Kategori: Referanser

Kurs i håndtering av stein- og kvartsstøv

Stein- og kvartsstøv finnes i mange norske arbeidsmiljøer – fra bygg og anlegg til industri. Støvet kan føre til alvorlige lungesykdommer og arbeidsrelaterte dødsfall. Likevel vies temaet ofte mindre oppmerksomhet enn skader og arbeidsulykker i både tilsyn og medieoppslag.

Arbeidstilsynet har nå økt oppmerksomhet på dette området og gjennomfører flere tilsyn i virksomheter med mulig kvartseksponering. Proactima tilbyr et kurs som gir økt forståelse av eksponering, regelverkskrav og hvordan risiko kan håndteres systematisk i praksis.

Kurset gir innsikt i hva stein- og kvartsstøv er, hvordan eksponering oppstår og hvilke helsekonsekvenser det kan medføre. Deltakerne får en innføring i sammenhengen mellom arbeidsoperasjoner, partikkelstørrelse, eksponeringstid og behovet for forebyggende tiltak.

  • Hva stein- og kvartsstøv er, og hvorfor det er helseskadelig
  • Kartlegging, målinger, risikovurdering og eksponeringsregister
  • Krav i regelverket og hvordan disse kan følges opp i praksis
  • Tiltakshierarkiet og valg av egnede risikoreduserende tiltak
  • Sikker bruk og valg av åndedrettsvern

Kurset legger til rette for refleksjon og dialog om deltakernes egen arbeidshverdag. Det gjør innholdet særlig relevant for virksomheter innen bygg og anlegg, tunneldrift, pukkverk, industri og andre arbeidsmiljøer med risiko for støveksponering.

Målet er å styrke virksomhetens risikoforståelse og bidra til mer målrettet forebyggende arbeid. Slik kan kurset støtte både etterlevelse av myndighetskrav og arbeidet for et trygt arbeidsmiljø.

Dette er kvarts:

  • Kvarts finnes i støv fra materialer som stein, sand, betong og murstein, og er vanlig i næringer som bergverksdrift og bygge- og anleggsvirksomhet.
  • Eksponering for kvarts skjer i hovedsak ved innånding av støv ved håndtering av kvartsholdig stein og sand.
  • Byggemateriale som murstein og betong kan inneholde opptil 30% av mineralet kvarts.

Praktiske eksempler fra arbeidslivet

Mange virksomheter ser ikke hele risikobildet før ansatte utvikler helseplager eller det oppstår behov for strakstiltak. For å forebygge slike situasjoner er målrettet opplæring en avgjørende del av det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

Eksempel 1: Typisk norsk fjell inneholder nesten alltid kvarts, fra om lag 1 % i Basalt til opptil 90 % i kvartsitt. Det betyr at all bearbeiding av norsk fjell kan medføre eksponering for kvarts. Våre egne målinger viser at selv ved lavt kvartsinnholdet i fjellet det jobbes med, som f.eks. Tunneldriving, overskrides grenseverdien (0,05 mg/m3) for kvarts ofte siden den er så lav. Dette understreker behovet for kartlegging og risikoreduserende tiltak uansett type fjell.

Eksempel 2: Som en del av STAMI (Statens Arbeidsmiljøinstitutt) sitt forskningsprosjekt: “Kartlegging og karakterisering av eksponering i byggebransjen ved riving og renovering av bygg (ByggX)” ble det utført målinger på 14 byggeplasser. Resultatene viste at over halvparten (59 %) av de personbårne luftprøvene fra rivningsarbeidere overskred den dagens grenseverdi for respirabel kvarts. Ved riving og renovering på byggeplasser foregår arbeidet i lukkede bygninger slik at eksponeringen blir ekstra høy, og systematisk HMS-arbeid med kartlegging, risikovurdering og opplæring er derfor viktig for å beskytte arbeidstakerne.

Regelverk og systematisk håndtering av kvartsstøv

Regelverket stiller klare krav til at arbeidsgiver sikrer et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og forebygger helseskadelig eksponering for kvartsstøv. Det innebærer å kartlegge arbeidsoperasjoner som kan føre til eksponering, vurdere risiko, iverksette nødvendige tiltak og sørge for relevant opplæring. Arbeidstakerne skal til enhver tid  informeres om risikoen de kan utsettes, og behov for opplæring og informasjon må vurderes løpende.

Et sentralt prinsipp er at risiko skal reduseres ved kilden så langt som mulig. Tekniske og organisatoriske tiltak skal derfor vurderes før bruk av personlig verneutstyr som hovedtiltak.

