Slik lyktes Arva med sammenslåing av driftssentraler
Etter en fusjon sto Arva igjen med to driftssentraler. Nå er de slått sammen – og Proactima har bidratt med helhetlig tilnærming til endringsledelse og risikoanalyser.
Arva har ansvar for kraftleveransen til et bredt geografisk område i Norge – fra Tromsø til Bodø og ned til øyene på Helgelandskysten. Før omstillingen hadde Arva blant annet to helt ulike driftskontrollsystemer og en bemanning som satt på hver sin kant av det langstrakte området.
Å samle kompetansen på ett sted – og ikke minst ha felles systemer for hele området – gir fordeler ut over det økonomiske:
— Å få felles prosesser, felles driftskontrollsystem, og ikke minst, felles kvalitetssystem gjør at vi kan drifte mer effektivt, forteller prosjektleder Per Magne Johansen i Arva.
Prosjektstøtte for endringsledelse
Arbeidet ble påbegynt i 2023 og ble ledet av en intern arbeidsgruppe i Arva, som i tillegg hadde fulltidsstillinger i andre deler av nettselskapet. Etter en risikovurdering avdekket arbeidsgruppen at de trengte ekstern støtte for å strukturere og drive prosjektet fremover mot «Go-live».
Dermed ble Proactima hentet inn.
— Vi har hatt en risikobasert tilnærming fra vi kom inn i prosjektet, som – enkelt sagt – betyr at vi gjør løpende risikovurderinger og styrer innsats dit risikoene er høyest, forteller Thor Schjetne fra Proactima.
Sammenslåingen førte til at det ble stilt strengere krav til den nye driftssentralen, ettersom den ble klassifisert i klasse 3 ihht. kraftberedskapsforskriften, mens de tidligere driftssentralene var i klasse 2.
— Dette er en tungt regulert bransje med mange myndighetskrav. Proactima har lang erfaring med regelverksforståelse innenfor kraftberedskapsforskriften og bransjen generelt, og har bistått Arva med få oversikt over de nye strengere kravene. og fulgt opp implementeringen gjennom prosjektet.
Spiller hverandre gode
Per-Magne Johansen i Arva skryter av samarbeidet, og særlig samspillet mellom det strukturelle og operasjonelle.
— Samspillet mellom oss og Proactima har gjort at prosjektet har gått veldig bra. Thor Schjetne og Erik Wale har bidratt med å holde tak i viktige deler av prosjektet og sørget for systematikk og dokumentasjon underveis. Slik har jeg kunnet konsentrere meg om det jeg er god på; å gjennomføre endringer og skape fremdrift.
— Sammen er vi dynamitt, legger Thor til.
Risikovurderinger, kompetanse, struktur og kultur
Risikovurderinger har vært sentrale brikker i alt arbeidet. For det er ikke bare datasystemer og fysisk utstyr som er utsatt for risiko når en så stor endring skal iverksettes i et selskap som forvalter kritisk infrastruktur.
— Kultur og kompetanse er like viktig, og en minst like sentral del av risikovurderingene som struktur. Sistnevnte overfokuseres det ofte på. Faren med å legge for mye vekt på strukturelle temaer kan være at organisasjonen ikke har med seg menneskene.
Vi har lagt mye vekt på opplæring og ivaretakelse av den enkelte medarbeider i forkant av Go-live, og opplever at vi har god suksess med dette, forklarer Per-Magne.
— Dette er ikke bare en omlegging av IT-verktøy, men en helt ny arbeidssituasjon for et tosifret antall mennesker. Prosessene som driftssentralen nå benytter, er utarbeidet av de som faktisk jobber der til daglig.
Nå skal gevinstene realiseres
Driftssentralen i Arva er nå samlet på en lokasjon. Med ett driftskontrollsystem, ett kvalitetssystem, beredskapssystem og felles prosesser, kan nettselskapet fortsette med å heve kompetansen og digitalisere driften ytterligere – for fremtiden.
Prosjektet er nå inne i en avsluttende fase, hvor det arbeides med gevinstrealisering – som er siste hånd på verket.
— Det handler om å oppsummere, evaluere og realisere gevinstene endringen gir for Arva, avslutter Thor.
Kontaktperson
Thor Schjetne
(+47) 915 10 778
Ny rammeavtale med Havindustritilsynet
Havindustritilsynet (Havtil) inngår rammeavtale med Proactima på konsulentbistand innen sikkerhet og beredskap.
Ptil (Petroleumstilsynet) har hatt rammeavtale med Proactima helt siden 2008. Januar 2024 ble Ptil til Havindustritilsynet (Havtil) – og ansvarsområdene er utvidet til langt mer enn HMS og beredskap innen petroleumsvirksomhet. Nå inngår også fornybar energi til havs, CO2-lagring og eventuell mineralutvinning på havbunnen i tilsynsansvaret.
Proactima skal levere konsulentbistand innen risikovurderinger, teknisk sikkerhet, beredskap og analyser til Havtil.
Stolte over tildelingen
Konsulent Willy Røed og COO Kristin Myhre i Proactima er ekstra stolte når de blir bedt om å kommentere tildelingen, som er en rammeavtale som løper over to år, med opsjon for to til (1+1).
