Oda Nødtvedt

Slik kan KI brukes i beredskap

Se for deg følgende scenario som utspiller seg i Nordsjøen. Klokken 2 natt til søndag begynner trykket i subsea-rørledningen som frakter gass fra prosessanlegget i Norge til Europa plutselig å falle, og kontrollsystemene opplever også uvanlige signaler og uregelmessigheter. Kan kunstig intelligens (KI) brukes til å effektivisere håndtering og beslutningstaking i en slik beredskapssituasjon?

La oss legge den død med en gang; KI har kommet for å bli. Og det tas allerede i bruk på ulike nivåer i beredskapsarbeid i dag. Kunstig intelligens (KI) har et enormt potensial for å forbedre beredskap og respons i nødsituasjoner. Ved å utnytte KI-teknologi kan virksomheter bedre forutsi, oppdage, reagere på og håndtere ulike typer kriser, fra naturkatastrofer til menneskeskapte hendelser.

Men først, hvordan kan vi sikre oss at KI blir brukt på den mest effektive og ansvarlige måten?

– Vi mennesker er sårbare for store mengder informasjon som skal prosesseres. Det er her KI kan hjelpe oss med å sortere og strukturere informasjonsmengden. KI kan for eksempel hjelpe beslutningstakere ved å gi sanntidsanalyser og prognoser basert på tilgjengelige data, med andre ord produsere beslutningsstøtte Dette kan være spesielt nyttig i kaotiske situasjoner hvor raske beslutninger er avgjørende. Men, og dette er et stort, men; vi må allikevel bruke vår menneskelige kritiske tenkning siden KI ikke stiller kritiske spørsmål ved om vi nå foretar de rette valgene, og heller ikke kan ta beslutningene for oss, sier Hanne Cook, beredskaps- og sikkerhetsekspert i Proactima.

Hanne Cook og kollega og innovasjonsekspert Surbhi Bansal sto nylig på scenen under årets Beredskapskonferanse og forklarte hvordan KI kan brukes til å effektivisere håndtering og beslutningstaking i beredskapssituasjoner.

Så hvordan kan vi egentlig bruke KI i beredskapssituasjoner?

– KI-modeller kan brukes til å identifisere mønstre eller avvik i data. Dette kan være nyttig for å oppdage uautorisert aktivitet, som sabotasje eller terrorangrep, samt for å overvåke cybersikkerhet og oppdage hackingforsøk. Når det gjelder overvåking, kan KI-brukes til å overvåke kritisk infrastruktur som broer, veier og bygninger for å oppdage strukturelle svakheter eller skader. KI kan også brukes til å automatisere repetitive oppgaver, som å sende ut nødvarsler, sortere informasjon og koordinere innsatsstyrker. Dette frigjør menneskelige ressurser til å fokusere på mer komplekse oppgaver, forklarer Surbhi.

Er det trygt å bruke KI for å utarbeide beslutningsstøtte i en beredskapssituasjon?

– Selv om KI kan hjelpe oss med å forbedre vår situasjonsbevissthet gjennom produksjon av beslutningsstøtte, er spørsmålet hvordan risikobildet blir når man introduserer KI i håndteringen av beredskapssituasjoner. Å introdusere KI-baserte systemer er som å introdusere enda mer usikkerhet og risiko i et allerede komplekst system. KI kan ikke ta vurderingen for deg og datakvaliteten er avgjørende. I beredskapssammenheng er ikke slike oppgaver uten risiko. KI kan også medføre usikkerhet, risiko, flaskehalser og dårlige forklaringer. Dette kan ofte bety at virksomheten ikke har tilstrekkelig forståelse for hvordan de skal kontrollere og verifisere KI-produsert produksjon og i hvilken grad beslutningstakere bør stole på dem, utdyper Surbhi.

F.v: Hanne Cook og Surbhi Bansal under Beredskapskonferansen 24. mai 2024.

Et (ikke helt usannsynlig) beredskapsscenario

Tilbake til scenarioet vårt. Siden vi allerede vet at kritisk infrastruktur vurderes som sannsynlige mål ut fra den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge, er det snakk om sabotasje eller er det teknisk feil?

— I vårt undervannspipelinescenario kan KI brukes til å oppdage uautorisert tukling med utstyr, overvåke fartøybevegelser i nærliggende og høysikkerhetsområder, samt oppdage mistenkelige aktiviteter i nettverket. Innen overvåking og monitorering brukes allerede KI-assisterte droner til å patruljere sensitive områder. De har også stort potensial for å samle data og estimere gasspredningens bane dersom rørledningen begynner å lekke. Deretter kan KI brukes til å fjernstyre leveringen av nødvendig utstyr og verktøy for raskt å reparere rørledningen, forklarer Surbhi og legger til at KI også kan brukes for kommunikasjon, talegjenkjenning og oversettelser i koordineringsarbeidet med relevante interessenter, forklarer Surbhi.

