Nyheter
Les siste nytt fra Proactima her.
Oda Nødtvedt
Proactima støttet DSB under Digital2025 med et realistisk mediebildeTotalforsvaret av Norge er et samfunnsansvar som krever samhandling, robusthet og innovasjon på tvers av sektorer. Under Øvelse Digital2025, som markerte opptakten til Totalforsvarsåret 2026, sørget Proactima for et realistisk mediebilde.
Proactima bidro med flere sentrale elementer under Digital 2025. Vårt digitale øvingsverktøy Dmaze ble benyttet av øvingsledelsen for å sikre oversikt, koordinering og læring gjennom hele øvelsen. Og Antonia Kvalsvik og Fredrik Bjørnebekk fra Proactima driftet vår egenutviklede fiktive nettavis Riksnytt i mediecella til DSB under Øvelse Digital2025. I tillegg hadde Proactima beredskapsressurser tilstede i Tønsberg for å støtte øvingsledelsen med råd og innspill.
Tidenes største nasjonale cyberøvelse
Digital2025 var tidenes største nasjonale cyberøvelse, med over 60 virksomheter fra offentlig og privat sektor involvert. Dreieboka bestod av mer enn 500 innspill og 75 forhåndsproduserte mediesaker. Dmaze bidro til god planlegging og effektuering av dreieboka, mens Riksnytt skapte et engasjerende og realistisk mediebilde.
– Riksnytt gjorde det mulig for deltakerne å trene på håndtering av medietrykk, informasjonsflyt og kommunikasjon mellom aktører, i en sikker og lukket digital arena. Dette bidro til økt realisme, engasjement og læring, forklarer Antonia Kvalsvik som sammen med Fredrik Bjørnebekk driftet Riksnytt under øvelsen.
DSB skriver på sin LinkedIn at målet med øvelsen var tydelig: styrke samfunnets evne til å motstå cyberangrep, sikre kritisk infrastruktur og sørge for at myndigheter og virksomheter kan kommunisere og samarbeide også når systemene svikter.
– Norske myndigheter er i gang med en kraftig opprustning av den militære og sivile beredskapen. I den krevende sikkerhetspolitiske situasjonen vi lever i, er det nødvendig å øve sammen på å håndtere svært alvorlige hendelser – som et stort digitalt angrep, sier direktør Elisabeth Aarsæther i DSB på DSB sin LinkedIn.
Samfunnskritisk trening i en trygg læringsarena
Det er Proactimas samfunnsoppdrag å bidra til økt robusthet i totalforsvaret. Og det er spesielt inspirerende at vi lykkes med teknologiske og digitale løsninger som legger til rette for presis, troverdig og koordinert kommunikasjon under press. Slike øvelser gir reell verdi både for aktørene og for samfunnet som helhet.
– Flere deltakere fortalte at trykket fra den simulerte mediestormen ga dem et realistisk, men trygt læringsrom de sjelden får i vanlige øvelser. For meg var det inspirerende å se hvor mye verdi som skapes når ulike aktører møtes på tvers av sektorer og trener på noe som blir stadig mer kritisk for samfunnet: nemlig evnen til å kommunisere presist, troverdig og koordinert under press, sier Antonia.
Ønsker du å øve med Riksnytt på din neste beredskapsøvelse?
Alle virksomheter bør øve og trene på hendelser som kan true virksomhetens verdier.
Og beredskapsøvelser gir størst utbytte når de oppleves som reelle.
Simuleringsverktøyet Riksnytt etterligner en ekte nettavis, og gir din virksomhet mulighet til å trene på ekte mediehåndtering.
Og med våre dyktige journalister i spillstaben, får du en realistisk øvelse som simulerer mediebildet og mediehåndteringen akkurat slik det gjøres i virkeligheten.
Resultatet? Økt realisme, høyere engasjement og bedre læring!
Med Riksnytt får deltaker:
📷 Trene på reelle medieutfordringer
📷 Oppleve stress og tidspress likt det man møter i reelle hendelser
📷 Trene i en sikker, passordbeskyttet løsning for å hindre lekkasje av sensitiv informasjon
📷 Få bedre mulighet til evaluering og læring
📷 Effektiv støtte til øvingsledelsen som kan styre tempo og innhold underveis
Jo bedre vi trener, desto tryggere står vi når krisen rammer.
Proactima har på oppdrag av Midt-Norge IUA evaluert håndtering og innsats under den fem uker lange oljevernaksjonen som fant sted i uke 8–13 i Trøndelag, etter Njord A-utslippet.
– Det var viktig for oss å få et eksternt blikk på vår innsats, slik at vi får dratt ut mest mulig læring når en aksjon av denne typen først har skjedd. Da er det nyttig å bli evaluert av noen som er godt kjent med store aksjoner, spesielt stabsmetodikken og organiseringen som brukes ved store oljevernaksjoner.
Det sier daglig leder i Midt-Norge IUA, Anna Carlsson, om evalueringen som er gjennomført.
