene. Det er også et viktig krav i de globale ESG-standardene. 

En viktig del av vår tilnærming er å sørge for tid og arenaer for modning og dialog i selskapenes styre og ledelse og ansatte for å øke kompetansen og evnen til å jobbe godt med bærekraft over tid. Utviklingen innen feltet går fort, og mange er på en lærekurve. Da er det viktig med effektiv deling og læring underveis. 

6. Rapportere og kommunisere 

For å bygge tillit hos de viktige interessentene, er det helt avgjørende at bedriftene er i stand til å kommunisere på en åpen og effektiv måte. Dette innebærer for det første å ha en «Bærekraftsrapport», som er tydelig og god og står i stil med de ambisjonene selskapet har innen ESG og som møter forventningene til omverdenen. Børsnoterte selskap blir møtt med særskilte krav til rapportering, men de fleste større og mellomstore bedrifter kommuniserer i dag sin tilnærming til ESG på ulike måter.  

Det finnes flere standarder for rapportering, og mange rating-byråer, som spesialiserer seg på å ettergå rapportene og evaluere ulike aspekt ved disse. I vårt arbeid med å skrive bærekraftsrapporter har vi erfart at de beste rapportene er de som klart og tydelig kommuniserer: 

  • Hvilke områder som er vesentlige 
  • Hvilke mål og ambisjoner selskapet har for disse områdene 
  • Hva de gjør for å nå disse målene 
  • Hvordan de ligger an i forhold til målsettingene 

Vi vil også minne om at det å kommunisere rundt bærekraft innebærer mye mer enn kun «den årlige rapporten». Det er et bredere bilde av interessenter, både internt og eksternt, som skal ivaretas som en del av bedriftens omdømmebygging. Dette sørger vi for at blir definert og iverksatt gjennom en tydelig kommunikasjonsplan, som vi utarbeider sammen med kunden.

7. Følge opp og forbedre 

Rammebetingelsene og forventningene knyttet til ESG, og spesielt klima, endrer seg raskt. Dette kan være drevet av globale og nasjonale reguleringer, holdninger i offentligheten, forventninger hos ansatte, nye krav fra kundene, posisjonering av konkurrentene osv. Det er derfor viktig at en regelmessig overvåker og oppdaterer seg på det eksterne bildet, noe vi ofte bistår kundene våre med. Samtidig må en følge opp arbeidet med ESG i bedriften som en integrert del av prosessene for læring og kontinuerlig forbedring. 

Vind i seilene 

ESG har tatt næringslivet og bedriftene med storm de siste par årene. Mange finner det utfordrende å navigere i dette farvannet og sette en god retning for selskapet med en bærekraftig strategi og en effektiv tilnærming til ESG. Vår erfaring er at med en strukturert og effektiv prosess, vil arbeidet med ESG gi en betydelig verdiøkning for selskapet i form av en mer bærekraftig strategi, økt tillit hos viktige interessenter og et stort og positivt engasjement hos de ansatte. Bedriften får rett og slett vind i seilene og et betydelig løft i positiv retning. 

Proactima skal bidra til bærekraftig utvikling og verdiskapning gjennom vår kunnskap om effektiv styring av risiko. Vi føler oss på ingen måte utlært i arbeidet med ESG og bærekraft, men vi har har gjort oss interessante erfaringer gjennom ESG-prosjekter sammen med veldig spennende kunder i ulike sektorer.  

Vi er nysgjerrige av natur og ønsker å lære mer. Samtidig deler vi gjerne av våre erfaringer. Vi oppfordrer deg til å ta kontakt med oss hvis du ønsker en uformell og interessant prat om ESG og bærekraft. 

Trond Winther

Posisjon:CEO
Telefon: +47 952 94 191
E-post: trond.winther@proactima.com.
Trond Winther er CEO i Proactima.
Ivar Kvadsheim

Ivar Kvadsheim

Posisjon:Konsulent Beredskap, Kommunikasjon og Bærekraft
Telefon: +47 924 26 086
E-post: ivar.kvadsheim@proactima.com

Ivar Kvadsheim

Konsulent Beredskap, Kommunikasjon og Bærekraft