- 25. mars 2021
- Av:Hilde Waaler
Nyheter
Endringene rundt det grønne skiftet vil treffe alle aktører i arbeidslivet
Verden er i endring. Vi står midt i en pandemi samtidig som klimaendringene påvirker oss i større og større grad. Digitalisering, automatisering, bærekraft og fornybar energi er noen av stikkordene. De nye endringene krever omstilling og handling i bedriftene. Som rådgivningsselskap ser Proactima derfor et skifte i etterspørselen og en dreining av sine tjenester mot hva selskapet kan bidra med i det grønne skiftet for bedriftene. Men hva forventes egentlig av bedriftene?
Endringene rundt det grønne skiftet vil treffe alle aktører i arbeidslivet.
-Men omstillingsgrad og evne til endring vil variere veldig fra bedrift til bedrift, sier Trine Nikolaisen, leder for bærekraft og ESG i Proactima.
Proactima har i lengre tid satt fokus på bærekraft og ESG (Environmental, Social and Governance) og bistår bedrifter med assistanse innenfor en rekke områder knyttet til det grønne skifte. Selskapet er opptatt av å gjøre samfunnet både tryggere og mer bærekraftig. Trine har erfaring med ESG fra en rekke selskaper og ser helt klart at endringstakten knyttet til et mer bærekraftig samfunn bare vokser i styrke, også for bedriftene i samfunnet.
Mange bedrifter føler seg utfordret av hurtigheten i endringene og i kompleksiteten knyttet til bærekraftsmål.
Vi opplever samtidig at mange har en tendens til å gjøre dette vanskeligere enn det det trenger å være
– Men det finnes ikke en oppskrift som passer for alle. Noen skal gjennomføre store disruptive endringer, innovere og legge om forretningsmodellen sin, mens andre skal gjøre mindre gradvise endringer og fortsette å gjøre det de gjør – men på en litt annen måte, sier Trine.
-I møtet med kunder benytter vi oss av en pragmatisk tilnærming til ESG. Vi tar utgangspunkt i det selskapet allerede har på plass. – Men det viktigste er at arbeidet med ESG skal være en integrert del av virksomhetens øvrige målstyring, strategi og prosesser, understreker Trine.
-Så det handler ikke om å få laget en flott rapport på resirkulert papir man kan vise frem og legge på nettsiden?
-Å få en oversikt på det arbeidet man gjør er også et strategisk viktig verktøy for videre utvikling. Men målet er jo det arbeidet selskapene gjør mellom hver bærekraftsrapport, sier Trine. – I tiden fremover håper jeg at bærekraft som tema vil være en del av hvordan selskaper planlegger og opererer og ikke være tilleggsvurderinger man gjør på siden av annen forretningsdrift.
-Etter hvert som ESG og bærekraftsområdet modnes og utvikles gjennom blant annet regelverksutvikling håper jeg at fokuset vil dreie seg fra å handle om omdømme til å handle om effekt. For å få til dette tror jeg det blir viktig at vi som rådgivningsselskap har erfaring fra å jobbe i hele verdikjeden til bedriftene.
-I Proactima er vi opptatt av akkurat dette, forteller Tine. – Og mye av det vi gjør i et videre perspektiv handler mye om bærekraft. – For eksempel er vår utredning av sikkerheten i demokratiske prosesser i Norge knyttet direkte til FNs bærekraftsmål 16, som blant annet handler om å utvikle effektive, ansvarlige og åpne institusjoner og sikre inkluderende og representative beslutningsprosesser.
-Andre eksempler er forskningsprosjektet på sårbarhet i framtidens transportsystemer som griper rett inn i FNs bærekraftsmål 9, som blant annet handler om å bygge pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur og analysen av klimarisiko i kommuner på oppdrag fra Miljødirektoratet, som er knyttet til bærekraftsmål 11, Bærekraftige byer og lokalsamfunn, utdyper Trine.
-Bortsett fra det helt åpenbare, nemlig å bidra til et bedre klima i verden, hvorfor skal bedriftene fokusere på bærekraft og ESG?
Historien viser oss at å henge med i de store megatrendene oftest lønner seg.
-Parisavtalen og FNs bærekraftsmål setter scenen for raske endringer i hvordan samfunnet, bedrifter og enkeltpersoner forholder seg til klimautfordringene og overgangen til en bærekraftig fremtid, forklarer Trine.