Proactimas evalueringsutvalg har konkludert med at Midt-Norge IUA håndterte mange deler av aksjonen svært godt under krevende forhold, og at utfordringene som oppstod ikke skyldtes mangel på verken vilje eller innsats. Utfordringene som oppstod i mobiliseringsfasen, skyltes manglende felles forståelse, utydelige roller, manglende fullmakter og utilstrekkelig forberedelse på tvers av nivåer og virksomheter, ifølge evalueringsrapporten. Evalueringen peker særlig på forbedringsområder innen samhandling mellom aktører, beslutningsflyt, planverk og maler, samt logistikkoppgaver.
– I sum ble aksjonen tilfredsstillende gjennomført takket være dedikerte folk og god problemløsning. Vi har gjennomført 23 intervjuer og gått gjennom dokumentasjon og logger fra aksjonen. Vi har et klart bilde av hvordan aksjonen gikk til og om utfordringene som oppstod underveis. Vi har valgt å trekke frem evne til improvisasjon og problemløsning som suksessfaktorer, og det bidro til at aksjonen skjedde uten alvorlige personskader eller ytterligere miljøbelastning. Ervervet erfaring og kompetanse fra aksjonen er unik og svært verdifull for fremtidig beredskapsevne, sier Oda Nødtvedt i Proactima.
Evalueringsutvalget fra Proactima har bestått av Oda Nødtvedt, Tor Espen Pritsberg og Erik Wale ved Trondheimskontoret.
Se video om aksjonen her:
Første gang i historien at så mye råolje har nådd land
– Å kartlegge omfanget av påslaget og å samle opp strandede oljeklumper i et så stort geografisk område var svært komplisert. Bare Frøya kommune består av over 5000 øyer, og store deler er svært sårbar natur. Når det i tillegg er uforutsigbart vær, blir både planlegging og innsats komplisert, sier Anna.
Dette er første gang råolje fra petroleumsvirksomheten til havs har nådd norske strender i så stort omfang. For Midt-Norge IUA sin region var over 369 personer stedlig involvert i hele eller deler av den 5 ukers lange aksjonen. 18 ulike fartøy var i sving, flere droneteam var operative, og store mengder materiell, utstyr, forpleining, overnatting og transporttjenester ble tatt i bruk.
Ski-VM påvirket aksjonen
Aksjonen skjedde samtidig som Ski-VM i Trondheim. Under aksjonen ble det i tillegg gjort funn av både en granat og et lik i aksjonsområdet, som ble håndtert av fortrinnsvis Forsvaret og politiet. Sammenfallet med Ski-VM førte til begrenset kapasitet på overnatting og transport, og påvirket ressurssituasjonen.
Etter at det i februar ble bekreftet at oljeklumpene kom fra Njord A, ble Equinor pålagt å mobilisere ressurser for å håndtere situasjonen. Equinor etablerte aksjonsledelse sammen med Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO). IUA Midt-Norge ble mobilisert 20. februar som lokal innsatsorganisasjon av NOFO, med støtte fra andre IUA-er og andre ressurser etter behov. Dette innebar rask opprettelse av stabsfunksjoner og bemanning på flere skadesteder.
Erfaringer fra aksjonen er unik
Ervervet erfaring og kompetanse fra aksjonen er unik og svært verdifull for fremtidig beredskapsevne.
– Erfaringer fra aksjonen kan ikke fullt ut simuleres i øvelser, og gir en unik mulighet for læring. Evalueringen synliggjør svakheter i samarbeidsavtaler, rolleforståelse og beslutningslinjer. Vi har i rapporten anbefalt Midt-Norge IUA til å bruke disse funnene til å gå gjennom eksisterende avtaler og videreutvikle samhandlingsmodeller. Rapporten gjør også et poeng ut av at oljevernberedskap er et delt ansvar mellom stat, kommune og industri, avslutter Oda Nødtvedt.
Vellykkede karrieredager på NTNU og UiSProactima har denne uka hatt inspirerende og vellykkede dager på stand under årets Karrieredager ved både NTNU og Universitetet i Stavanger (UiS). Takk alle studenter, linjeforeninger og ansatte for gode samtaler og engasjement!
– Det var veldig givende å møte engasjerte studenter som virkelig brenner for våre fagområder. Samtalene viste tydelig at Proactima oppleves som en interessant arbeidsgiver med et godt rykte i markedet. For oss er det viktig å være synlige på arenaer som dette og få fortalt mer om både fagene våre og tjenestene vi tilbyr. Slike møter gir oss også verdifull innsikt i hva neste generasjon fagfolk er opptatt av, sier Antonia Kvalsvik ved Stavangerkontoret som har møtt mange nysgjerrige studenter på UiS denne uken.
Flere av våre ansatte var denne uken tilstede på karrieredager på UiS og NTNU for å dele innsikt, erfaringer fra arbeidslivet og snakke om karrieremuligheter innen risiko, sikkerhet og bærekraft.