Kartlegging danner grunnlag for risikovurdering, oppfølging og kontinuerlig forbedring. Målinger, observasjoner og systematisk oppfølging er derfor nødvendige virkemidler i det forebyggende arbeidet.

God håndtering av kvartsstøv krever en systematisk tilnærming: identifisere risiko, vurdere eksponering, iverksette egnede tiltak og følge opp effekten.

Vi tilpasser kurset til din virksomhet, og kan også inkludere råd om risiko for andre eksponeringer, som for eksempel asbest, ulike typer støvog kjemikalier, slik at innholdet blir relevant for deres utfordringer.

Les mer og meld deg på kurset her

Kilder og faglige ressurser

Kontakt

(+47) 958 31 810

(+47) 938 78 542

Totalforsvarsåret ble satt på dagsorden under Beredskapsdebatten
Hvordan går norske virksomheter fra gode intensjoner til reell beredskap? Det var det store spørsmålet da Proactima, Dmaze og Rayvn inviterte til Beredskapsdebatten tirsdags kveld som del av opptakten til Beredskapskonferansen som går denne uka.

F.v. ovenfor: Eirik Øwre Thorshaug (VP myndighetskontakt og sikkerhet i Telenor), Trond Winther (Administrerende direktør i Lnett), Christine Sagen Helgø (Regiondirektør NHO Rogaland), Olav Kjellevold Olsen (Professor i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen og Handelshøyskolen BI), Anne Stenseth Kristoffersen (Direktør i Posten Bring), Gjermund Eide (Konsulent i Kruse Larsen, militær rådgiver for Jens Stoltenberg i NATO 2014-2024), og ordstyrer Carl W. Barth (Rayvn)

Med et bakteppe preget av krig i Europa, økt geopolitisk uro og sammensatte cybertrusler, tok årets Beredskapsdebatt pulsen på totalforsvaret for næringslivet.


«Spørsmålet i kveld er ikke om situasjonen har endret seg. Det har den. Spørsmålet er: Hva gjør vi annerledes i dag enn vi gjorde for to år siden? Vi må gå fra godt sagt til godt gjort. Og hvordan gjør vi det?»

Carl W. Barth, Rayvn, ordstyrer

Gjermund Eide, partner i Kruse Larsen og tidligere militær rådgiver i NATO, åpnet med en kontant observasjon: «Vi undervurderer kompleksiteten i totalforsvaret.«

Dette ble underbygget av Trond Winther, administrerende direktør i Lnett. Han pekte på at mange virksomheter ennå ikke har tatt inn over seg realitetene: «Vi undervurderer hvor langt trusselaktørene er villige til å gå nå. Vi forstår ikke godt nok de strukturene som nå angriper oss. De fleste forstår at vi ikke er i krig, men vi er ikke i fred heller. I cyberdomenet er vi i krig hver eneste dag»

Eirik Øwre Thorshaug fra Telenor trakk paralleller til tidligere kriser: «Næringslivet er flinke fra safety-siden, men ikke når det gjelder totalforsvar. Alle virksomheter må starte med seg selv, påpekte han og forklarte videre at myndighetene sliter med å invitere næringslivet ordentlig inn i totalforsvaret.»

Christine Sagen Helgø, regiondirektør i NHO Rogaland, minnet om at hverdagen for små og mellomstore bedrifter (SMB) er en helt annen enn for de store lokomotivene: «Mange er små og vet ikke hva de skal gjøre. Seks av ti av våre medlemmer sier de vil bidra i en krise eller krig, men mange av dem er usikre på hva de faktisk skal gjøre. Og bare åtte prosent av medlemmene våre sier for eksempel at de ikke blir påvirket av det som skjer i Midtøsten. Det er lite.»

Trond Winther kom med en skarp advarsel til virksomheter som «sitter på gjerdet»: «Utfordringen er at næringslivet blir sittende og vente på føringer fra myndighetene. Vi har til og med økonomiske incentiver til å ‘vente i båten’. Hvis vi skal vente på myndighetene, kommer Norge til å tape. Det krever mot og lederskap å gå foran. Den politiske utfordringen er å forberede Norge på at lavintensive hendelser koster penger.»

Et annet sentralt dilemma som ble løftet frem, var forholdet mellom beredskap og økonomi. Både Telenor og Posten Bring merker at markedet vil ha sikkerhet, men handler etter lommeboken.

