Oda Nødtvedt

Roper varsko: Utdannes for få yrkeshygienikere i Norge

En av landets fremste yrkeshygieneeksperter advarer om konsekvensene av at det ikke utdannes nye yrkeshygienikere – og at kompetansen sakte og sikkert forsvinner.

At færre får astma, ødelagt hørsel eller kreft på grunn av jobben sin i dag, er mye takket være yrkeshygieniker-faget. De siste femti årene har faggruppen, sammen med ansatte i norske bedrifter, bedriftshelsetjenester og myndighetene, bidratt til at vi har en av verdens beste arbeidsmiljølover, og systematisk redusert risikofaktorer i en rekke bransjer.

Nå utdannes det i praksis ikke flere yrkeshygienikere i Norge.

Les mer: Han leder landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene

Hvor mye koster yrkesskader samfunnet?

Hans Thore Smedbold er yrkeshygieniker i Proactima og leder av Norsk Yrkeshygienisk Forening.

Hans Thore Smedbold er kanskje Norges fremste yrkeshygieniker. Engasjementet strekker seg bredt og dypt. Han kombinerer en full stilling på St. Olavs hospital ved arbeidsmedisinsk avdeling og en konsulentstilling i Proactima. Resten av tiden sin vier han til undervisning ved NTNU og til Norsk Yrkeshygienisk Forening, som han leder.

Han er med andre ord godt posisjonert til å oppfatte hva som skjer når yrkeshygienikerne gradvis blir mangelvare.

— Når det ikke utdannes nye yrkeshygienikere, får det langsiktige konsekvenser. Arbeidsrelaterte sykdommer og skader koster samfunnet enorme summer. Ikke minst koster det mye for den enkelte arbeidstakeren, både økonomisk og med tanke på livskvalitet. Vi som jobber for å forebygge sykdommer og skader i norsk arbeidsliv klarer ikke å gjøre denne jobben godt nok, når det er mangel på folk. Vi må bli flere, og vi må løfte kompetansen til de som allerede finnes, sier han.

SINTEF har estimert at kostnaden for arbeidsrelaterte sykdommer, og kun de som skyldes eksponering for kjemikalier, er på rundt 6,5 milliarder kroner. Hvert år.

Og da er ikke sjøbaserte yrker inkludert i regnestykket.

Ber politikerne gjenåpne utdanningstilbudet

Senest i 2023 satte NRK søkelyset på konsekvensene av farlig støv i bygg- og anleggsbransjen. Artikkelen var nedslående lesning: Vi vet for lite, vi gjør for lite – og ansvarsfordelingen er uklar. Nettopp slike problemstillinger er yrkeshygienikere rustet til å rydde opp i.

— Når vi kommer inn i prosjekteringsfasen til et byggeprosjekt, kan vi forutse mulige risikoer og forebygge skader.

Etter saken i NRK stilte flere spørsmål rundt hvorfor Arbeidstilsynet ikke kom på banen tidligere. Det handler om for lav bemanning, mener Hans Thore. Det er rett og slett ikke nok folk til å prioritere alle risikoyrker.

Så hvorfor utdannes det ikke bare flere yrkeshygienikere?

— Etter- og videreutdanningstilbudet ved NTNU, som lenge har vært bærebjelken i yrkeshygiene-utdanningen i Norge, ble lagt ned i 2018/19, samme år som en av to professorer i Norge gikk av med pensjon. I dag finnes det kun mulighet til å utdanne deg til yrkeshygienefaget ved å ta en master i Global helse (UiB) eller i Bærekraft, arbeidsmiljø og sikkerhet (NTNU). Dette er ikke et godt nok tilbud, forteller han.

Å gjenopprettet et etter- og videreutdanningstilbud, samt etablere et masterstudie innen yrkeshygiene haster for å sikre utvikling og kvalitet på undervisningen.

Vi har ikke lykkes med å få en kommentar fra politisk hold på hvorvidt noen av tiltakene arbeides med på politisk nivå.

Landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene

Proactima har ett av landets største og mest allsidige fagmiljø innen yrkeshygiene, med 12 ansatte. Klikk her og les mer om teamet og hva vi gjør.

Les mer: Han leder landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene

Han leder landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene

De færreste har hørt om yrkeshygiene. Likevel er det helt essensielt for norsk arbeidsmiljø. Bror Johan Tørneng Wik leder et av landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene som bidrar til et tryggere arbeidsliv.

Gjennom hele arbeidslivet har Bror jobbet med yrkeshygiene. Han har blant annet arbeidet med HMS og kjemikaliestyring i selskaper som Maersk og forgjengerne til Aker BP. I dag leder han Helse- og arbeidsmiljø-gruppa i Proactima.

Å øke trivsel og redusere sykdom for folk som er på jobb – et sted mange av oss tilbringer mye av livet, er hovedmotivasjonen for meg, innleder han.

Yrkeshygiene er mangelvare

Bror og yrkeshygieneteamet i Proactima bistår bedrifter med rådgivning, risikokartlegging, risikostyring, kjemikalierevisjoner – og mye mer. Spisskompetansen til yrkeshygiene-ekspertene er også viktig for landets bedriftshelsetjenester.

Bror Johan Tørneng Wik, gruppeleder for Helse- og arbeidsmiljø i Proactima, leder et av landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene.

— Bedriftene vi jobber for kjenner arbeidsmiljøet best på kroppen – og dermed må vi samarbeide om hvordan vi skal gjøre ting bedre på arbeidsplassen deres. Vi utgjør en forskjell for enkeltmennesker; samtidig er det ingen tvil om at god yrkeshygiene er viktig på et samfunnsøkonomisk nivå.

Han støttes av kollega Hans Thore Smedbold, som i tillegg til å være yrkeshygieniker, også leder av Norsk Yrkeshygienisk Forening. Smedbold mener samarbeidet med bedriftshelsetjenestene er viktig.

— Spisskompetanse på yrkeshygiene er en mangelvare i samfunnet. Bedriftshelsetjenestene får ikke tak i riktig kompetanse, og fylles med helsepersonell – som det også er for lite av her til lands. Samtidig har vi et sterkt fagmiljø her, som kan støtte de og hjelpe bedriftene. Det er en vinn-vinn-situasjon for oss, for bedriftshelsetjenestene og Helse-Norge, sier Smedbold.

Våre yrkeshygienikere bistår ofte i disse bransjene:

  • Olje og gass
  • Industri
  • Bygg og anlegg
  • Bedriftshelsetjeneste

Flere faktorer påvirker arbeidsmiljøet

Yrkeshygienefaget skaper store ringvirkninger i samfunnet, ifølge Smedbold. I sin enkleste forstand handler faget om at folk ikke skal bli syke på jobb. Rent økonomisk er sykefravær en stor byrde for de som blir syke, i tillegg til at det er kostbart for bedriftene og staten.

Hans Thore Smedbold er yrkeshygieniker i Proactima og leder av Norsk Yrkeshygienisk Forening.

Det er derfor viktig å unngå at folk blir rammet av alvorlig sykdom, som i verste fall reduserer levetid og livskvalitet.

— Det finnes flere bransjer hvor arbeidsforholdene fører til kreft eller kols. Det kan for eksempel være på en arbeidsplass med sveiserøyk eller mye kvartsstøv. Dette kan skyldes bedriftene har vanskelig for å forstå hvor farlig arbeidsmiljøet deres er, fordi enkelte grenseverdier for sveiserøyk og støveksponering er utdaterte, og lovverket er ikke oppdatert i henhold til dagens kunnskap om risikofaktorene, sier Smedbold.

— En godt utdannet yrkeshygieniker vet dette og vil unngå å bruke disse grenseverdiene, legger han til.  

