Nyheter
Les siste nytt fra Proactima her.
Kategori: Innsikt
Havvind – grønn strategi operasjonaliseres gjennom effektiv virksomhetsstyringRegjeringens veikart for grønt industriløft peker ut retningen for en industrioffensiv hvor havvind står sentralt. Norge skal bli en ledende nasjon innenfor denne sektoren, med en industri som utvikler og bygger vindkraftløsninger i verdensklasse. Regjeringens ambisjon er å innen 2040 tildele arealer med potensial for 30 GW havvindproduksjon på norsk sokkel.
Denne satsingen er avhengig av en konkurransedyktig verdikjede med profesjonelle og effektive virksomheter for utvikling og drift av vindkraftprosjekt i spissen. Mange aktører, representert primært gjennom ulike konsortier, har meldt interesse for konkurransen om de første utlysningene på norsk sokkel. Disse selskapene og konsortiene jobber nå med å utarbeide strategier for å vinne frem i den tøffe konkurransen og etablerer operasjonsmodeller for hvordan de skal levere bærekraftig verdi for eiernes interessenter fremover, samtidig som de møter stadig endrede krav og forventninger fra myndigheter og interessenter.
Proactima har lang erfaring fra å støtte nye selskap i etablering av virksomhet på norsk sokkel gjennom å utvikle godt tilpassede rammeverk for effektiv og bærekraftig styring av virksomhetene i tråd med norsk regelverk.
-Et godt forankret styringssystem er nøkkelen til å lykkes med å operasjonalisere strategi og sikre bærekraftig vekst. Proactima er stolte over å ha bistått flere havvindselskap med etablering av fleksible og fremtidsrettede ledelses- og styringssystem den senere tiden, sier Hanne-Marit Berge, prosjektleder i Proactima.
Sammen med kundens ledelse og ved bruk av en godt utviklet «verktøykasse» basert på mange års erfaring, etablerer Proactima styrende prinsipper, roller og ansvar og en effektiv struktur for styring av selskapets aktiviteter og videre vekst. Dette inkluderer arbeidsmøter med sentrale personer i selskapet for å få på plass et fleksibelt rammeverk med prosesser og prosedyrer som kan utvides i takt med økende aktivitet og de komplekse prosjektstrukturene som disse selskapene ofte opererer i.
Proactimas helhetlige tilnærming til strategi og virksomhetsstyring legger grunnlaget for arbeidet.
-Vi tror at samspillet mellom struktur, kultur, kompetanse og lederskap danner grunnlaget for en velfungerende og effektiv virksomhetsstyring, sier Berge. Samtidig er vi opptatt av at virksomhetsstyringen reflekterer den fasen selskapet er i, de spesifikke strategiske målene og risikoene og mulighetene som skal håndteres. Den første versjonen av styringssystemet er, som regel, ganske enkel og lite kompleks, men må fungere som et fundament for videre skalering når virksomheten og eksponeringen vokser, påpeker Berge.
Ta gjerne kontakt dersom du ønsker en uformell dialog rundt hvordan å etablere et godt tilpasset rammeverk for styring av din virksomhet.
Fra data til innsikt – Hvordan gå fra modellberegninger til datadrevne beslutninger?Når prosjekter skal dimensjoneres og gjennomføres benyttes som regel modeller for å få et best mulig beslutningsgrunnlag. Dette har i mange år gitt et tilfredsstillende grunnlag. Men hva skjer når disse beregningene drifter vekk fra den reelle situasjonen, og dataene modellene er basert på ikke samsvarer nøyaktig nok med virkeligheten? Eller virkeligheten endrer seg så raskt at de årlige modellberegningene ikke klarer å holde følge?
-Dette er helt klart en utfordring, sier Fredrik Vangsal, daglig leder i Disruptive Engineering. – For at vi skal kunne stole på at vi tar de riktige beslutningene, må vi være trygge på at tallene stemmer. Derfor må vi søke å eliminere mest mulig usikkerhet knyttet til grunnlaget for beslutninger, fortsetter han.
– Vi må i større grad gå over til å bruke ferskere data og inkludere en «feed-back-loop» som dynamisk justerer modeller, slik at vi til enhver tid har et best mulig beslutningsgrunnlag.
Fredrik Vangsal har jobbet med datainnsamling- og modellering over flere år. Han er daglig leder i Disruptive Engineering. Selskapets opphav er fra en utfordring Statens Vegvesen hadde rundt sin digitaliseringsstrategi hvor man ville vite mest mulig nyttige detaljer om trafikken i sanntid uten å drive med påtrengende overvåkning. Utfordringen var å skaffe seg oversikt over antall kjøretøy, inkludert elbiler, i trafikken. Dette ved hjelp av avanserte sensorer under veibanen som ikke bryter med personvernet.
Det har de lykkes med og har nå et system som ikke bare har høy tellepresisjon, men som også skiller elbiler fra andre kjøretøy med en presisjon på 99,8 prosent og i tillegg klassifiserer kjøretøy i relevante klasser for å bedre beslutningsgrunnlag knyttet til samferdsel.