Ikke glem menneskelig kritisk tenking

Hanne og Surbhi forklarer at utfordringene med KI forsterkes når vi skal håndtere en beredskapssituasjon – ettersom disse situasjonen gjerne opptrer sjeldent, er kjennetegnet av stress, høyt tempo og høy grad av usikkerhet. For at KI skal kunne gi økt effektivitet og gi god beslutningsstøtte i en beredskapssituasjon, oppfordrer Hanne og Surbhi til å ha:

  • Forståelse av hvordan teknologien fungerer  
  • Forstå hvordan maskinene kommer frem til det de viser oss  
  • Forstå hvordan menneskelige faktorer spiller inn i en beslutningstakingsprosess  
  • Human in the loop – kunnskap om menneskelige faktorer om bruk av KI-modeller i beredskapshåndtering – for å unngå fallgruvene som oppstår når mennesker skal fungere sammen med maskiner i en kritisk situasjon

Proactima benytter allerede i dag KI-støtte for å effektivisere risikoanalyser, gjennom verktøyet vårt Dmaze. Vi har allerede kommet langt i å bruke KI til å effektivisere prosessene før det skjer en hendelse; risikoanalyser, øvelsesplanlegging, støtte til utarbeidelse av beredskapsplan, gjennomføring av øvelse/trening osv.

Vil du vite mer om hvordan vi bruker KI i beredskapsarbeid i dag, eller ønsker du innspill til hvordan din virksomhet bør arbeide med KI i beredskapen? Ta kontakt med oss for en prat!

Vellykket beredskapsdebatt: – Vi må snakke mer sammen

I går kveld var 150 deltakere samlet på Sola for debatt om totalberedskap og samfunnssikkerhet.  Proactima var stolt vertskap for Beredskapsdebatten 22.mai, som markerte starten på den påfølgende årlige Beredskapskonferansen. På scenen diskutere panelet hvordan samfunnet sikrer utvikling av totalberedskapen i dagens risikobilde og hvordan vi legger vi til rette for samarbeid og samhandling.  

– Det er for stor avstand mellom mellom offentlig og privat sektor, og murene er for tykke mellom sektorer og nasjonale myndigheter. Dette er et av funnene i Totalberedskapskommisjonen som det haster å ta tak i, innledet Tone Grindland, medlem av Totalberedskapskommisjonen og regionsdirektør i NHO Rogaland.

Totaltberedskapskommisjonens anbefalinger er fortsatt ikke vedtatt politikk, og det ventes å komme en Stortingsmelding til høsten.

Det var bred enighet i panelet om at aktørene må snakke mer sammen. Næringslivet må inkluderes i større grad i myndighetenes beredskap og planlegging.

– Det er i næringslivet ressursene er og kapasiteten er i stort volum. Et næringsliv som går bra, er en forutsetning for god beredskap. Derfor er norsk eierskap til næringslivet er viktig,  sa Geir Hågen Karlsen, assosiert partner i Geelmuyden Kiese og tidligere forsvarsprofil. 

Debatten ble ledet av grunnlegger og arbeidende styreleder Richard Heyerdahl i Proactima.

F.v: Stian Aker (Proactima), Tonje Jenssen Espeland (DSB), Bent Høie (Statsforvalter i Rogaland), Tone Grindland (medlem av Totalberedskapskommisjonen og regionsdirektør i NHO Rogaland), Geir Hågen Karlsen (Geelmuyden Kiese og tidl. oberstløytnant i Hæren).

I vurderingen av fremtidens beredskapsstrukturer som skal styrke vår evne til totalberedskap er det nødvendig å inkludere næringslivet i større grad. En stor del av ressursene, både menneskelige og materielle, hører hjemme i private virksomheter. I dagens sikkerhetspolitiske klima ser vi at næringslivet utfordres i større grad og bærer en stor del av risikoen. Det er også større krav og forventinger til næringslivet, spesielt de virksomheter som eier og forvalter kritisk infrastruktur. 

