Nyheter
Les siste nytt fra Proactima her.
Kategori: Nyheter
Slik er hybridkontor i ProactimaSelv om de aller fleste i Proactima bor og jobber i våre kontorbyer, har vi flere ansatte med hybridkontor. Her har vi samlet fire av dem for å gi deg et innblikk i arbeidshverdagen.
– Vi ønsker å være en god arbeidsgiver i alle livets faser. Fleksible løsninger styrker både tillit og samhandling internt. Vi har fornøyde medarbeidere med balanse i hverdagen, og vi tror at dette er nøkkelen til et lykkelig og bærekraftig arbeidsliv.
Det sier Mari Melbye Alpert, leder for People & Culture i Proactima.
Våre verdier integritet, kompetanse og balanse står like stødig i dag som det gjorde ved oppstarten av selskapet for 20 år siden.
– Verdiene våre i kombinasjon med kulturen vår med fokus på læring, fellesskap og verdiskapning gjør oss unike. Våre medarbeidere skal ha frihet til å jobbe fleksibelt, så lenge kundenes behov blir møtt. Arbeid i Proactima skal være forenlig med en meningsfull fritid. Dette gir også de beste leveransene for kundene, sier Mari.
Fra storbyen til Sørlandet
Etter pandemien ønsket Hanne-Marit Berge mer plass, hage og nærhet til familien og valgte å flytte fra hovedstaden til Kristiansand i fjor sommer.
Hvordan funger arbeidshverdagen på hjemmekontor?
– Jeg jobber hovedsakelig med styringssystem og mye av jobben går på teknisk oppdatering og vedlikehold eller arbeidsmøter som jeg fasiliterer enten digitalt eller fysiske i Oslo. Under fellesmøtene som hovedsakelig dreier seg om å motta informasjon, tar jeg gjerne og logger på møtet via mobilen og går meg en tur mens jeg lytter. Jeg har godt tilrettelagt utstyr fra Proactima sin side, men det er likevel greit å strekke på bein og rygg når en kan.
Hva savner du mest med kontoret i Oslo?
– Det jeg savner er den daglige kontakten med kollegaer. Hjemmekontor gir ikke de typiske avbrekkene en gjerne får på et vanlig kontor hvor noen stikker bort og spør om noe eller tar en kaffe sammen. En får gjerne ikke med seg hva som rører seg på kontoret heller, da fraværet av småprat i landskapet er åpenbart. Sånn sett er jeg veldig glad for at jeg kjente kollegaer og kunder godt før jeg begynte med denne ordningen. Jeg vet hvem jeg skal kontakte om hva, og kan enkelt slå på tråden når jeg har lyst til det.
Sogning på Lillehammer
Malin Bakke Hole bor med familien på Lillehammer og sogner til Oslokontoret.
Hvorfor har du valgt hybridkontor?
– Familien fulgte pandemi-trenden. Vi innså under lockdown i Oslo at vi ønsket mer plass, hage og nærhet til skog og mark. Og Lillehammer, min studieby og samboerens hjemby, gav oss alt dette.
Hvordan er arbeidshverdagen?
– Jeg pendler ukentlig til Oslo for å møte kunder og kollegaer, og opplever at togturen er super for å få unnagjort små og store oppgaver. Hjemmekontordagene setter jeg av til «produksjonsdager» og mindre samarbeidsmøter digitalt.
Hva er det beste med å bo på Lillehammer?
– Lillehammer har kort vei til fjell, sykkelstier og langrennsløyper – og mindre rushtid. Det gjør det lettere å rekke en liten sykkel- eller skitur i hverdagen. Det letter også på tidsklemma som småbarnsmor når en får satt på en vaskemaskin midt i arbeidsdagen. Det er en frihet å kombinere det gode livet på Lillehammer med en meningsfull jobb.
Er det noen ulemper?
– På dager hvor jeg er litt «tungstartet» savner jeg den lille småpraten ved kaffemaskina som gir det lille ekstra. Men, heldigvis er det lav terskel for å slå av en kaffeprat med en kollega som er grønn på Teams.
Hjemmekontor til fjells
Reidar Bjerke bor i Hemsedal i Viken for å dyrke interessen for friluftsliv, ha nærhet til fjell og natur, og sikre seg gode skiforhold vinterstid. Å dra på hytta kun i helgene var rett og slett ikke nok.
