Kategori: Nyheter

Ung i Proactima: Muligheter for unge talenter til rask kompetanseutvikling og inkluderende karriereopplevelser.

I Proactima er vi opptatt av at alle skal ha like muligheter. Vi jobber systematisk med å skape et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Vi er et selskap med nesten 100 ansatte fordelt på kontorer i Stavanger, Oslo, Bergen og Trondheim. Våre ansatte har svært variert fagbakgrunn, alt fra yrkeshygienikere, rådgivere og analytikere innen risikoanalyse og teknisk sikkerhet til eksperter på beredskap og samfunnssikkerhet, HMS og risikostyring. Felles for alle er det sterke engasjementet for faget og for å hver dag gå på jobb for å bidra til et tryggere og mer bærekraftig samfunn.

For å løse komplekse oppgaver for kundene våre, i et mangfoldig samfunn, trenger vi mangfold blant våre ansatte. Vi vet at kombinasjonen av erfaring og nye perspektiver gir bedre løsninger for våre oppdragsgivere, og hos Proactima verdsetter vi unge konsulenters nytenking. Vi ønsker å legge til rette for at unge ansatte skal vokse og utvikle seg fra dag én. Les mer om hvordan vi støtter de unge i sitt karriereeventyr!

Spennende utfordringer for nyutdannede

Å starte karrieren som konsulent gir nyutdannede en unik mulighet til rask kompetanseheving. Hos oss kan du få erfaring på tvers av bransjer og lære hvordan både privat og offentlig sektor fungerer. Vi mener at konsulentbransjen gir en bratt læringskurve, at vi kan tilby innsikt i komplekse problemstillinger, og at konsulentene trenes i å levere resultater under høyt tempo og under faglige og kontekstmessig utfordrende forhold. Vi er særlig opptatt av at yngre medarbeidere skal få mulighet og støtte til å påta seg spennende utfordringer, og få reelt ansvar i prosjektoppdrag tidlig.

Proactima er et annerledes konsulentselskap og bygger på tydelige verdier; Integritet, Kompetanse og Balanse. Verdiene betyr mye for oss og utgjør sammen med vår misjon og visjon, fundamentet når vi definerer vår retning og strategi. Vi er et godt selskap å jobbe i, gjennom alle livets faser – også for unge og nyutdannede.

Nettverket Ung i Proactima

Det er gode muligheter for å engasjere seg sosialt i Proactima. Ved alle våre kontor arrangerer vi et bredt utvalg av sosiale sammenkomster, vi løper blant annet Holmenkollstafett, har morgenbadgruppe, drar på seiltur og har varierte after work opplegg med noe for enhver smak. Vi har årlig selskapssamling hvor alle ansatte på tvers av kontorsted treffes, og vi er gode på å markere jubileer hos oss. Dette er verdifulle bidrag til det sosiale arbeidsmiljøet. Vi har også etablert Ung i Proactima, nettverket for ansatte under 40 år i selskapet, med deltakere fra alle våre fire kontorer. Gruppen har egne samlinger i løpet av året og det gir en verdifull kombinasjon av faglig utvikling, nettverksbygging og sosialt samvær. I mars hadde gruppen siste fysiske samling i Stavanger.

Besøk hos Sokkeldirektoratet

Første stopp på agendaen var Sokkeldirektoratet, hvor deltakerne fikk et innblikk i direktoratets organisering og ansvar. Et av hovedtemaene var CO2-lagringspotensialet på norsk sokkel, samt betydningen av havbunnsmineraler for det grønne skiftet. Besøket inkluderte også en omvisning i kjerneprøvelageret og lageret for havbunnsmineraler, som ga verdifull innsikt i direktoratets viktige arbeid.

Lærerikt møte med Hovedredningssentralen

Deretter gikk turen videre til Hovedredningssentralen på Sola, hvor deltakerne lærte mer om organiseringen av den norske redningstjenesten og de daglige utfordringene de møter. Den norske modellen for redningstjenesten er unik, og nøkkelbegreper som samvirke og dugnadsånd ble sentrale i refleksjonene etter besøket. En omvisning i operasjonsrommet ga et sterkt inntrykk av ansvaret som hviler på de som er på vakt.

Avslutning med sosialt samvær

Samlingen ble rundet av med en hyggelig felles middag og en runde minigolf, hvor både nye og etablerte relasjoner ble styrket.

Vi takker Sokkeldirektoratet og Hovedredningssentralen for gjestfriheten og innsikten de delte med Ung i Proactima.

Hele gjengen ser frem til neste planlagte fysiske samling som skal avholdes i oktober 2025!