— Vi har fortsatt mye ekspertise på olje- og gass-industrien, samtidig som Havtils nye ansvarsområder er viktige satsingsområder for oss i fremtiden, innleder Willy.
COO Kristin fremhever hvor viktig det er for Proactima å jobbe med sentrale myndighetsaktører som Havtil.
Kristin Myhre COO i Proactima
— For å bidra mest mulig til å skape et tryggere og mer bærekraftig samfunn, må vi være med å påvirke der det monner mest. Å arbeide med Havtil er ikke bare faglig utfordrende og interessant, det oppleves også som meningsfullt for konsulentene våre, som har personlig engasjement for disse temaene, forklarer hun.
Spennende med utvidet ansvarsområde
Norsk olje- og gass-sektor er blant de mest modne og strengest regulerte industriene vi har. I tillegg er kravene til sikkerhet, HMS og beredskap høye, og forskriftene kompliserte. Dette er en spennende kombinasjon med fremvoksende bransjer som for eksempel fornybar energi til havs og CO2-lagring.
Kristin forteller at 16 års samarbeid på ingen måte garanterer fornyet tillit.
— Vi har jobbet kontinuerlig med Ptil/Havtil siden 2008, men det er aldri en selvfølge å bli tildelt neste runde med rammeavtaler. Vi tar hver runde på største alvor og er veldig stolte over at samarbeidet fortsetter de neste årene.
Hun fremhever Proactimas evne til å være fremoverlente og relevante som avgjørende for tildelingen.
— Kunnskapen vi har i dag, er utdatert i morgen – så det er viktig å dele kunnskapen vår med bransjen uten å være bekymret for å miste konkurransekraft. Kunnskapen og metodene våre holder vi i kontinuerlig utvikling gjennom å jobbe med tilsynene i mange forskjellige bransjer, og ikke minst gjennom at vi også jobber direkte mot aktørene i bransjene som tilsynene har ansvar for.
Gøy å svare på anbudet
Willy Røed har jobbet som konsulent i Proactima siden 2006, og har jobbet med Ptil/Havtil i hele sin Proactima-karriere.
Willy Røed Konsulent i Proactima
— Perspektivene vi får gjennom å jobbe med myndighetene, ofte på utredningsprosjekter, er blant de mest spennende oppdragene som finnes. Vi må se mange forskjellige ting i sammenheng, innhente informasjon fra en lang rekke ulike aktører – og virkelig gå i dybden på materien. Jeg føler vi får være med å stake ut kursen videre for både bransjen og samfunnet som helhet, forklarer Willy.
Han har vært sentral i arbeidet med å svare på anbudet, og forteller at det har vært særlig motiverende å jobbe med.
Involverer mange fag
Willy ser frem til å jobbe i tverrfaglige team med Havtil-oppdrag.
— En av våre store styrker er tverrfagligheten i Proactima; vi har mye erfaring fra veldig mange forskjellige bransjer. Vi tar med oss praktisk erfaring fra alle bransjene Havtil har myndighetsansvar for, og de som er sammenlignbare, og det kommer godt med når vi skal bidra på mer overordnet nivå.
Proactima er en av i alt fire leverandører som har inngått rammeavtale på konsulentbistand innen sikkerhet og beredskap med Havtil.
Vi takker for tildeling og ser frem til å fortsette bidraget vårt inn i det grønne skiftet.
Elvia velger Proactima som ny sikkerhetsleverandør
Elvia AS har nylig signert rammeavtale med Proactima for tjenester innen virksomhetsstyring, sikkerhet, informasjonssikkerhet og beredskap. Proactima er stolte over å bli valgt som foretrukken leverandør i en sterk konkurranse.
– Proactima vant frem med den beste kombinasjonen av kompetanse og erfaring, referanseoppdrag, oppdragsforståelse, løsningsforslag og pris. Jeg vil spesielt fremheve Proactimas oppdragsforståelse.
John Marius Lynne, viseadministrerende direktør i Elvia
Det sier John Marius Lynne, viseadministrerende direktør i Elvia. Lynne legger til at Elvia fikk god respons på anbudskonkurransen og flere gode tilbydere ble evaluert opp mot hverandre.
– Vi ser veldig frem til å få tilgang til både kompetanse og kapasitet for å trekke Elvias arbeid med totalberedskap og virksomhetsstyring videre. Elvia er en beredskapsorganisasjon som hver dag praktiserer det å håndtere uforutsette hendelser, spesielt værhendelser som påvirker vår infrastruktur, men også løpende håndtering av cybertrusler. Proactima skal bistå oss i å utvikle oss fra dette utgangspunktet til det vi kaller totalberedskap.
Avtalen er på 2+1 år.
– Vi ser frem til å jobbe sammen med Elvia og bidra inn i deres utviklingsarbeid. Elvia er Norges største nettselskap og har et strømnett som dekket et område like stort som Danmark, så dette er en viktig og spennende kunde for oss å jobbe med, sier Jens Thomas Sagør, leder for forretningsutvikling og sektoransvarlig for kraft i Proactima.
