• 18. juni 2025

Nyheter

Totalforsvaret er ikke en dugnad – det er strategi

Verden har blitt mer uforutsigbar. Krig i Europa, cybertrusler og hybride hendelser utfordrer vår trygghet. Det krever mer av oss – og et tettere samarbeid mellom offentlig og privat sektor.

Dette var bakteppet da Beredskapsdebatten 2025 åpnet Beredskaps- og Informasjonssikkerhetskonferansene i Stavanger i midten av mai. Temaet for debatten var tydelig: «Totalberedskapsmeldingen – fra ord til handling». Panelet var samstemte: Vi trenger bedre samordning, klarere roller – og flere ressurser. 

Med de ferskeste trusselvurderingene fra politiet og etterretningstjenestene som bakteppe, og med føringene i Totalberedskapsmeldingen 2025 i hånden, er én ting klart: Både offentlig og privat sektor må forberede seg på en ny sikkerhetssituasjon. 

Et felles samfunnsansvar 

Når en krise oppstår rettes oppmerksomheten raskt mot hva myndighetene kan og skal gjøre. Men, Totalberedskapsmeldingen er tydelig: Krisehåndtering og beredskap er et felles samfunnsansvar.  

I Norge har vi et totalforsvarskonsept, som betyr at det private må stille ressurser til rådighet. Totalforsvaret beskriver samspillet mellom militære og sivile ressurser som skal beskytte landet mot kriser, konflikter og krig. 

Her må alle bidra: statlige myndigheter, kommuner, frivilligheten, store og små virksomheter – og hver enkelt av oss. Robustheten bygges ikke av seg selv. Det krever planlegging, handling og samarbeid.  

Totalforsvarsåret 2026- beredskap på agendaen 

Myndighetene, ved DSB, har derfor lansert Totalforsvarsåret 2026. Hensikten, er å planlegge sammen, jobbe sammen og øve sammen – for et tryggere Norge.  

Regjeringen har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), med Forsvaret i oppdrag å lede arbeidet. Målet er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. Det betyr at vi må gjennomgå, utvikle og teste beredskapsplanene våre – i fellesskap.  

Da må alle være med.  

Nettopp det er kjernen i Totalforsvaret: Å finne svar i felleskap på de sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringene vi står overfor. Å styrke samspillet mellom sivile og militære ressurser – og mellom private og frivillige aktører.  

Til det beste for landet. Dersom det verst tenkelige skulle skje. Igjen. 

Hentet fra: Totalforsvarsåret 2026

Hva betyr det for din virksomhet? 

Hva vil dette kreve av din virksomhet? Først og fremst: Arbeidet må begynne nå! Som Jan Hagfors Greve fra DSB presiserte under konferansen: «Miksepanelet står ikke på mute, men må opp!»  

Næringslivet har en kritisk rolle i nasjonal beredskap – både under krise og krig.  Det betyr at beredskapsplanene må være oppdaterte, og at systemene og rutinene deres må gjøre det mulig å ta raske og riktige beslutninger.  Ikke bare for å håndtere en krise – men for å forhindre den.  

Beredskapsplaner må speile virkeligheten virksomheten opererer i. Men minst like viktig er det å ha kontinuitetsplaner; hvilke funksjoner må opprettholdes, og hvordan kan virksomheten tilpasse seg, omorganisere eller levere under press? En god plan sier ikke bare hva man skal gjøre i krise – men hvordan man skal fortsette å virke, forklarer konsulent Inger-Johanne Tjoflaat.

Ikke bare dugnad – men ansvar og strategi 

Under konferansen ble begrepet Tordenskiolds soldater brukt om en kjent utfordring: De samme menneskene går igjen i ulike roller. Det gir inntrykk av at vi er mange – men i virkeligheten er vi for få. 

Totalforsvaret kan ikke baseres på dugnadsånd alene. Det må forankres i strategisk ledelse, ressursplanlegging og faktisk evne til å stå i en krise over tid. 

Ditt ansvar i totalforsvaret 

Under totalforsvarsåret 2026 vil DSB og Forsvaret bygge opp motstandsdyktighet i hele samfunnet. Det handler om verneplikt og tjenesteplikt – men også om at virksomheter må kunne holde samfunnsviktige funksjoner i gang.  

Jobber dere innen transport, helse, energi, telekom eller annen kritisk infrastruktur? Er dere forberedt? 

Følg med på aktiviteter og fokusområder for Totalforsvarsåret 2026:  

Riksrevisjonens rapport ‘Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig’ bekrefter det mange av oss erfarte under beredskapsdebatten: Det er fortsatt behov for tydeligere retning og konkret handling fra myndighetene for at den sivile delen av totalforsvaret skal kunne ta sin naturlige plass. Når det skjer, har vi langt bedre forutsetninger for å bidra effektivt i en krise, forklarer Jon Borgen Takle, konsulent i Proactima. 

Hvordan kan vi hjelpe?  

Hos Proactima kombinerer vi helhetlig risikostyring og bred beredskapskompetanse med praktisk erfaring. Våre ansatte har bakgrunn fra nasjonale beredskapsmyndigheter som DSB, Politiet og Forsvaret – og fra håndtering av internasjonale kriser gjennom oppdrag for EU og FN. Vi har sett hva som skjer når samfunnssystemer utfordres – og hva som må være på plass for at både myndigheter og næringsliv skal kunne opprettholde kritiske funksjoner.

Kontakt oss – sammen gjør vi virksomheten din mer robust.  

Kontaktperson

(+47) 975 96 729

(+47) 992 87 743

(+47) 954 81 849

(+47) 977 91 952