Mellom samlingene møttes nettverket digitalt på Teams. I samlingene holdes korte presentasjoner fra deltakerne om prosjekter de jobber med nå, for erfaringsdeling og læring. Presentasjonene tar gjerne utgangspunkt i følgende punkter:

  • Hvilken faggruppe tilhører du, og hvilken faggruppe tilhører prosjektet? Fortell gjerne litt om team-sammensetningen hvis flere deltar i prosjektet.
  • Kort om prosjektets innhold og leveranse.
  • Hva er din rolle/oppgaver i prosjektet?
  • Har det oppstått problemer/utfordringer underveis, og hvordan ble disse løst? Del gjerne både små og store erfaringer.
  • Hvis du jobber på flere prosjekter samtidig/har en travel periode; hvordan strukturerer du arbeidsuken din og balanserer de ulike oppgavene?

Planen for høsten

Ung i Proactima skal ha en digital samling i september og en fysisk samling i oktober. Innholdet for samlingene er ikke spikret helt enda, men et opplegg rundt kvalitetssikring, caseløsning, en sosial del og kunde/bedriftsbesøk står trolig på agendaen.  

Rett fra skolebenken til konsulenttilværelse

Ung i Proactima jobber kontinuerlig med aktuelle saker på eget initiativ eller på oppdrag fra ledelsen, for å sikre at Proactima forblir et attraktivt selskap å jobbe i for unge og nyutdannede.

Vi har snakket med Andreas Kjær og Ida Wadseng Worum om hvordan det er å være ung ansatt i Proactima.

Andreas Kjær

Hvorfor ville du jobbe i Proactima?

Jeg søkte jobb i Proactima mens jeg skrev masteroppgaven min i samfunnssikkerhet. Proactima utmerket seg som en attraktiv arbeidsplass fordi det leverer spennende og relevante tjenester innen mange av de fagområdene jeg hadde studert både på bachelor- og masternivå. Det var også veldig positivt at flere av de ansatte underviste ved UiS, og hadde bidratt som forfattere i pensumbøker jeg selv hadde brukt i studiene mine.

Å starte karrieren som konsulent fremsto som en unik mulighet til å lære raskt, få bred erfaring og jobbe med varierte problemstillinger på tvers av både fag og sektorer.

Hva er typiske arbeidsoppgaver?

Arbeidshverdagene i Proactima er veldig varierte. Vi jobber tett sammen på tvers av faggrupper og prosjekter, noe som gir stor variasjon i prosjekter og fag. Selv om jeg tilhører faggruppen for risikostyring og bærekraft, har jeg fått bidra i alt fra risiko- og sårbarhetsanalyser, kjemikaliekartlegging offshore og arbeidsmiljøundersøkelser, til beredskapsanalyser og -øvelser, prosessmodellering av styringssystemer og utvikling av Power BI-rapporter brukt som prosjektstyringsverktøy.

Kan du trekke frem én positiv ting med jobbhverdagen din?

En av de mest positive sidene ved jobben er nettopp variasjonen i oppgaver og fagområder – og at vi hele tiden etterstreber å holde oss oppdatert på ny kunnskap. Det gjør at hverdagen oppleves som både meningsfull og faglig utviklende.

Ida W. Worum

Hvorfor ville du jobbe i Proactima?

Etter å ha jobbet i en bedriftshelsetjeneste i et par år så hadde jeg et ønske om å videreutvikle min fagkompetanse innenfor yrkeshygiene. Jeg fikk anbefalt Proactima, blant annet fordi de har en stor og faglig sterk gruppe med yrkeshygienikere, med et omfattende nettverk innen faget. Kombinasjonen av dette og muligheten til å delta på både små og store prosjekter på tvers av faggrupper, gjorde at jeg anså Proactima som en attraktiv arbeidsplass.

Hva er typiske arbeidsoppgaver?

Arbeidshverdagene kan variere mye avhengig av prosjekt. I løpet av mitt første halvår hos Proactima har jeg jobbet mye med kjemikaliestyring gjennom Proactimas Kjemikaliesenter. Der jobber vi blant annet med helserisikovurdering av kjemikalier, drift og administrasjon av stoffkartotek og godkjenningssystemer for kjemikalier, bistand med bruk av ChemiRisk i Dmaze etc.  I tillegg har jeg utført sveiserøykmålinger og vurdert støy- og inneklima i skole. Jeg har også fått muligheten til å delta i andre typer prosjekter, som for eksempel spilløvelse for håndtering av pårørende med faggruppen for beredskap og security.

Kan du trekke frem én positiv ting med jobbhverdagen din?

Kollegaene mine! Jeg er takknemlig for et bra sosialt- og faglig arbeidsmiljø.