Med dagens kunnskap kan risikofaktorene kartlegges på forhånd. For eksempel kan Proactima bistå med en faglig vurdering før et bygg- og anleggsprosjekt igangsettes.

Visste du at Proactima jobber for at lovverket skal bli oppdatert? Vi deler kunnskapen vår med politikerne og andre fagpersoner, og jobber for at grenseverdiene for farlige kjemikalier og partikler skal være oppdaterte og helsebaserte. Dette får du lese mer om senere.

Står på flere ben

Ytre faktorer som kjemikalier er en kjent risikofaktor på flere arbeidsplasser. Men, også mellommenneskelige relasjoner kan ha svært negative innvirkninger på arbeidsmiljøet – og kategoriseres som en risikofaktor.

— En typisk problemstilling vi jobber med, kan være en arbeidsplass som opplever skyhøyt konfliktnivå på arbeidsplassen. En arbeidskonflikt kan være svært betent og mange ansatte kan bli syke av miljøet. Med fagtekniske verktøy som kartlegginger og vurderinger, kan vi støtte en virksomhet med konflikthåndtering og løsninger. Vår unikhet er at vi løser yrkeshygieniske problemstillinger kombinert med lederstøtte og risikostyring for å finne helhetlige løsninger for kundene våre, sier Bror.

Derfor har også de fleste yrkeshygienikerne i Proactima flerfaglige bakgrunner. Flerfagligheten er mye av grunnen til at miljøet er så faglig robust.  

— Noen av oss er ergonomer i bunn, andre, i likhet med meg selv, jobber med kjemikaliestyring. Til sammen utgjør vi en allsidig og faglig sterk gjeng, som i tett fellesskap med resten av konsulentene i Proactima jobber for et trygt og bærekraftig samfunn, avslutter Bror.

Interessert i å bli en del av teamet – eller høre mer om tjenestene vi tilbyr?

Klikk her og les mer om våre tjenester og ta kontakt med oss

Proactima og Total Safety inngår samarbeid

Proactima og Total Safety har inngått samarbeid om levering av tjenester innen risikostyring, beredskap og krisehåndtering.

Samarbeidet innebærer at selskapene kan støtte seg på hverandres tjenester og kompetanse.

Total Safety tilbyr operative tjenester som kompletterer våre, og sammen kan vi tilby totalleveranser innen våre fagområder, forklarer Stian Aker, gruppeleder for beredskap og krisehåndtering i Proactima, om hvorfor samarbeidet er inngått.

I tillegg tilbyr og benytter begge selskapene de samme markedsledende verktøyene «RAYVN» for krisehåndtering og «Dmaze» for risikostyring. Denne ekspertkompetansen vil komme kundene våre til gode, både faglig og kommersielt», utdyper han.

Marit Stephansen i Total Safety er opptatt av hvordan samarbeidet gir økte muligheter.

– Vi i Total Safety er veldig glade for det gode samarbeidet med Proactima. Vi ser frem til å kunne tilby enda bedre tjenester til våre kunder, med god støtte fra den solide kompetansen Proactima har, sier Stephansen.

F.v: Rune Aadnøy, gründer og beredskapsrådgiver i Total Safety, Marit Klemp Stephansen, senior rådgiver i Total Safety, Stian Aker, gruppeleder beredskap og krisehåndtering i Proactima og Ivar Lunde, konsulent i Proactima

Les mer om Total Safety her.

Ny daglig leder i Proactima

Styret i Stavanger-selskapet Proactima AS har utnevnt Hermann Steen Wiencke som ny daglig leder. Hermann Steen Wiencke var daglig leder i Proactima fra oppstarten av selskapet i 2003 og frem til Trond Winther tok over i 2018. I denne perioden ble Proactima etablert som en av Norges ledende aktører innen risikostyring, bærekraft, HMS og samfunnssikkerhet. Trond Winther gir stafettpinnen videre og går til nye muligheter i kraftbransjen.