Fra data til innsikt
-Vår visjon er at vi både i små og større samferdselsprosjekter i større grad skal gå over til å bruke faktiske data i stedet for beregninger med stor usikkerhetsgrad, forteller Fredrik. – Det gir oss bedre innsikt, gir oss bedre mulighet for å stille en riktig ‘diagnose’ og mulighet til å iverksette de rette dimensjonerte tiltakene.
Fredrik bruker eksemplet med kommunen som ønsker å bedre trafikksikkerheten i en gate, og har budsjettert for eksempel 5 millioner på å bygge om gaten. Datagrunnlaget er en årlig trafikktelling på et gitt tidspunkt. Ved å benytte innsamlet trafikkdata i større og bredere omfang i stedet, dynamisk justert, kan konklusjonen være at det kanskje bare er nødvendig å redusere hastigheten ved å skilte om gaten. For en mindre kostnad oppnår man det samme målet og får en like trygg gate. – Et tilsvarende prosjekt kan kanskje være aktuelt i en annen kommune også, som kan ta lærdom av nabokommunen, sier Fredrik – Og klarer vi å gjøre dette i mange nok kommuner, kan vi til sammen spare samfunnet for stor summer, som vi kan bruke på andre og ytterligere viktige tiltak, understreker han.
Lastebiler fra 50-tallet
Fredrik forteller videre at det også er utfordringer med innsatsfaktorene til dagens modeller. – De blir fort udaterte slik utviklingen er nå. – Dagens definisjon av en lastebil, for eksempel, er basert på en amerikansk lastebil fra 50-tallet, smiler Fredrik.
-Men å gå helt bort fra transportmodeller ser ikke jeg som sannsynlig, understreker han. – For det er ikke sånn at denne arbeidsmetoden vil erstatte modellberegningen. Jeg tror mer på å benytte modellberegninger i kombinasjon med faktiske data. Og heller forbedre dagens modeller til å bli mer dynamiske, ved at de i større grad kalibreres etter reelle data.
Hva må vi endre?
-Vi må gå videre fra å samle inn data til større fokus på å bruke data på en ny måte. Vi jobber litt i siloer nå og sitter litt på hver vår tue. Men transportsektoren er i sterk utvikling. Vi er i ferd med å endre på hvordan vi reiser. I tillegg vil autonomi komme i sterkere grad. Transportsektoren må se på både nye løsninger og bedre bruk av eksisterende infrastruktur. Det krever større koordinasjon enn tidligere, understreker Fredrik.
– For å få til dette må vi endre kulturen for hvordan vi jobber. – Denne tilnærmingsmåten må forankres i mange ledd i samfunnsstrukturen. Både hos fagpersoner og beslutningstagere.
Personvern
-Vi må også få til innsamling av data uten at det går på bekostning av personvernet, understreker Fredrik. – Vi gjør dette i flere sammenhenger i dag, blant annet i kollektivtrafikken. Utfordringen er å få til dette også for personkjøretøyer. Teknisk sett er det løsbart, men det medfører en høyere risiko. Spesielt er dette aktualisert i debatten rundt veiprising – å gå fra registrering av passering til kontinuerlig registrere hvor du kjører, hvor fort du kjører osv. – Dette er sensitiv informasjon som kan misbrukes i hendene på uvedkomne, sier Fredrik. – Spørsmålet er hvor vi skal sette grensen. Vi har tilgjengelig datainformasjon i flere offentlige kilder i dag. Vi kan sette disse sammen i et system for å bedre beslutningsgrunnlaget. – Men vi må gjøre det slik at vi ikke bryter personvernet, understreker han.
Øke sikkerhet på veien
Hvilke muligheter gir innsamling og kontinuerlig bruk av faktiske data for samfunnet?
-Mulighetene er uendelige. – Ikke minst knyttet til økt sikkerhet på veiene.
– I Tysk bilindustri snakker man nå om en 4.0-versjons bilteknologi mht. å implementere sensorer i vitale motordeler som påviser skader før de skjer. Samme tankesett kan overføres til samferdselssektoren; hindre mulige ulykker før de skjer. Vi har allerede begynt å se på dette bl.a. ved et testprosjekt i Arnanipatunnelen hvor man ved hjelp av sensorene under bakken kan varsle om mulig risiko inne i tunnelen før eventuelle ulykker skjer. Dette i tillegg til å varsle når en hendelse oppstår og gi overblikk over hvilke kjøretøy som er i tunnelen og hvor disse befinner seg. Man kan lære hvilke kjøretøy som er mer utsatt og under hvilke forhold, men også vite om det en elbil eller tankbil som trenger slukning gitt en ulykke, selv når man ikke har sikt. Dataen vil gi mulighet for preventive tiltak som dynamisk regulering av hastighetsskilt på kort sikt og innsikt i selve utforming av tunneler på lengre sikt. – Innsamling av data i sanntid, gir oss mulighet til å ‘måle’ sikkerhetsnivået på en annen måte, understreker Fredrik.