Karrieredager høsten 2025

Til høsten vil Proactima være til stede på karrieredager både på NTNU, UiS og UiB. Kom innom oss for en prat om du ønsker å bli bedre kjent med oss. Vi vil være til stede på stand med unge ansatte og du kan få et innblikk i hvordan livet som nyutdannet i Proactima kan være, hva du kan forvente som ansatt hos oss og hvilke muligheter vi tilbyr. Vi ønsker å gi studenter oversikt over mulighetene som finnes hos oss og at vi kan få bli kjent med studenter fra ulike studiesteder og studieretninger. Vi gleder oss til å møte deg på ditt studiested.

Har du spørsmål om hvordan det er å være Ung i Proactima, ta gjerne kontakt med:

Kontaktperson

(+47) 988 71 847

(+47) 412 46 453

Totalforsvaret er ikke en dugnad – det er strategi

Verden har blitt mer uforutsigbar. Krig i Europa, cybertrusler og hybride hendelser utfordrer vår trygghet. Det krever mer av oss – og et tettere samarbeid mellom offentlig og privat sektor.

Dette var bakteppet da Beredskapsdebatten 2025 åpnet Beredskaps- og Informasjonssikkerhetskonferansene i Stavanger i midten av mai. Temaet for debatten var tydelig: «Totalberedskapsmeldingen – fra ord til handling». Panelet var samstemte: Vi trenger bedre samordning, klarere roller – og flere ressurser. 

Med de ferskeste trusselvurderingene fra politiet og etterretningstjenestene som bakteppe, og med føringene i Totalberedskapsmeldingen 2025 i hånden, er én ting klart: Både offentlig og privat sektor må forberede seg på en ny sikkerhetssituasjon. 

Et felles samfunnsansvar 

Når en krise oppstår rettes oppmerksomheten raskt mot hva myndighetene kan og skal gjøre. Men, Totalberedskapsmeldingen er tydelig: Krisehåndtering og beredskap er et felles samfunnsansvar.  

I Norge har vi et totalforsvarskonsept, som betyr at det private må stille ressurser til rådighet. Totalforsvaret beskriver samspillet mellom militære og sivile ressurser som skal beskytte landet mot kriser, konflikter og krig. 

Her må alle bidra: statlige myndigheter, kommuner, frivilligheten, store og små virksomheter – og hver enkelt av oss. Robustheten bygges ikke av seg selv. Det krever planlegging, handling og samarbeid.  

Totalforsvarsåret 2026- beredskap på agendaen 

Myndighetene, ved DSB, har derfor lansert Totalforsvarsåret 2026. Hensikten, er å planlegge sammen, jobbe sammen og øve sammen – for et tryggere Norge.  

Regjeringen har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), med Forsvaret i oppdrag å lede arbeidet. Målet er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. Det betyr at vi må gjennomgå, utvikle og teste beredskapsplanene våre – i fellesskap.  

Da må alle være med.  

Nettopp det er kjernen i Totalforsvaret: Å finne svar i felleskap på de sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringene vi står overfor. Å styrke samspillet mellom sivile og militære ressurser – og mellom private og frivillige aktører.  

Til det beste for landet. Dersom det verst tenkelige skulle skje. Igjen. 

Hentet fra: Totalforsvarsåret 2026

Hva betyr det for din virksomhet? 

Hva vil dette kreve av din virksomhet? Først og fremst: Arbeidet må begynne nå! Som Jan Hagfors Greve fra DSB presiserte under konferansen: «Miksepanelet står ikke på mute, men må opp!»  

Næringslivet har en kritisk rolle i nasjonal beredskap – både under krise og krig.  Det betyr at beredskapsplanene må være oppdaterte, og at systemene og rutinene deres må gjøre det mulig å ta raske og riktige beslutninger.  Ikke bare for å håndtere en krise – men for å forhindre den.  

Beredskapsplaner må speile virkeligheten virksomheten opererer i. Men minst like viktig er det å ha kontinuitetsplaner; hvilke funksjoner må opprettholdes, og hvordan kan virksomheten tilpasse seg, omorganisere eller levere under press? En god plan sier ikke bare hva man skal gjøre i krise – men hvordan man skal fortsette å virke, forklarer konsulent Inger-Johanne Tjoflaat.

Ikke bare dugnad – men ansvar og strategi 

Under konferansen ble begrepet Tordenskiolds soldater brukt om en kjent utfordring: De samme menneskene går igjen i ulike roller. Det gir inntrykk av at vi er mange – men i virkeligheten er vi for få. 

Totalforsvaret kan ikke baseres på dugnadsånd alene. Det må forankres i strategisk ledelse, ressursplanlegging og faktisk evne til å stå i en krise over tid. 

Ditt ansvar i totalforsvaret 

Under totalforsvarsåret 2026 vil DSB og Forsvaret bygge opp motstandsdyktighet i hele samfunnet. Det handler om verneplikt og tjenesteplikt – men også om at virksomheter må kunne holde samfunnsviktige funksjoner i gang.  