Elvia er Norges største nettselskap, og er ansvarlig for å sikre at nesten to millioner mennesker i Oslo, Innlandet, Akershus og Østfold har strøm i stikkontakten. 1. januar 2020 fusjonerte Hafslund Nett og Eidsiva Nett, og fra 1. september 2022 ble i tillegg Stange Energi Nett fusjonert inn i det samlede nettselskapet.
Proactima er dominerende leverandør for kraftbransjen
Jens Thomas Sagør, leder for forretningsutvikling og sektoransvarlig for kraft i Proactima
Jens Thomas Sagør, leder for forretningsutvikling og sektoransvarlig for kraft i Proactima, forklarer at Proactima har jobbet med kraftbransjen helt siden kraftberedskapsforskriften kom i 2003, og at selskapet jobber innen alle risikoområder i bransjen.
– Proactima bistår i mange av kraftbransjens endringsprosesser for å styrke virksomheters konkurransekraft, øke energiproduksjonen og med å ta en aktiv rolle i det grønne skiftet. Vi står også bak mange nasjonale veiledere innen risikostyring, og vi bistår en rekke sentrale aktører på operasjonelt og strategisk nivå. Vi jobber med – eller har jobbet med – alle regionale kraftselskap innen ulike forretningsområder, i tillegg til Statnett og Statkraft, sier Sagør.
Kraftbransjen har vært preget av mange fusjoner, oppkjøp og reguleringer fra myndighetene. Blant annet ble det i 2007 bestemt at større nettselskaper skulle skilles ut i egne selskaper fra øvrige forretningsområder.
– Proactima er den dominerende leverandøren innen virksomhetsstyring, risikostyringer og beredskap i kraftbransjen, sier Sagør.
Sagør forteller videre at Proactima er opptatt av å ha en regelmessig og aktiv dialog med aktørene om endringer som påvirker den operasjonelle og strategiske aktiviteten i bransjen. Proactima har i nærmere 12 år vært stolt sekretariat av nettverket Forum for Risikostyring i Kraftbransjen som samler deltakere fra ulike deler av kraftbransjen. Forumet er kostnadsfritt og åpent for nye deltakere.
Slik kan KI brukes i beredskap
Se for deg følgende scenario som utspiller seg i Nordsjøen. Klokken 2 natt til søndag begynner trykket i subsea-rørledningen som frakter gass fra prosessanlegget i Norge til Europa plutselig å falle, og kontrollsystemene opplever også uvanlige signaler og uregelmessigheter. Kan kunstig intelligens (KI) brukes til å effektivisere håndtering og beslutningstaking i en slik beredskapssituasjon?
La oss legge den død med en gang; KI har kommet for å bli. Og det tas allerede i bruk på ulike nivåer i beredskapsarbeid i dag. Kunstig intelligens (KI) har et enormt potensial for å forbedre beredskap og respons i nødsituasjoner. Ved å utnytte KI-teknologi kan virksomheter bedre forutsi, oppdage, reagere på og håndtere ulike typer kriser, fra naturkatastrofer til menneskeskapte hendelser.
Men først, hvordan kan vi sikre oss at KI blir brukt på den mest effektive og ansvarlige måten?
– Vi mennesker er sårbare for store mengder informasjon som skal prosesseres. Det er her KI kan hjelpe oss med å sortere og strukturere informasjonsmengden. KI kan for eksempel hjelpe beslutningstakere ved å gi sanntidsanalyser og prognoser basert på tilgjengelige data, med andre ord produsere beslutningsstøtte Dette kan være spesielt nyttig i kaotiske situasjoner hvor raske beslutninger er avgjørende. Men, og dette er et stort, men; vi må allikevel bruke vår menneskelige kritiske tenkning siden KI ikke stiller kritiske spørsmål ved om vi nå foretar de rette valgene, og heller ikke kan ta beslutningene for oss, sier Hanne Cook, beredskaps- og sikkerhetsekspert i Proactima.
Hanne Cook og kollega og innovasjonsekspert Surbhi Bansal sto nylig på scenen under årets Beredskapskonferanse og forklarte hvordan KI kan brukes til å effektivisere håndtering og beslutningstaking i beredskapssituasjoner.
Så hvordan kan vi egentlig bruke KI i beredskapssituasjoner?
– KI-modeller kan brukes til å identifisere mønstre eller avvik i data. Dette kan være nyttig for å oppdage uautorisert aktivitet, som sabotasje eller terrorangrep, samt for å overvåke cybersikkerhet og oppdage hackingforsøk. Når det gjelder overvåking, kan KI-brukes til å overvåke kritisk infrastruktur som broer, veier og bygninger for å oppdage strukturelle svakheter eller skader. KI kan også brukes til å automatisere repetitive oppgaver, som å sende ut nødvarsler, sortere informasjon og koordinere innsatsstyrker. Dette frigjør menneskelige ressurser til å fokusere på mer komplekse oppgaver, forklarer Surbhi.
Er det trygt å bruke KI for å utarbeide beslutningsstøtte i en beredskapssituasjon?