Beslutningsgrunnlag man kan stole på
Dette høres forlokkende ut. Men er det helt uten risiko?
-Risikoen slik jeg ser det, er at vi velger å ikke ta dette i bruk, sier Fredrik.
Men vil ikke større mengder data og økt kompleksitet føre til flere feilkilder?
-Det er en utfordring, sier han. – Vi må ha beslutningsgrunnlag vi kan stole på uten feilkilder, som for eksempel sensorfeil. Det er derfor viktig å sørge for at man har robuste back-up systemer, helst flere systemer som komplementerer hverandre og å gjennomføre flere uavhengige målinger i parallell, inklusiv også redundant informasjon.
Som et ekstra sikkerhetsnett benyttes sensorfusjon; datakombinasjon fra forskjellige sensorkilder.
– Dette vil kunne gjøre det mulig for autonome systemer å ta beslutninger basert på det aktuelle informasjonsbildet, sier Fredrik.
Sårbarheter i fremtiden integrerte intelligente transportsystemer – SIITS
Fredrik Vangsal representerer Disruptive Engineering i forskningsprosjektet Sårbarheter i fremtidens integrerte intelligente transportsystemer (SIITS), som er støttet av Norges Forskningsråd, og som representerer et bredt sammensatt konsortium med bedriftspartnere som dekker risikostyring, samfunnssikkerhet og teknologi.
I hvilken grad er disse tankene også relevant for SIITS-prosjektet?
-De er svært relevante. På mange måter, sier Fredrik og utdyper: – I fremtiden vil vi se endringer i forhold til i dagens transportløsninger. Ved større bruk av autonome løsninger, vil det være helt avgjørende å ha rett beslutningsgrunnlag. Kompleksiteten knyttet til infrastruktur systemer, reguleringer, teknologiske videreutviklinger etc., gjør at det vil bli vel så viktig å ha et best mulig beslutningsgrunnlag.
-Dataene vil kunne bidra til hvilke prioriteringer vi vil gjøre, og hvor raskt vi kan iverksette nye løsninger.
Hva er viktige å tenke på i fremtidige prosjekter?
-Sårbarheter på et overordnet nivå, sier Fredrik. – Fange opp endringer og identifisere hva som er reelle sårbarheter. Dette kan brukes preventivt. Basert på dette, kan vi se hva som vil fungere og hva som ikke vil fungere.
Fremtiden
Hvor står vi med hensyn til å ta dette i bruk i dag?
-Vi er ikke helt der ennå. Men det har skjedd mye de siste 10 årene. Noen bransjer som for eksempel byggebransjen, har kommet langt mht. å jobbe på denne måten. Metrologisk Institutt har gjort dette lenge. De er best i verden på deling av værdata. Billettselskapet Entur sammenstiller trafikkdata for reiseplanlegging. Ruter trafikkselskap i Oslo jobber også mye med dette. Men ikke alle samferdselsaktører er helt der ennå. Anleggsbransjen bl.a. ligger noen år bak.
-Men jeg tror at om en femårs tid, vil det være svært mye mer vanlig å jobbe på denne måten, sier Fredrik. – Vi har så mye data. Tilfang på data er ikke problemet. De finnes, men de er spredt rundt på forskjellige Excel ark i de enkeltes ‘siloer’. Utfordringen er å samle dataene, tilgjengeliggjøre dem og ta i bruk dataene uten å bryte personvernet, omgjøre det til innsikt. Og basert på dette forme de beste beslutningene.
-Vi er på god vei. Jeg er positiv, avslutter Fredrik Vangsal optimistisk.
Nå kommer den nye hybride jobbhverdagenDelt jobbhverdag mellom hjemmekontor og kontorlandskap vil vi se mer av i fremtiden.
-I Proactima har vi jobbet digitalt og hybrid lenge før pandemien kom, sier Jens Thomas Sagør, avdelingsleder for strategisk rådgivning og analyse i Proactima. – Fremtidens arbeidstakere forventer mer fleksibilitet, sier Hege Svendsen i Fremogruppen. Les mer om hvordan vi har løst det i Proactima og hvordan bemanningsekspertene tror den nye jobbhverdagen blir.
Se link til artikkel i Adresseavisen og utfyllende artikkel i faksimile under.
Bærekraft har spilt en viktig rolle i norske mobilitetsprosjekter i lengre tid, men har i stor grad blitt redusert til kun å handle om klima- og miljøhensyn.
– Bærekraft er et komplekst begrep. Det handler om mer enn klima- og miljøhensyn, sier seniorforsker Elisabeth Skuggevik i Statens vegvesen.