I Norge har vi et totalforsvarskonseptet, som betyr at det private må stille ressurser til rådighet. Og en av de store sårbarheten når vi snakker om dimensjonerende hendelser er at aktørene regner med ressurser de ikke vil ha tilgjengelig når behovet er der. Stian Aker, gruppeleder for beredskap og krisehåndtering i Proactima, hadde en klar oppfordring til salen:

– Gå hjem til egen virksomhet og kartlegg hvilke ressurser bedriften er avhengig av når vi kommer til krise/krig-spekteret og kartlegg hvilke som vil være tilgjengelig. Hvilke ressurser blir avsatt til Forsvaret, frivilligheten eller andre forpliktelser, og hvilke ressurser vil stå igjen? Vi må tørre å være komfortable med å diskutere det vi i dag ikke har svar på, sa Stian Aker.

Neste uke, 29. mai, lanseres reviderte råd for egenberedskap der et av hovedrådene er at befolkningen må være forberedt på å ha egenberedskap for 7 dager og ikke for 3 dager slik det er i dag.  

Når vi møtes til beredskapsdebatt i 2025, spår panelet at «planen er mer klar», at cyber fortsetter å dominere situasjonsbildet og at vi har mer svar på bordet om den sivile beredskapen.

Denne uken er vi tilstede med stand og utstillerplass under hele. Og i morgen står Hanne Cook og Surbhi Bansal fra Proactima på scenen under hovedkonferansen og deler sine erfaringer om effektiv KI-støtte i beredskap og beslutningstaking.

Proactima øker satsingen på havvind

Denne uken ble Proactima og Anne Mork utpekt til ny gruppeleder for HMS og regelverk i næringsklyngen Norwegian Offshore Wind. – Det er en selvfølge at Proactima skal bruke vår posisjon for å være med i utviklingen av høye sikkerhetsstandarder tilpasset risikobildet i havvindsindustrien. Vi ser det som særlig meningsfullt å være med allerede nå i startfasen av Norges nye industrieventyr, sier påtroppende gruppeleder.

– Landet trenger mer kraftproduksjon i årene som kommer. Havvind kan bidra til å forsyne norske husholdninger og industri med ren og fornybar kraft. Og Norge har en av verdens beste forutsetninger for å lykkes for energiomstilling. For å lykkes, må vi ha et høyt sikkerhetsnivå, samtidig som regelverket må være tilpasset de risikoene som kjennetegner industrien. Det er en selvfølge at Proactima skal bruke vår posisjon med å utvikle høye sikkerhetsstandarder og reguleringer i startfasen av Norges nye industrieventyr.  

Det sier Anne Mork i Proactima, som er påtroppende gruppeleder for HMS og regelverk i Norwegian Offshore Wind.

Anne Mork i Proactima er påtroppende gruppeleder for HMS og regelverk i Norwegian Offshore Wind.

Norwegian Offshore Wind er en av Norges største næringsklynger med fokus på utviklingen av offshore vindenergi i Norge. Hensikten er å utnytte Norges lange kystlinje og kompetanse innen maritim og offshore teknologi til å bidra til en bærekraftig energifremtid og nå klimamål gjennom økt produksjon av fornybar energi fra vind.

– Jeg er glad og ydmyk for å bli vist tilliten til å lede faggruppen for HMS og regelverk. I flere tiår har Proactima støttet selskaper og industrier som ønsker å etablere seg på norsk sokkel. Og det skal vi fortsette med. Nå ser jeg frem til å bruke min egen og Proactimas kompetanse sammen med resten de dyktige folka i faggruppen og i Norwegian Offshore Wind inn i det nye industrieventyret, sier Mork.

Mork er utdannet jurist, og har over 20 års erfaring innen juss, HMS, kvalitet og risikostyring, styringssystem, revisjon, compliance, endringsledelse, ulykkesgranskning og beredskap.  

Les mer: Proactima oppfordrer olje- og energidepartementet til å stille høyere krav til HMS i prekvalifiseringen av vindkraft til havs.

Hva kommer du til å fokusere på fremover?

– Sammen med medlemmene i faggruppen setter vi agenda. Aktuelle problemstillinger i år er det nye regelverket og leverandørstyring. Det nye regelverket vil troligvis fastsettes i løpet av året. Det er sterke krefter som drar i ulike retninger, men det viktigste er at industrien blir trygg og sikker for menneskene og naturen. Regelverket må være tilpasset risikobildet og de utfordringene virksomhetene står overfor. I leverandørkjeden er det sentralt å se på HMS-styring for å bygge en felles kultur, beredskap og trygg leverandørstyring, forklarer Anne.

Anne legger til at det også blir sentralt å koble på akademia og kunnskapssektoren i tiden som kommer for å oppnå maks synergi.