Det var stor oppslutning rundt standene, med mange studenter som viste interesse for Proactima som arbeidsplass og våre fagområder. Det er tydelig at fremtidens arbeidskraft ønsker å bidra til en tryggere og mer bærekraftig fremtid – verdier som står sentralt hos oss.
– For Proactima er det viktig å være til stede på karrieredager fordi vi ønsker å møte engasjerte og dyktige studenter som kan bli våre fremtidige kolleger. Vi ser et stort potensial i nyutdannede, og karrieredagene gir oss en unik mulighet til å rekruttere talenter som brenner for risiko, sikkerhet og bærekraft. Samtidig er vi opptatt av å gi noe tilbake til studentmiljøet, og tilbyr derfor veiledning og støtte til masterstudenter som ønsker faglig utvikling eller innsikt i arbeidslivet. På den måten bidrar vi til at flere får en god overgang fra studier til arbeidsliv, og sørger for at både studentene og Proactima utvikler seg videre sammen, sier HR-leder Mari Melbye Alpert i Proactima.
Takk for engasjementet
En stor takk til alle som besøkte standen vår. Mange studenter vi har snakket med forteller om økt forståelse for våre tjenester, prosjekter og arbeidskultur – og ikke minst fått konkrete tips til hvordan man kan forberede seg på en karriere innen våre fagfelt.
Proactima ser frem til å følge opp kontaktene som er knyttet. Vi gleder oss til å fortsette å bygge laget – sammen skaper vi tryggere og mer bærekraftige løsninger!
Ble du nysgjerrig på en karriere i Proactima? Eller kanskje du søker veiledning til masteroppgave?
Les mer her og ta kontakt med oss!
Proactima inviterer til samling om kraftbransjens rolle i totalforsvaretDen 30. oktober samler Proactima aktører fra kraftbransjen for å belyse to av de viktigste utfordringene bransjen står overfor. Hvordan dimensjonerer vi beredskapen i et stadig mer krevende risikobilde, og hvilken rolle har kraftsektoren i totalforsvaret av Norge?
– Dagens trusselbilde er både sammensatt og uforutsigbart. Det stiller høye krav til robusthet, samarbeid og nytenkning i hele kraftbransjen. Vår evne til å sikre trygg strømforsyning er en forutsetning for at samfunnet skal fungere – både i hverdagen og når krisen rammer. Derfor er det så viktig at vi møtes, deler erfaringer og sammen finner veien videre, sier Jens Thomas Sagør i Proactima.
Sagør er initiativtaker for samlingen, og er primus motor for Forumet på trettende året på rad. Til daglig er Sagør leder for forretningsutvikling i Proactima.
Et sentralt tema i år er totalforsvar og kraftbransjens sentrale rolle i landets samlede motstandskraft. Her vil vi diskutere samhandling mellom sivile og militære aktører, og hvordan strømforsyningen er en grunnpilar for at samfunnets kritiske funksjoner skal fungere i krise og krig. Her vil DSB innlede om Totalforsvarsåret og betydningen for kraftbransjen, og sjefsforsker og forskningsleder Stig Rune Sellevåg ved FFI deler sine tanker om hva Totalforsvaret betyr i praksis for samfunnets motstandskraft. Proactima deler som alltid tanker om metodevalg og gjennomføring for økt robusthet.
– Vi ønsker å sette søkelys på hvordan vi kan utvikle gode, fleksible og fremtidsrettede beredskapsløsninger som gjør oss bedre i stand til å håndtere både kjente og ukjente hendelser. For oss er det viktig å ha en praktisk tilnærming til disse problemstillingene. Sammen vil vi utforske hvordan virksomhetene arbeider med risikobilder, dimensjonering av beredskap og samspill på tvers av sektorer – alt med mål om å styrke samfunnets samlede motstandskraft, sier Sagør.
Dimensjonering av beredskap er også på agendaen. Her skal vi diskutere og dele hvordan vi identifiserer trusler, vurderer sårbarheter og etablerer robuste beredskapsløsninger for å sikre trygg strømforsyning – også under krevende forhold. Statnett og Lyse gir et innblikk bak kulissene i hvordan de jobber med dimensjonering av risikobildet og beredskap i ‘øvre del av krisespekteret’. Og NVE deler innsikt i hvordan myndighetene stiller krav til aktørene i bransjen.
Proactima er stolt sekretariat på 13 året på rad
Forum for Risikostyring i Kraftbransjen en arena for nettverksbygging og utveksling av kompetanse og erfaring om helhetlig risikostyring. Formålet med forumet er faglig nettverk, der en kan diskutere og dele erfaringer og kunnskap innenfor risikostyring. Målgruppen er ledere og sentrale fagpersoner som jobber med risikostyring, HMS, drift eller IT ut fra et virksomhetsperspektiv. Mange opplever en mangel på faglig sparring og støtte i den virksomheten en jobber, og Forum for risikostyring har nettopp vært et bidrag i den sammenheng.
Forumets medlemmer består av fleste regionale kraftkonsern/-selskap, samt Statkraft og Statnett som er aktive deltagere og bidragsytere. Forumet har eksistert i over 13 år og Proactima er stolt sekretariat.