– Vår forståelse av bærekraft er at bærekraft er en strategisk tilnærming som styrer fokus og retning for utvikling. Å se bærekraft på en snevrere måte, mener vi vil forringe mer enn styrke kraften som behøves for å bære en utvikling som står i generasjoner fremover, utdyper Elisabeth.
– Det er nødvendig å forstå samspillet mellom FNs 17 bærekraftsmål – hvordan målene påvirker hverandre, og hvilke konsekvenser valgene vi tar underveis påvirker helheten, fortsetter Elisabeth. – Hvis vi gjennomfører et prosjekt innen mobilitet, må vi se på hvordan dette kan få konsekvenser for eksempelvis sosial rettferdighet og andre områder. Vi trenger derfor å vurdere bærekraft på en helhetlig måte i fremtidens mobilitetsprosjekter, understreker hun.
– Til det trenger vi et godt analyseverktøy. Men vi har ikke helt funnet metoden som er tilpasset omfanget av hva et mobilitetsprosjekt kan være, sier Elisabeth.
Aktører fra Testarena Kongsberg By&Lab, næringsklyngen SAMS-Norway (Sustainable Autonomous Mobility System) og Statens vegvesen har tatt et initiativ til å utarbeide en ny metodikk som nettopp tar høyde for flere aspekter ved bærekraft. Slik kan man få en best mulig evaluering av bærekraft i mobilitetsprosjekter. – Vi ønsker å utvikle en god metode som setter både sosial rettferdighet og inkludering, økonomisk bærekraft og klima og miljømål i sammenheng, og som skal vise konsekvenser av valg i et helthetlig perspektiv, sier Elisabeth.
Hun forteller at det ligger en lang tankeprosess bak initiativet og at det har blitt jobbet med dette siden 2019. I 2020 ble et forprosjekt igangsatt av Statens vegvesen, i samarbeid med blant annet Kongsberg By&Lab og SAMS Norway, for å evaluere bærekraft i små og mellomstore mobilitetsprosjekter. – Noe av utgangspunktet vårt var å få en felles forståelse for hva som ligger i bærekraftbegrepet og hva vi ønsker å oppnå, sier Elisabeth.
Deler av dette arbeidet videreføres nå av risiko- og samfunnssikkerhetsselskapet Proactima og høyskolen Oslo Met, som har fått i oppgave å lage en skisse til en slik metode.
– Vårt mandat er å lage en skisse til en modell som evaluerer hvor god bærekraften objektivt sett er i et prosjekt basert på en helhetlig vurdering av alle relevante bærekraftsmål, sier prosjektleder Eivind Opsahl i Proactima.
– Tanken er å utforske hva et slikt verktøy bør gjøre, og synliggjøre dilemmaene mellom imøtekommelsen av de forskjellige bærekraftsmålene, utdyper han.
Og Elisabet legger til: – Metodikken skal også avdekke løsninger, evaluere forslag til å gjøre løsninger bedre og bidra til å øke bærekraften i prosjektet.
– Å koble sammen data blir viktig for å kunne ta de rette beslutningene. Ved å manipulere data i modellen kan man se hvordan dette slår ut på bærekraftsprofilen og dermed kunne justere på variablene i de forskjellige innsatsfaktorene for å få en best mulig balansert måloppnåelse.
Elisabeth legger til at bærekraft er vanskelig å forenkle. – Vi må sette lys på hvilke problemstillinger som er relevante og synliggjøre målkonflikter og hvilke konsekvenser dette har for de beslutningene vi fatter i et prosjekt.
Elisabeth bruker eksemplet med å bygge en vei for å illustrere hva hun mener med målkonflikter. – I bygging av veier er tid en faktor. Klimamessig kan det være negativt å bygge veier, mens det samfunnsøkonomisk kan ha større økonomiske gevinster ved å forflytte mennesker og varer raskt fra ett punkt til et annet. Da oppfattes det som en målkonflikt mellom ulike områder av bærekraft, utdyper hun.
Men målkonflikter kan også være innovasjonsmuligheter. – Her kan teknologien benyttes som mulig verktøy for å redusere eller eliminere konflikt. Vi må spørre oss om det er mulig å oppnå de samme målene på en annen måte. For eksempel i forhold til vei, kan man se på løsninger innen autonom transport, digitale reiseplanleggere, utleie av el-sykkel løsninger for å nevne noen. Andre type løsninger bidrar også til nye næringsløsninger, som også vil bli en del av regnstykket.
Elisabeth Skuggevik representerer Statens vegvesen i forskningsprosjektet Sårbarheter i fremtidens integrerte intelligente transportsystemer (SIITS), som er støttet av Norges Forskningsråd, og som representerer et bredt sammensatt konsortium med bedriftspartnere som dekker risikostyring, samfunnssikkerhet og teknologi.
– Denne metodikken er også viktig i SIITS-prosjektet, hvor det handler om å forstå konsekvensene av risiko og sårbarhet på tvers av systemer, understreker Elisabeth. – Det har en fin analogi til bærekraft som kan ha en ganske lik prosesstilnærming. Det gjelder å følge konsekvensene eller datastrømmen gjennom hele systemet for å avdekke risiko, sårbarheter, avhengighetsforhold eller negative konsekvenser. Det gjør det mulig å se hvor i samspillet bæreKRAFTEN styrker eller forringes.