Jobber dere innen transport, helse, energi, telekom eller annen kritisk infrastruktur? Er dere forberedt? 

Følg med på aktiviteter og fokusområder for Totalforsvarsåret 2026:  

Riksrevisjonens rapport ‘Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig’ bekrefter det mange av oss erfarte under beredskapsdebatten: Det er fortsatt behov for tydeligere retning og konkret handling fra myndighetene for at den sivile delen av totalforsvaret skal kunne ta sin naturlige plass. Når det skjer, har vi langt bedre forutsetninger for å bidra effektivt i en krise, forklarer Jon Borgen Takle, konsulent i Proactima. 

Hvordan kan vi hjelpe?  

Hos Proactima kombinerer vi helhetlig risikostyring og bred beredskapskompetanse med praktisk erfaring. Våre ansatte har bakgrunn fra nasjonale beredskapsmyndigheter som DSB, Politiet og Forsvaret – og fra håndtering av internasjonale kriser gjennom oppdrag for EU og FN. Vi har sett hva som skjer når samfunnssystemer utfordres – og hva som må være på plass for at både myndigheter og næringsliv skal kunne opprettholde kritiske funksjoner.

Kontakt oss – sammen gjør vi virksomheten din mer robust.  

Kontaktperson

(+47) 975 96 729

(+47) 992 87 743

(+47) 954 81 849

(+47) 977 91 952

Stolt hovedsponsor for fagkonferansen ESREL 2025

Neste uke arrangeres fagkonferansene European Safety and Reliability (ESREL) og Society for Risk Analysis Europe (SRA-E) i Stavanger.

Sammen med vårt datterselskap Dmaze er vi stolt hovedsponsor for denne anerkjente, internasjonale konferansen som er en av verdens største møteplasser for oss som jobber med risikostyring og risikoanalyse.  

Konferansen holdes årlig i Europa og samler forskere og eksperter fra hele verden og fra ulike bransjer for å dele forskning, erfaringer og nye metoder innenfor fagområdene risikostyring og risikoanalyse. Programmet er bredt og inkluderer foredrag, workshops, og paneldiskusjoner og gir en plattform for å diskutere de siste fremskrittene og utfordringene innen sikkerhet og pålitelighet i komplekse systemer.

Årets tema “Advancing risk, safety and reliability sciences, with applications – from component, to system, to society” highlights the need for enhanced knowledge within each field, as well as the importance of broadening the perspective and crossing the boundaries of traditional disciplines and research areas.

Konferansen dekker et bredt spekter av temaer innen risiko, sikkerhet, pålitelighet, motstandsdyktighet, sårbarhet, bærekraftsvurderinger, oppfatning, kommunikasjon, ledelse og styring – både teori og praksis.

Internasjonalt ledende foredragsholdere vil dele innsikt om den nyeste forskningen og konkrete anvendelser og en rekke ekspertpaneler vil diskutere aktuelle temaer.

Tett samarbeid med Universitet i Stavanger

ESREL er en viktig fagutviklingsarena og vi i Proactima er opptatt av å ha et aktivt forhold til den faglige utviklingen av våre tjenester. I år er det vår mangeårige samarbeidspartner, Universitetet i Stavanger, som står for vertskapet for konferansen. Vi jobber aktivt sammen med universitet på en rekke av prosjektene våre og da er det også naturlig å stille som hovedsponsor når de er vertskap, sier Hermann Steen Wiencke, daglig leder i Proactima.  

Som sponsor skal vi også holde en egen fagsesjon. Dette blir en samtale om bærekraft/CSRD. Vår styreleder Richard Heyerdahl er moderator å leder samtalen med tema: Sustainability risk management “How can CSRD – Corporate Sustainability Reporting Directive be integrated in “business as usual” risk management?”

Richard Heyerdahl

I en moden organisasjon er motivasjonen for risikostyring å legge til rette for gode beslutninger, og i løpet av de siste tiårene har risikostyring blitt et viktig verktøy i beslutningsprosesser i mange selskaper. Det er også en økende forventninger fra eksterne interessenter om å vurdere og håndtere bærekraftsrisiko og rapportere om bærekraftsrelaterte forhold. Et eksempel er European Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), som krever at selskaper gjennomfører en dobbel vesentlighetsanalyse og vurderer både hvordan deres handlinger påvirker mennesker og planet, og hvordan bærekraft- og klimautfordringer kan påvirke selskapet.

På vår fagsesjon vil paneldeltakerne først presentere sine perspektiver på bærekraftsrisikostyring i forhold til selskapsrisikostyring. Deretter vil deltakerne diskutere med mål om å belyse og drøfte utfordringer knyttet til bærekraftsrisikostyring sett fra et selskaps perspektiv. Bringer CSRD-direktivet noe nytt til bordet? Eller er det bare “business as usual” risikostyring?