-Mange av våre kunder opplever nye krav og forventninger fra sine viktigste interessenter til hva de må gjøre for å være en ansvarlig samfunnsaktør og et attraktivt investeringsobjekt. Dette drives delvis av en offentlighet som i økende grad er opptatt av overgangen til lavutslippssamfunnet, men også av finans- og investormiljøene, som med utgangspunkt i EUs rammeverk for bærekraftige investeringer, krever innsikt i og vektlegger bedriftenes risikoprofil knyttet til klima og miljø. – Så ja, det er mange grunner for bedriftene til å gjøre endringer, smiler Trine.
Karbonfangst forkortes ofte til CCS som står for Carbon Capture and Storage.
Illustrasjon: Alligator film /BUG – Statoil
En annen av Proactimas rådgiver som også jobber innenfor det samme området er Kjell Borstad. Hans domene er oppføling av spesielle teknologiske tiltak som bidrar til reduksjon av klimagasser.
-Det slippes ut store mengder CO2 fra tusenvis av energi- og industrianlegg verden over, sier Kjell. – Et av tiltakene for å nå klimamålene i Parisavtalen er karbonfangst – CCS (Carbon Capture and Storage). Selv om karbonfangst er energikrevende, har vi de siste årene videreutviklet både egnet teknologi for fangst i kombinasjon med å benytte industriaktørens energi, som ellers ville gått til spille, i selve fangstprosessen.
-Norge er i front i dette arbeidet, understreker Kjell.
-Så hvor lagres CO2?
-CO2 lagres i Smeheia-området som ligger på ca. 1 000 meters dyp øst for Troll-feltet i den nordlige delen av Nordsjøen, forteller Kjell. -I Norge har vi erfaring med lagring av CO2 på sokkelen siden 1996. På Sleipnerfeltet er det blitt lagret 1 million tonn CO2 hvert år siden 1996, og fra Snøhvitfeltet har en lagret 700.000 tonn CO2 per år.
-I Norge er to industriaktører gjennom mange års arbeid valgt ut som de første anleggene hvor karbonfangst skal realiseres, sementfabrikken Norcem Brevik og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, fortelle Kjell.
-Produksjon av sement står for 6 – 8 % av verdens totale utslipp av CO2 og omkring 2/3 av dette utslippet kommer fra spalting av kalkstein. Selv ved overgang til karbonnøytralt brensel, er en helt avhengig av karbonfangst for å nå Norcems visjon om null utslipp av CO2 fra betongprodukter innen 2030 over et livsløpsperspektiv.
Det tar sikte på en årlig fangst av 400.000 tonn CO2.
Foto: Fortum Oslo Varme
400.000 tonn tilsvarer årlig utslipp fra bortimot 200.000 biler.
Foto: Norcem/HeidelbergCement
-Prosjektet i Brevik tar sikte på en årlig fangst av 400.000 tonn CO2, noe som utgjør halvparten av bedriftens utslipp av CO2. 400.000 tonn tilsvarer årlig utslipp fra bortimot 200.000 biler. Et viktig grep i prosjektet er at det meste av energien for å fange CO2 dekkes av overskuddsvarme fra sementproduksjonen, sier Kjell.
-Fortum Oslo Varmes karbonfangstprosjekt skal vise hvordan byer over hele Europa best kan håndtere avfall som ikke skal eller kan resirkuleres, samtidig som en produserer varme og strøm til innbyggerne, og derigjennom bidrar til å oppfylle klimamålene.
-Proactima har vært involvert i karbonfangst prosjektene både ved Klemetsrud og Norcem Brevik gjennom konsept- og forprosjekteringsfasen siden 2017, forteller Kjell. – Karbonfangst medfører behov for grundig vurdering av utslipp av uønskede stoffer, potensialet for storulykker, arbeidsmiljø og i samarbeid med myndigheter å avklare gjeldende regelverk i forbindelse med introduksjon av ny teknologi.
-Ved Klemetsrud har vi utarbeidet kvantitativ risikoanalyse og gitt beslutningsstøtte til prosjektledelsen ved behov. – I Norcem Brevik har vi sittet i prosjektledelsen med ansvar for HMS og teknisk sikkerhet, en rolle som nå er videreført under bygging av karbonfangstanlegget ved sementfabrikken, avslutter Kjell Borstad.
For mere informasjon om CCS i Norge: https:/www/ccsnorway.com/no/
Proactima er tungt inne i prosjekter knyttet til bærekraft, ESG og gjennomføring av klimarelaterte prosjekter. Selskapet vokser og antall rådgivere ved alle selskapets kontorer i Stavanger, Oslo, Trondheim og Bergen øker. I tråd med det det voksende behovet hos bedrifter i Norge innenfor disse områdene, søker nå selskapet etter en rekke nye medarbeidere. Se side for jobbmuligheter for mer informasjon.
