
Nyheter
Fra 1. januar 2026 trer endringer i arbeidsmiljøloven i kraft, som gjør psykososiale faktorer til en tydeligere del av kravet til et «fullt forsvarlig» arbeidsmiljø. Endringen berører alle virksomheter, og stiller nye krav til forebygging, dokumentasjon og systematiske tiltak for psykososiale forhold.
Hybride arbeidsformer, hyppige omstillinger og økt kompleksitet i arbeidshverdagen gjør det psykososiale arbeidsmiljøet til en stadig viktigere del av virksomhetenes ansvar. Selv med høy trivsel blant arbeidstakere har Norge et av verdens høyeste sykefravær – særlig langtidsfravær.
Etter arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager har psykiske helseplager blitt den mest utbredte årsaken for at folk må være borte fra jobb, særlig blant personer under 40 år. Spesielt etter Covid-pandemien har tallene for sykmeldte med en psykisk diagnose økt markant, med 28 % mellom 2018 og 2023 (Delalic & Lunde, 2025). Økningen skyldes hovedsakelig psykiske symptomer og plager, og i mindre grad sykdomsdiagnoser som depresjon og angst (Nassen & Delalic, 2024).
Et godt, systematisk HMS-arbeid, særlig rettet mot arbeidsmiljø og psykisk helse, innebærer med andre ord stort potensial for å skape verdi for ansatte, virksomheter og samfunnet, og redusere risikoen for sykefravær.
Likevel opplever mange virksomheter psykososiale forhold som utfordrende og lite konkret å jobbe med. Mange forbinder begrepet «psykososialt arbeidsmiljø» med symptomer eller konsekvensene for enkeltindividet, som stress, konflikter eller mistrivsel, i stedet for å se på årsaker og forebyggende tiltak.
Arbeidsmiljøloven stiller allerede i dag krav om et «fullt forsvarlig» arbeidsmiljø. Fra 1. januar 2026 er dette kravet presisert til å eksplisitt omfatte psykososiale forhold, i tillegg til de organisatoriske, fysiske og ergonomiske faktorene. Disse endringene skal ta høyde for utfordringer i framtidens arbeidsliv, som digitalisering, hjemmekontor, retten til å koble seg av og bruk av kunstig intelligens.
I virksomhetens risikovurdering av psykososialt arbeidsmiljø må det tas hensyn til faktorer som for eksempel:
Målet er tydelig: å forebygge økt risiko for uhelse og frafall.
Kravene er ikke nye, men tydeliggjør virksomhetens – og lederens – ansvar for å planlegge, organisere og følge opp arbeidet på en måte som ivaretar helse, sikkerhet, trivsel og velferd.
Selv om kravene til psykososialt arbeidsmiljø hovedsakelig er regulert i arbeidsmiljøloven § 4-3, må de sees i sammenheng med bestemmelsene i § 4-1, 4-2 og 4-6 (1) som omhandler de organisatoriske arbeidsbetingelsene: Alle virksomheter er forpliktet til å kartlegge relevante forhold og iverksette tiltak som forebygger og reduserer risikoen for dårlig arbeidsmiljø – et tydelig, lovpålagt ansvar ledere må ta aktivt eierskap til.

Å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø er en del av lederrollen. Likevel oppleves dette ansvaret som komplekst for mange: Hva betyr dette i praksis? Hvordan kan ledere jobbe systematisk og forebyggende med psykososiale forhold? Hvordan kartlegge risikofaktorer – og sette inn tiltak som faktisk virker?
På alle arbeidsplasser finnes det psykososiale forhold i arbeidsmiljøet som kan påvirke helse og sykefravær.
— Psykososiale forhold vil variere fra bransje til bransje, fra arbeidsplass til arbeidsplass og fra avdeling til avdeling, sier Bror Johan Tørneng Wik, gruppeleder for Helse- og arbeidsmiljø i Proactima. Hva som utgjør et «fullt forsvarlig» arbeidsmiljø må derfor vurderes både ut fra de enkelte risikofaktorene hver for seg, og disse sett i sammenheng.
— Kartlegg hvordan arbeidsmiljøet faktisk oppleves, og hva som er særlig viktig å være oppmerksom på – der skoen trykker mest, sier Wik videre og nevner konkrete eksempler:
— Hvordan håndterer dere stress og usikkerhet ved endringer? Har alle ansatte en tydelig rolle? Står organisering, kapasitet og kompetanse i stil med arbeidsoppgavene?

Før man setter inn tiltak må man forstå hvor utfordringene ligger i hvert enkelt tilfelle.
— Start med å bruke de prosessene dere allerede har, og bygg videre på dem ved å styrke dem med fokus på psykososiale forhold, anbefaler Wik, og peker på at små justeringer ofte gir stor effekt.
En god start for systematisk forebygging av utfordringer i det psykososiale arbeidsmiljøet er å gjennomføre en risikovurdering som inkluderer psykososiale faktorer, eksempelvis ved å kartlegge arbeidsoppgaver, organisering, tids- og oppgavepress, kommunikasjon, støttefunksjoner og forhold knyttet til endring og usikkerhet. Da blir arbeidet målrettet i stedet for tilfeldig, og man får oversikt til å prioritere tiltak som faktisk betyr noe. Det er viktig at løsningene ikke er generiske, men tar utgangspunkt i virksomhetens faktiske situasjon, kultur, struktur og behov.
Mange virksomheter opplever at det er krevende å få dette til i praksis – da kan støtte fra erfarne fagfolk gjøre arbeidet mer effektiv og målrettet.
Proactima har lang erfaring med arbeidsmiljø og å bistå virksomheter med å gjøre komplekse krav håndterbare i praksis. For å oppnå positiv endring og varig effekt integrerer vi tiltak og forbedringer med eksisterende risikostyring og HMS-prosesser, fremfor å introdusere nye. Arbeidet med forebygging av psykososiale utfordringer trenger ikke være vanskelig, men er heller ikke en kvikkfiks – det er en kontinuerlig prosess fra kartlegging og tilrettelegging til måling, oppfølging og læring.
Proactima utvikler fleksible løsninger sammen med kundene, tilpasset deres utgangspunkt, størrelse, kultur og modenhet. Våre konsulenter bistår gjennom hele prosessen – fra å skape innsikt, over forebygging, til oppfølging og måling:

Vil du vite hvordan akkurat virksomheten din kan ta et konkret steg mot mer systematisk arbeid med psykososialt arbeidsmiljø? Ta kontakt med våre erfarne arbeidsmiljø-rådgivere for en uforpliktende prat – før de nye kravene blir utfordringer. Små grep i dag kan gjøre stor forskjell i morgen.
Siste nytt
Nyheter
Proactima støttet DSB under Digital2025 med et realistisk mediebilde
Nyheter
Fremtidens risikoeksperter får verdifull erfaring hos Proactima
Nyheter
Levetidsforlengelse – Barrierestyring og risikostyring for forsvarlig drift, og for å forhindre ulykker
Industri
Innovasjon mot svevestøv: Proactimas samarbeid med studentbedriften Jeta gir lovende resultater
Nyheter
Lovverk i praksis: fullskalaøvelse på norsk sokkel