Tilstede på stand og scene

Vi vil gjennom konferansen være tilstede på flere arenaer. Vår Gruppeleder for operasjonell og teknisk sikkerhet, Eirik Duesten vil fra scenen presentere fra rapporten «A Study of Maintenance as a Cause to Incidents in the Norwegian Petroleum Industry».

Vi har også stand på to lokasjoner på universitet sammen med vårt datterselskap Dmaze. Du finner våre stands i Arne Rettedals hus og Kjell Arons bygg. 

Vi ser frem til faglig spennende og utviklende dager ved UiS og er stolte av å være en del av ESREL SRA-E 2025.  

Nytt e-læringskurs: Barrierestyring i petroleumsindustrien 

Proactima lanserer et nytt e-læringskurs i barrierestyring. Kurset er tilpasset petroleumsindustrien, og gir grunnleggende forståelse for de viktigste prinsippene og begrepene innen barrierestyring. 

Barrierestyring handler om å identifisere, implementere, vedlikeholde og forbedre barrierer som er etablert for å oppdage og hindre fare- og ulykkessituasjoner, og redusere konsekvensene av dem.

— Vi har utviklet et grunnleggende e-læringskurs basert på vårt eget rammeverk for barrierestyring, som bygger på Havtils Barrierenotat fra 2017. Demoen av kurset er testet hos en kunde som ga svært gode tilbakemeldinger på innholdet og oppbygningen, og kurset er nå tilgjengelig i Trainingportal gjennom påmelding, forteller May Kristin Bringedal i Proactima.  

Praktisk og virkelighetsnært 

Kurset er satt sammen av rådgivere med teknisk og operasjonell erfaring innen barrierestyring, og den tekniske utførelsen er utført av Visma Talent Solution. Bringedal forteller at de har lagt vekt på en praktisk tilnærming med eksempler og oppgaver fra en reell hendelse.  

Formålet med kurset er å styrke den grunnleggende kompetansen på barrierestyring i organisasjonen.  

— Målet er å redusere risiko gjennom å øke forståelsen av prinsipper for barrierestyring, og dermed bidra til tryggere arbeidsprosesser i en industri der sikkerhet alltid skal komme først. 

Hvem passer kurset for? 

Kurset passer for alle ansatte – erfarne som nye – i petroleumsindustrien, konkret:

  • Alle ansatte, uavhengig om de jobber direkte med barrierestyring eller ikke. 
  • Ledere og beslutningstakere som ønsker en grunnleggende forståelse av barrierestyring. 
  • Nyansatte eller andre som trenger å styrke kunnskapen om barrierestyring.

Siden kurset tas over nett, kan det gjennomføres uavhengig av hvor deltageren befinner seg. 

—  Deltagerne tar kurset i eget tempo og gjør oppgavene i ro og mak. Avslutningsvis tar deltageren en test som hen må ha 70 % riktige svar på, legger Ingrid Darre Sjursen i Proactima til.  

Fordypning

Proactima tilbyr også en fordyping i barrierestyring for de som er på utkikk etter et kurs for viderekomne.  

— Et slikt kurs gjennomføres i et klasserom med to kursholdere og få deltakere, hvor det legges opp til dialog, oppgaver og relevante eksempler tett knyttet til deltakernes rolle og anlegg. Dette gir en dypere forståelse av hvordan barrierestyring pågår i praksis for å ivareta intensjonen i Havtils barrierenotat.

Slik tar du kurset 

Kurset er tilgjengelig på norsk (kommer på engelsk innen utgangen av mai 2025). Registrer deg gjennom Trainingportal eller gjennom vår kursportal «HSE Academy». Har du spørsmål, kan du kontakte learning@proactima.com for mer informasjon. 

Har laget Havtils tre mest leste rapporter

Nylig publiserte Havindustritilsynet deres topp fem mest leste rapporter fra 2024. Proactima har skrevet tre av dem.  

I fjor samarbeidet vi tett med Havindustritilsynet (Havtil) for å levere innsiktsfulle rapporter som bidrar til å redusere risiko i havindustrien. Det er veldig gledelig at vårt arbeid står bak tre av de fem mest leste rapportene fra 2024.

— Vi setter stor pris på tilliten fra Havtil og er stolte over at arbeidet vårt har resultert i tre rapporter som har fått stor oppmerksomhet i bransjen, sier Jens Thomas Sagør i Proactima.

Rapportene fra topp fem

Vedlikehold som årsak til hendelser: En studie som sammenstiller informasjon om i hvor stor grad manglende, mangelfull eller feil utførelse av vedlikehold er en årsak til hendelser.

Praktisk tilnærming til bruk av risikoakseptkriterier (RAK): En rapport som tar for seg fire tilnærminger til bruk av RAK i regelverket, som gir grunnlag for Havtils videre arbeid når det gjelder oppfølging i bransjen og utforming av fremtidige krav.   