Thorshaug utdypet at hvis man skulle lagt samfunnsøkonomiske hensyn til grunn, hadde det ikke eksistert telefonnett i Nord-Norge. Men det har Telenor sørget for som del av sitt samfunnsansvar. Det å stille andre beredskapskrav ved innkjøp er nødvendig fremover, understreket Thorshaug. «Vi må bruke innkjøpsmakt, ikke bare priskrav.»

Olav Kjellevold Olsen, professor i organisasjonspsykologi, minnet forsamlingen på at beredskap til syvende og sist handler om mennesker, og at forberedelser er en sekvensiell prosess.


«Det dumme med kriser, er at de kommer sjelden. Og da blir også innsatsen deretter.»

Olav Kjellevold Olsen, Professor UiB

    Som et konkret råd på tampen av kvelden, oppfordret Gjermund Eide bedriftene i salen til å samarbeide tettere og tenke nytt rundt ressursdeling: «Gå sammen med likesinnede og lag et mini-NATO. Del erfaringer, del kapasiteter, gå sammen og tenk felles!»

    Ordstyrer Carl W. Barth oppsummerte debatten ved å slå fast at god beredskap ikke bygges i krisen, men gjennom valgene vi gjør i fredstid: «Det er tydelig at næringslivet har en enorm vilje til å bidra, men debatten viser også at vi har en vei å gå når det gjelder koordinering, krav og tøffe prioriteringsvalg i styrerommene, avsluttet Barth.»

    Innsidetrusler i en ny risikohverdag: forebygging ligger i HR sin verktøykasse

    Når PST, NSM og Etterretningstjenesten legger frem sine årlige trussel- og risikovurderinger, er budskapet soleklart; vi lever i en urolig sikkerhetspolitisk verden og innsidetrusselen mot norske virksomheter er reell, økende og potensielt skadelig. Men i frykten for sofistikerte spioner fra Kina og Russland, risikerer norske virksomheter å stirre seg blinde. Det mener Proactimas eksperter på personellsikkerhet og innsidetrusler.  

    Innsidetrusselen handler om potensialet for at en person med legitim tilgang til en organisasjons kritiske verdier, misbruker denne tilgangen til å skade virksomheten. Skaden kan skje ondsinnet eller utilsiktet. 

    I kjølvannet av krigen i Ukraina og utvisninger av russiske etterretningsoffiserer, advarer myndighetene med rette om at fremmede stater i økende grad må lene seg på innsidere for å stjele sensitiv teknologi eller kartlegge kritisk infrastruktur. Men denne situasjonen har skapt en uheldig bivirkning i norske styrerom og HR-avdelinger, ifølge Jon Borgen Takle og Hanne Cook i Proactima:  

      Modenheten innen personellsikkerhet er generelt lav, og når myndighetene snakker om etterretningstrusselen fra statlige aktører, maler virksomhetene et snevert bilde hvor sårbarhetene i egen organisasjon ofte utelukkende knyttes til ansatte med tilknytning til høyrisikoland, forklarer Hanne.

      Det bringer oss til et ubehagelig, men helt nødvendig spørsmål: Er det nok å bare fokusere på tiltak rettet mot personer med tilknytning til høyrisikoland? 

      Bredere forståelse av sårbarhetene  

        For å håndtere innsiderisikoen må vi tenke helhetlig. Det hjelper ikke å låse dørene med streng adgangskontroll og overvåke nettverket med sofistikert IT-sikkerhet, hvis man glemmer mennesket i organisasjonen. Vi må åpne HR sin verktøykasse, sier Jon. 

        Han forklarer videre at veien fra en lojal og betrodd medarbeider til en reell sikkerhetstrussel starter ofte med dype personlige kriser i privatlivet, som samlivsbrudd, avhengighet eller alvorlige økonomiske problemer.  


          «Denne underliggende sårbarheten kan raskt eskalere til en farlig risiko dersom den ansatte samtidig møter motgang på arbeidsplassen gjennom uforløste konflikter, manglende anerkjennelse eller dårlig støtte fra ledelsen. Opplevelsen av å bli urettferdig behandlet bryter gradvis ned den naturlige lojaliteten til virksomheten og forsterker medarbeiderens følelse av å være skjøvet ut i kulden. I en slik kritisk og sårbar fase begynner den stressede arbeidstakeren lett å rettferdiggjøre egne regelbrudd i det skjulte. Svik mot egen arbeidsplass oppfattes dermed plutselig ikke lenger som en ulovlig handling, men forsvares i stedet som en fortjent hevn eller en desperat og nødvendig utvei på problemene.»