– Selv om KI kan hjelpe oss med å forbedre vår situasjonsbevissthet gjennom produksjon av beslutningsstøtte, er spørsmålet hvordan risikobildet blir når man introduserer KI i håndteringen av beredskapssituasjoner. Å introdusere KI-baserte systemer er som å introdusere enda mer usikkerhet og risiko i et allerede komplekst system. KI kan ikke ta vurderingen for deg og datakvaliteten er avgjørende. I beredskapssammenheng er ikke slike oppgaver uten risiko. KI kan også medføre usikkerhet, risiko, flaskehalser og dårlige forklaringer. Dette kan ofte bety at virksomheten ikke har tilstrekkelig forståelse for hvordan de skal kontrollere og verifisere KI-produsert produksjon og i hvilken grad beslutningstakere bør stole på dem, utdyper Surbhi.
F.v: Hanne Cook og Surbhi Bansal under Beredskapskonferansen 24. mai 2024.
Et (ikke helt usannsynlig) beredskapsscenario
Tilbake til scenarioet vårt. Siden vi allerede vet at kritisk infrastruktur vurderes som sannsynlige mål ut fra den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge, er det snakk om sabotasje eller er det teknisk feil?
— I vårt undervannspipelinescenario kan KI brukes til å oppdage uautorisert tukling med utstyr, overvåke fartøybevegelser i nærliggende og høysikkerhetsområder, samt oppdage mistenkelige aktiviteter i nettverket. Innen overvåking og monitorering brukes allerede KI-assisterte droner til å patruljere sensitive områder. De har også stort potensial for å samle data og estimere gasspredningens bane dersom rørledningen begynner å lekke. Deretter kan KI brukes til å fjernstyre leveringen av nødvendig utstyr og verktøy for raskt å reparere rørledningen, forklarer Surbhi og legger til at KI også kan brukes for kommunikasjon, talegjenkjenning og oversettelser i koordineringsarbeidet med relevante interessenter, forklarer Surbhi.
Her er noen måter KI kan brukes i beredskapssituasjoner:
Forutsigelse og forebygging:
Prognoser og varsler
Risikovurdering
Overvåking og deteksjon:
Sanntidsovervåking
Oppdagelse av avvik
Respons og koordinering:
Automatisering av rutineoppgaver
Beslutningsstøtte:
Kommunikasjon og informasjon:
Språkgjenkjenning og oversettelse
Informasjonsformidling
Etter hendelsen:
Analyser og læring
Gjenoppretting
Ikke glem menneskelig kritisk tenking
Hanne og Surbhi forklarer at utfordringene med KI forsterkes når vi skal håndtere en beredskapssituasjon – ettersom disse situasjonen gjerne opptrer sjeldent, er kjennetegnet av stress, høyt tempo og høy grad av usikkerhet. For at KI skal kunne gi økt effektivitet og gi god beslutningsstøtte i en beredskapssituasjon, oppfordrer Hanne og Surbhi til å ha:
Forståelse av hvordan teknologien fungerer
Forstå hvordan maskinene kommer frem til det de viser oss
Forstå hvordan menneskelige faktorer spiller inn i en beslutningstakingsprosess
Human in the loop – kunnskap om menneskelige faktorer om bruk av KI-modeller i beredskapshåndtering – for å unngå fallgruvene som oppstår når mennesker skal fungere sammen med maskiner i en kritisk situasjon
Proactima benytter allerede i dag KI-støtte for å effektivisere risikoanalyser, gjennom verktøyet vårt Dmaze. Vi har allerede kommet langt i å bruke KI til å effektivisere prosessene før det skjer en hendelse; risikoanalyser, øvelsesplanlegging, støtte til utarbeidelse av beredskapsplan, gjennomføring av øvelse/trening osv.
—
Vil du vite mer om hvordan vi bruker KI i beredskapsarbeid i dag, eller ønsker du innspill til hvordan din virksomhet bør arbeide med KI i beredskapen? Ta kontakt med oss for en prat!
Proactima øker satsingen på havvind
Denne uken ble Proactima og Anne Mork utpekt til ny gruppeleder for HMS og regelverk i næringsklyngen Norwegian Offshore Wind. – Det er en selvfølge at Proactima skal bruke vår posisjon for å være med i utviklingen av høye sikkerhetsstandarder tilpasset risikobildet i havvindsindustrien. Vi ser det som særlig meningsfullt å være med allerede nå i startfasen av Norges nye industrieventyr, sier påtroppende gruppeleder.
– Landet trenger mer kraftproduksjon i årene som kommer. Havvind kan bidra til å forsyne norske husholdninger og industri med ren og fornybar kraft. Og Norge har en av verdens beste forutsetninger for å lykkes for energiomstilling. For å lykkes, må vi ha et høyt sikkerhetsnivå, samtidig som regelverket må være tilpasset de risikoene som kjennetegner industrien. Det er en selvfølge at Proactima skal bruke vår posisjon med å utvikle høye sikkerhetsstandarder og reguleringer i startfasen av Norges nye industrieventyr.
Det sier Anne Mork i Proactima, som er påtroppende gruppeleder for HMS og regelverk i Norwegian Offshore Wind.
Anne Mork i Proactima er påtroppende gruppeleder for HMS og regelverk i Norwegian Offshore Wind.
Norwegian Offshore Wind er en av Norges største næringsklynger med fokus på utviklingen av offshore vindenergi i Norge. Hensikten er å utnytte Norges lange kystlinje og kompetanse innen maritim og offshore teknologi til å bidra til en bærekraftig energifremtid og nå klimamål gjennom økt produksjon av fornybar energi fra vind.