Rapport om standarder for «walk to work»-løsninger på norsk sokkel: Kartlegging av nye standarder og regelverk for gangbroer brukt til personelloverføring mellom skip og innretninger.

Former fremtidens praksis

For oss er det viktig at analyser resulterer i objektive og praktiske rapporter som gir merverdi til bransjen, enten gjennom å skape diskusjon eller som et grunnlag for å innføre risikoreduserende tiltak.

Vi er derfor stolte over lesertallene fra 2024, som tyder på at rapportene våre oppleves som nyttige verktøy når strategier og tiltak skal vurderes. En stor takk til Havtil for at vi får bidra til å forme fremtidens praksis i bransjen!

Vi håper på et tett samarbeid også i 2025.

Z-008 revidert: Dette er de viktigste endringene

Nylig ble standarden for risikobasert vedlikeholdsstyring på norsk sokkel revidert. Rickard Dalman i Proactima og Cecilie Skiple i Standard Norge har ledet prosjektet.

Standarder skal opp for revidering hvert femte år. Z-008-standarden fra 2017 ble tatt opp til revidering og nylig publisert av Standard Norge, med flere forbedringer.

— Den nye versjonen gir blant annet et tydeligere skille på hva som er vedlikehold og hva som er teknisk sikkerhet, innleder Dalman.

Hjelper operatørene å prioritere

På et olje- og gassanlegg kan det være et 100 000-talls objekter som må vedlikeholdes. Z-008-standarden hjelper operatørene å prioritere og systematisere vedlikeholdet, slik at objektene med størst risiko for skader, miljøutslipp eller tilsvarende prioriteres først.

Dalman sammenlikner det med vedlikehold av en bil.

— Z-008-standarden er oljeplattformens svar på serviceheftet som ofte ligger i hanskerommet på bilen din, bare at den inneholder standardisering i hvordan en skal velge og prioriterte vedlikeholdsoppgaver. Det er ikke så farlig dersom dørhåndtaket på bakdøren går i stykker, men hvis registerreimen ryker, har du en utfordring.

Standarden bidrar til å forstå hva som er viktig, slik at det ikke legges ressurser på feil sted.

Representativ arbeidsgruppe

Rickard er konsulent i Proactima og spesialiserer seg på vedlikeholdsstyring på norsk sokkel. Han var dermed et naturlig valg som revisjonsleder for teamet som ble satt til å arbeide med standarden.

— Gruppen som har arbeidet med revisjonen har vært enestående. Sammensettingen har vært representativ for hele bransjen, fra oljeselskap til konsulenter, myndigheter og forskningsmiljøer. Sammen har vi hatt svært nyttige diskusjoner som har vært avgjørende for å revidere standarden til nivået den nå holder, sier Dalman.

Han har arbeidet tett sammen med Cecilie Skiple, som er prosjektleder i Standard Norge. Hun roser Dalmans innsats som revisjonsleder, og understreker at prosessen har vært svært strømlinjeformet.

— Rickard kan bransjen, mens vi i Standard Norge har det overordnede ansvaret for dokumentet. Det er vårt ansvar å sørge for at standarden utformes etter gjeldende direktiver, og vi fungerer i stor grad som støtte for Rickard og revisjonsgruppen, forteller Skiple.

Dette er nytt

Skiple har sørget for at standarden har gjennomgått alle delene av prosessen – som å legges ut på høring, sammenstille kommentarer fra bransjen – og klargjøre dokumentet for publikasjon.

— Miljøaspektet er kommet inn i alle standarder nå, og er noe som legges mer vekt på nå enn før. I Z-008 har vi tatt inn en appendix om miljøpåvirkning – riktig vedlikehold er en av nøkkelen for å unngå å slippe ut klimagasser fra rør eller annet.

Z-008:2024 er tilgjengelig i Standard Norge sin nettbutikk.

Vil du høre mer om revisjonen? Ta kontakt med Rickard Dalman!

Kontaktperson

Trusselbildet, risikostyring og bærekraft i kraftbransjen 

I over et tiår har vi i Proactima samarbeidet med kraftbransjen om å arrangere «Forum for Risikostyring i Kraftbransjen». På tampen av januar var det duket for årets første samling, hvor det ble satt søkelys på trusselbildet og på integrering av bærekraft i virksomhets- og risikostyringen.  

Fjorårets samling konkluderte med at behovet for en felles forståelse av risikobildet – samt et sterkere samarbeid på tvers av sektorer – er større enn noen gang.

På årets samling plukket vi opp denne tråden, da bransjen samlet seg hos Elvia på Hamar.  

— Vi tok et dypdykk i sikkerhetsperspektivet. Blant annet var Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) til stede på scenen med sitt syn på risikobildet for kritisk infrastruktur, forteller Jens Thomas Sagør, leder for forretningsutvikling og kraftekspert i Proactima. 