          Jon Borgen Takle

          Verktøykassen ligger hos HR  

          «Myke» tiltak er effektive forebyggende sikkerhetstiltak, og betyr blant annet  

          • Medarbeidertilfredshet og ledelse: En ansatt som blir sett, hørt og rettferdig behandlet, utvikler sjeldent et ønske om å skade egen arbeidsgiver. 
          • Psykologisk trygghet: En kultur der det er lov å si fra om feil, reduserer risikoen for at utilsiktede feil (som å klikke på en phishing-lenke) blir holdt skjult til skaden er skjedd.  
          • Fange opp sårbarheter tidlig: Endringer i adferd, personlige kriser, dyp misnøye eller økonomiske problemer er sårbarheter fremmede etterretningstjenester speider etter for å etablere krysspress. Godt lederskap og tett oppfølging fanger opp dette før det blir en sikkerhetsrisiko. 

          Virksomheter starter ikke på bar bakke 

          De aller fleste virksomheter har allerede en rekke tiltak etablert for andre formål – som medarbeidersamtaler, avvikssystemer, HMS-rutiner og trivelsestiltak. Disse har en direkte, dokumentert og positiv effekt på personellsikkerheten. Det handler bare om å sette dem inn i riktig system og se dem i sammenheng med virksomhetens verdi- og risikovurdering. 


            «Sikkerhet handler ikke om å stenge verden ute, men om å bygge en robust organisasjon innenfra. Når vi hjelper virksomheter med å etterleve kravene i for eksempel Sikkerhetsloven eller Virksomhetssikkerhetsforskriften, ser vi alltid etter synergiene mellom formelle krav og eksisterende bedriftskultur.»

            Hanne Cook

            Møt oss på Beredskapskonferansen 3. juni 

            Vil du vite mer om personellsikkerhet og innsidetrusler?   

            På årets Beredskapskonferanse står våre sikkerhetseksperter Jon Borgen Takle og Hanne Cook på scenen. Under tittelen «Sikker eller sikret? Personellsikkerhet, innsidetrusler og helhetlig sikringsledelse i en ny risikohverdag» utfordrer de etablerte sannheter og gi deg praktiske verktøy for å navigere i det nye risikobildet. 

            Meld deg på konferansen her.  

            Ønsker du en uforpliktende prat om personellsikkerhet i din virksomhet allerede nå? Ta kontakt med oss i Proactima. 

            Kontakt

            (+47) 975 96 729

            (+47) 992 87 743

            Norges totalberedskap: Hva må næringslivet gjøre?

            Hvis det blir krig, hvor mange av bedriftens ansatte er tilgjengelig? Har bedriften kontroll på egne verdier og verdikjeder? Hvor motstandsdyktige er vi, og har Norge egentlig forsyningssikkerhet?

            Dette er spørsmål alle virksomheter må stille før krisen rammer. Når det skjer, treffer det på arbeidsplassen, i bedriftene og i lokalsamfunnet. Totalforsvar handler om strategisk ledelse, ressursplanlegging og faktisk evne til å stå i en krise over tid. Summen av hver enkelt bedrifts daglige innsats avgjør hvor robust Norge faktisk er.

            Hvorfor snakker vi om totalforsvar nå?

            Norge befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig. Regjeringen har utpekt 2026 som Totalforsvarsåret, med mål om å styrke samspillet mellom sivile og militære ressurser, private og frivillige aktører. Riksrevisjonen konkluderte i 2025 med at sivile aktører ikke er godt nok forberedt på sikkerhetspolitisk krise og krig – kun én kommune hadde oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser som inkluderer krise- og krigsscenarioer.

            Virksomhetene må sette beredskap og samfunnssikkerhet på dagsordenen


            «Totalforsvar er alt annet enn dugnad. Det handler om plikt, langsiktig planlegging og integrering i kjernevirksomheten. Beredskap må opp på agendaen i styrerommet, på linje med økonomi og forretningsutvikling.»

            Hanne Cook, gruppeleder for sikkerhet og beredskap i Proactima

            Hun utdyper at totalforsvar ikke kan overlates til tilfeldige initiativ eller frivillig innsats alene. Det krever at ledelsen setter beredskap og samfunnssikkerhet på dagsorden, og at virksomheter forbereder seg på kriser på lik linje med andre forretningskritiske områder. Dette innebærer forpliktende planer, dedikerte ressurser og kontinuerlig arbeid med å identifisere sårbarheter og sikre robusthet, både i verdikjeder og i egen organisasjon.