Hvordan er arbeidshverdagen?
– Faglig er det ingen forskjell. Jeg samarbeider godt med kunder og kollegaer digitalt, men det er også stas å være ute på oppdrag eller besøke de ulike kontorene våre.
Hva er det beste med en slik løsning?
– Det er mange. Jeg har en svært bra og utfordrende jobb med gode betingelser, samtidig som at jeg kan bo der jeg faktisk vil bo. Hverdagsstresset er mindre. Nå har jeg byttet ut forsinkede tog og bilkø med luftetur med bikkja før arbeid.
Er det noen ulemper?
– Ingen naturlige avbrekk gjør at jeg må ha «samvittighet» til å ta pauser. En bør også være forholdsvis selvgående.
Trønder i Kristiansand
Tor Espen Pritsberg er opprinnelig fra Trondheim, men bor i Kristiansand og ukependler til Stavangerkontoret.
Hvorfor har du valgt hybridkontor?
– Det å ha familie, venner og kolleger i tre forskjellige byer kan by på logistikkutfordringer, men muligheten til fleksibilitet gjør det mulig. Det er viktig for meg å være integrert i jobbmiljøet, og samtidig ha hjemmekontor når det er nødvendig. Proactimas åpenhet og delingskultur praktiseres fysisk så vel som digitalt.
Er det noen ulemper?
– Det er viktig å ha en bevisst innstilling til jobben og pendlingen, og finne balansen mellom jobb, familie og fritid. Det kan bli høy belastning på familien, og man skal ikke undervurdere savn, dårlig samvittighet og reisebelastning.
Tips til andre som vurderer pendlerlivet?
– Legg en plan for gjennomføring, snakk om forventninger, evaluer underveis og vær rause mot dem hjemme. Utnytt fordelene de forskjellige stedene byr på! Jeg er heldig å ha en arbeidsgiver som gjør det enkelt å pendle og en familie som er raus. Da er pendlerlivet absolutt mulig!
Dette må du vite om AI og ledelseFor næringslivet og det offentlige ligger utfordringen i å omfavne innovasjon samtidig som de tar et ansvar for å beskytte brukernes personvern, håndtere teknologiske trusler og bygge en inkluderende digital fremtid. Gjennom å samle ledere, eksperter og samfunnsaktører til diskusjon og samarbeid, kan vi sikre at ny teknologi og kunstig intelligens forvaltes bedre. Det forklarer Jo Tidemann i Proactima.
Arendalsuka ble sentrum for oppmerksomhet da AI-prinsessen Inga Strümke målbandt næringslivsledere med appell om at det digitale farvannet representerer muligheter og trusler. Vår egen beredskapsekspert med fokus på digitalisering utdyper;
– Den største utfordringen er økt sårbarhet. Cyberangrep kan nå langt inn i kjernen av systemene og forstyrre hele økosystemer. For eksempel kan et vellykket angrep på kraftnettet potensielt føre til massive strømbrudd og lamme samfunnet i dager eller til og med uker. Økt sammenkobling av systemer gir dominoeffekt, forklarer Tidemann.
Begrepet «samfunnsutvikling» blir stadig mer synonymt med «digitalisering» og «integrering». Transportsystemer, kraftforsyning, kritisk infrastruktur og industrielle prosesser blir stadig mer sammenkoblet gjennom digitale teknologier og komplekse nettverkssystemer. Smartere transportsystemer kan redusere trafikkork, smarte nett kan optimalisere energiforbruket, og digitaliserte industriprosesser kan øke produksjonseffektiviteten. Integrasjon gir fordeler som økt effektivitet, bærekraft og økonomisk vekst, men den fører også med seg en rekke utfordringer og risikoer som må belyses.
Hva er ståa i Norge i dag?
– Utviklingen går i et rasende tempo, hvor mange har utfordringer med å henge med. På den regulatoriske siden er det behov for styring, men den teknologiske utviklingen springer foran lovverket. Et eksempel på det er det norske elbillade-selskapet Easee som gjorde smertelige erfaringer på grunn av et utdatert regelverk. Til neste år legger regjeringen frem en ny digitaliseringsstrategi. Det blir interessant å se i hvilken grad det regulatoriske og det tekniske går sammen.
Det hevdes at cybersikkerhet ikke lengre er forbeholdt IT-avdelingen. Hva er din erfaring om lederes kunnskapsnivå?
