Nyheter

Les siste nytt fra Proactima her.

Kategori: Proactima mener

Roper varsko: Utdannes for få yrkeshygienikere i Norge

En av landets fremste yrkeshygieneeksperter advarer om konsekvensene av at det ikke utdannes nye yrkeshygienikere – og at kompetansen sakte og sikkert forsvinner.

Saken oppsummert:

Norge mangler yrkeshygienikere, og det utdannes for få nye – særlig etter at etter- og videreutdanningstilbudet på NTNU forsvant for få år siden.
SINTEF estimerer at arbeidsrelaterte helseskader koster samfunnet 6,5 milliarder årlig.
Proactima oppfordrer politikerne til å gjenopprette etter- og videreutdanningstilbudet, og etablere et masterstudie i yrkeshygiene.

At færre får astma, ødelagt hørsel eller kreft på grunn av jobben sin i dag, er mye takket være yrkeshygieniker-faget. De siste femti årene har faggruppen, sammen med ansatte i norske bedrifter, bedriftshelsetjenester og myndighetene, bidratt til at vi har en av verdens beste arbeidsmiljølover, og systematisk redusert risikofaktorer i en rekke bransjer.

Nå utdannes det i praksis ikke flere yrkeshygienikere i Norge.

Les mer: Han leder landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene

Hvor mye koster yrkesskader samfunnet?

*Hans Thore Smedbold er yrkeshygieniker i Proactima og leder av Norsk Yrkeshygienisk Forening.*

Hans Thore Smedbold er kanskje Norges fremste yrkeshygieniker. Engasjementet strekker seg bredt og dypt. Han kombinerer en full stilling på St. Olavs hospital ved arbeidsmedisinsk avdeling og en konsulentstilling i Proactima. Resten av tiden sin vier han til undervisning ved NTNU og til Norsk Yrkeshygienisk Forening, som han leder.

Han er med andre ord godt posisjonert til å oppfatte hva som skjer når yrkeshygienikerne gradvis blir mangelvare.

— Når det ikke utdannes nye yrkeshygienikere, får det langsiktige konsekvenser. Arbeidsrelaterte sykdommer og skader koster samfunnet enorme summer. Ikke minst koster det mye for den enkelte arbeidstakeren, både økonomisk og med tanke på livskvalitet. Vi som jobber for å forebygge sykdommer og skader i norsk arbeidsliv klarer ikke å gjøre denne jobben godt nok, når det er mangel på folk. Vi må bli flere, og vi må løfte kompetansen til de som allerede finnes, sier han.

SINTEF har estimert at kostnaden for arbeidsrelaterte sykdommer, og kun de som skyldes eksponering for kjemikalier, er på rundt 6,5 milliarder kroner. Hvert år.

Og da er ikke sjøbaserte yrker inkludert i regnestykket.

Ber politikerne gjenåpne utdanningstilbudet

Senest i 2023 satte NRK søkelyset på konsekvensene av farlig støv i bygg- og anleggsbransjen. Artikkelen var nedslående lesning: Vi vet for lite, vi gjør for lite – og ansvarsfordelingen er uklar. Nettopp slike problemstillinger er yrkeshygienikere rustet til å rydde opp i.

— Når vi kommer inn i prosjekteringsfasen til et byggeprosjekt, kan vi forutse mulige risikoer og forebygge skader.

Etter saken i NRK stilte flere spørsmål rundt hvorfor Arbeidstilsynet ikke kom på banen tidligere. Det handler om for lav bemanning, mener Hans Thore. Det er rett og slett ikke nok folk til å prioritere alle risikoyrker.

Så hvorfor utdannes det ikke bare flere yrkeshygienikere?

— Etter- og videreutdanningstilbudet ved NTNU, som lenge har vært bærebjelken i yrkeshygiene-utdanningen i Norge, ble lagt ned i 2018/19, samme år som en av to professorer i Norge gikk av med pensjon. I dag finnes det kun mulighet til å utdanne deg til yrkeshygienefaget ved å ta en master i Global helse (UiB) eller i Bærekraft, arbeidsmiljø og sikkerhet (NTNU). Dette er ikke et godt nok tilbud, forteller han.

Å gjenopprettet et etter- og videreutdanningstilbud, samt etablere et masterstudie innen yrkeshygiene haster for å sikre utvikling og kvalitet på undervisningen.

Vi har identifisert tre tiltak som vil løse utfordringen:

Regjeringen må gi støtte til å etablere fullstendige utdanninger av yrkeshygienikere på masternivå.
Det bør utvikles videreutdanningskurs innen yrkeshygiene for personer med riktig erfaring og grunnkompetanse.
Utdanningsstillinger innen yrkeshygiene ved de arbeidsmedisinske avdelingene på sykehusene bør etableres, etter modell fra LIS-utdanningen.

Vi har ikke lykkes med å få en kommentar fra politisk hold på hvorvidt noen av tiltakene arbeides med på politisk nivå.

Landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene

Proactima har ett av landets største og mest allsidige fagmiljø innen yrkeshygiene, med 12 ansatte. Klikk her og les mer om teamet og hva vi gjør.

Les mer: Han leder landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene

Norge er ikke forberedt på å håndtere fremtidens risikobilde

Dagens organisering, strukturer og systemer i det nasjonale samfunnssikkerhets-, beredskaps- og krisehåndteringsarbeidet er ikke egnet til å håndtere fremtidens risikobilde, skriver Trond Winther og Ivar Lunde i denne kronikken.

Vi lever i en usikker og sårbar tid. Hverdagen preges av økonomisk utrygghet. Samfunnet er kontinuerlig utsatt for digitale angrep og verden forandres gjennom kunstig intelligens. I sommer ble landet delt av flom, skred og ras, og ekstremvær rammer stadig oftere. Vi opplever angrep mot energiforsyning i våre nærområder og samfunnskritisk infrastruktur er overbelastet. Det er krig i Europa, og nordmenn evakueres fra Midtøsten.