            Ved å integrere totalforsvarsperspektivet i kjernevirksomheten, styrkes også bedriftens egen evne til å håndtere uforutsette hendelser over tid, sier Hanne.

            Les mer: Totalforsvaret er ikke en dugnad – det er strategi

            Bedriftene vil bidra, men mye gjenstår

            Næringslivet er avgjørende for totalforsvaret, men veien til målet er fortsatt lang. Flere etterlyser rammebetingelser, avklaringer om hvem som skal ta kostnaden, arbeidsplikt og sivilbeskyttelsesloven, dimensjonering av beredskap og sikringstiltak samt øvrige initiativ. Dette er avklaringer som må på plass, men samtidig må bedriftene starte tankeprosessen, forklarer Hanne.

            En undersøkelse fra NHO viser at ambisjonene om å mobilisere hele Norge aldri har vært høyere, og at viljen i bedriftene er rekordstor, men mange bedrifter sier de mangler en «dør inn» til myndighetene og et klart bilde av hva som forventes. Seks av ti ønsker å bidra aktivt i en krise, men bare fire av ti opplever at de i dag er en del av totalberedskapen. Hele 72 prosent etterlyser klare kontaktpunkter. 

            Dette er kjernen i årets Beredskapsdebatt når Proactima, Dmaze og Rayvn samler næringsliv, forsvar, logistikkbransje og eksperter for å ta pulsen på totalforsvaret 2. juni på Sola. Debatten har de siste tre årene vært en stor suksess for trioen, og det er ekstra stas å være vertskap i selveste Totalforsvarsåret.

            Slik kan din bedrift ta de første grepene

            • Gjør en enkel sårbarhetsvurdering av kritiske funksjoner
            • Oppdater kontaktinformasjon og lag varslingsrutiner
            • Drøft totalforsvar som eget punkt i neste styremøte
            • Meld dere på relevante kurs eller øvelser
            • Kartlegg verdikjeder og vurder alternative leverandører
            • Etabler rutiner for dialog med lokale myndigheter

            Hvordan kan næringslivet gå fra gode intensjoner til reell beredskap?  

            Hvordan kan totalforsvarskonseptet bli en del av bedriftens strategi og daglige arbeid? Hvordan kan små og mellomstore bedrifter, med begrensede ressurser, bidra på en måte som er realistisk og bærekraftig? Hva skal til for å kreve mer?

            Dette er spørsmålene vi stiller under årets Beredskapsdebatt på Sola, 2.juni kl.1800.

            Til å hjelpe oss har vi med oss følgende eksperter:

            Gjermund Eide, Konsulent i Kruse Larsen. Militær rådgiver for Jens Stoltenberg i NATO 2014-2024

            Anne Stenseth Kristoffersen, Direktør i Posten Bring

            Eirik Øwre Thorshaug, VP myndighetskontakt og sikkerhet i Telenor

            Trond Winther, Administrerende direktør i Lnett

            Christine Sagen Helgø, Regiondirektør NHO Rogaland

            Olav Kjellevold Olsen, Professor i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen og Handelshøyskolen BI

            Richard Heyerdahl, Ordstyrer, Styreleder i Proactima

            Meld deg på: Les mer om Beredskapsdebatten og sikre din billett her.  

            Sammen bygger vi et tryggere Norge! Trenger du hjelp til å komme i gang med totalforsvar og å løfte beredskap fra intensjon til handling? Proactima har ekspertene som hjelper deg på veien. Ta kontakt med oss for en prat.

            Kontakt

            (+47) 975 96 729

            PPS – fleksibel prosjektkompetanse når behovet oppstår

            I et stadig mer komplekst industrimiljø stilles det høye krav til kompetanse i prosjekter. Mange virksomheter har midlertidige behov for spesialister innen prosjektledelse, risikostyring, HMS, teknisk sikkerhet og kvalitetsledelse. Å ansette fast for kortere prosjektperioder er ofte verken effektivt eller hensiktsmessig.

            PPS – Proactima Project Services – er et heleid datterselskap av Proactima, og leverer fleksibel prosjektkompetanse gjennom et nettverk av erfarne tilknyttende konsulenter. Vi kobler riktig kompetanse med riktig prosjekt – akkurat når behovet oppstår.

            Våre kompetanseområder

            PPS leverer spesialister innen blant annet:

            • HMS og kvalitetsledelse
            • HSE-rådgivning og arbeidsmiljø
            • Teknisk sikkerhet og prosessikkerhet (inkl. HAZOP og analyser)
            • Human Factors og menneske–maskin-samhandling
            • Prosjektledelse og spesialiserte ingeniørroller

            Våre konsulenter bidrar i alle faser av et prosjekt – fra konseptutvikling til gjennomføring, verifikasjon og drift.