– Ledere og lederteam har på alvor fått øynene opp for behov for kunnskap om denne rivende teknologiutviklingen. Og de fleste søker kunnskap og har tatt den nye virkeligheten inn i virksomhetsstyringen. Det tas gode beslutninger og sårbarheter avdekkes takket være økt kompetanse og oppmerksomhet. Men utviklingen går i et rasende tempo og ildprøven handler om å ikke stoppe opp, men å fortsette å bygge kunnskap og kompetansemiljøer.
Hvordan kan næringslivet forberede seg på et nytt trusselbilde?
– Det er viktig at beslutningstakere, teknologileverandører, og samfunnet som helhet arbeider sammen for å forstå og håndtere disse komplekse risikobildene. Kompleksitet ikke nødvendigvis er en fiende i seg selv. Men for å høste fordelene må kompleksiteten forvaltes på en måte som ikke setter hele systemet i fare. For å håndtere disse nye risikoene må samfunnet fokusere på styring under kompleksitet. Dette inkluderer samhandling, utvikling av robuste sikkerhetsstrukturer, implementering av redundans og diversifisering, samt opprettholdelse av nødvendig ferdighetssett for å håndtere teknologiene.
Vi sponser Nidaros Business Forum
Proactima støtter utviklingen av ny kunnskap, metoder og verktøy for å forstå og navigere i digitalt farvann. Derfor er vi stolt sponsor av Nidaros Business Forum.
2.-3. november samles ledere og lederteam i Trondheim for å diskutere cybersikkerhet, kunstig intelligens og ikke minst utfordringen for ledere med komplekse organisasjoner og verdikjeder.
På scenen møter du Inga Strümke, Geir Hågen Karlsen, Ståle Gjersvold, vår egen business continuity-ekspert Jo Tidemann og flere.
Oljeselskapet M Vest Energy vokser. Og med vekst følger nye regelverkskrav og ansvar. Da selskapet ble lisenspartner i Draugen, Brage og på Ivar Aasen, ble oppfølging av produserende felt og påseplikt et nytt ansvarsområde for den ferske utfordreren. Les om nykommerens første tilsyn fra Ptil.
Våren 2023 fikk M Vest Energy varsel om at Petroleumstilsynet (Ptil) ville gjennomføre tilsyn med oppfølging av lisensen på Draugen. Første gang et tilsyn utføres er det alltid godt å ha en trygg sparringspartner og støtte i kulissene.
-Vi visste ikke hva Ptil forventet av oss under et slikt tilsyn og vi trengte en sparringspartner med kunnskap og erfaring. Proactima hjalp oss med forberedelsene før tilsynet. Proactimas dyktige konsulenter bidro til å øke vår kompetanse om regelverkskrav til påseplikt og hva det betyr for oppfølging i praksis. I tillegg tok Proactima en gjennomgang av styringssystemet vårt med tanke på lisensoppfølging og kom med råd til justeringer og forbedring, sier Åse Skålnes Strømme, KHMS og produksjonsleder i M Vest Energy.
Hvert enkelt selskap er ansvarlig for sikkerheten i egen virksomhet. Dette er et grunnprinsipp i petroleumsregelverket. Operatører og rettighetshavere på norsk sokkel plikter å påse at virksomheten utfører sine oppgaver på en forsvarlig måte og i samsvar med regelverket. Beskrivelse av hvordan påseplikten skal ivaretas dekkes i virksomhetens styringssystem.
Sonja Tinnesand med flere i Proactima har stått i bresjen for trygghet og kompetanseoverføring til M Vest Energy.
– Vi ser ofte at selskaper har det meste på plass og trenger bistand til å systematisere og dokumentere at de gjør det de skal. M Vest Energy har erfaringen og kompetansen som trengs og vi i Proactima har bistått med å øke forståelsen av hvordan deres aktiviteter og arbeidsprosesser fyller kravene i regelverket, forklarer Sonja.
Sonja har over 25 års erfaring med risikostyring og HMS-regelverk, samt mange års erfaring med å etablere og revidere styringssystemer.