Økte forventninger

Vi som innbyggere er avhengig av offentlige myndigheters evne til forebygging og håndtering av alvorlige uønskede hendelser og kriser. Storsamfunnet må vise vilje til å ta et tydelig ansvar for å løse sin viktigste oppgave; opprettholde trygghet og sikkerhet, også inn i en usikker fremtid.

16. oktober var høringsfristen for Totalberedskapskommisjonens rapport «Nå er det alvor». Kommisjonen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet må få ansvar for å koordinere krisehåndtering på nasjonalt nivå. På regionalt og lokal nivå anbefales det at Fylkesberedskapsrådene videreføres og at kommunale beredskapsråd forskriftsfestes. Den foreslåtte rådsstrukturen har i realiteten eksistert i årtier og er utdatert. Fremtiden vi må forberede oss på krever at vi tenker nytt. Det er naivt å tro at mer av det samme vil skape nødvendig nytenkning og bedre resultater.

Les mer: Proactimas innspill til Totalberedskapskommisjonen

Foto: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap / Odd Skarbomyr

Manglende evne

Kommisjonens foreslåtte rådsstruktur har liten reell påvirkning i det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet og mangler nødvendig beredskaps- og krisehåndteringsevne. Strukturen og systemet er ikke tilpasset samfunnets kompleksitet og informasjons- og kommunikasjonstempo. Eksisterende organisering gjør at aktørene ikke samhandler effektivt nok og innsatsen kommer for sent i gang med utilstrekkelige ressurser.

Både under flyktningkrisen og pandemien så vi hvordan kommunene og næringslivet i starten måtte håndtere hendelsene selv uten nasjonal styring. Når nasjonale føringer etter hvert kom, var de delvis mangelfulle eller motstridende. Samtidig gikk nasjonalt nivå ved flere tilfeller utenom ordinære kommunikasjonslinjer og kontaktet lokalt nivå direkte fordi kommunikasjonen gikk for sakte. Dette er sykdomstegn i et system som skal fungere hurtig og effektivt når det haster og gjelder som mest.

Fremtidens løsninger

Det tilgjengeliggjøres stadig nye verktøy, informasjonskilder og kommunikasjonsmidler som kan gjøre forebygging, beredskap og krisehåndtering mer effektivt. Fullgod utnyttelse av verktøyene krever kunnskap, kompetanse og profesjonalitet. Å arbeide med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering kan ikke lenger gjøres i stillingsbrøker på kommunalt, regionalt eller nasjonalt nivå.

For fremtiden er det avgjørende å arbeide helhetlig og systematisk med forebygging, beredskap og krisehåndtering over tid. Det er kun med kompetanse, kapasitet og reell ressursproduksjon på et operasjonelt nivå det er mulig å møte fremtidens komplekse trusselbilde på en forsvarlig måte.

Enheter tilsvarende Samfunnssikkerhetens hus i Bergen kommune er eksempel på alternativ organisering. Med tilsvarende enheter i nyetablerte samfunnssikkerhetsregioner, lokalisert i de største bykommunene/regionsentrene, kan regionale operasjonelle samvirkesenter etablere døgnkontinuerlig bemannede koordineringsarenaer med nødvendig fagekspertise. Foreslått rådsstruktur kan videreføres som rådgivende organer på et strategisk nivå.

På nasjonalt nivå må det etableres et sivilt nasjonalt samvirkesenter etter tankegangen fra Samfunnssikkerhetens hus, som de regionale sentrene fortløpende kan rapportere til. På den måten kan vi få en struktur og et system som effektivt kan:

1) opprettholde nødvendig situasjonsforståelse og utvikle situasjonsbevissthet for beslutningstakere gjennom kontinuerlig monitorering av det dynamiske risikobildet, og

2) ha operativ evne til å: a) oppdage fare- og trusselhendelser tidlig nok til å forhindre at disse får utvikle seg til alvorlige uønskede hendelser, og b) respondere tidlig og effektivt med tilstrekkelige ressurser for å minimere lidelsene og konsekvensene av hendelser som oppstår.

Samfunnssikkerhetsregionene kan bestå av ett eller flere fylker og sammenfatte alle kommunene i regionen. Slik kan lokale og regionale myndigheter, nødetater, infrastruktureiere, næringsliv og frivillige samarbeide effektivt på samme regionale koordineringsarena.

Det haster. Det er avgjørende å få på plass robuste samfunnssikkerhetsregioner med kompetanse, kapasitet og profesjonalitet til å arbeide helhetlig og systematisk med regionenes samfunnssikkerhetsutfordringer i tett samvirke med offentlige, private og frivillige aktører, kontinuerlig og over tid.

—

Trond Winther er administrerende direktør i Proactima. Trond Winther har lang og omfattende erfaring med å lede store prosjekt innen risikostyring både nasjonalt og internasjonalt. Han har i mange år vært leder konsulentbransjen og har siden 2018 vært CEO i Proactima AS.

Ivar Konrad Lunde er initiativtaker til Samfunnssikkerhetens hus og fagekspert i Proactima. Ivar Konrad Lunde har bakgrunn fra Forsvaret og politiet, og har vært beredskapssjef i Bergen kommune og direktør for Samfunnssikkerhetens hus. Som forfatter av den populære læreboken «Praktisk krise- og beredskapsledelse», Universitetsforlaget, 2019, underviser han på høyskoler og universiteter, og har en bistilling som universitetslektor ved Nord universitet.

Innspill til Totalberedskapskommisjonen

Proactima har i dag gitt følgende innspill til NOU 2023:17 Nå er det alvor – rustet for en usikker fremtid.