Utbyggingen av havvind kan gi store muligheter for utbyggingsselskaper, kraftselskaper og leverandørindustrien. Hva kan Proactima bidra med for aktører som ønsker å posisjonere seg?

– Aktører som får konsesjon til utbygging av Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II setter seg selv i en svært god posisjon i det som kan bli et nytt norsk industrieventyr. Vi tar med oss beste praksis på tvers av andre sektorer inn i havvind. Det gjør vi gjennom en risikobasert tilnærming der vi først må forstå risikobildet og hva som er viktig, for deretter å prioritere riktig. Vi har beviselig lyktes med slike prosjekter mange ganger før. I flere tiår har vi i Proactima støttet selskaper som ønsker å etablere seg på norsk sokkel med virksomhetsstyring, risikostyring, styringssystem, endringsledelse og beredskap for å nevne noe. I kombinasjon med vår kompetanse på ESG og bærekraftsrapportering (CSRD), er vi godt rustet for å støtte større aktører med spesialkompetanse innen utvalgte områder og mindre aktører med kapasitet og kunnskap.

Les mer: Slik bistår vi kunder innen kraft og fornybar

Ønsker du å vite mer om hvordan vi gjør en forskjell i havvind?

Ta kontakt med Anne Mork for en havvindsprat!

Roper varsko: Utdannes for få yrkeshygienikere i Norge

En av landets fremste yrkeshygieneeksperter advarer om konsekvensene av at det ikke utdannes nye yrkeshygienikere – og at kompetansen sakte og sikkert forsvinner.

At færre får astma, ødelagt hørsel eller kreft på grunn av jobben sin i dag, er mye takket være yrkeshygieniker-faget. De siste femti årene har faggruppen, sammen med ansatte i norske bedrifter, bedriftshelsetjenester og myndighetene, bidratt til at vi har en av verdens beste arbeidsmiljølover, og systematisk redusert risikofaktorer i en rekke bransjer.

Nå utdannes det i praksis ikke flere yrkeshygienikere i Norge.

Les mer: Han leder landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene

Hvor mye koster yrkesskader samfunnet?

Hans Thore Smedbold er yrkeshygieniker i Proactima og leder av Norsk Yrkeshygienisk Forening.

Hans Thore Smedbold er kanskje Norges fremste yrkeshygieniker. Engasjementet strekker seg bredt og dypt. Han kombinerer en full stilling på St. Olavs hospital ved arbeidsmedisinsk avdeling og en konsulentstilling i Proactima. Resten av tiden sin vier han til undervisning ved NTNU og til Norsk Yrkeshygienisk Forening, som han leder.

Han er med andre ord godt posisjonert til å oppfatte hva som skjer når yrkeshygienikerne gradvis blir mangelvare.

— Når det ikke utdannes nye yrkeshygienikere, får det langsiktige konsekvenser. Arbeidsrelaterte sykdommer og skader koster samfunnet enorme summer. Ikke minst koster det mye for den enkelte arbeidstakeren, både økonomisk og med tanke på livskvalitet. Vi som jobber for å forebygge sykdommer og skader i norsk arbeidsliv klarer ikke å gjøre denne jobben godt nok, når det er mangel på folk. Vi må bli flere, og vi må løfte kompetansen til de som allerede finnes, sier han.

SINTEF har estimert at kostnaden for arbeidsrelaterte sykdommer, og kun de som skyldes eksponering for kjemikalier, er på rundt 6,5 milliarder kroner. Hvert år.

Og da er ikke sjøbaserte yrker inkludert i regnestykket.

Ber politikerne gjenåpne utdanningstilbudet

Senest i 2023 satte NRK søkelyset på konsekvensene av farlig støv i bygg- og anleggsbransjen. Artikkelen var nedslående lesning: Vi vet for lite, vi gjør for lite – og ansvarsfordelingen er uklar. Nettopp slike problemstillinger er yrkeshygienikere rustet til å rydde opp i.

— Når vi kommer inn i prosjekteringsfasen til et byggeprosjekt, kan vi forutse mulige risikoer og forebygge skader.

Etter saken i NRK stilte flere spørsmål rundt hvorfor Arbeidstilsynet ikke kom på banen tidligere. Det handler om for lav bemanning, mener Hans Thore. Det er rett og slett ikke nok folk til å prioritere alle risikoyrker.

Så hvorfor utdannes det ikke bare flere yrkeshygienikere?