Ung aktør i vekst
Oljeselskapet M Vest Energy består av 15 ansatte som holder til i Bergen. Historien startet med oljeselskapet Emergy Exploration som ble lisensdeltaker på norsk sokkel i 2012, samtidig som det ble kjøpt opp av det færøyske selskapet Atlantic Petroleum. I 2016 ble selskapets aktiviteter, hovedsakelig på letelisenser og utvikling av disse, og ansatte kjøpt opp av Trond Mohn og Lars Moldestads selskap M Vest Energy.
De første årene var fokuset på letevirksomhet, med en tydelig strategi: å bli et fullverdig oljeselskap med inntekter fra produksjon. I 2020 ble strategien realisert da selskapet kjøpte seg inn i gassrørledningen Polarled. I 2022 kjøpte selskapet andeler i Brage, Draugen og Ivar Aasen.
Trygghet i påse-rollen
Til høsten er det planlagt partner-audit. Da stiller M Vest Energy med erfaring og kompetanse i bagasjen, takket være god støtte fra Sonja og Proactima.
–Ptil sin oppgave er å pirke og utfordre tryggheten vår. Sonja kikket oss i korta og tok en gjennomgang av styringssystemet vårt. Hun ga oss trygghet i at det vi gjør er bra. Nå er vi tryggere i påse-rollen. M Vest Energy er et lite selskap og derfor er det viktig for oss med kompetanseutvikling og læring i organisasjonen. Vi ønsker derfor ikke å sette ut oppgaver, men vi er opptatt av å lære og få erfaringer selv i takt med veksten vår. Proactima ga oss tryggheten og sparringen vi trengte, sier Åse.
Og hvordan gikk tilsynet?
–Vi fikk svært gode tilbakemeldinger fra Ptil. Både på selve presentasjonen, men de likte og at vi er et selskap som jobber med å utvikle vår kompetanseprofil og har en tydelig ambisjon om å bringe verdi utover operatørens arbeid, avslutter Åse.
To nye ansettelser i augustProactima fortsetter rekrutteringen. I august styrket avdeling for strategisk rådgivning og analyse laget med to nye konsulenter. Dorthe Månsson er ny konsulent innen beredskap og security i Oslo. Og Terje Haugland er ny forsterkning innen risiko- og virksomhetsstyring i Stavanger.
-Jeg er kjempefornøyd med å få ombord Dorthe og Terje. Vi forsterker vi et allerede knallsterkt lag innen virksomhetsstyring og beredskap. Vi gleder oss over å bistå våre kunder med vår kompetanse og med flere på laget kan vi bistå enda flere, sier en fornøyd avdelingsleder Trine Nikolaissen.
Dorthe Månsson har bak seg en lang om omfattende karriere i politiet, både som innsatsleder, operasjonsleder, beredskapsplanlegger, prosjektleder og fagleder for funksjonsrettet ledelse ved lederutviklingsprogrammet ved Politihøgskolen.
Hun har blant annet jobbet med optimalisering av operative team, og etablering og opprettholdelse av situasjonsbevissthet som grunnlag for operativ beslutningstaking. Hun har også vært nasjonal evaluator for nasjonale samvirkeøvelser, og medlem av det nasjonale Samvirkekompetanseutvalget.
Terje Haugland vil tilføre tyngde og erfaring i våre digitale ambisjoner rundt virksomhetsstyring. Han kommer med 18 års erfaring fra styringssystemer, virksomhetsarkitektur og digitale løsninger i Arribatec (tidligere Qualisoft).
Opp gjennom årene har Terje hatt mange ulike roller i Qualisoft som konsulent, prosjektleder, nøkkelkundeansvarlig, leder for produkt, COO og sist direktør for programvare og digitale løsninger.
Han har vært jobbet tett med styringssystemprosjekter hos store norske aktører og vært involvert i integrasjonsprosjekter på norsk sokkel. De siste årene har Terje jobbet med virksomhetsarkitektur.
Mot høye målDet som startet med en gründeridé for 36 år siden har i dag blitt til Sørlandets fremste spesialister på utleie av lifter og utstyr for arbeid i høyden. Med kun 20 ansatte og en årlig omsetning på 100 millioner kroner er Høyde Teknikk AS på god vei mot nye høyder. Men hvordan skal en liten organisasjon tilpasses store krav?
– Vårt mål er å være best i klassen. Det krever gode systemer og innsikt i risikoen i egen og underleverandørers virksomhet. Stor aktivitet krever gode dokumentasjons- og kontrollsystemer, og med vekst følger flere krav og behov for effektiv styring, sier Rune Syvertsen i Høyde Teknikk AS.