Proactima berømmer Totalberedskapskommisjonen for et grundig og omfattende arbeid, og støtter kommisjonens vurdering om at det haster med å ruste samfunnet for å møte en usikker fremtid og bidra til en bærekraftig utvikling. Vårt høringssvar fokuserer på følgende tre hovedområder:

1. Forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid som primærstrategi

– Styrke det helhetlige og systematiske forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet.

2. Modernisere og profesjonalisere beredskap og krisehåndtering

– Etablere samfunnssikkerhetsregioner og regionale og nasjonalt samvirkesenter.

3. Øke og bygge kritisk kompetanse

– Oppnå robusthet og motstandsdyktighet gjennom økt kompetanse i befolkningen.

1. Forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid som primærstrategi

Kommisjonen konsentrerer sitt arbeid mot beredskap og skadereduksjon ved hendelser, og omtaler i liten grad viktigheten av å forbygge hendelser.

Proactima mener det er behov for grundigere omtale av systematisk forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid. God grunnberedskap handler både om systematisk forebygging, kontinuerlig forbedring og monitorering av samfunnets dynamiske risikobilde for å oppdage og stanse utviklingen av farer eller trusselhendelser så tidlig som mulig, og å håndtere og skadebegrense uønskede hendelser som allerede har fått utspille seg.

Proactima mener at Kommisjonens tidshorisont på 10–20 år er for snevert i et forebyggende perspektiv. Nødvendige nasjonale utredninger, kommunale arealplaner og utbygging av kritisk infrastruktur bør ha et mye lenger tidsperspektiv og forholde seg også til kommende generasjons utfordringer.

Varig robusthet og motstandsdyktighet i samfunnet etableres og forbedres kontinuerlig i et konstruktivt samvirke, gjennom grundige analyser, tilpassede planer, effektive løsninger på forebyggende og skadereduserende tiltak og barrierer, som følges opp med kontinuerlig barrierestyring og forbedring, tilpasset stadig endrede omgivelser, betingelser og risikobilde.

Proactima anbefaler at behovet for systematisk forebyggende arbeid på samfunnssikkerhetsfeltet utredes ytterligere, hvor behov for forsterkede krav om tversektorielt samvirke og presiseringer av lovverk og instrukser vektlegges.

2. Modernisere og profesjonalisere beredskap og krisehåndtering

Kommisjonen påpeker behovet for å forbedre og styrke det tversektorielle samvirket og nødvendigheten av å etablere enheter som fortløpende produserer og leverer regional og nasjonal situasjonsforståelse til besluttende organer.

Proactima mener at det ikke er tilstrekkelig å kun etablere en nåtidig situasjonsforståelse, men at regionale og nasjonale enhetene også må bidra med vurderinger som gir beslutningstakerne situasjonsbevissthet; det vil si hva den etablerte situasjonsforståelsen betyr for den fremtidige situasjonsutviklingen.

Optimal beslutningstagning agerer proaktivt på en kvalifisert vurdering av en fremtidig utvikling, og ikke bare reaktivt på informasjon som er tilgjengelig på beslutningstidspunktet.

For å etablere og opprettholde situasjonsforståelse regionalt og nasjonalt, må enhetene ha tilgang på relevant tverrsektoriell informasjon, og kommunisere effektivt tversektorielt horisontalt og mellom nivåer vertikalt. Dette er avgjørende for å etablere og monitorere det til enhver tid dynamiske risikobildet, samt oppdage fare- eller trusselhendelser tidlig nok til å intervenere en potensiell negativ eskalering til en alvorlig uønsket hendelse.

Proactima mener det er avgjørende å etablere en slik forebyggende beredskapsevne både lokalt, regionalt og nasjonalt for å møte eksisterende og fremtidige risikoer.

Proactima registrerer at kommisjonen ikke utreder – eller adresserer – om dagens organisering og ansvarsforhold på samfunnssikkerhetsfeltet er hensiktsmessig eller om det er behov for nye strukturer og enheter. Proactima etterlyser en utredning av om nødvendige kapasitet og kompetanse er lettere tilgjengelig i andre organiseringer og strukturer enn de som allerede eksisterer og kommisjonen foreslår videreført.

Kommisjonen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet bør ha ansvar for å sikre et nasjonalt situasjonsbilde og lede og koordinere krisehåndtering på nasjonalt nivå. På regionalt nivå anbefales det at Fylkesberedskapsrådene videreføres og at kommunale beredskapsråd bør forskriftsfestes som lokale beredskapsråd.

Proactima mener derimot at den foreslåtte rådsstrukturen i realiteten har eksistert i flere tiår allerede og er langt på nær utdatert. Totalberedskapskommisjonens foreslåtte rådsstruktur har liten reell påvirkning i det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet og mangler nødvendig beredskaps- og krisehåndteringsevne.

Strukturen og systemet er ikke tilpasset samfunnets kompleksitet og informasjons- og
kommunikasjonshastighet. Eksisterende organisering gjør at innsatsen kommer for sent i gang med
utilstrekkelige ressurser, og at aktørene ikke samhandler effektivt nok.
Både under flyktningkrisen og pandemien så vi hvordan kommunene og næringslivet i den kritiske
initialfasen måtte håndtere hendelsene selv uten nasjonal styring. Når nasjonale føringer etter hvert kom, var de delvis mangelfulle eller motstridende. Samtidig gikk nasjonalt nivå ved flere tilfeller utenom ordinære kommunikasjonslinjer og kontaktet lokalt nivå direkte fordi det gikk for sakte, uten at Statsforvalteren var informert om eller med i kommunikasjonen. Dette er alvorlige sykdomstegn i et system som skal fungere hurtig og effektivt når det haster og gjelder som mest.