– Styret mener at Hermann Steen Wiencke er den beste til å lede Proactima inn i en ny tid. Hermann kjenner selskapet, de ansatte, bransjen, kundene, arbeidsprosessene og kulturen i selskapet. I tillegg er han en av de tyngste fagprofilene i bransjen. Som styremedlem har han eierskap til dagens strategi og de veivalg som er tatt, og han ønsker å bygge videre på det arbeidet som er gjort av dagens lederteam. Vi er svært fornøyde med å få Hermann tilbake ved roret, sier styreleder Richard Heyerdahl.

Med-gründer med tung akademisk profil

Hermann Steen Wiencke og Richard Heyerdahl etablerte Proactima i 2003 med hensikt å bidra til et trygt og bærekraftig samfunn. Wiencke har trolig en av landets mest omfattende CV-er innen risikostyring og HMS-styring. Han jobbet i DNV fra 1990-2003. Og har i mange år samarbeidet med Universitetet i Stavanger (UiS) / IRIS. Han er hyppig benyttet som foreleser og kursholder. Han har deltatt i en rekke forskningsprosjekter og har publisert flere artikler, bøker og veiledere innen fagområdet. Wiencke er utdannet prosessingeniør ved NTH (NTNU) og har en mastergrad i teknologiledelse ved MIT/NTNU.

– Jeg gleder meg til å lede Proactima og å bygge videre på det arbeidet som er lagt ned de siste årene. Vi har utrolig mange flinke fagfolk og et bra lederteam som jeg ser frem til å jobbe sammen med. Det vi driver med er mer aktuelt og relevant nå enn noen gang tidligere og vi har en unik posisjon i markedet som vi skal bygge videre på, sier Wiencke. 

Wiencke overtok lederrollen fra nyttår.

Om oss

Hermann Steen Wiencke blir ny daglig leder fra januar 2024. Foto: Proactima

Proactima er et ledende rådgivningsselskap innen risikostyring, bærekraft, HMS og samfunnssikkerhet. Kundene våre jobber i et bredt mangfold av bransjer, fag og sektorer – blant annet innen olje og gass, kraft og fornybar, samferdsel og mobilitet, industri og offentlig sektor.

Noen av områdene vi jobber med er bærekraft og omstilling, beredskap og samfunnssikkerhet, teknisk og operasjonell rådgivning og analyse, utvikling og innovasjon, kurs, opplæring og digitale verktøy. Felles for oss og alle kundene våre er at vi alle har blikket festet fremover – stadig på utkikk etter morgendagens løsninger. Vi har kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger og teller rundt 100 konsulenter.

Vellykket samling hos Tensio

«Nå er det alvor» for norsk kraftbransje var et av hovedbudskapene under året første samling i Forum for risikostyring i kraftbransjen. Behovet for et bedre og overordnet konsekvensbilde ved bortfall av kraft i samfunnet og mer tversektoriell samhandling på regionalt og nasjonalt nivå er større enn noen gang.  

– Kraftbransjen er en av de viktigste bærebjelkene i vårt moderne samfunn og har en helt avgjørende betydning for samfunnssikkerheten. 

Slik åpnet ordstyrer og leder for forumet, Jens Thomas Sagør i Proactima, årets første samling forrige uke. Proactima har i over ti år vært stolt sekretariat av nettverket som samler deltakere fra ulike deler av kraftbransjen. 

F.v: Lars Krøke, Sigurd Aamodt og Hans Wigen Finstad. Alle fra vertsskapet i Tensio.

Bakteppet for samlingen var den alvorstyngede situasjonens for kritisk infrastruktur i en stadig mer urolig verden og behovet for å finne gode løsninger for vellykket risikostyring. Forrige uke var om lag 25 deltakere samlet hos Tensio på Stjørdal.  

– Forum for risikostyring i kraftbransjen knytter relasjoner på tvers av selskapene og bidrar til å styrke fagmiljøet for risikostyring i bransjen, sa Hans Wigen Finstad, konserndirektør Utvikling i Tensio som var vertskap for samlingen forrige uke.   