Risiko for fysisk sabotasje

Kraftbransjen er en av de viktigste pilarene i samfunnet vårt og er derfor et særlig attraktivt mål for sabotasje, cyberinnbrudd og fysiske angrep. Trusselbildet er et av de to store temaene på agendaen under årets første forum.

Henning Køhler Knutsen fra NSM forteller til Proactima at trusselen for fysiske sabotasjeaksjoner er stor.

— Man må handle nå. Trusselen er større i mer avsidesliggende strøk, på havbunn og ved noder.

På scenen trakk han også frem flaskehalsene som kan oppstå i et samarbeid som risikofremmende.

Vi ser at det kan oppstå flaskehalser der virksomheter fra ulike sektorer må samarbeide om sikringstiltak etter sikkerhetsloven, fordi identifisering av avhengigheter og klassifisering av verdier må avklares av deres respektive departementer. For eksempel sikring av kraftleveranse til et samfunnskritisk datasenter.

Må unngå silo-arbeid  

I tillegg til NSM belyste Rune Bratland, ansvarlig for sikkerhet, beredskap, HMSK i Eviny og leder Bransjeråd sikkerhet i Fornybar Norge teamet ved å snakke om situasjons- og trusselforståelse i fornybarbransjen.

Bratland pekte på at det er behov for å styrke samarbeidet på tvers, både internt i bransjen og mellom bransjene og sektorområdene, om hva trusselbildet i praksis betyr og ikke minst hvilke tiltak en kan iverksette på tvers og i den enkelte virksomhet. Videre pekte han på at særlig nettbransjens rammevilkår må endres slik at det «det vil lønne seg å investere i sikkerhet».  

Risikostyring må være helhetlig. Å etablere en helhetlig sikring av virksomheten, på tvers av fagområder, krever at man ikke jobber i siloer, men at risikostyring innlemmes i hele virksomhetsstyringen, sier Jens Thomas.

Han peker på at den overordnede risikoanalysen for et selskap og to-faktoranalysen som gjennomføres i forbindelse med bærekraftsrapportering i henhold til CSRD-rammeverket, i bunn og grunn er den samme analysen. Her er det viktig å tenke helhetlig, ikke minst for å unngå dobbeltarbeid.

Implementering av bærekraft 

Sammenligningen med bærekraftsrapportering fører oss til del to av Forumets program, som handler om å innlemme bærekraft i den helhetlige risikostyringen. 

Nye myndighetskrav til dokumentasjon og rapportering av bærekraft må implementeres i virksomhetsstyringen, på samme måte som alle andre krav.

Fagekspert Hermann Steen Wiencke i Proactima, sammen med Torunn Midtgaard, bærekraftsleder i Elvia, og Erik Meyer fra Eidsiva drøftet hvordan bærekraftsdimensjonene kan inkluderes i en helhetlig styring.

Er du interessert i å delta på fremtidige forum og jobber i kraftbransjen? Ta kontakt med Jens Thomas Sagør.

Kontaktperson

(+47) 995 23 886

jts@proactima.com

Slik lyktes Arva med sammenslåing av driftssentraler

Etter en fusjon sto Arva igjen med to driftssentraler. Nå er de slått sammen – og Proactima har bidratt med helhetlig tilnærming til endringsledelse og risikoanalyser.

Arva har ansvar for kraftleveransen til et bredt geografisk område i Norge – fra Tromsø til Bodø og ned til øyene på Helgelandskysten. Før omstillingen hadde Arva blant annet to helt ulike driftskontrollsystemer og en bemanning som satt på hver sin kant av det langstrakte området.

Å samle kompetansen på ett sted – og ikke minst ha felles systemer for hele området – gir fordeler ut over det økonomiske: 

— Å få felles prosesser, felles driftskontrollsystem, og ikke minst, felles kvalitetssystem gjør at vi kan drifte mer effektivt, forteller prosjektleder Per Magne Johansen i Arva.

Prosjektstøtte for endringsledelse

Arbeidet ble påbegynt i 2023 og ble ledet av en intern arbeidsgruppe i Arva, som i tillegg hadde fulltidsstillinger i andre deler av nettselskapet. Etter en risikovurdering avdekket arbeidsgruppen at de trengte ekstern støtte for å strukturere og drive prosjektet fremover mot «Go-live».

Dermed ble Proactima hentet inn.

— Vi har hatt en risikobasert tilnærming fra vi kom inn i prosjektet, som – enkelt sagt – betyr at vi gjør løpende risikovurderinger og styrer innsats dit risikoene er høyest, forteller Thor Schjetne fra Proactima.