Ønsker du å delta på neste samling?
Forum for Risikostyring i kraftbransjen er åpen for nye deltakere. Vi ønsker nye og gamle deltakere velkommen til bransjetreff 30. oktober 2025 hos Statnett i Nydalen.
Ta kontakt med Jens Thomas Sagør for informasjon og påmelding.
De færreste har hørt om yrkeshygiene. Likevel er det helt essensielt for norsk arbeidsmiljø. Bror Johan Tørneng Wik leder et av landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene som bidrar til et tryggere arbeidsliv.
Gjennom hele arbeidslivet har Bror jobbet med yrkeshygiene. Han har blant annet arbeidet med HMS og kjemikaliestyring i selskaper som Maersk og forgjengerne til Aker BP. I dag leder han Helse- og arbeidsmiljø-gruppa i Proactima.
—Å øke trivsel og redusere sykdom for folk som er på jobb – et sted mange av oss tilbringer mye av livet, er hovedmotivasjonen for meg, innleder han.
Hva er yrkeshygiene?
- Begrepet har en bredere definisjon i utlandet, men i Norge handler yrkeshygiene om å identifisere og kartlegge kjemiske, fysiske og biologiske faktorer som påvirker arbeidsmiljøet – samt vurdere risikoen for helseskade og finne tiltak som reduserer og fjerner den.
- Yrkeshygiene i Proactima handler også om forebygging, og å forutse, anerkjenne, evaluere og kontrollere helsefare i arbeidsmiljøet. Målet vårt er beskytte arbeidernes helse og velvære, og bidra til et trygt samfunn.
Yrkeshygiene er mangelvare
Bror og yrkeshygieneteamet i Proactima bistår bedrifter med rådgivning, risikokartlegging, risikostyring, kjemikalierevisjoner – og mye mer. Spisskompetansen til yrkeshygiene-ekspertene er også viktig for landets bedriftshelsetjenester.
— Bedriftene vi jobber for kjenner arbeidsmiljøet best på kroppen – og dermed må vi samarbeide om hvordan vi skal gjøre ting bedre på arbeidsplassen deres. Vi utgjør en forskjell for enkeltmennesker; samtidig er det ingen tvil om at god yrkeshygiene er viktig på et samfunnsøkonomisk nivå.
Han støttes av kollega Hans Thore Smedbold, som i tillegg til å være yrkeshygieniker, også leder av Norsk Yrkeshygienisk Forening. Smedbold mener samarbeidet med bedriftshelsetjenestene er viktig.
— Spisskompetanse på yrkeshygiene er en mangelvare i samfunnet. Bedriftshelsetjenestene får ikke tak i riktig kompetanse, og fylles med helsepersonell – som det også er for lite av her til lands. Samtidig har vi et sterkt fagmiljø her, som kan støtte de og hjelpe bedriftene. Det er en vinn-vinn-situasjon for oss, for bedriftshelsetjenestene og Helse-Norge, sier Smedbold.
Våre yrkeshygienikere bistår ofte i disse bransjene:
- Olje og gass
- Industri
- Bygg og anlegg
- Bedriftshelsetjeneste
Fakta om yrkeshygiene
- Faggruppen Helse- og arbeidsmiljø i Proactima består av 12 konsulenter.
- Norsk Yrkeshygienisk Forening ledes av Hans Thore Smedbold. Foreningen har rundt 370 medlemmer.
- Yrkeshygieniker er en egen profesjon. Yrket hadde en egen etterutdanning på NTNU fram til 2019.
- Nå frykter flere eksperter for sikkerheten på norske arbeidsplasser, som følge av mangel på yrkeshygienisk kompetanse.
Flere faktorer påvirker arbeidsmiljøet
Yrkeshygienefaget skaper store ringvirkninger i samfunnet, ifølge Smedbold. I sin enkleste forstand handler faget om at folk ikke skal bli syke på jobb. Rent økonomisk er sykefravær en stor byrde for de som blir syke, i tillegg til at det er kostbart for bedriftene og staten.
Det er derfor viktig å unngå at folk blir rammet av alvorlig sykdom, som i verste fall reduserer levetid og livskvalitet.
— Det finnes flere bransjer hvor arbeidsforholdene fører til kreft eller kols. Det kan for eksempel være på en arbeidsplass med sveiserøyk eller mye kvartsstøv. Dette kan skyldes bedriftene har vanskelig for å forstå hvor farlig arbeidsmiljøet deres er, fordi enkelte grenseverdier for sveiserøyk og støveksponering er utdaterte, og lovverket er ikke oppdatert i henhold til dagens kunnskap om risikofaktorene, sier Smedbold.
— En godt utdannet yrkeshygieniker vet dette og vil unngå å bruke disse grenseverdiene, legger han til.
Med dagens kunnskap kan risikofaktorene kartlegges på forhånd. For eksempel kan Proactima bistå med en faglig vurdering før et bygg- og anleggsprosjekt igangsettes.