– Jeg er glad og ydmyk for å bli vist tilliten til å lede faggruppen for HMS og regelverk. I flere tiår har Proactima støttet selskaper og industrier som ønsker å etablere seg på norsk sokkel. Og det skal vi fortsette med. Nå ser jeg frem til å bruke min egen og Proactimas kompetanse sammen med resten de dyktige folka i faggruppen og i Norwegian Offshore Wind inn i det nye industrieventyret, sier Mork.
Mork er utdannet jurist, og har over 20 års erfaring innen juss, HMS, kvalitet og risikostyring, styringssystem, revisjon, compliance, endringsledelse, ulykkesgranskning og beredskap.
– Sammen med medlemmene i faggruppen setter vi agenda. Aktuelle problemstillinger i år er det nye regelverket og leverandørstyring. Det nye regelverket vil troligvis fastsettes i løpet av året. Det er sterke krefter som drar i ulike retninger, men det viktigste er at industrien blir trygg og sikker for menneskene og naturen. Regelverket må være tilpasset risikobildet og de utfordringene virksomhetene står overfor. I leverandørkjeden er det sentralt å se på HMS-styring for å bygge en felles kultur, beredskap og trygg leverandørstyring, forklarer Anne.
Anne legger til at det også blir sentralt å koble på akademia og kunnskapssektoren i tiden som kommer for å oppnå maks synergi.
Utbyggingen av havvind kan gi store muligheter for utbyggingsselskaper, kraftselskaper og leverandørindustrien. Hva kan Proactima bidra med for aktører som ønsker å posisjonere seg?
– Aktører som får konsesjon til utbygging av Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II setter seg selv i en svært god posisjon i det som kan bli et nytt norsk industrieventyr. Vi tar med oss beste praksis på tvers av andre sektorer inn i havvind. Det gjør vi gjennom en risikobasert tilnærming der vi først må forstå risikobildet og hva som er viktig, for deretter å prioritere riktig. Vi har beviselig lyktes med slike prosjekter mange ganger før. I flere tiår har vi i Proactima støttet selskaper som ønsker å etablere seg på norsk sokkel med virksomhetsstyring, risikostyring, styringssystem, endringsledelse og beredskap for å nevne noe. I kombinasjon med vår kompetanse på ESG og bærekraftsrapportering (CSRD), er vi godt rustet for å støtte større aktører med spesialkompetanse innen utvalgte områder og mindre aktører med kapasitet og kunnskap.
Ønsker du å vite mer om hvordan vi gjør en forskjell i havvind?
Ta kontakt med Anne Mork for en havvindsprat!
Han leder landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene
De færreste har hørt om yrkeshygiene. Likevel er det helt essensielt for norsk arbeidsmiljø. Bror Johan Tørneng Wik leder et av landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene som bidrar til et tryggere arbeidsliv.
Gjennom hele arbeidslivet har Bror jobbet med yrkeshygiene. Han har blant annet arbeidet med HMS og kjemikaliestyring i selskaper som Maersk og forgjengerne til Aker BP. I dag leder han Helse- og arbeidsmiljø-gruppa i Proactima.
—Å øke trivsel og redusere sykdom for folk som er på jobb – et sted mange av oss tilbringer mye av livet, er hovedmotivasjonen for meg, innleder han.
Hva er yrkeshygiene?
Begrepet har en bredere definisjon i utlandet, men i Norge handler yrkeshygiene om å identifisere og kartlegge kjemiske, fysiske og biologiske faktorer som påvirker arbeidsmiljøet – samt vurdere risikoen for helseskade og finne tiltak som reduserer og fjerner den.
Yrkeshygiene i Proactima handler også om forebygging, og å forutse, anerkjenne, evaluere og kontrollere helsefare i arbeidsmiljøet. Målet vårt er beskytte arbeidernes helse og velvære, og bidra til et trygt samfunn.
Yrkeshygiene er mangelvare
Bror og yrkeshygieneteamet i Proactima bistår bedrifter med rådgivning, risikokartlegging, risikostyring, kjemikalierevisjoner – og mye mer. Spisskompetansen til yrkeshygiene-ekspertene er også viktig for landets bedriftshelsetjenester.
Bror Johan Tørneng Wik, gruppeleder for Helse- og arbeidsmiljø i Proactima, leder et av landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene.
— Bedriftene vi jobber for kjenner arbeidsmiljøet best på kroppen – og dermed må vi samarbeide om hvordan vi skal gjøre ting bedre på arbeidsplassen deres. Vi utgjør en forskjell for enkeltmennesker; samtidig er det ingen tvil om at god yrkeshygiene er viktig på et samfunnsøkonomisk nivå.
Han støttes av kollega Hans Thore Smedbold, som i tillegg til å være yrkeshygieniker, også leder av Norsk Yrkeshygienisk Forening. Smedbold mener samarbeidet med bedriftshelsetjenestene er viktig.