Proactima har bistått gjengen i Sørlandsparken med kapasitet og kompetanse innen HMS, risikostyring, aktsomhetsvurderinger og å finne en løsninger for styringssystem tilpasset størrelse og behov.
Ikke uvanlig for små og mellomstore bedrifter
–På et tidspunkt bikker det: Flere oppdrag, flere kontorer, flere å ta vare på, flere som skal gjøre ting på samme måte, flere krav og forskrifter. Da trenger en gode verktøy for å holde oversikten på samme måte som tidligere.
Det sier Reidar Bjerke, seniorkonsulent i Helse og arbeidsmiljø i Proactima. Han står i bresjen for trygghet og kompetanseoverføring til Høyde Teknikk, sammen med kollegene Hanne-Marit Berge på risiko- og virksomhetsstyring og Malena Kyvik Martens på bærekraft og omstilling.
Bjerke forklarer at det ikke er uvanlig for små- og mellomstore bedrifter å vokse fra systemet som er bygget for en mindre oppstartsbedrift.
– Små og mellomstore selskap har ofte selv en god magefølelse på hva de bør gjøre, men er usikre på hvordan de skal gripe det an, forklarer Bjerke.
Har dominert høydemarkedet i 36 år
Høyde Teknikk AS begynte i det små i 1987 på Sørlandet, og har i dag en topp moderne maskinpark på 450 utleiemaskiner og har utvidet utleievirksomheten av lifter, teleskoptrucker og teknisk utstyr til Vestlandet og Østlandet. Arbeid i høyden kan være risikofylt, og krever driftssikkerhet, personsikkerhet og forebygging av ulykker.
–Selv om vi har like store krav som de store aktørene, må vi ha systemer og arbeidsmåter som passer vår størrelse. Proactima har gitt oss trygghet i at vi «gjør det riktig». Vi har også lært mer om HMS, risiko, aktsomhet og effektiv virksomhetsstyring, sier Syvertsen.
Samarbeidet med Proactima har vært godt og vi opplever å ha bli møtt på våre premisser. Vi har fått enkle og kostnadseffektive løsninger, forklarer Syvertsen. Løsningene tar utgangspunkt i det vi allerede hadde, og vi har fått pekt ut en retning for hvordan vi selv kan jobbe videre med det. Syversen legger til at gjennom kompetansen og kapasiteten Proactima har bidratt med, har Høyde Teknikk nå fått både verktøy og kunnskaper som støtter det videre arbeidet med kontinuerlig forbedring.
Vi er tilstede under Arendalsuka 2023.
Våre dedikerte fagfolk i Proactima går på jobb hver dag for å gjøre en forskjell og for å bidra til et trygt og bærekraftig samfunn. Vi skal være en del av løsningen. Arendalsuka har befestet seg som en av de aller viktigste møteplassene i Norge der politikk møter fag. Vi ser frem til gode samtaler, meningsutveksling og kunnskapsdeling.
Har du lyst til å slå av en prat med oss? Ikke nøl med å ta kontakt!
Frokostseminar
Vi arrangerer frokostseminaret REGULATORISK SANDKASSE I TRANSPORTSEKTOREN: LEK ELLER REALITET? sammen med ITS Norway og Statens vegvesen.
Tid: onsdag 16. august
Sted: Samferdselsteltet
Frokostseminaret ser på funn fra samarbeidsprosjektet «SIITS – Sårbarheter i fremtidens integrerte intelligente transportsystemer», ledet av Proactima, og diskuterer hvordan vi kan jobbe med sammenhenger på tvers av aktører, hvordan samstyring muliggjøre digitalisering og autonom transport, samt innkjøpsordninger og regelverk for pilotering og testing.
Meld deg gjerne på arrangementet på Linkedin.
Badstue og isbading er en populær trend i Norge. Aldri før har det vært dokumentert så mange kalde bad på sosiale medier. Men det er aktivitet med iboende risiko. Bading, stuping, hopping, båttrafikk og arrangementer i lystige lag kan utfordre sikkerheten. Vi har tatt et skråblikk på sikkerhetsstyringen.
Ragna Marie Fjeld fra Oslo Badstueforening forteller at foreningen startet i 2016 med en gjeng ildsjeler som bygget en badstuflåte av drivved fra Bjørvika.