Det utvikles og tilgjengeliggjøres stadig nye verktøy, informasjonskilder og kommunikasjonsmidler, som kan gjøre forebygging, beredskap og krisehåndtering mer effektivt. Fullgod utnyttelse av tilgjengelige verktøy og kilder krever imidlertid økt kunnskap, kompetanse og profesjonalitet. Å arbeide med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering kan ikke lenger gjøres i stillingsbrøker eller bistillinger på kommunalt, regionalt eller nasjonalt nivå.

Kommisjonens foreslåtte rådsstruktur har lite påvirkning i det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet og har lav beredskapsevne, spesielt tidlig i en hendelsesutvikling. Kommisjonens foreslåtte rådsstruktur kan fungere på et lokalt, regionalt og nasjonalt strategisk nivå, men bør uansett understøttes av nye operasjonelle strukturer med effektiv forebyggende beredskaps- og krisehåndteringsevne.

Enheter tilsvarende Samfunnssikkerhetens hus i Bergen er eksempel på en alternativ organisering. Med tilsvarende enheter i nyetablerte samfunnssikkerhetsregioner, lokalisert i de største
bykommunene/regionsentrene, kan regionale samvirkesenter etablere operasjonelle samvirke- og
koordineringsarenaer, døgnkontinuerlig bemannet med nødvendig fagekspertise.

De største bykommunene i hver region har de økonomiske forutsetninger og arbeidsmarked til å kunne lede en slik satsing, i tillegg til at det gir næringslivet bedre forutsetninger til å støtte.

Videre bør det etableres et sivilt nasjonalt samvirkesenter etter tankegangen fra Samfunnssikkerhetens hus, som de regionale sentrene fortløpende kan rapportere til. Tilsvarende – eller sammenlignbare – strukturer har svært god effekt i Finland, Nederland og Italia.
På den måten kan vi få en struktur og et system som effektivt kan:

1) opprettholde nødvendig situasjonsforståelse og utvikle situasjonsbevissthet for beslutningstakere
gjennom kontinuerlig monitorering av det dynamiske risikobildet, og

2) ha operativ evne til å: a) oppdage fare- og trusselhendelser tidlig nok til å forhindre at disse får
utvikle seg til alvorlige uønskede hendelser, og b) respondere tidlig og effektivt med tilstrekkelige
ressurser for å minimere lidelsene og konsekvensene av hendelser som oppstår.

Om regionene organisatorisk og administrativt legges under Statsforvalteren, Fylkeskommunen eller
interkommunale samarbeid, er underordnet betydningen av å få realisert samfunnssikkerhetsregioner med kompetanse, kapasitet og profesjonalitet. Det viktigste er å få på plass sterke regioner med kompetanse, kapasitet og profesjonalitet til å arbeide helhetlig og systematisk med regionens
samfunnssikkerhetsutfordringer i tett samvirke med regionens offentlige, private og frivillige aktører –
kontinuerlig og over tid.

3. Øke og bygge kritisk kompetanse

Kommisjonen påpeker viktigheten av å etablere nødvendig kunnskap og forståelse for fremtidens samfunnssikkerhet og beredskapsutfordringer alle nivåer og helt ned på individnivå.

Proactima mener det må gjennomføres en kompetansekartlegging av hvorvidt det finnes tilstrekkelig kompetanse til å etterleve «alt» som kommisjonen legger opp til gjennom økt ansvar på det lokale, kommunale nivået. Halvparten av kommunene sier i en undersøkelse[1] at det er vanskelig å hente inn folk med masterutdanning eller mer, og det er høy grunn til å tro at behovet for teknisk- og realfaglig kompetanse øker ut fra økte klimamessige-, økonomiske-, digitale- og sikkerhetspolitiske behov. Samtidig er gjennomtrekket av arbeidskraft stort, og mange velger overgang til privat sektor. Dette fører til mangel på kompetansemiljø og til slutt uattraktive arbeidsplasser.

Proactima mener videre at alle nivå i grunnskolen og i videregående opplæring bør ha obligatorisk kompetanseheving om grunnleggende risikostyring, samfunnssikkerhet og beredskap, med den hensikt å bygge robusthet og motstandsdyktighet mot fremtidens sikkerhetsutfordringer.

Profesjonsutdanningene må inkludere kompetanse om profesjonens funksjon og rolle i totalforsvaret, og de sentrale funksjonene i totalforsvaret må innføre obligatorisk videreutdanning innen samvirkestruktur, samvirkekompetanse og samvirkekultur. Å etablere nødvendig samvirke med sine omgivelser må være et tydelig lederansvar, og viktigheten av å bygge og vedlikeholde samvirkekultur i organisasjonen kan ikke underslås.

[1] https://www.tekna.no/contentassets/4fe5a4d553564fabbd7b0033c78ad29a/tekna-undersokelse-rekruttering-i-kommunene.pdf

Hvorfor er risikostyring og innovasjon en utfordrende kombinasjon?

Innovasjon er av natur preget av usikkerhet og risiko, og når man starter utviklingen av noe nytt kan man ikke være helt sikker på at man vil lykkes. Allikevel viser det seg at det å kombinere innovasjonsaktiviteter med god risikostyring er en utfordring.

I artikkelen «Three Reasons You Should Have a Professional Pessmist in Your Innovation Team», diskuterer Rune Winther i Proactima noen av årsakene til at innovasjon og risikostyring er en utfordrende, men allikevel viktig, kombinasjon.

Mens det å innovere forutsetter en positiv og optimistisk tenkemåte, er de fleste risikoanalytikere trent til å identifisere «alt som kan tenkes å gå galt». De er, langt på vei, «profesjonelle pessimister» som ofte tenker på en helt annen måte enn innovatører. Når risikoanalyse og risikostyring i tillegg gjerne foregår innenfor rigide rammer av regelverk og standarder, fremstår systematisk risikostyring ofte som for «stivbeint» til å kunne fungere godt i innovasjonsprosjekter.