Visste du at Proactima jobber for at lovverket skal bli oppdatert? Vi deler kunnskapen vår med politikerne og andre fagpersoner, og jobber for at grenseverdiene for farlige kjemikalier og partikler skal være oppdaterte og helsebaserte. Dette får du lese mer om senere.
Står på flere ben
Ytre faktorer som kjemikalier er en kjent risikofaktor på flere arbeidsplasser. Men, også mellommenneskelige relasjoner kan ha svært negative innvirkninger på arbeidsmiljøet – og kategoriseres som en risikofaktor.
— En typisk problemstilling vi jobber med, kan være en arbeidsplass som opplever skyhøyt konfliktnivå på arbeidsplassen. En arbeidskonflikt kan være svært betent og mange ansatte kan bli syke av miljøet. Med fagtekniske verktøy som kartlegginger og vurderinger, kan vi støtte en virksomhet med konflikthåndtering og løsninger. Vår unikhet er at vi løser yrkeshygieniske problemstillinger kombinert med lederstøtte og risikostyring for å finne helhetlige løsninger for kundene våre, sier Bror.
Derfor har også de fleste yrkeshygienikerne i Proactima flerfaglige bakgrunner. Flerfagligheten er mye av grunnen til at miljøet er så faglig robust.
— Noen av oss er ergonomer i bunn, andre, i likhet med meg selv, jobber med kjemikaliestyring. Til sammen utgjør vi en allsidig og faglig sterk gjeng, som i tett fellesskap med resten av konsulentene i Proactima jobber for et trygt og bærekraftig samfunn, avslutter Bror.
Interessert i å bli en del av teamet – eller høre mer om tjenestene vi tilbyr?
Klikk her og les mer om våre tjenester og ta kontakt med oss
Elvia velger Proactima som ny sikkerhetsleverandørElvia AS har nylig signert rammeavtale med Proactima for tjenester innen virksomhetsstyring, sikkerhet, informasjonssikkerhet og beredskap. Proactima er stolte over å bli valgt som foretrukken leverandør i en sterk konkurranse.
– Proactima vant frem med den beste kombinasjonen av kompetanse og erfaring, referanseoppdrag, oppdragsforståelse, løsningsforslag og pris. Jeg vil spesielt fremheve Proactimas oppdragsforståelse.
Det sier John Marius Lynne, viseadministrerende direktør i Elvia. Lynne legger til at Elvia fikk god respons på anbudskonkurransen og flere gode tilbydere ble evaluert opp mot hverandre.
– Vi ser veldig frem til å få tilgang til både kompetanse og kapasitet for å trekke Elvias arbeid med totalberedskap og virksomhetsstyring videre. Elvia er en beredskapsorganisasjon som hver dag praktiserer det å håndtere uforutsette hendelser, spesielt værhendelser som påvirker vår infrastruktur, men også løpende håndtering av cybertrusler. Proactima skal bistå oss i å utvikle oss fra dette utgangspunktet til det vi kaller totalberedskap.
Avtalen er på 2+1 år.
– Vi ser frem til å jobbe sammen med Elvia og bidra inn i deres utviklingsarbeid. Elvia er Norges største nettselskap og har et strømnett som dekket et område like stort som Danmark, så dette er en viktig og spennende kunde for oss å jobbe med, sier Jens Thomas Sagør, leder for forretningsutvikling og sektoransvarlig for kraft i Proactima.
Elvia er Norges største nettselskap, og er ansvarlig for å sikre at nesten to millioner mennesker i Oslo, Innlandet, Akershus og Østfold har strøm i stikkontakten. 1. januar 2020 fusjonerte Hafslund Nett og Eidsiva Nett, og fra 1. september 2022 ble i tillegg Stange Energi Nett fusjonert inn i det samlede nettselskapet.
Proactima er dominerende leverandør for kraftbransjen
Jens Thomas Sagør, leder for forretningsutvikling og sektoransvarlig for kraft i Proactima, forklarer at Proactima har jobbet med kraftbransjen helt siden kraftberedskapsforskriften kom i 2003, og at selskapet jobber innen alle risikoområder i bransjen.
– Proactima bistår i mange av kraftbransjens endringsprosesser for å styrke virksomheters konkurransekraft, øke energiproduksjonen og med å ta en aktiv rolle i det grønne skiftet. Vi står også bak mange nasjonale veiledere innen risikostyring, og vi bistår en rekke sentrale aktører på operasjonelt og strategisk nivå. Vi jobber med – eller har jobbet med – alle regionale kraftselskap innen ulike forretningsområder, i tillegg til Statnett og Statkraft, sier Sagør.
Les mer: Slik lykkes kraftbransjen med risikostyring
Kraftbransjen har vært preget av mange fusjoner, oppkjøp og reguleringer fra myndighetene. Blant annet ble det i 2007 bestemt at større nettselskaper skulle skilles ut i egne selskaper fra øvrige forretningsområder.
– Proactima er den dominerende leverandøren innen virksomhetsstyring, risikostyringer og beredskap i kraftbransjen, sier Sagør.