Rune Paulsen, Leder Nettutvikling og Nettstrategi i Tensio, ga et innblikk i kapasitetsbegrensninger i strømnettet.  

– I det større bildet er det en rekke kapasitetsbegrensninger i nettet og alle tenker at «naboselskapet» skal redde oss i underskuddssituasjoner, men det er ikke mulig med dagens totalforbruk. Vi må finne fleksibiliteter i et mer helhetlig bilde innen energisektoren, bryte ned siloer mellom ulike aktører og se på samfunnets totalbilde, sa Paulsen. 

Rune Paulsen i Tensio ga et innblikk i kapasitetsbegrensninger i strømnettet.  

Christian Stav, konsernsjef i NTE og medlem av Totalberedskapskommisjonen, presenterte en treffende oppsummering av det omfattende kommisjonsarbeidet og adresserte både styrker og svakheter i norsk beredskap i stort.  

Ann Karin Midtgaard, Utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), ga et innblikk i AKS-metodikken (analyse av krisescenarioer) og rapporten «Risikoanalyse av strømrasjonering». Presentasjonen av resultatene viste tydelig behov for et bedre overordnet konsekvensbilde ved bortfall av kraft i samfunnet og mer tversektoriell samhandling på regionalt og nasjonalt nivå.   

Rune Sjursen fra Proactima delte erfaringer fra et anskaffelsesprosjekt hvor Proactima har videreutviklet en metode for landrisikovurdering basert på anbefalinger fra nasjonale myndigheter, for å redusere risikoen for leverandørkjedeangrep fra statlige eller statlig sponsede trusselaktører.  

Rune Sjursen fra Proactima delte erfaringer fra landrisikovurdering for å redusere risikoen for leverandørkjedeangrep.

Proactima har med sin risikobaserte tilnærming lang tradisjon med regelverksforståelse i kombinasjon med strategisk og operativ risikostyring i sektoren. Proactima har bistått i mange av kraftbransjens endringsprosesser for å styrke virksomheters konkurransekraft, øke energiproduksjonen og med å ta en aktiv rolle i det grønne skiftet.  

Forumet søker flere deltakere 

Forumet er en arena for nettverksbygging og utveksling av kompetanse og erfaring om helhetlig risikostyring. 

Målgruppen er ledere og fagroller som jobber med risikostyring ut fra et virksomhetsperspektiv. Mange opplever en mangel på faglig sparring og støtte i den virksomheten en jobber, og Forum for risikostyring har nettopp vært et bidrag i den sammenheng. I forumet har det over tid vært deltagere som jobber med ulike disipliner; ledelse, HMS, økonomistyring, IT-sikkerhet, drift, prosjekt mv.

Ønsker du å delta på neste samling? Forum for Risikostyring i kraftbransjen søker nye deltakere. Ta kontakt med Jens Thomas Sagør for informasjon og deltakelse.  

Deltakelse er kostnadsfritt.  

Vi starter året med tre nye ansatte

Vi fortsetter å vokse og har gleden av å ønske nye ansatte velkommen og tidligere ansatt velkommen tilbake.

Anita Kittelsen starter i gruppen risikoanalyse i Oslo.

Anita Kittelsen har returnert til Proactima etter nesten to år i Norconsult.

Anita har gjennom 30 års arbeidsdeltagelse deltatt i et mangfold av prosjekter innen ulike energisektorer og industri, både i Norge og internasjonalt. Anita er en svært erfaren risiko- og sikkerhetsrådgiver og har erfaring med et bredt spekter av sikkerhetsrelaterte studier, inkludert HAZID, kvantitative og kvalitative risikoanalyser, beredskapsanalyser, og ALARP-vurderinger. Hun har deltatt i store utbyggings- og modifikasjonsprojekter og hatt ansvar for HMS i brann- og gassdeteksjon, brannbeskyttelse og -bekjempelse, rømning og evakuering, områdeklassifisering og tennkildekontroll.