– I takt med interessen for isbading, har foreningen vokst til nye høyder. Det er en frivillig forening med mye giv og driv som har fått til mye på kort tid. En flåte ble raskt til tre, og det er i dag høy aktivitet ved alle flåtene. Det tilbys ulike konsepter og arrangement med badstuflåtene, forteller Fjeld.
– Det er viktig med et kritisk blikk på styringssystemet for å være sikker på at man er på rett vei. Her var det særlig viktig å ha fokus på personsikkerhet for både gjester og ansatte.
Ragna Marie Fjeld, Oslo Badstueforening
Små og få, og sitt ansvar bevisst
Med vekst følger også behov for sikkerhet og styring, og badstuevirksomhet har også en iboende risikodimensjon i seg. Oslo Badstueforening ønsket en nøytral 3.part som kunne kikke dem litt i korta.
– Det har vært en glede å hjelpe gjengen i Oslo Badstueforening med et skråblikk på sikkerhetsstyringen, sier vår egen stupedame og seniorkonsulent, Hanne-Marit Berge i Proactima.
Berge legger til at det var særlig fint å se at sikkerhetsfokuset var så gjennomgående. Fra styrende dokumenter, ledelse og til de som er ute på badstuflåtene.
– At de har klart å implementere dette hele veien sier noe om den sterke kulturen i foreningen og om profesjonalismen i hvordan de driver, sier Berge.
Uformelt, men likefult systematisk og sporbart
Berge forklarer hvordan arbeidet gikk til.
– Vi fant en fremgangsmåte som passer de, samtidig som at det gav systematikk, struktur og sporbarhet i hva vi gjorde. Vi tar alltid utgangspunkt i anerkjente standarder, relevante forskrifter og lovverk. Her lånte vi fra revisjonsformen og gikk for en løsere og mer uformell tilnærming.
Det ble gjennomgått relevant regelverk, dokumentasjon og intervjuer av utvalgte roller som tillitsvalgte og badstuemestere.
Berge forklarer videre hvordan en dynamisk virksomhet som badstuforeningen krever en slik dynamisk fremgangsmåte.
– Vi klarte å senke formalismen, men beholde strukturen og arbeidsmåten for å sjekke ut og bekrefte at de oppfyller lovpålagte krav. Dette gjorde det mer uformelt, noe som passer den dynamiske virksomheten som Oslo Badstueforening er. Den løse og uformelle formen senket terskelen og alvoret i møte med de som ble intervjuet. Vi fikk engasjert og involvert de ansatte og vi fikk tilbakemelding på hvordan de opplever hva foreningen gjør, hvordan det gjøres og hvem vi er, avslutter Berge.
Brann ombord i en hybrid diesel-elektrisk ferge over Trondheimsfjorden. Det var scenarioet i kriseøvelsen som fant sted tidligere i juni mellom AtBs kriseledelse, Trøndelag fylkeskommune, Trøndelag Brann og Redningstjeneste, Politiet, samt fergeoperatørene Fjord1 som kjører fergesambandet Brekstad-Valset og Torghatten Midt som kjører Flakk-Rørvik. Begge sambandene går over Trondheimsfjorden.
På oppdrag av AtB, sto Proactima i bresjen for planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelsen.
-Øvelsen tok mål av seg å styrke rolleforståelsen og sikre at aktørene har det samme risikobilde og hvordan dette best håndteres. Proactima har siden januar bistått AtB med uvurderlig hjelp til planlegging og gjennomføring av øvelsen og har vært en viktig faktor til at denne ble en suksess, sier Knut Espen Øyan, Seksjonsleder trafikk og beredskap i AtB.
AtB er Trøndelags mobilitetsselskap og har 20 ferge/hurtigbåtsamband og 835 busser som kjører 4200 daglige avganger. I 2022 var det 45 millioner reisende med AtB.
Fergebrann
Scenario for øvelsen var brann ombord i en hybrid diesel-elektrisk ferge som etter hvert utviklet seg til brann i batterirommet.
Øvelsen foregikk som en diskusjonsøvelse hvor scenarioet ble gjennomgått fase for fase og de forskjellige aktørene fikk opplyst hverandre om hvordan man varsler, mobiliserer og håndterer scenarioet. Underveis fikk man avklart misforståelser, notert uklarheter og fikk en mye bedre forståelse om hva de andre etatene gjør, og hva som forventes av en selv.