Hvilke utfordringer ser du i dette arbeidet?
– Kompleksiteten i dette er en utfordring. Det er vanskelig å få en felles forståelse og tilpasning til bærekraft. Det er også komplisert å ta inn alle indikatorene under hvert bærekraftsmål. Det å gå ut av ditt eget domene og se hvordan dine valg i et prosjekt påvirker og gir konsekvenser hos andre. Vi håper det nye analyseverktøyet kan være et bidrag til å endre tilnærming til bærekraft, å ta det ned fra de store visjonene til konkret arbeid og oppfølging. Og gjøre det enklere å se sammenhenger, konsekvenser og innovasjonsmuligheter, sier Elisabeth.
Verktøyet skal kunne benyttes på tvers av aktører. Elisabeth ser at det kan benyttes av både det offentlig, akademia og privat aktører. – Det skal også kunne være nyttig for politikere og andre beslutningstagere som utgangspunkt for å se konsekvenser ved ulike beslutninger, sier Elisabeth.
Det videre arbeidet med analyseverktøyet blir å ferdigstille modellen.
-Ønsket er at vi skal skape et verktøy som er lett å bruke, lett å legge inn data i og på en helhetlig måte synliggjøre hvordan man ivaretar bærekraft i de prosjektene vi jobber med. Håpet er at vi gjennom å styrke kraften til å bære – bærekraften – skal fortsette å kunne leve livene våre med god livskvalitet, også i fremtiden, avslutter Elisabeth.
Les mer om SIITS på siits.no.
Mobilitetsprat med Rune Winther og ITS NorwayKollega Rune Winther, som er avdelingsleder for utvikling og innovasjon, har tatt en prat med ITS Norway om hvordan man kan bygge mobilitetsløsninger som er smarte, trygge og bærekraftige.
Det store bildet
Parisavtalen og FNs bærekraftsmål setter scenen for raske endringer i hvordan samfunnet, bedrifter og enkeltpersoner forholder seg til klimautfordringene og overgangen til en bærekraftig fremtid. Mange av våre kunder opplever nye krav og forventninger fra sine viktigste interessenter til hva de må gjøre for å være en ansvarlig samfunnsaktør og et attraktivt investeringsobjekt. Dette drives delvis av en offentlighet som i økende grad er opptatt av overgangen til lavutslippssamfunnet, men også av finans- og investormiljøene, som med utgangspunkt i EUs taksonomi (rammeverk) for bærekraftige investeringer, krever innsikt i og vektlegger bedriftenes risikoprofil knyttet til klima og miljø.
I en større sammenheng benyttes terminologien ESG (Environment, Social, Governance), gjerne oversatt til Miljø, Samfunnsansvar og Selskapsstyring, som en samlebetegnelse på de aspektene som inngår i det å utvikle et fremtidsrettet og bærekraftig selskap. Hvor det før handlet mye om å redusere, eller begrense skade, forventes det nå at bedriftene skal bidra positivt til utviklingen i de områdene hvor de opererer. For å understøtte og evaluere dette arbeidet er det utarbeidet et utall ulike rapporteringsstandarder og rating-mekanismer, som selskapene må forholde seg til.
Forenkle det komplekse
Vi opplever nå en betydelig økning i henvendelser fra våre kunder knyttet til ESG. De ønsker perspektiv og råd om hvordan de skal velge en god og effektiv tilnærming til bærekraft, som leverer verdi og adresserer behovene til de ulike interessentene. Typiske spørsmål er:
Mange føler seg utfordret av hurtigheten i endringene og i kompleksiteten knyttet til ESG. Vi opplever samtidig at mange har en tendens til å gjøre dette vanskeligere enn det det trenger å være. I god Proactima-ånd er vår tilnærming å «utfordre det etablerte» og «forenkle det komplekse». I møtet med våre kunder benytter vi oss av en pragmatisk tilnærming til ESG. Vi tar utgangspunkt i det selskapet allerede har på plass og er opptatt av at arbeidet med ESG skal være en integrert del av virksomhetens øvrige målstyring, strategi og prosesser.
7 enkle steg til en god (ESG) strategi
I vårt arbeid med ESG tar vi utgangspunkt tilnærmingen anbefalt i GRI (Global Reporting Initiative), som er et viktig fundament for de fleste globale standarder og taksonomier innen bærekraft. Denne gir et godt rammeverk for å jobbe med strategi, integrering og rapportering.
Under forklarer vi hvordan vi typisk går frem når vi jobber med kunder for å utvikle og/eller tydeliggjøre en god strategi i tråd med 7 praktiske steg.