Anita starter i gruppen risikoanalyse i Oslo.

Antonia Kvalsvik starter i gruppen risiko- og virksomhetsstyring i Stavanger.

Antonia Kvalsvik kommer fra Bane NOR, der hun sist jobbet som sikkerhets- og kvalitetsleder for Trafikkenheten. Tidligere har hun jobbet som trafikksikkerhetsrådgiver i Vy, samt vært bystyrerepresentant i Stavanger kommune. I tillegg har hun i flere år bidratt i FN-sambandet med informasjonsarbeid om FN sine bærekraftsmål. 

– Valget falt på Proactima først og fremst på grunn av det sterke fagmiljøet innenfor mine fagområder, men også for muligheten Proactima gir meg til å samarbeide med andre fagområder. Proactima har gjennomført flere spennende prosjekter av større og mindre omfang, og muligheten til å utnytte min fagkompetanse i en større bredde var noe som virkelig appellerte til meg. I tillegg til dette kjenner jeg meg veldig igjen i Proactima sine verdier og visjoner, sier Antonia.

Antonia starter i gruppen Risiko- og virksomhetsstyring på Stavangerkontoret.

Tarjeo Bærland starter i gruppen Teknisk og operasjonell rådgiving og analyse i Oslo.

Tarjei Bærland er ny konsulent i faggruppen Teknisk og operasjonell rådgiving og analyse i Oslo. Tarjei har erfaring fra Lilleaker Consulting. Deretter var han åtte år ved Edvard Munch videregående skole som; matte-, teknologi-, fysikk-, programmering- og naturfagslærer. De siste to årene har Tarjei arbeidet som programvareutvikler i Kikora.

– Jeg ser frem til å jobbe aktivt med fysikk og numerikk igjen, og synes det blir spennende å bidra til Proactimas rolle i et stadig endret marked, sier Tarjei.

Tarjei har en master i Energi-, prosess- og strømningsteknikk fra NTNU.

Velkommen til oss, alle sammen!  

Slik lykkes kraftbransjen med risikostyring  

Behovet for god risikostyring i kraftbransjen er mer relevant enn aldri før. Vi trenger ny kunnskap, metoder og verktøy for å forstå og håndtere risiko.  

Det er den klare oppfordringen fra leder for forretningsutvikling og kraftekspert Jens Thomas Sagør i Proactima.  

– Kraftbransjen er en av de viktigste bærebjelkene i vårt moderne samfunn og har en helt avgjørende betydning for samfunnssikkerheten. Hovedoppgaven er jo tross alt å forsyne Norge med elektrisk strøm – som er en av våre viktigste infrastrukturer.  

Jens Thomas Sagør, leder for forretningsutvikling og kraftekspert i Proactima.

Sagør mener at de aktørene som best lykkes med å identifisere og håndtere risiko og sårbarheter sikrer seg tydelige konkurransefortrinn.  

– Norge har underskudd på energi og produksjon av fornybar energi må til for å dekke fremtidens energibehov. Vi kan gå fra en situasjon med overskudd til underskudd på kraft i løpet av noen få år, som betyr at vi blir avhengige av betydelig import i tørrår parallelt med ekstern uro og energiknapphet ute. Bransjen er inne i et stort teknologisk skifte samtidig som bransjen omstruktureres og selskaper slår seg sammen. Norges erfaring med energiproduksjon og vår lange kystlinje betyr at vi har verdens beste forutsetninger for å lykkes. Men det krever ny kunnskap, metoder og verktøy om vi skal lykkes, forklarer Sagør. 

Kraftselskaper i en brytningstid

På Østlandet står mange virksomheter, spesielt industri, uten mulighet til å koble seg på strømnettet. Forsyningssikkerhet og kapasitet på strømnettet er ikke bare et sikkerhetspolitiske anliggende, men påvirker også evnen til grønn omstilling for samfunnet.  