Rune Winther, avdelingsleder for utvikling og innovasjon

Både i Norge, og i verden for øvrig, står vi overfor en rekke utfordringer: Økt press på helsevesen, mangel på ren energi, klimaendringer, forurensning og heving av levestandard over hele verden for å nevne noen. Det er åpenbart at disse utfordringene ikke kan møtes med dagens løsninger og at innovative teknologier kommer til å være helt sentrale i fremtiden. Vi kan derfor ikke mislykkes med å innovere! Siden selve kjernen i risikostyring er å forhindre feil og uønskede hendelser er det åpenbart at risikostyring må spille en avgjørende rolle i innovasjonsprosjekter, og at vi derfor må ta tak i utfordringene med å få dette til å fungere.

Det er flere grunner til at det å involvere risikoanalytikere i innovasjonsprosjekter er en god idé. Det mest åpenbare er at risikostyring gjort riktig vil øke suksessraten for innovasjonsprosjekter. Dette handler blant annet om noen av de personlige egenskapene som karakteriserer mange risikoanalytikere:

1) Erfaring fra å jobbe med en rekke forskjellige bransjer, systemer og teknologier, og

2) Integritet.

Konsekvensen av å ha jobbet i mange forskjellige situasjoner er at man blir trent i raskt å sette seg inn i og forstå nye løsninger og sammenhenger. Dette betyr at en risikoanalytiker raskt vil kunne bidra effektivt med sine perspektiver, også når man jobber med innovative løsninger. Jobben som risikoanalytiker innebærer ofte et betydelig ansvar for å unngå farlige hendelser, og krever derfor både betydelig integritet og erfaring med å formidle «dårlige nyheter» på en konstruktiv måte. Fordi det er naturlig at optimismen står sentralt i et innovasjonsprosjekt, og det er investert mye tid og penger, kan det være vanskelig å forholde seg til negative realiteter og heller velge en strategi der man bare «kjører på» og håper det beste. Å ha en i teamet som er trent i å håndtere nettopp denne type situasjoner vil være verdifullt. Fremfor å ignorere risiko er det essensielt at man kjenner risikoen og kan ta bevisste valg om risikoeksponering. Det er viktig å huske at risikostyring ikke handler om at man ikke skal ta risiko.

Selv om det åpenbart er gode grunner til å involvere risikoanalytikere i innovasjonsprosjekter skal det ikke underslås at det også kan være gode grunner til å la være. Blant disse er:

1) Risikoanalytikere vil ofte ha for ensidig fokus på ting som kan gå galt, og

2) Arbeidsmåtene som er typiske for risikostyring er ofte rigide og ressurskrevende.

I innovasjonsprosjekter er det helt essensielt at man ser etter de potensielt positive tingene som kan skje, slik at man kan gjøre tiltak for å øke sannsynligheten for at de faktisk skjer. Dette gjøres allerede systematisk innenfor visse områder av risikoanalyser, men er ofte en ukjent praksis for mange risikoanalytikere. Når det gjelder arbeidsmåte, så vil nok mange oppleve risikoanalyser som en aktivitet det tar mye tid å gjennomføre, og at det brukes mye ressurser på det som fremstår som trivielt og velkjent. Dette er nok en riktig oppfatning i mange tilfeller, men det er også i mange situasjoner gode grunner til at det er slik. At risikostyringen er rigid, tar tid og er konservativ i løsningsvalg, er i slike situasjoner viktig fordi det forhindrer at det tas kritiske beslutninger på for dårlig grunnlag. Å finne den riktige balansen mellom systematikk, rigiditet og konservative løsninger på den ene siden, og behovet for raske beslutninger med begrenset informasjon er utfordrende. Det er mye ved styringen av et innovasjonsprosjekt som ikke faller så godt innenfor de rammene man oftest har for systematiske risikoanalyser.

Å lykkes med risikostyring i innovasjonsprosjekter er utfordrende, men at vi lykkes er helt nødvendig skriver Rune Winther. Foto: Littleimebank / Proactima.

Uten at dette er noen komplett oversikt er det visse ting som kan nevnes som vi generelt bør bli flinkere til mht. risikostyring i innovasjonsprosjekter:

Evne å identifisere hva som er viktigst: For å kunne utnytte de ressursene og den tiden vi har optimalt må vi effektivt kunne identifisere hva som gir størst effekt mht. risiko. Enkle prinsipper for «screening» og prioritering vil ta oss godt på vei.
Jobbe «top-down»: Alt kan ikke vurderes like nøye, men vi må ha en helhetlig oversikt. Eneste måten å få det til på er å jobbe fra et overordnet bilde og ned i utvalgte detaljer etter hvert som prosjektet utvikles. I kombinasjon med en god «screening» metodikk vil dette bidra til at vi bruker den tiden, og de ressursene vi har, optimalt.
Helhetlig risikostyring: Det er mange typer risiko som må håndteres, og ikke bare de som handler om at det ved bruk av den innovative løsningen kan oppstå uønskede hendelser. Vi må også se på risiko for at vi ikke lykkes med innovasjonen, og vi må se etter «positiv risiko» vi kan forsterke med tiltak.
Risikostyringen må være «agil»: Skal risikostyringen klare å henge med i et innovasjonsprosjekt må den kunne omprioritere og utføres raskt. Å hele tiden ha en oppdatert liste over risikoforhold, som til enhver tid gir oversikt over hvilke risikoforhold som må prioriteres, vil være viktig. En mulighet er å tenke på risikooversikten på samme måte som man gjør med en «product backlog» i Scrum-prosessen, der problemstillingene er sortert etter hva som gir mest verdi (=størst risikoreduksjon).

Å lykkes med risikostyring i innovasjonsprosjekter er utfordrende, men at vi lykkes er helt nødvendig.