— Etter- og videreutdanningstilbudet ved NTNU, som lenge har vært bærebjelken i yrkeshygiene-utdanningen i Norge, ble lagt ned i 2018/19, samme år som en av to professorer i Norge gikk av med pensjon. I dag finnes det kun mulighet til å utdanne deg til yrkeshygienefaget ved å ta en master i Global helse (UiB) eller i Bærekraft, arbeidsmiljø og sikkerhet (NTNU). Dette er ikke et godt nok tilbud, forteller han.

Å gjenopprettet et etter- og videreutdanningstilbud, samt etablere et masterstudie innen yrkeshygiene haster for å sikre utvikling og kvalitet på undervisningen.

Vi har ikke lykkes med å få en kommentar fra politisk hold på hvorvidt noen av tiltakene arbeides med på politisk nivå.

Landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene

Proactima har ett av landets største og mest allsidige fagmiljø innen yrkeshygiene, med 12 ansatte. Klikk her og les mer om teamet og hva vi gjør.

Les mer: Han leder landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene

Han leder landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene

De færreste har hørt om yrkeshygiene. Likevel er det helt essensielt for norsk arbeidsmiljø. Bror Johan Tørneng Wik leder et av landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene som bidrar til et tryggere arbeidsliv.

Gjennom hele arbeidslivet har Bror jobbet med yrkeshygiene. Han har blant annet arbeidet med HMS og kjemikaliestyring i selskaper som Maersk og forgjengerne til Aker BP. I dag leder han Helse- og arbeidsmiljø-gruppa i Proactima.

Å øke trivsel og redusere sykdom for folk som er på jobb – et sted mange av oss tilbringer mye av livet, er hovedmotivasjonen for meg, innleder han.

Yrkeshygiene er mangelvare

Bror og yrkeshygieneteamet i Proactima bistår bedrifter med rådgivning, risikokartlegging, risikostyring, kjemikalierevisjoner – og mye mer. Spisskompetansen til yrkeshygiene-ekspertene er også viktig for landets bedriftshelsetjenester.

Bror Johan Tørneng Wik, gruppeleder for Helse- og arbeidsmiljø i Proactima, leder et av landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene.

— Bedriftene vi jobber for kjenner arbeidsmiljøet best på kroppen – og dermed må vi samarbeide om hvordan vi skal gjøre ting bedre på arbeidsplassen deres. Vi utgjør en forskjell for enkeltmennesker; samtidig er det ingen tvil om at god yrkeshygiene er viktig på et samfunnsøkonomisk nivå.

Han støttes av kollega Hans Thore Smedbold, som i tillegg til å være yrkeshygieniker, også leder av Norsk Yrkeshygienisk Forening. Smedbold mener samarbeidet med bedriftshelsetjenestene er viktig.

— Spisskompetanse på yrkeshygiene er en mangelvare i samfunnet. Bedriftshelsetjenestene får ikke tak i riktig kompetanse, og fylles med helsepersonell – som det også er for lite av her til lands. Samtidig har vi et sterkt fagmiljø her, som kan støtte de og hjelpe bedriftene. Det er en vinn-vinn-situasjon for oss, for bedriftshelsetjenestene og Helse-Norge, sier Smedbold.

Våre yrkeshygienikere bistår ofte i disse bransjene:

  • Olje og gass
  • Industri
  • Bygg og anlegg
  • Bedriftshelsetjeneste

Flere faktorer påvirker arbeidsmiljøet

Yrkeshygienefaget skaper store ringvirkninger i samfunnet, ifølge Smedbold. I sin enkleste forstand handler faget om at folk ikke skal bli syke på jobb. Rent økonomisk er sykefravær en stor byrde for de som blir syke, i tillegg til at det er kostbart for bedriftene og staten.

Hans Thore Smedbold er yrkeshygieniker i Proactima og leder av Norsk Yrkeshygienisk Forening.

Det er derfor viktig å unngå at folk blir rammet av alvorlig sykdom, som i verste fall reduserer levetid og livskvalitet.

— Det finnes flere bransjer hvor arbeidsforholdene fører til kreft eller kols. Det kan for eksempel være på en arbeidsplass med sveiserøyk eller mye kvartsstøv. Dette kan skyldes bedriftene har vanskelig for å forstå hvor farlig arbeidsmiljøet deres er, fordi enkelte grenseverdier for sveiserøyk og støveksponering er utdaterte, og lovverket er ikke oppdatert i henhold til dagens kunnskap om risikofaktorene, sier Smedbold.

— En godt utdannet yrkeshygieniker vet dette og vil unngå å bruke disse grenseverdiene, legger han til.  

Med dagens kunnskap kan risikofaktorene kartlegges på forhånd. For eksempel kan Proactima bistå med en faglig vurdering før et bygg- og anleggsprosjekt igangsettes.