Sammenslåingen førte til at det ble stilt strengere krav til den nye driftssentralen, ettersom den ble klassifisert i klasse 3 ihht. kraftberedskapsforskriften, mens de tidligere driftssentralene var i klasse 2.  

— Dette er en tungt regulert bransje med mange myndighetskrav. Proactima har lang erfaring med regelverksforståelse innenfor kraftberedskapsforskriften og bransjen generelt, og har bistått Arva med få oversikt over de nye strengere kravene. og fulgt opp implementeringen gjennom prosjektet.  

Spiller hverandre gode

Per-Magne Johansen i Arva skryter av samarbeidet, og særlig samspillet mellom det strukturelle og operasjonelle.

— Samspillet mellom oss og Proactima har gjort at prosjektet har gått veldig bra. Thor Schjetne og Erik Wale har bidratt med å holde tak i viktige deler av prosjektet og sørget for systematikk og dokumentasjon underveis. Slik har jeg kunnet konsentrere meg om det jeg er god på; å gjennomføre endringer og skape fremdrift.

— Sammen er vi dynamitt, legger Thor til.

Risikovurderinger, kompetanse, struktur og kultur

Risikovurderinger har vært sentrale brikker i alt arbeidet. For det er ikke bare datasystemer og fysisk utstyr som er utsatt for risiko når en så stor endring skal iverksettes i et selskap som forvalter kritisk infrastruktur.

— Kultur og kompetanse er like viktig, og en minst like sentral del av risikovurderingene som struktur. Sistnevnte overfokuseres det ofte på. Faren med å legge for mye vekt på strukturelle temaer kan være at organisasjonen ikke har med seg menneskene.

Vi har lagt mye vekt på opplæring og ivaretakelse av den enkelte medarbeider i forkant av Go-live, og opplever at vi har god suksess med dette, forklarer Per-Magne.

— Dette er ikke bare en omlegging av IT-verktøy, men en helt ny arbeidssituasjon for et tosifret antall mennesker. Prosessene som driftssentralen nå benytter, er utarbeidet av de som faktisk jobber der til daglig.

Nå skal gevinstene realiseres

Driftssentralen i Arva er nå samlet på en lokasjon. Med ett driftskontrollsystem, ett kvalitetssystem, beredskapssystem og felles prosesser, kan nettselskapet fortsette med å heve kompetansen og digitalisere driften ytterligere – for fremtiden.

Prosjektet er nå inne i en avsluttende fase, hvor det arbeides med gevinstrealisering – som er siste hånd på verket.

— Det handler om å oppsummere, evaluere og realisere gevinstene endringen gir for Arva, avslutter Thor.

Kontaktperson

(+47) 915 10 778

Hovedsponsor for ESREL 2025

Fagkonferansene ESREL og SRA-E er noen av verdens største møteplasser for oss som jobber med risikostyring og risikoanalyse. I 2025 arrangeres de sammen i Stavanger, og vi i Proactima er en av tre hovedsponsorer, sammen med datterselskapet vårt, Dmaze. 

— ESREL er en fagutviklingskonferanse. I Proactima er vi opptatt av å ha et aktivt forhold til den faglige utviklingen av våre tjenester. Dermed er det naturlig for oss å stille som hovedsponsor på ESREL 2025, sier Hermann Steen Wiencke, daglig leder i Proactima.  

Deler funn og erfaringer

I 2025 er det vår mangeårige samarbeidspartner, Universitetet i Stavanger, som står for vertskapet.

— Vi jobber aktivt sammen med universitetet på en rekke av prosjektene våre, og det var naturlig å stille som hovedsponsor når de er vertskap for en så stor, internasjonal fagkonferanse, legger Hermann til.

Som en av hovedsponsorene skal vi holde en egen fagsesjon, hvor dyktige Proactima-konsulenter i samarbeid med representanter fra forskningsmiljøene, skal dele funn og erfaringer.

— Temaet for fagsesjonen bestemmes på nyåret.

Fag og software

Proactima deltar sammen med datterselskapet Dmaze. Dmaze er en softwareplattform for GRC, utviklet av Proactima med et sterkt faglig fokus. Dmaze hjelper selskaper med helhetlig tilnærming til risikostyring, virksomhetsstyring og samsvar på tvers av avdelinger og fagområder.

— Dmaze er valgt av Direktoratet for sivil beredskap som foretrukket løsning for risikoanalyse og øvelsesplanlegging for alle norske kommuner, og en rekke andre offentlige virksomheter.

I tillegg brukes løsningen av blant annet Stortinget, Finanstilsynet, Utdanningsdirektoratet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, samt de fleste universitetene i Norge. Dmaze er også i bruk hos store store private aktører som Equinor, Shell, AkerBP og ConocoPhilips, samt selskaper innen industri og kraft.

Under ESREL/SRA-E2025 kan du teste verktøyet og se det i bruk.