            Hvorfor velge PPS?

            • Rask tilgang til kvalitetssikret kompetanse
            • Fleksible løsninger tilpasset prosjektets behov og varighet
            • Konsulenter med solid industri- og prosjektbakgrunn
            • Tydelige rammer og effektiv oppstart
            • Trygghet gjennom tilknytning til Proactima AS

            Et sterkt fagmiljø

            Med et etablert og sterkt fagmiljø med base i Stavanger, har vi opparbeidet oss solid erfaring fra både norsk og internasjonal industri. Fagmiljøet har dyp forståelse for komplekse prosjekter, risikobildet og hva som kreves for å lykkes i gjennomføring.

            Det langsiktige fokus nå fremover er å bygge opp tilsvarende ressursbase rundt PPS i Oslo-området. Her jobbes det med å bygge opp et enda sterkere konsulentmiljø og etablere nye kunderelasjoner. Dette vil også styrke Proactima sitt Oslo-kontor, prosjekter og tjenestene som leveres av faggruppene fra de fast ansatte. Ambisjonen er klar: å ta med oss den samme faglige tyngden og prosjektforståelsen som vi har i PPS gruppen i Stavanger inn i et voksende marked på Østlandet.

            For kundene betyr dette tilgang til både lokal tilstedeværelse og et etablert nasjonalt fagmiljø – noe som gir fleksibilitet, kvalitet og rask oppstart.

            Parallelt er vi også alltid på utkikk og utvikler PPS nettverk i Bergen og Trondheim, i de områder/ region rundt våre kontorsteder og kunder lokalt.

            Erfaring fra prosjekter i praksis

            Vi har snakket med Håkon Augensen, som jobber prosjektbasert hos Aker BP gjennom PPS som rådgiver innen Human Factors.

            Han trekker frem at en av de største fordelene med å bruke ressurser fra PPS er å få levert forståelsen for hvordan krevende prosjekter faktisk fungerer. Med tydelige rammer, profesjonell støtte ved behov og høy grad av tillit til konsulentene, legges det til rette for å levere effektivt uten unødvendig detaljstyring.

            Videre fremhever han hvordan struktur i prosjektgjennomføringen – med klare faser og beslutningspunkter – gjør det enklere å håndtere kompleksitet og usikkerhet. Samtidig er evnen til å se helheten avgjørende.


            «I komplekse prosjekter handler det om å se helheten, stille de riktige spørsmålene og bidra til løsninger som fungerer i operativ drift – også over tid

            Håkon Augensen

            Bro mellom kompetanse og behov

            PPS gjør det enkelt å koble riktig kompetanse med riktig prosjekt – når behovet oppstår.

            • For kundene betyr dette økt gjennomføringsevne, redusert risiko og mer effektiv ressursbruk
            • For konsulentene betyr det fleksibilitet, faglig utvikling og trygghet gjennom tilhørighet til Proactima

            Ta kontakt

            Ønsker du tilgang til erfarne prosjektressurser, ta gjerne kontakt med oss i PPS for en uforpliktende prat om hvordan vi kan bidra i dine prosjekter.

            Kontakt

            (+47) 472 75 886

            Overgang til ISO 14001:2026 

            Den 15. april ble den nye utgaven av ISO 14001:2026 publisert. Den oppdaterte versjonen av standarden for miljøledelse setter tydeligere krav til virksomheters håndtering av klima, natur og miljøpåvirkning i leverandørkjeden. 

            Viktige endringer i 2026-utgaven 

            Den nye versjonen tydeliggjør forventningene til praktisk miljøledelse. De mest sentrale endringene inkluderer: 

            • Klima og interessenter: Den nye versjonen setter tydeligere krav til å vurdere klimarisiko, muligheter og interessentkrav som en integrert del av virksomhetens miljøledelsessystem. 
            • Naturmangfold: Virksomheter forventes i større grad å identifisere og vurdere påvirkning på naturmangfold og økosystemer gjennom sine miljøaspekter. 
            • Endringsledelse: En ny klausul tydeliggjør krav til etablerte prosesser for å ivareta miljøhensyn ved organisatoriske, tekniske eller operasjonelle endringer. 
            • Verdikjeden: Fokuset utvides fra egen drift til å vurdere miljøprestasjon i hele verdikjeden. 