Innovasjon spiller en avgjørende rolle i hvordan vi utvikler samfunnet og verden, og nettopp derfor er det så viktig at vi lykkes med å redusere risiko for at innovasjon feiler.

Innspill til rammeverk for havvind

Proactima oppfordrer olje- og energidepartementet til å stille høyere krav til HMS i prekvalifiseringen av vindkraft til havs.

På bærekraftsområdet håper Proactima at departementet både inkluderer krav i åpenhetsloven og stiller forventninger om at havvindmøller ved ferdigstillelse skal oppfylle kravene i EU-taksonomien.

Proactima har gitt følgende innspill til høring av prekvalifiseringskriterier for departementets arbeidet med tildeling i Utsira Nord og de første områdene i Sørlige Nordsjø II:

Proactima mener at konsesjonstildelingene i høyere grad bør gi insentiver til aktørene til å fremme og videreutvikle et høyt nivå for sikkerhet og arbeidsmiljø i virksomheten.

Proactima registrerer at prekvalifiseringskriteriet 2E innenfor HMS er meget kortfattet og at det kun legger opp til en vurdering basert på bestått/ikke bestått for minstekrav. I den videre tildelingsmodell vektes ikke HMS utover oppfyllelse av minimumskrav.

I lys av at bunnfast og flytende havvind i Norge er en umoden virksomhet, samtidig som det er store ambisjoner om å utvikle dette til en omfattende aktivitet, er det vesentlig at det legges insentiver for å fremme og videreutvikle et høyt nivå for sikkerhet og arbeidsmiljø i virksomheten.

HMS-forskrifter for havvind er under etablering med til dels svært ulike forventninger blant aktørene om nødvendig innhold. Konsesjonstildelingene kan være med på å fremme forventninger og en praksis som er tilpasset risikoforholdene, aktørbildet og modenhet for bransjen. I tillegg skal det tilpasses bransjens konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt.

Vi mener det bør etterspørres konkrete initiativ og aktiviteter fra aktørene om hvordan de vil fremme og videreutvikle et høyt nivå for sikkerhet og arbeidsmiljø i virksomheten og at dette inngår i prioriteringen i tildelingsmodellen. Aktuelle temaer for vurdering kan inkludere:

Beskrivelse av strategi for HMS som viser styrke, vilje og kompetanse til å oppnå et høyt nivå for sikkerhet og arbeidsmiljø.
Initiativ for å etablere en god sikkerhetskultur og praksis i prosjekt, bygging, installasjon, drift og eventuell fjerning.
Initiativ for å etablere, bygge og dele kunnskap om risikoforhold og god praksis i virksomheten. Det indikeres at bransjen har mangelfull deling av erfaring knyttet til HMS og hendelser.
Initiativ for å etablere en omforent kartlegging av de ulike HMS risikoforholdene i bransjen
Beskrivelse av hvordan ulike utbyggingskonsepter vil bli vurdert med hensyn til HMS og arbeidsmiljø og hvordan HMS vil bli vektlagt i valg av konsept.

Aktørene må evne å levere god HMS, dels fordi dette ikke kommer til å være en risikofri næring og dels fordi risikounderlaget er mangelfullt. Flytende havvind i Norge er dessuten annerledes og mer kompleks enn det som har blitt gjort andre steder i verden.

2. Proactima mener at departementet må tydeliggjøre hvordan ansvaret for HMS skal adresseres i et konsortia.

Høringsnotatet beskriver at et konsortsia i fellesskap kan samlet dekke kravene til prekvalifisering. Proactima mener det bør stilles krav til å beskrive hvordan ansvaret for HMS og risikostyring, inkludert styringssystemet, skal adresseres helhetlig for et konsortia. Det vil sørge for at aktørene jobber proaktivt og systematisk med dette og ivaretar klare og tydelige ansvarsforhold slik at HMS og risiko blir godt ivaretatt.

3. Proactima håper på en sterkere bærekraftsdimensjon.

Proactima anerkjenner at tildelingskriteriene setter fokus på bærekraftsdimensjonen, med spesiell vekt på at kriteriet for resirkulering og gjenbruk bidrar til økt fokus og operasjonalisering av sirkulærøkonomien. I tillegg til forventningen om at miljølovgivning følges, håper Proactima at departementet i tillegg spesifikt inkluderer krav i åpenhetsloven. Denne setter krav til gjennomføring og oppfølging av anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter i verdikjeden under prosjektering. Avslutningsvis forventer Proactima at departementet stiller forventninger om at havvindmøller ved ferdigstillelse skal oppfylle kravene i EU-taksonomien, slik det legges opp til i fremtidig lovverk om bærekraft og bærekraftsrapportering.

Les vårt høringsinnspill for Sørlige Nordsjø II.

Les vårt høringsinnspill for Utsira Nord.

Ta kontakt med oss for en havvind-prat!

Virksomheter må ta omstillingspraten

På vei inn i 2023 tar Trond Winther en titt inn i glasskula, og skriver i Stavanger Aftenblad om seks trender som vil preget samfunnet vårt i det nye året.

Vi legger bak oss et år med uroligheter i verden. Det er krig i våre nærområder, demokrati under press, global polarisering, krevende økonomiske tider, digitaliseringen fortsetter for fullt og klimaendringene henger over oss. På vei inn i 2023 er det på tide å se inn i glasskula.

1. Kampen om ressursene skjerper sikkerheten på norsk sokkel

Gasslekkasjen i Østersjøen og økt droneaktivitet i Nordsjøen har satt sikkerhet øverst på agendaen. Norske olje- og gassinstallasjoner er utpekt som utsatte terrormål. Og aldri har det vært større grunn til å ramme norsk gassleveranse til Europa som nå. Dette stiller større og mer komplekse krav til sikkerhet og beredskap.