Sagør forteller videre at Proactima er opptatt av å ha en regelmessig og aktiv dialog med aktørene om endringer som påvirker den operasjonelle og strategiske aktiviteten i bransjen. Proactima har i nærmere 12 år vært stolt sekretariat av nettverket Forum for Risikostyring i Kraftbransjen som samler deltakere fra ulike deler av kraftbransjen. Forumet er kostnadsfritt og åpent for nye deltakere.
Slik kan KI brukes i beredskapSe for deg følgende scenario som utspiller seg i Nordsjøen. Klokken 2 natt til søndag begynner trykket i subsea-rørledningen som frakter gass fra prosessanlegget i Norge til Europa plutselig å falle, og kontrollsystemene opplever også uvanlige signaler og uregelmessigheter. Kan kunstig intelligens (KI) brukes til å effektivisere håndtering og beslutningstaking i en slik beredskapssituasjon?
La oss legge den død med en gang; KI har kommet for å bli. Og det tas allerede i bruk på ulike nivåer i beredskapsarbeid i dag. Kunstig intelligens (KI) har et enormt potensial for å forbedre beredskap og respons i nødsituasjoner. Ved å utnytte KI-teknologi kan virksomheter bedre forutsi, oppdage, reagere på og håndtere ulike typer kriser, fra naturkatastrofer til menneskeskapte hendelser.
Men først, hvordan kan vi sikre oss at KI blir brukt på den mest effektive og ansvarlige måten?
– Vi mennesker er sårbare for store mengder informasjon som skal prosesseres. Det er her KI kan hjelpe oss med å sortere og strukturere informasjonsmengden. KI kan for eksempel hjelpe beslutningstakere ved å gi sanntidsanalyser og prognoser basert på tilgjengelige data, med andre ord produsere beslutningsstøtte Dette kan være spesielt nyttig i kaotiske situasjoner hvor raske beslutninger er avgjørende. Men, og dette er et stort, men; vi må allikevel bruke vår menneskelige kritiske tenkning siden KI ikke stiller kritiske spørsmål ved om vi nå foretar de rette valgene, og heller ikke kan ta beslutningene for oss, sier Hanne Cook, beredskaps- og sikkerhetsekspert i Proactima.
Hanne Cook og kollega og innovasjonsekspert Surbhi Bansal sto nylig på scenen under årets Beredskapskonferanse og forklarte hvordan KI kan brukes til å effektivisere håndtering og beslutningstaking i beredskapssituasjoner.
Så hvordan kan vi egentlig bruke KI i beredskapssituasjoner?
– KI-modeller kan brukes til å identifisere mønstre eller avvik i data. Dette kan være nyttig for å oppdage uautorisert aktivitet, som sabotasje eller terrorangrep, samt for å overvåke cybersikkerhet og oppdage hackingforsøk. Når det gjelder overvåking, kan KI-brukes til å overvåke kritisk infrastruktur som broer, veier og bygninger for å oppdage strukturelle svakheter eller skader. KI kan også brukes til å automatisere repetitive oppgaver, som å sende ut nødvarsler, sortere informasjon og koordinere innsatsstyrker. Dette frigjør menneskelige ressurser til å fokusere på mer komplekse oppgaver, forklarer Surbhi.
Er det trygt å bruke KI for å utarbeide beslutningsstøtte i en beredskapssituasjon?
– Selv om KI kan hjelpe oss med å forbedre vår situasjonsbevissthet gjennom produksjon av beslutningsstøtte, er spørsmålet hvordan risikobildet blir når man introduserer KI i håndteringen av beredskapssituasjoner. Å introdusere KI-baserte systemer er som å introdusere enda mer usikkerhet og risiko i et allerede komplekst system. KI kan ikke ta vurderingen for deg og datakvaliteten er avgjørende. I beredskapssammenheng er ikke slike oppgaver uten risiko. KI kan også medføre usikkerhet, risiko, flaskehalser og dårlige forklaringer. Dette kan ofte bety at virksomheten ikke har tilstrekkelig forståelse for hvordan de skal kontrollere og verifisere KI-produsert produksjon og i hvilken grad beslutningstakere bør stole på dem, utdyper Surbhi.
Et (ikke helt usannsynlig) beredskapsscenario
Tilbake til scenarioet vårt. Siden vi allerede vet at kritisk infrastruktur vurderes som sannsynlige mål ut fra den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge, er det snakk om sabotasje eller er det teknisk feil?
— I vårt undervannspipelinescenario kan KI brukes til å oppdage uautorisert tukling med utstyr, overvåke fartøybevegelser i nærliggende og høysikkerhetsområder, samt oppdage mistenkelige aktiviteter i nettverket. Innen overvåking og monitorering brukes allerede KI-assisterte droner til å patruljere sensitive områder. De har også stort potensial for å samle data og estimere gasspredningens bane dersom rørledningen begynner å lekke. Deretter kan KI brukes til å fjernstyre leveringen av nødvendig utstyr og verktøy for raskt å reparere rørledningen, forklarer Surbhi og legger til at KI også kan brukes for kommunikasjon, talegjenkjenning og oversettelser i koordineringsarbeidet med relevante interessenter, forklarer Surbhi.