— Spisskompetanse på yrkeshygiene er en mangelvare i samfunnet. Bedriftshelsetjenestene får ikke tak i riktig kompetanse, og fylles med helsepersonell – som det også er for lite av her til lands. Samtidig har vi et sterkt fagmiljø her, som kan støtte de og hjelpe bedriftene. Det er en vinn-vinn-situasjon for oss, for bedriftshelsetjenestene og Helse-Norge, sier Smedbold.
Våre yrkeshygienikere bistår ofte i disse bransjene:
Olje og gass
Industri
Bygg og anlegg
Bedriftshelsetjeneste
Fakta om yrkeshygiene
Faggruppen Helse- og arbeidsmiljø i Proactima består av 12 konsulenter.
Norsk Yrkeshygienisk Forening ledes av Hans Thore Smedbold. Foreningen har rundt 370 medlemmer.
Yrkeshygieniker er en egen profesjon. Yrket hadde en egen etterutdanning på NTNU fram til 2019.
Nå frykter flere eksperter for sikkerheten på norske arbeidsplasser, som følge av mangel på yrkeshygienisk kompetanse.
Flere faktorer påvirker arbeidsmiljøet
Yrkeshygienefaget skaper store ringvirkninger i samfunnet, ifølge Smedbold. I sin enkleste forstand handler faget om at folk ikke skal bli syke på jobb. Rent økonomisk er sykefravær en stor byrde for de som blir syke, i tillegg til at det er kostbart for bedriftene og staten.
Hans Thore Smedbold er yrkeshygieniker i Proactima og leder av Norsk Yrkeshygienisk Forening.
Det er derfor viktig å unngå at folk blir rammet av alvorlig sykdom, som i verste fall reduserer levetid og livskvalitet.
— Det finnes flere bransjer hvor arbeidsforholdene fører til kreft eller kols. Det kan for eksempel være på en arbeidsplass med sveiserøyk eller mye kvartsstøv. Dette kan skyldes bedriftene har vanskelig for å forstå hvor farlig arbeidsmiljøet deres er, fordi enkelte grenseverdier for sveiserøyk og støveksponering er utdaterte, og lovverket er ikke oppdatert i henhold til dagens kunnskap om risikofaktorene, sier Smedbold.
— En godt utdannet yrkeshygieniker vet dette og vil unngå å bruke disse grenseverdiene, legger han til.
Med dagens kunnskap kan risikofaktorene kartlegges på forhånd. For eksempel kan Proactima bistå med en faglig vurdering før et bygg- og anleggsprosjekt igangsettes.
Visste du at Proactima jobber for at lovverket skal bli oppdatert? Vi deler kunnskapen vår med politikerne og andre fagpersoner, og jobber for at grenseverdiene for farlige kjemikalier og partikler skal være oppdaterte og helsebaserte. Dette får du lese mer om senere.
Står på flere ben
Ytre faktorer som kjemikalier er en kjent risikofaktor på flere arbeidsplasser. Men, også mellommenneskelige relasjoner kan ha svært negative innvirkninger på arbeidsmiljøet – og kategoriseres som en risikofaktor.
— En typisk problemstilling vi jobber med, kan være en arbeidsplass som opplever skyhøyt konfliktnivå på arbeidsplassen. En arbeidskonflikt kan være svært betent og mange ansatte kan bli syke av miljøet. Med fagtekniske verktøy som kartlegginger og vurderinger, kan vi støtte en virksomhet med konflikthåndtering og løsninger. Vår unikhet er at vi løser yrkeshygieniske problemstillinger kombinert med lederstøtte og risikostyring for å finne helhetlige løsninger for kundene våre, sier Bror.
Derfor har også de fleste yrkeshygienikerne i Proactima flerfaglige bakgrunner. Flerfagligheten er mye av grunnen til at miljøet er så faglig robust.
— Noen av oss er ergonomer i bunn, andre, i likhet med meg selv, jobber med kjemikaliestyring. Til sammen utgjør vi en allsidig og faglig sterk gjeng, som i tett fellesskap med resten av konsulentene i Proactima jobber for et trygt og bærekraftig samfunn, avslutter Bror.
Interessert i å bli en del av teamet – eller høre mer om tjenestene vi tilbyr?
«Nå er det alvor» for norsk kraftbransje var et av hovedbudskapene under året første samling i Forum for risikostyring i kraftbransjen. Behovet for et bedre og overordnet konsekvensbilde ved bortfall av kraft i samfunnet og mer tversektoriell samhandling på regionalt og nasjonalt nivå er større enn noen gang.
– Kraftbransjen er en av de viktigste bærebjelkene i vårt moderne samfunn og har en helt avgjørende betydning for samfunnssikkerheten.
Slik åpnet ordstyrer og leder for forumet, Jens Thomas Sagør i Proactima, årets første samling forrige uke. Proactima har i over ti år vært stolt sekretariat av nettverket som samler deltakere fra ulike deler av kraftbransjen.
F.v: Lars Krøke, Sigurd Aamodt og Hans Wigen Finstad. Alle fra vertsskapet i Tensio.
Bakteppet for samlingen var den alvorstyngede situasjonens for kritisk infrastruktur i en stadig mer urolig verden og behovet for å finne gode løsninger for vellykket risikostyring. Forrige uke var om lag 25 deltakere samlet hos Tensio på Stjørdal.