Hensikten med øvelsen var å oppnå felles forståelse for behov, styrker og svakheter relatert til samhandling under en beredskapssituasjon, samt styrke deltakerne evne til å håndtere en beredskapssituasjon i fellesskap, herunder;
- Økt felles situasjonsbevissthet
- Styrket forståelse av egen og andres rolle, mandat og oppgaver
- Oppnå bedre effekt av tiltak
Læring og mestring
Teamet fra Proactima bestod av Jo Tidemann og Erik Wale.
– Vi øver på denne måten for å øke effekten av beredskap. Gjennom å snakke sammen avdekkes styrker og svakheter. Da blir hver enkelt virksomhet tryggere, samt at samhandlingen når man håndterer alvorlige situasjoner bedres. Følelse av fremgang og mestring bidrar til å forsterke og bedre læringshastigheten, forklarer Jo Tidemann som er en av Proactimas fremste beredskapseksperter.
Proactima har bred erfaring med ulike former for trening/øvelser; alt fra enkle diskusjonsøvelser (tabletop, refleksjonsøvelser) og opplæring individ/spesial funksjoner, via innspillsøvelser, stabsøvelser, varslingsøvelser til fullskalaøvelser med reelle aktører for samvirke og sparring for alle nivå i beredskapsorganisasjonen.
Flytter til nye lokaler etter 20 årEtter å ha hatt tilholdssted i Måltidets Hus i Innovasjonsparken i snart 20 år, flytter Proactima til nye lokaler i Kanalpiren på Hinna. Flyttingen er en del av selskapets vekststrategi.
-Det er på tide med fornyelse. Flyttingen er en del av vekststrategien vår. Nå er vi rigget for vekst med de nye lokalene vi har fått. Nå er vi på full fart mot vekstmålet vårt om over 100 ansatte i 2025, sier Mari Melbye Alpert som har stått i førersetet for flytteprosessen.
Torsdag 15. juni er det offisiell åpning av det nye kontoret. Idag har vi hatt vår første arbeidsdag i de nye lokalene og på kvelden er det duket for åpningsfest.
Hvordan føles det å flytte til Hinna?
-Her er det moderne kontorfasiliteter i lyse og åpne lokaler som inviterer til samhandling og interaksjon. Det nye kontoret har en adskilt sosial sone for den gode kaffepraten med kollegaer og kunder, sier Mari.
Hvorfor falt valget på Hinna?
-Kanalpiren ligger i et veletablert og urbant område i sterk vekst. Her vil vi få restauranter, kantine, butikker og tilbud i gåavstand fra kontoret. Her er det kollektivknutepunkt og gjesteparkering som gjør det enkelt for ansatte og gjester å komme på besøk. Det har vært en eksepsjonell involvering av de ansatte og en kontorkomite har vært involvert hele løpet, sier Mari.
Lokale underleverandører
Mesteparten av de nye møblene er produsert lokalt her på Jæren. Det har vært en viktig del av flytteprosessen å kunne støtte lokalmiljøet gjennom å velge lokalproduserte møbler som skrivebord og skap.
Hurra! Proactima feirer 20 år i år!
Med vekst kommer behovet for større lokaler. I 2003 ble Proactima grunnlagt av Hermann Steen Wiencke og Richard Heyerdahl. Det har vært 20 år med risikostyring, samfunnssikkerhet, HMS og bærekraft i kombinasjon med bunnsolide verdier.
-Behovet for kunnskap om risiko har blitt større som følge av eksterne hendelser. Det vi driver med er mer aktuelt og relevant enn noen gang tidligere. Alt handler om å forstå og håndtere risiko. Og den største valutaen er kunnskap, sier daglig leder Trond Winther.
Proactima ble liv laga for 20 år siden med hensikt å «hjelpe kunden med å styre sin egen risiko». Selv om ordlyden i misjonen i dag er endret til «Vi skal bidra til et trygt og bærekraftig samfunn» er betydningen den samme som for 20 år siden. Og verdiene integritet, kompetanse og balanse står fortsatt like stødig i dag som det gjorde for 20 år siden.
Nå fortsetter reisen i splitter nye lokaler på Kanalpiren!
Foto: Hinna Park