Her er noen måter KI kan brukes i beredskapssituasjoner:
- Forutsigelse og forebygging:
- Prognoser og varsler
- Risikovurdering
- Overvåking og deteksjon:
- Sanntidsovervåking
- Oppdagelse av avvik
- Respons og koordinering:
- Automatisering av rutineoppgaver
- Beslutningsstøtte:
- Kommunikasjon og informasjon:
- Språkgjenkjenning og oversettelse
- Informasjonsformidling
- Etter hendelsen:
- Analyser og læring
- Gjenoppretting
Ikke glem menneskelig kritisk tenking
Hanne og Surbhi forklarer at utfordringene med KI forsterkes når vi skal håndtere en beredskapssituasjon – ettersom disse situasjonen gjerne opptrer sjeldent, er kjennetegnet av stress, høyt tempo og høy grad av usikkerhet. For at KI skal kunne gi økt effektivitet og gi god beslutningsstøtte i en beredskapssituasjon, oppfordrer Hanne og Surbhi til å ha:
- Forståelse av hvordan teknologien fungerer
- Forstå hvordan maskinene kommer frem til det de viser oss
- Forstå hvordan menneskelige faktorer spiller inn i en beslutningstakingsprosess
- Human in the loop – kunnskap om menneskelige faktorer om bruk av KI-modeller i beredskapshåndtering – for å unngå fallgruvene som oppstår når mennesker skal fungere sammen med maskiner i en kritisk situasjon
Proactima benytter allerede i dag KI-støtte for å effektivisere risikoanalyser, gjennom verktøyet vårt Dmaze. Vi har allerede kommet langt i å bruke KI til å effektivisere prosessene før det skjer en hendelse; risikoanalyser, øvelsesplanlegging, støtte til utarbeidelse av beredskapsplan, gjennomføring av øvelse/trening osv.
—
Vil du vite mer om hvordan vi bruker KI i beredskapsarbeid i dag, eller ønsker du innspill til hvordan din virksomhet bør arbeide med KI i beredskapen? Ta kontakt med oss for en prat!
Vellykket beredskapsdebatt: – Vi må snakke mer sammenI går kveld var 150 deltakere samlet på Sola for debatt om totalberedskap og samfunnssikkerhet. Proactima var stolt vertskap for Beredskapsdebatten 22.mai, som markerte starten på den påfølgende årlige Beredskapskonferansen. På scenen diskutere panelet hvordan samfunnet sikrer utvikling av totalberedskapen i dagens risikobilde og hvordan vi legger vi til rette for samarbeid og samhandling.
– Det er for stor avstand mellom mellom offentlig og privat sektor, og murene er for tykke mellom sektorer og nasjonale myndigheter. Dette er et av funnene i Totalberedskapskommisjonen som det haster å ta tak i, innledet Tone Grindland, medlem av Totalberedskapskommisjonen og regionsdirektør i NHO Rogaland.
Totaltberedskapskommisjonens anbefalinger er fortsatt ikke vedtatt politikk, og det ventes å komme en Stortingsmelding til høsten.
Det var bred enighet i panelet om at aktørene må snakke mer sammen. Næringslivet må inkluderes i større grad i myndighetenes beredskap og planlegging.
– Det er i næringslivet ressursene er og kapasiteten er i stort volum. Et næringsliv som går bra, er en forutsetning for god beredskap. Derfor er norsk eierskap til næringslivet er viktig, sa Geir Hågen Karlsen, assosiert partner i Geelmuyden Kiese og tidligere forsvarsprofil.
Debatten ble ledet av grunnlegger og arbeidende styreleder Richard Heyerdahl i Proactima.
I vurderingen av fremtidens beredskapsstrukturer som skal styrke vår evne til totalberedskap er det nødvendig å inkludere næringslivet i større grad. En stor del av ressursene, både menneskelige og materielle, hører hjemme i private virksomheter. I dagens sikkerhetspolitiske klima ser vi at næringslivet utfordres i større grad og bærer en stor del av risikoen. Det er også større krav og forventinger til næringslivet, spesielt de virksomheter som eier og forvalter kritisk infrastruktur.
I Norge har vi et totalforsvarskonseptet, som betyr at det private må stille ressurser til rådighet. Og en av de store sårbarheten når vi snakker om dimensjonerende hendelser er at aktørene regner med ressurser de ikke vil ha tilgjengelig når behovet er der. Stian Aker, gruppeleder for beredskap og krisehåndtering i Proactima, hadde en klar oppfordring til salen:
– Gå hjem til egen virksomhet og kartlegg hvilke ressurser bedriften er avhengig av når vi kommer til krise/krig-spekteret og kartlegg hvilke som vil være tilgjengelig. Hvilke ressurser blir avsatt til Forsvaret, frivilligheten eller andre forpliktelser, og hvilke ressurser vil stå igjen? Vi må tørre å være komfortable med å diskutere det vi i dag ikke har svar på, sa Stian Aker.