Visste du at Proactima jobber for at lovverket skal bli oppdatert? Vi deler kunnskapen vår med politikerne og andre fagpersoner, og jobber for at grenseverdiene for farlige kjemikalier og partikler skal være oppdaterte og helsebaserte. Dette får du lese mer om senere.

Står på flere ben

Ytre faktorer som kjemikalier er en kjent risikofaktor på flere arbeidsplasser. Men, også mellommenneskelige relasjoner kan ha svært negative innvirkninger på arbeidsmiljøet – og kategoriseres som en risikofaktor.

— En typisk problemstilling vi jobber med, kan være en arbeidsplass som opplever skyhøyt konfliktnivå på arbeidsplassen. En arbeidskonflikt kan være svært betent og mange ansatte kan bli syke av miljøet. Med fagtekniske verktøy som kartlegginger og vurderinger, kan vi støtte en virksomhet med konflikthåndtering og løsninger. Vår unikhet er at vi løser yrkeshygieniske problemstillinger kombinert med lederstøtte og risikostyring for å finne helhetlige løsninger for kundene våre, sier Bror.

Derfor har også de fleste yrkeshygienikerne i Proactima flerfaglige bakgrunner. Flerfagligheten er mye av grunnen til at miljøet er så faglig robust.  

— Noen av oss er ergonomer i bunn, andre, i likhet med meg selv, jobber med kjemikaliestyring. Til sammen utgjør vi en allsidig og faglig sterk gjeng, som i tett fellesskap med resten av konsulentene i Proactima jobber for et trygt og bærekraftig samfunn, avslutter Bror.

Interessert i å bli en del av teamet – eller høre mer om tjenestene vi tilbyr?

Klikk her og les mer om våre tjenester og ta kontakt med oss

Proactima og Total Safety inngår samarbeid

Proactima og Total Safety har inngått samarbeid om levering av tjenester innen risikostyring, beredskap og krisehåndtering.

Samarbeidet innebærer at selskapene kan støtte seg på hverandres tjenester og kompetanse.

Total Safety tilbyr operative tjenester som kompletterer våre, og sammen kan vi tilby totalleveranser innen våre fagområder, forklarer Stian Aker, gruppeleder for beredskap og krisehåndtering i Proactima, om hvorfor samarbeidet er inngått.

I tillegg tilbyr og benytter begge selskapene de samme markedsledende verktøyene «RAYVN» for krisehåndtering og «Dmaze» for risikostyring. Denne ekspertkompetansen vil komme kundene våre til gode, både faglig og kommersielt», utdyper han.

Marit Stephansen i Total Safety er opptatt av hvordan samarbeidet gir økte muligheter.

– Vi i Total Safety er veldig glade for det gode samarbeidet med Proactima. Vi ser frem til å kunne tilby enda bedre tjenester til våre kunder, med god støtte fra den solide kompetansen Proactima har, sier Stephansen.

F.v: Rune Aadnøy, gründer og beredskapsrådgiver i Total Safety, Marit Klemp Stephansen, senior rådgiver i Total Safety, Stian Aker, gruppeleder beredskap og krisehåndtering i Proactima og Ivar Lunde, konsulent i Proactima

Les mer om Total Safety her.

Ny daglig leder i Proactima

Styret i Stavanger-selskapet Proactima AS har utnevnt Hermann Steen Wiencke som ny daglig leder. Hermann Steen Wiencke var daglig leder i Proactima fra oppstarten av selskapet i 2003 og frem til Trond Winther tok over i 2018. I denne perioden ble Proactima etablert som en av Norges ledende aktører innen risikostyring, bærekraft, HMS og samfunnssikkerhet. Trond Winther gir stafettpinnen videre og går til nye muligheter i kraftbransjen.

– Styret mener at Hermann Steen Wiencke er den beste til å lede Proactima inn i en ny tid. Hermann kjenner selskapet, de ansatte, bransjen, kundene, arbeidsprosessene og kulturen i selskapet. I tillegg er han en av de tyngste fagprofilene i bransjen. Som styremedlem har han eierskap til dagens strategi og de veivalg som er tatt, og han ønsker å bygge videre på det arbeidet som er gjort av dagens lederteam. Vi er svært fornøyde med å få Hermann tilbake ved roret, sier styreleder Richard Heyerdahl.