Hva er utfordringene for kraftbransjen i dag?   

– Kraftselskapene gjennomgår en drastisk endring. Aktørene må forholde seg til utvidet virksomhet i sine forretningsmodeller, og risikostyring og virksomhetsstyring er noe som skal beherskes både på operasjonelt og strategisk nivå. I tillegg er de fleste aktørene der at de må definere hvordan fremtidens kraftsystem skal driftes – og bransjen er tett koblet til digitalisering. Det er også slik at antall nettselskap skal kraftig ned, og det fører til større og færre enheter. Sammenslåinger av kraftselskap og omstrukturering er noe bransjen kommer til å ha fokus på en lengre tid fremover, sier Sagør.  

Norge er ikke forberedt på strømrasjonering

Tidligere i høst publisere Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) rapporten «Risikoanalyse av strømrasjonering» som peker på at det norske samfunnet i liten grad er forberedt på strømrasjonering på grunn av at Norge alltid har hatt rikelig tilgang på elektrisk kraft og høy forsyningssikkerhet.  

– Konsekvensen av strømrasjonering er noe som påvirker oss alle, og kan føre til uro og redusert velferd. Alt fra begrenset tilgang på dagligvarer, forsinkelser i helsetjenester, ustabil data- og telekommunikasjon og begrensninger i drikkevannsforsyningen. Det kan også tenkes at det må innføres pålegg om å redusere strømforbruk i hjemmet, utdyper Sagør.    

Hvordan skal aktørene i bransjen navigere i dette komplekse landskapet?  

– Hele poenget handler om å finne den riktige balansen mellom det å utvikle og skape verdier, og det å unngå ulykker, skader og tap. Kombinasjonen av regelverksforståelse og et helhetlig syn på risikostyring er den beste oppskriften i møte med det ukjente.  

Sagør legger til avslutningsvis at tendensene vi ser nå er at samfunnet som helhet retter mer fokus, forventninger og krav mot det offentlige, men han understreker at det offentlig ikke vil klare oppgaven alene og at næringslivet må være sitt ansvar bevisst.  

– Usikre tider med økonomiske utfordringer, klimaforandringer, sikkerhetspolitisk uro og energiknapphet skaper forventning om at det offentlige må agere og ha kontroll. Men vi må ikke glemme at næringslivet har et ansvar i å bidra til å utvikle og dele kunnskap, metoder og verktøy som gjør samfunnet i stand til å håndtere den voksende usikkerheten og kompleksiteten. Derfor er vårt samfunnsansvar i Proactima å bidra til at alle har den strukturen, kulturen, kompetansen og det lederskapet som kreves for å forebygge risiko og håndtere hendelser effektivt.  

— 

Bransjetreff hos Tensio 10. januar

10. januar 2024 inviterer Forum for risikostyring i kraftbransjen til bransjetreff hos Tensio på Stjørdal.  

Forum for risikostyring i kraftbransjen er en arena for nettverksbygging og utveksling av kompetanse og erfaring om helhetlig risikostyring. Formålet med forumet er faglig nettverk, der en kan diskutere og dele erfaringer og kunnskap innenfor risikostyring. Forumets medlemmer består av fleste regionale kraftkonsern/-selskap, samt Statkraft og Statnett som er aktive deltagere og bidragsytere. Forumet har eksistert i 10 år og Proactima er stolt sekretariat. Og akkurat nå er Forumet åpen for nye deltakere.  

Les mer om Forumet her og meld deg på neste samling 10. januar 2024 her.  

Gratis webinar: Fra rapporteringskrav til krisehåndtering

Velkommen til gratis webinar med Proactima 7. desember kl. 13.00:
«Fra rapporteringskrav til krisehåndtering»

Lær hvordan åpenhetsloven kan styrke din organisasjons evne til å håndtere kriser og fremme etisk drift.