2. Høyere forventninger og strengere myndighetskrav

Det er økt fokus på etterlevelse av eksisterende myndighetskrav innen risikostyring, beredskap og bærekraft. Det er avgjørende for virksomheter som ønsker å opprettholde eller styrke sin posisjon å etablere og vedlikeholde gode systemer, rutiner og kultur for forsvarlig risikohåndtering og beredskap. På bærekraftsområdet har det nye regelverket med det klingende navnet EU-taksonomien nettopp tredd i kraft her til lands. Den mest åpenbare konsekvensen av strengere myndighetskrav er høyere krav til rapportering. Og dette er nok bare begynnelsen.

Nye sikkerhetstrusler utfordrer oss
til å tenke nytt. Alt handler om
å forstå og håndtere risiko.
Og den største valutaen er kunnskap.

3. En verden i energikrig

Energikrisen i Europa gjør at EU akselererer den grønne omstillingen for å gjøre seg mindre avhengige av naturgass. På lengre sikt må Europa bygge ut fornybare energiressurser i stor skala. Det betyr at strømbruken må effektiviseres samtidig som samfunnet elektrifiseres. Her hjemme fører det til oppblomstring av nye bransjer som hydrogen og vindkraft til havs, og kanskje større avveininger om videre utbygging av vindkraft på land.

4. Behov for bærekraftig omstilling

Prisene på varer og tjenester har i 2022 steget i et tempo vi ikke har sett maken til på flere tiår. Inflasjonen er i stor grad tilbudsdrevet, hvor lavere tilgang på energi fører til økte priser. Paradokset er at økonomien i Norge går godt. Å sette opp styringsrenten i frykt for ekspansiv finanspolitikk blir løsningen. Derfor er omstilling, grønt skifte og bærekraftig økonomi nødvendig for å dempe presset i økonomien.

5. Fortsatt mer ekstremvær i vente

Menneskeskapte klimaendringer fører til mer ras, skred, flom og storm. Forsikringsbransjen utbetaler allerede svimlende forsikringsbeløp knyttet til naturskader. Vi vet vi må tilpasse oss klimaendringene i måten vi bygger samfunnet på, men det er verdt å stille spørsmål om de svimlende forsikringssummene skyldes dårlig vær eller dårlig planlegging.

6. Tillit under press

Politikere og ledere skal løse utfordringer innen klima og bærekraft, digitalisering, kraft og økonomi hvor tillit står sentralt. Tillit er en av de største valutaene vi har i Norge, og trekkes frem som en av pandemihåndteringens suksessfaktorer. Høye strømpriser, krympflasjon og prisvekst kan utfordrer grønn omstilling. Og for mange er det krevende å se hvordan samfunnet kan elektrifiseres når prisene allerede er så høye. For politikere og ledere er det en utfordring å gi et realistisk svar på hvordan dette skal løses.

Hva kan vi gjøre?

Nye sikkerhetstrusler utfordrer oss til å tenke nytt. Alt handler om å forstå og håndtere risiko. Og den største valutaen er kunnskap. 2023 blir også et usikkert år. Med EU-taksonomien på trappene blir finansmarkedene knyttet mot bærekraftig omstilling. For kalenderåret 2023 må vi fortsette å ruste oss for omstilling, grønt skifte og en bærekraftig økonomi. Samfunnet og virksomheter kommer til å holde på med omstilling i overskuelig fremtid. Virksomheter som ikke allerede nå har realistiske tanker om hvordan de skal bidra til bærekraftig omstilling, blir stående igjen på perrongen. Og for å lykkes må digitalisering være en del av planen. Vi i Proactima skal gjøre vårt.

Hydrogen! – mye mer enn jakten på billig fornybar strøm

På den årlige olje, gass og energikonferansen ONS i Stavanger 2016 presenterte Det Internasjonale Energibyrået (IEA) deres årlige Future Energy Outlook, på Centre Court. Hydrogen var ikke nevnt med et eneste ord. Faktisk, når jeg rakk opp hånden og spurte, fikk jeg til svar at hydrogen ikke ville ha noen nevneverdig plass i fremtidens energiløsninger. På dette tidspunktet hadde jeg startet mitt eget hydrogenselskap og brukte mesteparten av tiden på å fokusere på LCE – levelized cost of electricity. Det vil si å designe en verdikjede for å sikre at hydrogenet ville være konkurransedyktig på pris med den beste kjente teknologien. På det tidspunktet håpte jeg inderlig at noen andre ville fikse markedet innen jeg skulle sette opp produksjon.

Nå er verden snudd opp ned. Både prisene og behovet har endret seg. Hydrogen er nå definert som en del av løsning til et lavutslippssamfunn. Flere store aktører har gått inn med mye penger for å sikre seg en del av markedet. Dette har skapt flere små og større oppstartsselskaper på jakt etter billig og tilgjengelig strøm, areal for produksjon, kanskje i tilknytning til et kaianlegg for å kunne lettere frakte hydrogenet til fjerne markeder. I denne oppbyggingsfasen er det mye mer enn bare forretningsutvikling som vil skille de som vinner og de som faller fra.

Alle oppstarts- og skaleringselskaper i alle bransjer har noe felles: behovet for å strukturere menneskene og kapitalen for å sikre ansvarlig drift, i dette tilfelle her, uten eksplosjoner samt drifte i samsvar med gjeldende forskrifter og regler. Til tross for at hydrogen har vært produsert i 100 år, er disse nye hydrogenverdikjedene fremdeles i pilotering- eller demonstrasjonsfasen.