1. Utarbeide Vesentlighetsanalysen – Identifisere og forstå interessenter
Et grunnleggende prinsipp innen arbeidet med ESG er hvordan bedriftene jobber med å identifisere, lytte til og forstå sine interessenter (stakeholders). De to sentrale spørsmålene er:
Sammen med kundene går vi igjennom og oppdaterer eksisterende interessentanalyser med blikk på ESG-tematikk, eller etablerer et nytt bilde, dersom det er nødvendig. Der hvor det er behov, sørger vi for en aktiv dialog med interessenter, eller grupper for å avklare deres synspunkt. Basert på dette gjennomfører vi en vesentlighetsanalyse, som tydeliggjør de områdene som er viktigst for de mest sentrale interessentene og som har størst potensial for å påvirke selskapets fremtidige verdiskaping. Det er disse vesentlige områdene (material issues) selskapet skal prioritere og konsentrere seg om i det videre arbeidet med strategi og planer.
Hva som er vesentlige ESG-områder kan variere fra sektor til sektor og selskap til selskap, og kan for eksempel handle om klima og miljø, sikkerhet, mangfold, kvalitet, utdanning osv. Her kan en gjerne benytte seg av FNs bærekraftsmål eller GRI-standarden som inspirasjon, i tillegg til tilbakemeldinger i dialogen med interessentene.
2. Definere ambisjoner og mål
Med utgangspunkt i områdene selskapet har definert som vesentlige, bør man definere klare ambisjoner og målsetninger. Dette er uttrykk for den retningen og posisjonen bedriften ønsker å ta, og skaper grunnlag for strategi, handlingsplaner og rapportering. Her blir det viktig å definere hvilke mål en ønsker å sette seg, hvordan disse skal måles og eventuelt hvordan de skal kommuniseres. Eksempel kan være klimagassutslipp (intensitet eller tonn), lokale ringvirkninger, andel kvinner i ledelse osv.
Her støtter vi kundene i å forstå utviklingen i de forventningene interessentene har, utviklingen i eksterne rammebetingelser og hvordan samarbeidspartnere og konkurrenter jobber med dette.
Valget av ambisjoner og mål får ofte konsekvenser for selskapenes forretningsstrategi, spesielt innen tematikk knyttet til klima og miljø. Det er derfor helt sentralt at ambisjonene rundt ESG forankres i det øvrige strategiarbeidet i bedriften og støttes av ledelsen og styret.
3. Forstå og adressere risiko og muligheter
ESG-risiko, og spesielt klimarisiko, har noen spesielle karaktertrekk sammenlignet med operasjonell risiko:
Vår erfaring er at selskapenes eksisterende prosesser og rammeverk for risikostyring (Enterprise Risk Management – ERM), i liten grad adresserer ESG- og klimarisiko på en hensiktsmessig måte. Vi støtter bedriftene i å identifisere ESG-risiko opp mot tydelige mål, vurdere risiko med bruk av hensiktsmessige kategorier og treffe effektive tiltak basert på en god forståelse av årsakssammenhenger. Vi har også et betydelig fokus på de mulighetene som ligger i overgangen til et lavutslippssamfunn for den enkelte bedriften.
Et viktig aspekt her er også behovet for forståelsen av klima- og overgangsrisiko og de mulige finansielle konsekvensene av dette på kort og lang sikt. Finansinstitusjoner og investorer setter i økende grad krav til at bedriftene analyserer og rapporterer eksponering for klimarisiko i tråd med globale standarder, som TCFD (Task Force For Climate-related Financial Disclosures), eller CDP (Carbon Disclosure Project). Vi hjelper kundene med scenario- og risikoanalysene, og en effektiv utarbeidelse av rapportene.
4. Beskrive strategi, planer og tiltak
Basert på en tydelig definisjon av målbildet og en god forståelse for risiko, blir det viktig å velge en riktig strategisk tilnærming som videre understøttes av veikart og handlingsplaner. Hva skal selskapet konkret jobbe med for å oppnå målene og for å mitigere ESG-risiko? Hvordan påvirkes forretningsstrategien av dette? Hvem har ansvaret og hvordan følges dette opp? Hvordan forankres det i styret, ledelsen og hos de ansatte?
Vår erfaring er at ESG og bærekraft er noe som engasjerer og inspirerer de ansatte. Vi er derfor opptatt av å legge til rette for en prosess som tillater en god dialog med ansatte og deres representanter i arbeidet med å definere strategi, planer og tiltak. Ofte er det verdifullt å også sikre seg eksterne innspill fra utvalgte interessenter i denne fasen.
5. Integrere ESG i styringen av selskapet
For å lykkes med å skape bærekraftige verdier over tid, må arbeidet leve i selskapet og bli en del av bedriftens «DNA». Vi sørger for at kundene våre jobber systematisk og målrettet med dette og innlemmer ESG i bedriftens struktur, kultur, kompetanse og ledelse. Alle disse elementene må jobbes med i parallell for å få full effekt av innsatsen og kunne nå målsetningene. Det er også et viktig krav i de globale ESG-standardene.