Neste uke, 29. mai, lanseres reviderte råd for egenberedskap der et av hovedrådene er at befolkningen må være forberedt på å ha egenberedskap for 7 dager og ikke for 3 dager slik det er i dag.
Når vi møtes til beredskapsdebatt i 2025, spår panelet at «planen er mer klar», at cyber fortsetter å dominere situasjonsbildet og at vi har mer svar på bordet om den sivile beredskapen.
—
Denne uken er vi tilstede med stand og utstillerplass under hele. Og i morgen står Hanne Cook og Surbhi Bansal fra Proactima på scenen under hovedkonferansen og deler sine erfaringer om effektiv KI-støtte i beredskap og beslutningstaking.
Proactima øker satsingen på havvindDenne uken ble Proactima og Anne Mork utpekt til ny gruppeleder for HMS og regelverk i næringsklyngen Norwegian Offshore Wind. – Det er en selvfølge at Proactima skal bruke vår posisjon for å være med i utviklingen av høye sikkerhetsstandarder tilpasset risikobildet i havvindsindustrien. Vi ser det som særlig meningsfullt å være med allerede nå i startfasen av Norges nye industrieventyr, sier påtroppende gruppeleder.
– Landet trenger mer kraftproduksjon i årene som kommer. Havvind kan bidra til å forsyne norske husholdninger og industri med ren og fornybar kraft. Og Norge har en av verdens beste forutsetninger for å lykkes for energiomstilling. For å lykkes, må vi ha et høyt sikkerhetsnivå, samtidig som regelverket må være tilpasset de risikoene som kjennetegner industrien. Det er en selvfølge at Proactima skal bruke vår posisjon med å utvikle høye sikkerhetsstandarder og reguleringer i startfasen av Norges nye industrieventyr.
Det sier Anne Mork i Proactima, som er påtroppende gruppeleder for HMS og regelverk i Norwegian Offshore Wind.
Norwegian Offshore Wind er en av Norges største næringsklynger med fokus på utviklingen av offshore vindenergi i Norge. Hensikten er å utnytte Norges lange kystlinje og kompetanse innen maritim og offshore teknologi til å bidra til en bærekraftig energifremtid og nå klimamål gjennom økt produksjon av fornybar energi fra vind.
– Jeg er glad og ydmyk for å bli vist tilliten til å lede faggruppen for HMS og regelverk. I flere tiår har Proactima støttet selskaper og industrier som ønsker å etablere seg på norsk sokkel. Og det skal vi fortsette med. Nå ser jeg frem til å bruke min egen og Proactimas kompetanse sammen med resten de dyktige folka i faggruppen og i Norwegian Offshore Wind inn i det nye industrieventyret, sier Mork.
Mork er utdannet jurist, og har over 20 års erfaring innen juss, HMS, kvalitet og risikostyring, styringssystem, revisjon, compliance, endringsledelse, ulykkesgranskning og beredskap.
Hva kommer du til å fokusere på fremover?
– Sammen med medlemmene i faggruppen setter vi agenda. Aktuelle problemstillinger i år er det nye regelverket og leverandørstyring. Det nye regelverket vil troligvis fastsettes i løpet av året. Det er sterke krefter som drar i ulike retninger, men det viktigste er at industrien blir trygg og sikker for menneskene og naturen. Regelverket må være tilpasset risikobildet og de utfordringene virksomhetene står overfor. I leverandørkjeden er det sentralt å se på HMS-styring for å bygge en felles kultur, beredskap og trygg leverandørstyring, forklarer Anne.
Anne legger til at det også blir sentralt å koble på akademia og kunnskapssektoren i tiden som kommer for å oppnå maks synergi.
Utbyggingen av havvind kan gi store muligheter for utbyggingsselskaper, kraftselskaper og leverandørindustrien. Hva kan Proactima bidra med for aktører som ønsker å posisjonere seg?
– Aktører som får konsesjon til utbygging av Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II setter seg selv i en svært god posisjon i det som kan bli et nytt norsk industrieventyr. Vi tar med oss beste praksis på tvers av andre sektorer inn i havvind. Det gjør vi gjennom en risikobasert tilnærming der vi først må forstå risikobildet og hva som er viktig, for deretter å prioritere riktig. Vi har beviselig lyktes med slike prosjekter mange ganger før. I flere tiår har vi i Proactima støttet selskaper som ønsker å etablere seg på norsk sokkel med virksomhetsstyring, risikostyring, styringssystem, endringsledelse og beredskap for å nevne noe. I kombinasjon med vår kompetanse på ESG og bærekraftsrapportering (CSRD), er vi godt rustet for å støtte større aktører med spesialkompetanse innen utvalgte områder og mindre aktører med kapasitet og kunnskap.
Les mer: Slik bistår vi kunder innen kraft og fornybar
…
Ønsker du å vite mer om hvordan vi gjør en forskjell i havvind?
Ta kontakt med Anne Mork for en havvindsprat!