For selskapene som satser i hydrogenmarkedet, er første punkt på agendaen å undersøke om man er i samsvar med utallige forskrifter. Dette gjelder alt i fra «Forskrift om trykkpåkjent utstyr» til «Internkontrollforskriften». Dette krever at selskaper bygger opp kunnskap og struktur for å håndtere forskrifter i sin del av verdikjeden. Etter hvert gjennomfører selskapene «proof of concept», hvor utstyr og tekniske løsninger blir satt sammen for første gang og må «sjekkes» og dokumenteres. Også dette i henhold til forskrifter. Piloter og demonstrasjoner er ofte et samarbeid med flere leverandører. Dette krever god prosjektkontroll samt kontroll over ansvar og samsvar med forskriftene som må igjen må omsettes i intensjons- og samarbeidsavtaler. Dette samarbeidet endrer ofte form i takt med kommersialisering, og nye kontrakter og samarbeidsavtaler må skrives når det endelig krystalliserer seg hvem som skal gjøre hva i verdikjeden.

Når selskapet har kommet seg gjennom disse innledende fasene, innser flere at å bevise at man har kontroll (samsvar med regelverket og kontroll over kapitalforbruket) overfor partnere og kunder, kan være hensiktsmessig. Da er ISO-sertifisering en bra plass å begynne. Ofte starter man med ISO9001 eller ISO45001. Arbeidet med å iverksette disse standardene og sette opp et styringssystem er litt som voksenopplæring. Selskapet må på et tidspunkt definerer klart hvem som gjør hva og når. Selskapet skal også vite hvilket mål man styrer etter og hvordan man sjekker om det er avvik i styringen av selskapet. Dette betyr i sin tur at man bør bygge opp et system for å følge opp- og håndtere avvik. Dermed vil det å implementere et styringssystem være fordelaktig.

Vekst er forholdsvis komplekst. Det krever mye business development, men det krever også å holde oversikt og kontroll over prosessene. For her kan det fort gå – boom!

Vi i Proactima, har vært med å bygge flere av Norges største selskaper. Oppstart og skalering er også prosesser som tilhører selskaper som må fornye seg. Å systematisere veksten, ta ned risikoen for å trå feil, og håndtere avvik er viktig for selskaper som opplever glede med å vokse og konkurrere.

(Bilde: Unsplashed, Possessed Photography)

Trenger egentlig oppstartsselskaper et styringssystem?

Nye ‘grønne’ selskaper popper opp i fleng hvor ideer blir produsert i høyt tempo for å løse de globale utfordringene. Konfettien har knapt før landet når det neste batterieventyret, eller droneselskap, eller hydrogenselskap skal ringes inn. Noteringer på Euronext growth viser iveren og ambisjonene til det norske folk for å løse de globale flokene.

– Euronext growth er på sånn måte en fin plass å internasjonalisere norske ideer, sier Päivi.

– Investorer kommer med sine penger med å ta posisjoner internasjonalt. Pengene sitter løst og plutselig var en god ide børsnotert og forventningen til å levere holder gründeren våken om nettene. For det skal ansettes, internasjonaliseres, rapporteres, selges og leveres på visjoner og mål. Men å gå fra å være grunder til å bli et internasjonalt robust selskap, krever et fundament, et indre DNA, sier Christian, som har jobbet med å hjelpe en rekke oppstartsselskaper.

– Hvem skal gjøre hva, hvor? Og når. Hvem bestemmer, og når tar vi beslutninger. Uten et styringssystem blir ideen en kortlevd suksess, sier Christian.

– Kanskje den beste øvelsen, når du er ny, er å bygge et styringssystem, for da må alle hilse på hverandre, bli kjent, og bli enige om hvor hver enkelt skal jobbe når de skal overbevise investorene at de har alt på stell ved neste emisjon, sier Christian.

Er du en med mye penger i et skaleringsprosjekt med stor fart uten et styringssystem?

Hilsen Christian og Päivi i Proactima

Digital pass på alt du eier – det er bærekraftig det!

EU foreslo allerede i 2009 at hver battericelle skulle kunne spores med hjelpe av en QR kode. Som et pass. Når batteriet er oppbrukt, kunne en lese blant annet om hvordan man skulle kunne kvitte seg med batteriene på en riktig måte; hvordan en skulle dele opp bestanddelene inn i resirkulerbare fraksjoner. QR-koden kunne også inkluderer hvem som har produsert batteriet, hvilken råstoffer som brukt og hvor de har kommet fra, hvor mye CO2 utslipp som er forbundet med produksjonen, om batteriet har vært utsatt for skade, og hvordan batteriet har blitt brukt og hvem som har eid den.

En sånn type digitalisering gjør det enklere å etablere sirkulærverdikjeder, hvor ansvaret følges fra start til slutt, sier Christian, som jobber med dette i dag.

– Men dette er ikke uten risiko. Hver gang en skal legge til nye data om produktet, eller dokumentere en hendelse, må dataene verifiseres og dokumenteres.

Päivi, som jobber med risikostyring og havbruk, ser at lignende ble gjort for oppdrettsnæringen for mange år siden. Her vil forprodusent ha informasjon om soya planting, høsting og transport samt kvalitet. Oppdretter har data om fiskens vekst, vaksinasjon, om den er utsatt for ytre påvirkninger, pakkedato, og forhold rundt transport frem til kunden. Det er mye data. På sett og vis er det teoretisk mulig å spore fisken helt tilbake til «Amazonas».

Dersom store mengder data fra væremeldinger, havstrømninger, soya forbruk, og transport blir koblet sammen i en digital verdikjede vil en kunne fort redusere fiskedødelighet. Behovet for dyrkbart areal i Amazons til soya produksjon blir redusert. I produksjon vil en trenge mindre vann og energi samtidig som det blir mindre utslipp til havet. Lakselus kan og kontrolleres bedre i en digital verdikjede. Muligheten er til stede fordi fisken har allerede et batchnummer med seg. Mye likt tanken til QR koden på batteri.

Våre personlige QR koder finner man på Facebook, Instagram og i alle e-postene våre. Kanskje jeg skal tatovere min personlige kode under foten når jeg skal resirkuleres?

Hilsen Christian og Päivi i Proactima