– Forum for risikostyring i kraftbransjen knytter relasjoner på tvers av selskapene og bidrar til å styrke fagmiljøet for risikostyring i bransjen, sa Hans Wigen Finstad, konserndirektør Utvikling i Tensio som var vertskap for samlingen forrige uke.
Rune Paulsen, Leder Nettutvikling og Nettstrategi i Tensio, ga et innblikk i kapasitetsbegrensninger i strømnettet.
– I det større bildet er det en rekke kapasitetsbegrensninger i nettet og alle tenker at «naboselskapet» skal redde oss i underskuddssituasjoner, men det er ikke mulig med dagens totalforbruk. Vi må finne fleksibiliteter i et mer helhetlig bilde innen energisektoren, bryte ned siloer mellom ulike aktører og se på samfunnets totalbilde, sa Paulsen.
Rune Paulsen i Tensio ga et innblikk i kapasitetsbegrensninger i strømnettet.
Christian Stav, konsernsjef i NTE og medlem av Totalberedskapskommisjonen, presenterte en treffende oppsummering av det omfattende kommisjonsarbeidet og adresserte både styrker og svakheter i norsk beredskap i stort.
Ann Karin Midtgaard, Utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), ga et innblikk i AKS-metodikken (analyse av krisescenarioer) og rapporten «Risikoanalyse av strømrasjonering». Presentasjonen av resultatene viste tydelig behov for et bedre overordnet konsekvensbilde ved bortfall av kraft i samfunnet og mer tversektoriell samhandling på regionalt og nasjonalt nivå.
Rune Sjursen fra Proactima delte erfaringer fra et anskaffelsesprosjekt hvor Proactima har videreutviklet en metode for landrisikovurdering basert på anbefalinger fra nasjonale myndigheter, for å redusere risikoen for leverandørkjedeangrep fra statlige eller statlig sponsede trusselaktører.
Rune Sjursen fra Proactima delte erfaringer fra landrisikovurdering for å redusere risikoen for leverandørkjedeangrep.
Proactima har med sin risikobaserte tilnærming lang tradisjon med regelverksforståelse i kombinasjon med strategisk og operativ risikostyring i sektoren. Proactima har bistått i mange av kraftbransjens endringsprosesser for å styrke virksomheters konkurransekraft, øke energiproduksjonen og med å ta en aktiv rolle i det grønne skiftet.
Forumet søker flere deltakere
Forumet er en arena for nettverksbygging og utveksling av kompetanse og erfaring om helhetlig risikostyring.
Målgruppen er ledere og fagroller som jobber med risikostyring ut fra et virksomhetsperspektiv. Mange opplever en mangel på faglig sparring og støtte i den virksomheten en jobber, og Forum for risikostyring har nettopp vært et bidrag i den sammenheng. I forumet har det over tid vært deltagere som jobber med ulike disipliner; ledelse, HMS, økonomistyring, IT-sikkerhet, drift, prosjekt mv.
Ønsker du å delta på neste samling? Forum for Risikostyring i kraftbransjen søker nye deltakere. Ta kontakt med Jens Thomas Sagør for informasjon og deltakelse.
Deltakelse er kostnadsfritt.
Slik lykkes kraftbransjen med risikostyring
Behovet for god risikostyring i kraftbransjen er mer relevant enn aldri før. Vi trenger ny kunnskap, metoder og verktøy for å forstå og håndtere risiko.
Det er den klare oppfordringen fra leder for forretningsutvikling og kraftekspert Jens Thomas Sagør i Proactima.
– Kraftbransjen er en av de viktigste bærebjelkene i vårt moderne samfunn og har en helt avgjørende betydning for samfunnssikkerheten. Hovedoppgaven er jo tross alt å forsyne Norge med elektrisk strøm – som er en av våre viktigste infrastrukturer.
Jens Thomas Sagør, leder for forretningsutvikling og kraftekspert i Proactima.
Sagør mener at de aktørene som best lykkes med å identifisere og håndtere risiko og sårbarheter sikrer seg tydelige konkurransefortrinn.
– Norge har underskudd på energi og produksjon av fornybar energi må til for å dekke fremtidens energibehov. Vi kan gå fra en situasjon med overskudd til underskudd på kraft i løpet av noen få år, som betyr at vi blir avhengige av betydelig import i tørrår parallelt med ekstern uro og energiknapphet ute. Bransjen er inne i et stort teknologisk skifte samtidig som bransjen omstruktureres og selskaper slår seg sammen. Norges erfaring med energiproduksjon og vår lange kystlinje betyr at vi har verdens beste forutsetninger for å lykkes. Men det krever ny kunnskap, metoder og verktøy om vi skal lykkes, forklarer Sagør.
Kraftselskaper i en brytningstid
På Østlandet står mange virksomheter, spesielt industri, uten mulighet til å koble seg på strømnettet. Forsyningssikkerhet og kapasitet på strømnettet er ikke bare et sikkerhetspolitiske anliggende, men påvirker også evnen til grønn omstilling for samfunnet.
Hva er utfordringene for kraftbransjen i dag?