En viktig del av vår tilnærming er å sørge for tid og arenaer for modning og dialog i selskapenes styre og ledelse og ansatte for å øke kompetansen og evnen til å jobbe godt med bærekraft over tid. Utviklingen innen feltet går fort, og mange er på en lærekurve. Da er det viktig med effektiv deling og læring underveis.
6. Rapportere og kommunisere
For å bygge tillit hos de viktige interessentene, er det helt avgjørende at bedriftene er i stand til å kommunisere på en åpen og effektiv måte. Dette innebærer for det første å ha en «Bærekraftsrapport», som er tydelig og god og står i stil med de ambisjonene selskapet har innen ESG og som møter forventningene til omverdenen. Børsnoterte selskap blir møtt med særskilte krav til rapportering, men de fleste større og mellomstore bedrifter kommuniserer i dag sin tilnærming til ESG på ulike måter.
Det finnes flere standarder for rapportering, og mange rating-byråer, som spesialiserer seg på å ettergå rapportene og evaluere ulike aspekt ved disse. I vårt arbeid med å skrive bærekraftsrapporter har vi erfart at de beste rapportene er de som klart og tydelig kommuniserer:
Vi vil også minne om at det å kommunisere rundt bærekraft innebærer mye mer enn kun «den årlige rapporten». Det er et bredere bilde av interessenter, både internt og eksternt, som skal ivaretas som en del av bedriftens omdømmebygging. Dette sørger vi for at blir definert og iverksatt gjennom en tydelig kommunikasjonsplan, som vi utarbeider sammen med kunden.
7. Følge opp og forbedre
Rammebetingelsene og forventningene knyttet til ESG, og spesielt klima, endrer seg raskt. Dette kan være drevet av globale og nasjonale reguleringer, holdninger i offentligheten, forventninger hos ansatte, nye krav fra kundene, posisjonering av konkurrentene osv. Det er derfor viktig at en regelmessig overvåker og oppdaterer seg på det eksterne bildet, noe vi ofte bistår kundene våre med. Samtidig må en følge opp arbeidet med ESG i bedriften som en integrert del av prosessene for læring og kontinuerlig forbedring.
Vind i seilene
ESG har tatt næringslivet og bedriftene med storm de siste par årene. Mange finner det utfordrende å navigere i dette farvannet og sette en god retning for selskapet med en bærekraftig strategi og en effektiv tilnærming til ESG. Vår erfaring er at med en strukturert og effektiv prosess, vil arbeidet med ESG gi en betydelig verdiøkning for selskapet i form av en mer bærekraftig strategi, økt tillit hos viktige interessenter og et stort og positivt engasjement hos de ansatte. Bedriften får rett og slett vind i seilene og et betydelig løft i positiv retning.
Proactima skal bidra til bærekraftig utvikling og verdiskapning gjennom vår kunnskap om effektiv styring av risiko. Vi føler oss på ingen måte utlært i arbeidet med ESG og bærekraft, men vi har har gjort oss interessante erfaringer gjennom ESG-prosjekter sammen med veldig spennende kunder i ulike sektorer.
Vi er nysgjerrige av natur og ønsker å lære mer. Samtidig deler vi gjerne av våre erfaringer. Vi oppfordrer deg til å ta kontakt med oss hvis du ønsker en uformell og interessant prat om ESG og bærekraft.
En nylig studie utført av Eivind Lorentzen-Styr og Tord Kjerstad ved Universitetet i Stavanger peker på noen tilfeldige og usystematiske elementer i det kommunale samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Funnene tyder på at kun 1-2% av kommunene bruker en systematisk fremgangsmåte i form av beredskapsanalyse for å dimensjonere sin beredskap. Kommunene gjør mye positivt beredskapsarbeid og får skryt for dette i DSB sin kommuneundersøkelse. Likevel kan sentrale myndigheter og Fylkesmenn i større grad styrke oppfølgingen til helhetlig ROS i form av etablering av veileder og nye krav til utføring av beredskapsanalyse i kommunene.
Kommunene er i henhold til Forskrift om kommunal beredskapsplikt pålagt å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet gjennom systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Beredskapsanalyser kan bidra til mer systematisk arbeid og styrke bevissthet i valg av beredskapsløsninger. Administrativ og politisk ledelse kan få et enda bedre informasjonsgrunnlag når de skal ta stilling til hvordan kommunens beredskap må dimensjoneres. Noen hovedfunn i studien er:
- Det er hensiktsmessig at kommuner gjennomfører beredskapsanalyser.
- Et fåtall kommuner har gjennomført beredskapsanalyser i dag.
- Kommunalt beredskapsarbeid er avhengig av et aktivt og formelt samvirkearbeid, f.eks. i form av et beredskapsråd, interkommunalt samarbeid eller samfunnssikkerhetens hus.