            Overgangsordning 

            For virksomheter som allerede er sertifisert etter 2015-standarden, er det gitt en overgangsperiode på tre år. Det betyr at alle eksisterende sertifikater må være oppdatert etter den nye utgaven innen april 2029. 

            Proactima har erfarne konsulenter som kan bistå med å oppdatere virksomhetens miljøledelsessystem for å oppfylle de nye kravene i standarden. Vi kan gjennomføre en gapanalyse av dagens ledelsessystem for å identifisere nødvendige endringer og sikre en effektiv overgang til den nye standarden. Ved å kartlegge avvikene tidlig kan virksomheten etablere en strukturert plan som gjør miljøarbeidet til et konkurransefortrinn fremfor en administrativ byrde. 

            Ta kontakt med oss for et uforpliktende møte. Vi kan sammen ta en rask vurdering av deres nåværende samsvarsstatus og diskutere hvordan vi best kan støtte dere i prosessen mot den nye utgaven. 

            Kontakt

            (+47) 452 88 335

            (+47) 411 64 224

            Næringslivets rolle i krise og krig

            Fra etterlevelse til styrket motstandskraft – gratis webinarer

            Justisminister Astri Aas-Hansen oppfordrer næringslivet om å forberede seg på krise og krig. Regjeringen har gjennom Nasjonal sikkerhetsstrategi (2025) og Justisministerens brev (2026) sendt et tydelig signal: Hele samfunnet må bidra, og næringslivet er en avgjørende brikke i Norges totalforsvar. For mange bedrifter kan disse kravene virke overveldende, men de er nødvendige for å sikre norsk økonomisk sikkerhet og motstandskraft.

            Proactima inviterer til gratis webinarer som bryter ned disse oppfordringene. Webinarene er designet for å hjelpe ledelsen med å ta ansvaret og videreutvikle eget arbeid. Arbeidet med kontinuitetsplanlegging er ikke bare en forsikring mot de største krisene, men en investering i stabil drift. Når virksomheten utarbeider planer for strømbrudd, svikt i digitale tjenester eller bortfall av kritiske leverandører, styrker man samtidig evnen til å håndtere mindre, dagligdagse driftsavbrudd og sikrer kontinuerlig drift.

            Foredragsholdere:
            Ivar Lunde, seniorrådgiver i Proactima, tidligere beredskapssjef og forfatter av «Praktisk krise- og beredskapsledelse»
            Åsa Bruhagen, seniorrådgiver i Proactima med over 10 års erfaring innen informasjonssikkerhet og risikostyring.

            Webinar 1: Næringslivets rolle i krise og krig: Slik går du fra erkjennelse til handling (4.mai)
            Webinaret er skreddersydd for deg som ønsker å gå fra erkjennelse til handling. Vi bryter ned Justisministerens oppfordringer og viser hvordan din bedrift kan gå frem for å bli en robust del av totalforsvaret. Enten din virksomhet er en direkte leverandør til kritiske tjenester eller en viktig del av verdikjeden, er deres motstandsdyktighet avgjørende for nasjonal sikkerhet.

            Webinar 2: Næringslivets rolle i krise og krig: Slik hever dere kvaliteten på dagens praksis (12.mai)
            Webinaret går forbi det grunnleggende. Vi fokuserer på hvordan bedrifter kan heve kvaliteten på dagens praksis for å svare ut de nasjonale forventningene. Spørsmålet er ikke lenger om man har en plan, men om planen er robust nok for de hybride utfordringene som beskrives i Nasjonal sikkerhetsstrategi.

            Proactima kan bistå med alt fra ledelsesforankring av sikkerhetsstrategier til operativ krisehåndtering og beredskapsrådgivning, slik at dere er trygge på at deres planer faktisk fungerer når det gjelder.

            Kontakt

            (+47) 988 04 112

            (+47) 913 46 077

            Proactima – tett på vedlikehold og modifikasjoner på norsk sokkel

            Modifikasjonskonferansen 2026 bekreftet det vi ser i vårt daglige arbeid med næringen: Norsk sokkel er inne i et tydelig taktskifte. Færre feltutbygginger, økt aktivitet rundt eksisterende infrastruktur, tie-backs, levetidsforlengelse – og en betydelig mengde utestående vedlikehold og modifikasjoner. Dette setter rammene for verdiskapingen i årene som kommer.

            Når nye, store utbygginger i hovedsak uteblir, blir evnen til å forvalte, forbedre og videreutvikle eksisterende anlegg helt avgjørende. Det stiller nye krav – både til operatører og leverandørindustri.