– Kraftselskapene gjennomgår en drastisk endring. Aktørene må forholde seg til utvidet virksomhet i sine forretningsmodeller, og risikostyring og virksomhetsstyring er noe som skal beherskes både på operasjonelt og strategisk nivå. I tillegg er de fleste aktørene der at de må definere hvordan fremtidens kraftsystem skal driftes – og bransjen er tett koblet til digitalisering. Det er også slik at antall nettselskap skal kraftig ned, og det fører til større og færre enheter. Sammenslåinger av kraftselskap og omstrukturering er noe bransjen kommer til å ha fokus på en lengre tid fremover, sier Sagør.
Norge er ikke forberedt på strømrasjonering
Tidligere i høst publisere Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) rapporten «Risikoanalyse av strømrasjonering» som peker på at det norske samfunnet i liten grad er forberedt på strømrasjonering på grunn av at Norge alltid har hatt rikelig tilgang på elektrisk kraft og høy forsyningssikkerhet.
– Konsekvensen av strømrasjonering er noe som påvirker oss alle, og kan føre til uro og redusert velferd. Alt fra begrenset tilgang på dagligvarer, forsinkelser i helsetjenester, ustabil data- og telekommunikasjon og begrensninger i drikkevannsforsyningen. Det kan også tenkes at det må innføres pålegg om å redusere strømforbruk i hjemmet, utdyper Sagør.
Hvordan skal aktørene i bransjen navigere i dette komplekse landskapet?
– Hele poenget handler om å finne den riktige balansen mellom det å utvikle og skape verdier, og det å unngå ulykker, skader og tap. Kombinasjonen av regelverksforståelse og et helhetlig syn på risikostyring er den beste oppskriften i møte med det ukjente.
Sagør legger til avslutningsvis at tendensene vi ser nå er at samfunnet som helhet retter mer fokus, forventninger og krav mot det offentlige, men han understreker at det offentlig ikke vil klare oppgaven alene og at næringslivet må være sitt ansvar bevisst.
– Usikre tider med økonomiske utfordringer, klimaforandringer, sikkerhetspolitisk uro og energiknapphet skaper forventning om at det offentlige må agere og ha kontroll. Men vi må ikke glemme at næringslivet har et ansvar i å bidra til å utvikle og dele kunnskap, metoder og verktøy som gjør samfunnet i stand til å håndtere den voksende usikkerheten og kompleksiteten. Derfor er vårt samfunnsansvar i Proactima å bidra til at alle har den strukturen, kulturen, kompetansen og det lederskapet som kreves for å forebygge risiko og håndtere hendelser effektivt.
Forum for risikostyring i kraftbransjen er en arena for nettverksbygging og utveksling av kompetanse og erfaring om helhetlig risikostyring. Formålet med forumet er faglig nettverk, der en kan diskutere og dele erfaringer og kunnskap innenfor risikostyring. Forumets medlemmer består av fleste regionale kraftkonsern/-selskap, samt Statkraft og Statnett som er aktive deltagere og bidragsytere. Forumet har eksistert i 10 år og Proactima er stolt sekretariat. Og akkurat nå er Forumet åpen for nye deltakere.
På oppdrag av Petroleumstilsynet har Proactima vært ansvarlig for gjennomføring av en kvalitativ studie for å undersøke årsaker og tiltak knyttet til brønnkontrollhendelser. Selv om potensialet for storulykker på norsk sokkel har gått jevnt ned siden 2005, har bidraget fra brønnkontrollhendelser ikke vist tilsvarende forbedring.
– Ptil har allerede presentert resultater fra studien på diverse konferanser og opplever positiv og gjenkjennende oppmerksomhet, også internasjonalt. Tidlig i 2024 planlegger Ptil et brønnkontroll-seminar der blant annet resultater og oppfølging fra studien blir presentert, sier Roar Sognnes, sjefingeniør i Petroleumstilsynet.
Rapporten er utarbeidet i tett samarbeid med Reflekt, som har hatt en ledende rolle i gjennomføring av analyse og intervjuer. I tillegg har instituttleder Øystein Arild og professor Ole Andreas Engen ved Universitetet i Stavanger bistått inn i prosjektet.
Utredningen er en del av RNNP 2022 prosjektene og bygger videre på en brønnkontrollundersøkelse i regi av RNNP i 2011. Hensikten har vært å identifisere utfordringer som i liten grad er kartlagt eller fulgt opp, og som næringen kan jobbe videre med.
– Proactima har i 20 år bidratt til å heve sikkerhetsnivået på norsk sokkel i tett samarbeid med operatører, leverandører og partnere. Vi kjenner bransjen slik ingen andre gjør, sier prosjektleder Lonan Kierans i Proactima.
Fire utfordringer for næringen
Basert på informasjon fra litteratur, hendelsesrapporter og intervjuer, peker fire områder seg ut som utfordringer for næringen:
Brønnkontrollkompetansen må styrkes. Det trengs mer systematisk opplæring og erfaringsoverføring på tvers av selskapene.
Næringen må bli bedre på læring og erfaringsoverføring etter hendelser. Kunnskap må deles på tvers av organisasjonene.
Risikostyringen må forbedres. Det må gjøres grundigere risikovurderinger av både tekniske, operasjonelle og organisatoriske forhold.
Næringen må bli flinkere til å håndtere endringer som kan påvirke risiko, som ny teknologi, nye prosedyrer eller omorganisering.
