• 23. mai 2024
  • Av:Oda Nødtvedt

Arrangementer

Vellykket beredskapsdebatt: – Vi må snakke mer sammen

I går kveld var 150 deltakere samlet på Sola for debatt om totalberedskap og samfunnssikkerhet.  Proactima var stolt vertskap for Beredskapsdebatten 22.mai, som markerte starten på den påfølgende årlige Beredskapskonferansen. På scenen diskutere panelet hvordan samfunnet sikrer utvikling av totalberedskapen i dagens risikobilde og hvordan vi legger vi til rette for samarbeid og samhandling.  

– Det er for stor avstand mellom mellom offentlig og privat sektor, og murene er for tykke mellom sektorer og nasjonale myndigheter. Dette er et av funnene i Totalberedskapskommisjonen som det haster å ta tak i, innledet Tone Grindland, medlem av Totalberedskapskommisjonen og regionsdirektør i NHO Rogaland.

Totaltberedskapskommisjonens anbefalinger er fortsatt ikke vedtatt politikk, og det ventes å komme en Stortingsmelding til høsten.

Det var bred enighet i panelet om at aktørene må snakke mer sammen. Næringslivet må inkluderes i større grad i myndighetenes beredskap og planlegging.

– Det er i næringslivet ressursene er og kapasiteten er i stort volum. Et næringsliv som går bra, er en forutsetning for god beredskap. Derfor er norsk eierskap til næringslivet er viktig,  sa Geir Hågen Karlsen, assosiert partner i Geelmuyden Kiese og tidligere forsvarsprofil. 

Debatten ble ledet av grunnlegger og arbeidende styreleder Richard Heyerdahl i Proactima.

F.v: Stian Aker (Proactima), Tonje Jenssen Espeland (DSB), Bent Høie (Statsforvalter i Rogaland), Tone Grindland (medlem av Totalberedskapskommisjonen og regionsdirektør i NHO Rogaland), Geir Hågen Karlsen (Geelmuyden Kiese og tidl. oberstløytnant i Hæren).

I vurderingen av fremtidens beredskapsstrukturer som skal styrke vår evne til totalberedskap er det nødvendig å inkludere næringslivet i større grad. En stor del av ressursene, både menneskelige og materielle, hører hjemme i private virksomheter. I dagens sikkerhetspolitiske klima ser vi at næringslivet utfordres i større grad og bærer en stor del av risikoen. Det er også større krav og forventinger til næringslivet, spesielt de virksomheter som eier og forvalter kritisk infrastruktur. 

I Norge har vi et totalforsvarskonseptet, som betyr at det private må stille ressurser til rådighet. Og en av de store sårbarheten når vi snakker om dimensjonerende hendelser er at aktørene regner med ressurser de ikke vil ha tilgjengelig når behovet er der. Stian Aker, gruppeleder for beredskap og krisehåndtering i Proactima, hadde en klar oppfordring til salen:

– Gå hjem til egen virksomhet og kartlegg hvilke ressurser bedriften er avhengig av når vi kommer til krise/krig-spekteret og kartlegg hvilke som vil være tilgjengelig. Hvilke ressurser blir avsatt til Forsvaret, frivilligheten eller andre forpliktelser, og hvilke ressurser vil stå igjen? Vi må tørre å være komfortable med å diskutere det vi i dag ikke har svar på, sa Stian Aker.

Neste uke, 29. mai, lanseres reviderte råd for egenberedskap der et av hovedrådene er at befolkningen må være forberedt på å ha egenberedskap for 7 dager og ikke for 3 dager slik det er i dag.  

Når vi møtes til beredskapsdebatt i 2025, spår panelet at «planen er mer klar», at cyber fortsetter å dominere situasjonsbildet og at vi har mer svar på bordet om den sivile beredskapen.

Denne uken er vi tilstede med stand og utstillerplass under hele. Og i morgen står Hanne Cook og Surbhi Bansal fra Proactima på scenen under hovedkonferansen og deler sine erfaringer om effektiv KI-støtte i beredskap og beslutningstaking.