Med-gründer med tung akademisk profil

Hermann Steen Wiencke og Richard Heyerdahl etablerte Proactima i 2003 med hensikt å bidra til et trygt og bærekraftig samfunn. Wiencke har trolig en av landets mest omfattende CV-er innen risikostyring og HMS-styring. Han jobbet i DNV fra 1990-2003. Og har i mange år samarbeidet med Universitetet i Stavanger (UiS) / IRIS. Han er hyppig benyttet som foreleser og kursholder. Han har deltatt i en rekke forskningsprosjekter og har publisert flere artikler, bøker og veiledere innen fagområdet. Wiencke er utdannet prosessingeniør ved NTH (NTNU) og har en mastergrad i teknologiledelse ved MIT/NTNU.

– Jeg gleder meg til å lede Proactima og å bygge videre på det arbeidet som er lagt ned de siste årene. Vi har utrolig mange flinke fagfolk og et bra lederteam som jeg ser frem til å jobbe sammen med. Det vi driver med er mer aktuelt og relevant nå enn noen gang tidligere og vi har en unik posisjon i markedet som vi skal bygge videre på, sier Wiencke. 

Wiencke overtok lederrollen fra nyttår.

Om oss

Hermann Steen Wiencke blir ny daglig leder fra januar 2024. Foto: Proactima

Proactima er et ledende rådgivningsselskap innen risikostyring, bærekraft, HMS og samfunnssikkerhet. Kundene våre jobber i et bredt mangfold av bransjer, fag og sektorer – blant annet innen olje og gass, kraft og fornybar, samferdsel og mobilitet, industri og offentlig sektor.

Noen av områdene vi jobber med er bærekraft og omstilling, beredskap og samfunnssikkerhet, teknisk og operasjonell rådgivning og analyse, utvikling og innovasjon, kurs, opplæring og digitale verktøy. Felles for oss og alle kundene våre er at vi alle har blikket festet fremover – stadig på utkikk etter morgendagens løsninger. Vi har kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger og teller rundt 100 konsulenter.

Vellykket samling hos Tensio

«Nå er det alvor» for norsk kraftbransje var et av hovedbudskapene under året første samling i Forum for risikostyring i kraftbransjen. Behovet for et bedre og overordnet konsekvensbilde ved bortfall av kraft i samfunnet og mer tversektoriell samhandling på regionalt og nasjonalt nivå er større enn noen gang.  

– Kraftbransjen er en av de viktigste bærebjelkene i vårt moderne samfunn og har en helt avgjørende betydning for samfunnssikkerheten. 

Slik åpnet ordstyrer og leder for forumet, Jens Thomas Sagør i Proactima, årets første samling forrige uke. Proactima har i over ti år vært stolt sekretariat av nettverket som samler deltakere fra ulike deler av kraftbransjen. 

F.v: Lars Krøke, Sigurd Aamodt og Hans Wigen Finstad. Alle fra vertsskapet i Tensio.

Bakteppet for samlingen var den alvorstyngede situasjonens for kritisk infrastruktur i en stadig mer urolig verden og behovet for å finne gode løsninger for vellykket risikostyring. Forrige uke var om lag 25 deltakere samlet hos Tensio på Stjørdal.  

– Forum for risikostyring i kraftbransjen knytter relasjoner på tvers av selskapene og bidrar til å styrke fagmiljøet for risikostyring i bransjen, sa Hans Wigen Finstad, konserndirektør Utvikling i Tensio som var vertskap for samlingen forrige uke.   

Rune Paulsen, Leder Nettutvikling og Nettstrategi i Tensio, ga et innblikk i kapasitetsbegrensninger i strømnettet.  

– I det større bildet er det en rekke kapasitetsbegrensninger i nettet og alle tenker at «naboselskapet» skal redde oss i underskuddssituasjoner, men det er ikke mulig med dagens totalforbruk. Vi må finne fleksibiliteter i et mer helhetlig bilde innen energisektoren, bryte ned siloer mellom ulike aktører og se på samfunnets totalbilde, sa Paulsen. 

Rune Paulsen i Tensio ga et innblikk i kapasitetsbegrensninger i strømnettet.  

Christian Stav, konsernsjef i NTE og medlem av Totalberedskapskommisjonen, presenterte en treffende oppsummering av det omfattende kommisjonsarbeidet og adresserte både styrker og svakheter i norsk beredskap i stort.  

Ann Karin Midtgaard, Utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), ga et innblikk i AKS-metodikken (analyse av krisescenarioer) og rapporten «Risikoanalyse av strømrasjonering». Presentasjonen av resultatene viste tydelig behov for et bedre overordnet konsekvensbilde ved bortfall av kraft i samfunnet og mer tversektoriell samhandling på regionalt og nasjonalt nivå.   