Vi utforsker hvordan åpenhetsloven er en nøkkelressurs i effektiv krisehåndtering og etisk forretningsførsel – i tillegg til å være en juridisk forpliktelse.

PROGRAM

  1. Krisehåndtering og risikoforståelse: Hvordan en dyp forståelse av risiko og åpenhetsloven kan bistå selskaper gjennom komplekse kriser.
  2. Balansering av krav: Strategier for å navigere i krevende situasjoner hvor interne og eksterne krav kolliderer.
  3. Informert beslutningstaking: Viktigheten av å integrere åpenhetslovens prinsipper i risikostyring for å unngå feil beslutninger under press.

Vi bruker case-eksempler for å vise hvordan disse prinsippene fungerer i praksis, og hvordan de hjelper til med å håndtere komplekse situasjoner effektivt. Vi vil også på bakgrunn av en gjennomgang av 50 selskapers redegjørelser kort belyse generelle trender og observasjoner om hvordan selskaper forholder seg til åpenhetslovens krav.

Velkommen!

Registrer deg her for å sikre din plass!

Fire utfordringer for petroleumsnæringen 

På oppdrag av Petroleumstilsynet har Proactima vært ansvarlig for gjennomføring av en kvalitativ studie for å undersøke årsaker og tiltak knyttet til brønnkontrollhendelser. Selv om potensialet for storulykker på norsk sokkel har gått jevnt ned siden 2005, har bidraget fra brønnkontrollhendelser ikke vist tilsvarende forbedring.  

Les hele rapporten her: https://www.ptil.no/contentassets/68844acc35b342339e812ee13bdfa5ee/kvalitativ-studie–arsaksforhold-og-tiltak-knyttet-til-bronnkontrollhendelser-i-norsk-petroleumsvirksomhet—rnnp-2022.pdf  

Roar Sognnes, sjefingeniør i Petroleumstilsynet

– Ptil har allerede presentert resultater fra studien på diverse konferanser og opplever positiv og gjenkjennende oppmerksomhet, også internasjonalt. Tidlig i 2024 planlegger Ptil et brønnkontroll-seminar der blant annet resultater og oppfølging fra studien blir presentert, sier Roar Sognnes, sjefingeniør i Petroleumstilsynet.  

Rapporten er utarbeidet i tett samarbeid med Reflekt, som har hatt en ledende rolle i gjennomføring av analyse og intervjuer. I tillegg har instituttleder Øystein Arild og professor Ole Andreas Engen ved Universitetet i Stavanger bistått inn i prosjektet.   

Les mer: Årsaksforhold og tiltak knyttet til brønnkontrollhendelser 

Lonan Kierans, prosjektleder i Proactima

Utredningen er en del av RNNP 2022 prosjektene og bygger videre på en brønnkontrollundersøkelse i regi av RNNP i 2011. Hensikten har vært å identifisere utfordringer som i liten grad er kartlagt eller fulgt opp, og som næringen kan jobbe videre med. 

– Proactima har i 20 år bidratt til å heve sikkerhetsnivået på norsk sokkel i tett samarbeid med operatører, leverandører og partnere. Vi kjenner bransjen slik ingen andre gjør, sier prosjektleder Lonan Kierans i Proactima.  

Fire utfordringer for næringen 

Basert på informasjon fra litteratur, hendelsesrapporter og intervjuer, peker fire områder seg ut som utfordringer for næringen: 

  1. Brønnkontrollkompetansen må styrkes. Det trengs mer systematisk opplæring og erfaringsoverføring på tvers av selskapene. 
  2. Næringen må bli bedre på læring og erfaringsoverføring etter hendelser. Kunnskap må deles på tvers av organisasjonene. 
  3. Risikostyringen må forbedres. Det må gjøres grundigere risikovurderinger av både tekniske, operasjonelle og organisatoriske forhold. 
  4. Næringen må bli flinkere til å håndtere endringer som kan påvirke risiko, som ny teknologi, nye prosedyrer eller omorganisering.