Norges totalberedskap: Hva må næringslivet gjøre?

28. mai 2026
Foto:Equinor

Nyheter

Norges totalberedskap: Hva må næringslivet gjøre?

Hvis det blir krig, hvor mange av bedriftens ansatte er tilgjengelig? Har bedriften kontroll på egne verdier og verdikjeder? Hvor motstandsdyktige er vi, og har Norge egentlig forsyningssikkerhet?

Dette er spørsmål alle virksomheter må stille før krisen rammer. Når det skjer, treffer det på arbeidsplassen, i bedriftene og i lokalsamfunnet. Totalforsvar handler om strategisk ledelse, ressursplanlegging og faktisk evne til å stå i en krise over tid. Summen av hver enkelt bedrifts daglige innsats avgjør hvor robust Norge faktisk er.

Hvorfor snakker vi om totalforsvar nå?

Norge befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig. Regjeringen har utpekt 2026 som Totalforsvarsåret, med mål om å styrke samspillet mellom sivile og militære ressurser, private og frivillige aktører. Riksrevisjonen konkluderte i 2025 med at sivile aktører ikke er godt nok forberedt på sikkerhetspolitisk krise og krig – kun én kommune hadde oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser som inkluderer krise- og krigsscenarioer.

Virksomhetene må sette beredskap og samfunnssikkerhet på dagsordenen

«Totalforsvar er alt annet enn dugnad. Det handler om plikt, langsiktig planlegging og integrering i kjernevirksomheten. Beredskap må opp på agendaen i styrerommet, på linje med økonomi og forretningsutvikling.»
Hanne Cook, gruppeleder for sikkerhet og beredskap i Proactima

Hun utdyper at totalforsvar ikke kan overlates til tilfeldige initiativ eller frivillig innsats alene. Det krever at ledelsen setter beredskap og samfunnssikkerhet på dagsorden, og at virksomheter forbereder seg på kriser på lik linje med andre forretningskritiske områder. Dette innebærer forpliktende planer, dedikerte ressurser og kontinuerlig arbeid med å identifisere sårbarheter og sikre robusthet, både i verdikjeder og i egen organisasjon.

Ved å integrere totalforsvarsperspektivet i kjernevirksomheten, styrkes også bedriftens egen evne til å håndtere uforutsette hendelser over tid, sier Hanne.

Les mer: Totalforsvaret er ikke en dugnad – det er strategi

Bedriftene vil bidra, men mye gjenstår

Næringslivet er avgjørende for totalforsvaret, men veien til målet er fortsatt lang. Flere etterlyser rammebetingelser, avklaringer om hvem som skal ta kostnaden, arbeidsplikt og sivilbeskyttelsesloven, dimensjonering av beredskap og sikringstiltak samt øvrige initiativ. Dette er avklaringer som må på plass, men samtidig må bedriftene starte tankeprosessen, forklarer Hanne.

En undersøkelse fra NHO viser at ambisjonene om å mobilisere hele Norge aldri har vært høyere, og at viljen i bedriftene er rekordstor, men mange bedrifter sier de mangler en «dør inn» til myndighetene og et klart bilde av hva som forventes. Seks av ti ønsker å bidra aktivt i en krise, men bare fire av ti opplever at de i dag er en del av totalberedskapen. Hele 72 prosent etterlyser klare kontaktpunkter.

Dette er kjernen i årets Beredskapsdebatt når Proactima, Dmaze og Rayvn samler næringsliv, forsvar, logistikkbransje og eksperter for å ta pulsen på totalforsvaret 2. juni på Sola. Debatten har de siste tre årene vært en stor suksess for trioen, og det er ekstra stas å være vertskap i selveste Totalforsvarsåret.

Slik kan din bedrift ta de første grepene

Gjør en enkel sårbarhetsvurdering av kritiske funksjoner
Oppdater kontaktinformasjon og lag varslingsrutiner
Drøft totalforsvar som eget punkt i neste styremøte
Meld dere på relevante kurs eller øvelser
Kartlegg verdikjeder og vurder alternative leverandører
Etabler rutiner for dialog med lokale myndigheter

Hvordan kan næringslivet gå fra gode intensjoner til reell beredskap?

Hvordan kan totalforsvarskonseptet bli en del av bedriftens strategi og daglige arbeid? Hvordan kan små og mellomstore bedrifter, med begrensede ressurser, bidra på en måte som er realistisk og bærekraftig? Hva skal til for å kreve mer?

Dette er spørsmålene vi stiller under årets Beredskapsdebatt på Sola, 2.juni kl.1800.

Til å hjelpe oss har vi med oss følgende eksperter:

Gjermund Eide, Konsulent i Kruse Larsen. Militær rådgiver for Jens Stoltenberg i NATO 2014-2024

Anne Stenseth Kristoffersen, Direktør i Posten Bring

Eirik Øwre Thorshaug, VP myndighetskontakt og sikkerhet i Telenor

Trond Winther, Administrerende direktør i Lnett

Christine Sagen Helgø, Regiondirektør NHO Rogaland

Olav Kjellevold Olsen, Professor i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen og Handelshøyskolen BI

Richard Heyerdahl, Ordstyrer, Styreleder i Proactima

—

Meld deg på: Les mer om Beredskapsdebatten og sikre din billett her.

—

Sammen bygger vi et tryggere Norge! Trenger du hjelp til å komme i gang med totalforsvar og å løfte beredskap fra intensjon til handling? Proactima har ekspertene som hjelper deg på veien. Ta kontakt med oss for en prat.

Kontakt

Hanne Cook

(+47) 975 96 729

Siste nytt

Nyheter

Læring på tvers av erfaring – Slik utvikler vi kompetanse mellom seniorer og juniorer