            «Proactima skal være relevant, synlig og verdiskapende – ikke bare i dag, men i årene som kommer. Nettopp derfor er arenaer som denne viktige for oss: for å lytte, lære og videreutvikle hvordan vi best kan støtte norsk sokkel i neste fase.»

            Kristin Myhre (COO)

            Et marked i endring – og et tydelig ansvar

            Flere presentasjoner på konferansen pekte i samme retning:

            For å opprettholde produksjon og verdiskaping på norsk sokkel må vi «løpe raskere for å stå stille». Det innebærer kortere tid fra funn til produksjon, mindre og mer standardiserte prosjekter, strengere kostnadsdisiplin – og samtidig ufravikelige krav til sikkerhet, arbeidsmiljø og ytre miljø.

            Dette forsterkes av:

            • Fallende reserver og færre, mindre funn
            • Økt kompleksitet i senfase og levetidsforlengelse
            • Endrede kontraktsmodeller innen vedlikehold og modifikasjoner
            • Behov for forenkling av styringssystemer, krav og prosesser

            Lang erfaring med risikostyring på norsk sokkel

            I over 50 år har vi produsert olje og gass på norsk sokkel. Norsk olje og gass dekker i dag 20-30 prosent av Europas energibehov. 

            Proactima har siden etableringen i 2003 støttet både nye og etablerte aktører på sokkelen, blant annet ifm. prekvalifisering som rettighetshaver eller operatør, med styringssystemer, risikostyring og HMS, men også med beslutningsstøtte i prosjekter og analyser for å ivareta sikkerhet og kvalitet.

            Produksjonen fra dagens felt på norsk sokkel faller. Verdiskapningen på norsk sokkel i de neste 10-årsperiode vil i hovedsak skje gjennom bedre utnyttelse av eksisterende anlegg, og leting nær eksisterende infrastruktur og påfølgende subsea tie-backs. Med dette vil komme de tilhørende modifikasjoner av innretningene som må til for at innretningene skal kunne operere utover opprinnelig designlevetid.

            Proactima – der vedlikehold, modifikasjoner og risikostyring møtes

            Vår ambisjon er å være tett på kundene i omstillinger, og bidra til at riktige beslutninger tas – tidlig nok, og på riktig grunnlag.

            Gjennom kombinasjonen av teknisk, operasjonell og strategisk rådgivning, og sammensatt erfaring og bakgrunn hos konsulentene i våre team, vil vi stadig videreutvikle: 

            • vår støtte til senfase på feltene og ved levetidsforlengelse på anlegg
            • analyser og rådgiving som underlag og beslutningsstøtte
            • bistand til dialog med myndigheter

            «Det verdifulle med Modifikasjonskonferansen 2026 var ikke bare enkeltinnleggene i seg selv, men også helhetsbildet som tegnet seg: Aktørene innenfor petroleumsindustrien må samarbeide på en annen måte fremover, og vi som er leverandører må bli enda tydeligere på hvilken merverdi vi kan gi til kundene våre.»

            May Kristin Bringedal

            De neste 10 årene på norsk sokkel vil preges av høyere tempo. Dette betyr strammere rammer, men fremdeles ufravikelige krav til sikkerhet, arbeidsmiljø og kvalitet. Det er da viktig at også leverandørene bidrar med samarbeid, nye og gode løsninger, og tilpasser seg den nye hverdagen.

            Proactima skal være en pålitelig, innovativ og tett på partner for operatører og kontraktører også i neste fase på sokkelen. Da er nøkkelen å være tilpasningsdyktig, og ha gjennomgående fokus på verdi i alt vi gjør.

            Vi tar pulsen på Totalforsvarsåret. Billetter til Beredskapsdebatten 2026 er ute nå!


            I år som i fjor er Proactima, Dmaze og Rayvn stolt vertskap for Beredskapsdebatten 2026. Vi inviterer næringslivsledere, beslutningstakere og sentrale beredskapsaktører til paneldebatt om totalforsvar og næringslivet.

            Vi samler ledere fra Telenor, Posten Bring, Lnett, NHO Rogaland, akademia og Forsvaret for å diskutere hvordan vi kan bygge langsiktige og bærekraftige beredskapsløsninger som små og mellomstore bedrifter kan stå i over tid.

            📅 2. juni kl. 18.00
            📍 Clarion Hotel Air, Sola

            Sett retning for din virksomhet og bli med på debatten!

            🔗 Les mer og sikre din billett her: https://beredskapskonferansen-f5d498.webflow.io/