- Helhetlige beredskapsanalyser for kommuner må inkludere prinsipper innen resiliens for å ta høyde for uforutsette hendelser og fleksibilitet.
Funn i studien tyder også på at nesten alle kommuner mangler nødvendig kompetanse om beredskapsanalyser og at de fleste personer som arbeider med samfunnssikkerhet og beredskap har utilstrekkelige rammevilkår for å utføre beredskapsanalyser. Hele studien kan leses ved å klikke på denne linken.
Proactima bidrar med støtte innen systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid og har kompetanse og erfaring innen samvirkearbeid, ROS-analyser, beredskapsanalyser, beredskapsplanverk, samt trening, øvelser og læring.
Mind the gapRisikobildet i samfunnet er i stadig endring. Cyberhendelser og de kostbare følgene av disse, får stor oppmerksomhet i det offentlige ordskiftet. Samtidig er gapet mellom teknologene og ledelsen som skal håndtere risikoen fortsatt ofte er alarmerende stort. De finner først sammen når cyberkrisen har rammet og handlingsrommet er borte – da er det for sent.
Implikasjonene for mange av de mest komplekse forsøkene på digitale angrep og digital spionasje strekker seg langt utover det IT-tekniske. Eksempelvis kan angriperens evne og vilje til å kartlegge og utnytte tillitsbånd hos samarbeidspartnere eller hos underleverandører være et sentralt suksesskriterie for avanserte digitale angrep.
IT-sikkerheten henger også tett sammen med fysisk sikkerhet og personellsikkerheten. Kostbar eksponering eller tap av data kan være et resultat av ansatte har fått unødvendig vide fysiske og logiske tilganger til sensitiv informasjon som vedkomne enten med overlegg eller uforvarende utnytter som innsider.
Beslutninger knyttet til informasjonssikkerhet kan også være høystrategiske. La oss si at du har informasjon om at din virksomhet har indikasjoner på å være rammet av en ondsinnet aktør. Skal du stenge ned eller holde tjenestene oppe? Hvilke potensielle tap går du på dersom dine kunder mister IT-tjenester levert av din virksomhet for en lengre periode? Hvilket tap vil du potensielt lide om du holder dem oppe? Konsekvensene av slike veivalg kan være utslagsgivende både for fremtidig likviditet og omdømme.
I slike strategiske dilemmaer er involvering av toppledelsen på riktig tidspunkt helt kritisk. Samvirke mellom nivåene må starte tidlig slik at alle berørte nivåer kan bygge en situasjonsforståelse, legge en plan og iverksette tiltak tidsnok. Når uhellet først er ute kan det være for sent for IT, toppledelsen og resten av organisasjonen å forstå risikoen.
Forebygging
Mange virksomheter og sikkerhetsrådgivere har ikke tatt skikkelig innover seg nødvendigheten av en helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet. Bindeleddene mellom nivåene mangler. Sannsynlighetsreduserende tiltak er derfor ofte mangelfulle.
Virksomheter har heller ikke posisjonert seg for å utnytte handlingsrommet godt nok dersom uhellet først rammer – før det er for sent. Det forebyggende arbeidet bør være på plass og integrert i virksomhetsstyringen i forkant av en alvorlig hendelse. Dette for å sikre at tiltakene er effektive, helhetlige og gir god kost-nytte.
Deteksjon
Vi lever i en kompleks tid hvor cyberhendelser oppstår raskt, uventet, og sprer seg over landegrenser. Det er derfor viktig å forstå den digitale omverdenen, kartlegge risiko og øke sannsynligheten for at man på et tidlig tidspunkt får fare- og varselindikatorer om at sikkerhetssituasjonen rundt din virksomhet er i endring. Når utvikler en utfordrende situasjon seg til en krise? Og når på veien oppdager vi dette? Du bør ha gode prosesser og mekanismer tilpasset dine behov som er til for å oppdage hendelsen før den treffer.
Reaksjon
Når krisen treffer forsvinner handlingsrommet fort. Beredskapssituasjoner krever at din organisasjon gjør hurtige og gode beslutninger under stress. For å sikre en optimal utnyttelse av tiden bør din virksomhet eie en stabsmetodikk som sikrer at den rette kompetansen utnyttes for å bruke handlingsrommet som gjenstår – før det er for sent.
Den beste måten både å teste virksomhetens kapasitet i en krisesituasjon, og sikre at stabsmetodikken etterleves i praksis, er å øve. Uten dette vil selv de beste planer bli liggende glemt i en skuff når krisen inntreffer.
Aktuelle tjenester:
Hvordan håndtere korona-krisenKoronakrisen har rammet samfunnet hardt og utfordret de fleste samfunnsinstitusjoner og kommuner i landet. Vi i Proactima bistår flere kommuner og selskaper med deres håndtering av denne pandemien.
I vedlagte video viser vi hvordan man benytter risikoverktøy og analyse til å få et oversiktsbilde, skape et handlingsrom og kunne ta informerte beslutninger på så gode tiltak som mulig.