Rune Sjursen fra Proactima delte erfaringer fra et anskaffelsesprosjekt hvor Proactima har videreutviklet en metode for landrisikovurdering basert på anbefalinger fra nasjonale myndigheter, for å redusere risikoen for leverandørkjedeangrep fra statlige eller statlig sponsede trusselaktører.  

Rune Sjursen fra Proactima delte erfaringer fra landrisikovurdering for å redusere risikoen for leverandørkjedeangrep.

Proactima har med sin risikobaserte tilnærming lang tradisjon med regelverksforståelse i kombinasjon med strategisk og operativ risikostyring i sektoren. Proactima har bistått i mange av kraftbransjens endringsprosesser for å styrke virksomheters konkurransekraft, øke energiproduksjonen og med å ta en aktiv rolle i det grønne skiftet.  

Forumet søker flere deltakere 

Forumet er en arena for nettverksbygging og utveksling av kompetanse og erfaring om helhetlig risikostyring. 

Målgruppen er ledere og fagroller som jobber med risikostyring ut fra et virksomhetsperspektiv. Mange opplever en mangel på faglig sparring og støtte i den virksomheten en jobber, og Forum for risikostyring har nettopp vært et bidrag i den sammenheng. I forumet har det over tid vært deltagere som jobber med ulike disipliner; ledelse, HMS, økonomistyring, IT-sikkerhet, drift, prosjekt mv.

Ønsker du å delta på neste samling? Forum for Risikostyring i kraftbransjen søker nye deltakere. Ta kontakt med Jens Thomas Sagør for informasjon og deltakelse.  

Deltakelse er kostnadsfritt.  

Vi starter året med tre nye ansatte

Vi fortsetter å vokse og har gleden av å ønske nye ansatte velkommen og tidligere ansatt velkommen tilbake.

Anita Kittelsen starter i gruppen risikoanalyse i Oslo.

Anita Kittelsen har returnert til Proactima etter nesten to år i Norconsult.

Anita har gjennom 30 års arbeidsdeltagelse deltatt i et mangfold av prosjekter innen ulike energisektorer og industri, både i Norge og internasjonalt. Anita er en svært erfaren risiko- og sikkerhetsrådgiver og har erfaring med et bredt spekter av sikkerhetsrelaterte studier, inkludert HAZID, kvantitative og kvalitative risikoanalyser, beredskapsanalyser, og ALARP-vurderinger. Hun har deltatt i store utbyggings- og modifikasjonsprojekter og hatt ansvar for HMS i brann- og gassdeteksjon, brannbeskyttelse og -bekjempelse, rømning og evakuering, områdeklassifisering og tennkildekontroll.

Anita starter i gruppen risikoanalyse i Oslo.

Antonia Kvalsvik starter i gruppen risiko- og virksomhetsstyring i Stavanger.

Antonia Kvalsvik kommer fra Bane NOR, der hun sist jobbet som sikkerhets- og kvalitetsleder for Trafikkenheten. Tidligere har hun jobbet som trafikksikkerhetsrådgiver i Vy, samt vært bystyrerepresentant i Stavanger kommune. I tillegg har hun i flere år bidratt i FN-sambandet med informasjonsarbeid om FN sine bærekraftsmål. 

– Valget falt på Proactima først og fremst på grunn av det sterke fagmiljøet innenfor mine fagområder, men også for muligheten Proactima gir meg til å samarbeide med andre fagområder. Proactima har gjennomført flere spennende prosjekter av større og mindre omfang, og muligheten til å utnytte min fagkompetanse i en større bredde var noe som virkelig appellerte til meg. I tillegg til dette kjenner jeg meg veldig igjen i Proactima sine verdier og visjoner, sier Antonia.

Antonia starter i gruppen Risiko- og virksomhetsstyring på Stavangerkontoret.

Tarjeo Bærland starter i gruppen Teknisk og operasjonell rådgiving og analyse i Oslo.

Tarjei Bærland er ny konsulent i faggruppen Teknisk og operasjonell rådgiving og analyse i Oslo. Tarjei har erfaring fra Lilleaker Consulting. Deretter var han åtte år ved Edvard Munch videregående skole som; matte-, teknologi-, fysikk-, programmering- og naturfagslærer. De siste to årene har Tarjei arbeidet som programvareutvikler i Kikora.

– Jeg ser frem til å jobbe aktivt med fysikk og numerikk igjen, og synes det blir spennende å bidra til Proactimas rolle i et stadig endret marked, sier Tarjei.

Tarjei har en master i Energi-, prosess- og strømningsteknikk fra NTNU.

Velkommen til oss, alle sammen!