Nyheter

Les siste nytt fra Proactima her.

Kategori: Industri

Proactima – tett på vedlikehold og modifikasjoner på norsk sokkel

Modifikasjonskonferansen 2026 bekreftet det vi ser i vårt daglige arbeid med næringen: Norsk sokkel er inne i et tydelig taktskifte. Færre feltutbygginger, økt aktivitet rundt eksisterende infrastruktur, tie-backs, levetidsforlengelse – og en betydelig mengde utestående vedlikehold og modifikasjoner. Dette setter rammene for verdiskapingen i årene som kommer.

Når nye, store utbygginger i hovedsak uteblir, blir evnen til å forvalte, forbedre og videreutvikle eksisterende anlegg helt avgjørende. Det stiller nye krav – både til operatører og leverandørindustri.

«Proactima skal være relevant, synlig og verdiskapende – ikke bare i dag, men i årene som kommer. Nettopp derfor er arenaer som denne viktige for oss: for å lytte, lære og videreutvikle hvordan vi best kan støtte norsk sokkel i neste fase.»
Kristin Myhre (COO)

Et marked i endring – og et tydelig ansvar

Flere presentasjoner på konferansen pekte i samme retning:

For å opprettholde produksjon og verdiskaping på norsk sokkel må vi «løpe raskere for å stå stille». Det innebærer kortere tid fra funn til produksjon, mindre og mer standardiserte prosjekter, strengere kostnadsdisiplin – og samtidig ufravikelige krav til sikkerhet, arbeidsmiljø og ytre miljø.

Dette forsterkes av:

Fallende reserver og færre, mindre funn
Økt kompleksitet i senfase og levetidsforlengelse
Endrede kontraktsmodeller innen vedlikehold og modifikasjoner
Behov for forenkling av styringssystemer, krav og prosesser

Lang erfaring med risikostyring på norsk sokkel

I over 50 år har vi produsert olje og gass på norsk sokkel. Norsk olje og gass dekker i dag 20-30 prosent av Europas energibehov.

Proactima har siden etableringen i 2003 støttet både nye og etablerte aktører på sokkelen, blant annet ifm. prekvalifisering som rettighetshaver eller operatør, med styringssystemer, risikostyring og HMS, men også med beslutningsstøtte i prosjekter og analyser for å ivareta sikkerhet og kvalitet.

Produksjonen fra dagens felt på norsk sokkel faller. Verdiskapningen på norsk sokkel i de neste 10-årsperiode vil i hovedsak skje gjennom bedre utnyttelse av eksisterende anlegg, og leting nær eksisterende infrastruktur og påfølgende subsea tie-backs. Med dette vil komme de tilhørende modifikasjoner av innretningene som må til for at innretningene skal kunne operere utover opprinnelig designlevetid.

Proactima – der vedlikehold, modifikasjoner og risikostyring møtes

Vår ambisjon er å være tett på kundene i omstillinger, og bidra til at riktige beslutninger tas – tidlig nok, og på riktig grunnlag.

Gjennom kombinasjonen av teknisk, operasjonell og strategisk rådgivning, og sammensatt erfaring og bakgrunn hos konsulentene i våre team, vil vi stadig videreutvikle:

vår støtte til senfase på feltene og ved levetidsforlengelse på anlegg
analyser og rådgiving som underlag og beslutningsstøtte
bistand til dialog med myndigheter

«Det verdifulle med Modifikasjonskonferansen 2026 var ikke bare enkeltinnleggene i seg selv, men også helhetsbildet som tegnet seg: Aktørene innenfor petroleumsindustrien må samarbeide på en annen måte fremover, og vi som er leverandører må bli enda tydeligere på hvilken merverdi vi kan gi til kundene våre.»
May Kristin Bringedal

De neste 10 årene på norsk sokkel vil preges av høyere tempo. Dette betyr strammere rammer, men fremdeles ufravikelige krav til sikkerhet, arbeidsmiljø og kvalitet. Det er da viktig at også leverandørene bidrar med samarbeid, nye og gode løsninger, og tilpasser seg den nye hverdagen.

Proactima skal være en pålitelig, innovativ og tett på partner for operatører og kontraktører også i neste fase på sokkelen. Da er nøkkelen å være tilpasningsdyktig, og ha gjennomgående fokus på verdi i alt vi gjør.

Proactima presenterer nye sikkerhetsveiledere for kraftbransjen

«Vi har lagt veilederne opp i en valsetakt i tre trinn,» åpnet Lise Petterson med et smil da hun og Hermann Steen Wiencke 5.mars presenterte de to nye sikkerhetsveilederne for kraftbransjen.

Trinn 1 – Grunnmuren: Kom i gang,
Trinn 2 – Daglig drift: Drifte sikkerheten, og
Trinn 3 – Forbedring: Holde kontroll.

En elegant rytme – og et godt bilde på hvordan bransjen kan jobbe mer strukturert og effektivt med cybersikkerhet.

Presentasjonen ble holdt på Reguleringsmyndigheten for energi (RME)/ Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) morgenseminar 5. mars, der Proactima gikk gjennom innholdet i de to nye veilederne.

«Disse veilederne blir et viktig supplement i arbeidet med å heve digital sikkerhet i bransjen. Målet har vært å oversette komplekse konsepter som internkontroll og sikkerhetsvurdering til noe konkret og håndterbart.»
Seniorrådgiver Øyvind Toftegaard, RME/NVE

To veiledere som utfyller hverandre

De to veilederne er utviklet for å styrke bransjens evne til både å etablere og følge opp et godt sikkerhetsnivå.

1. Veileder til internkontroll for Informasjonssikkerhet
Denne veilederen gir en praktisk og trinnvis tilnærming til etablering av internkontrollsystem for cybersikkerhet, basert på krav i kraftberedskapsforskriften og forskrift om kraftomsetning og nettjenester. Den gir sjekklister, maler, eksempler og forslag til verktøy – alt skrevet for å være lett tilgjengelig også for de virksomhetene som ikke sitter på tung sikkerhetskompetanse.

2. Veileder til sikkerhetsvurdering for AMS (avanserte måle- og styringssystem)
Denne veilederen viser hvordan nettselskap kan gjennomføre risikovurderinger, tekniske tester (sårbarhetsskanning, penetrasjonstesting, kodegjennomgang) og revisjoner. Den skiller tydelig mellom MÅ-krav og BØR-tiltak, og gir konkrete råd om når man bør gjøre vurderinger internt versus når ekstern kompetanse bør inn. Resultatene skal dokumenteres i internkontrollsystemet – og veilederen er dermed tett knyttet til internkontrollveilederen.

Bakgrunn: Et behov for mer praktisk og tilgjengelig veiledning

RME og NVE har sett at mange små og mellomstore nettselskaper mangler grunnleggende forståelse for internkontrollarbeid, og at eksisterende veiledningsmateriell ofte er for komplekst og tidkrevende å ta i bruk. Det har vært et tydelig behov for veiledere som er enkle, konkrete og effektive – og som gjør det mulig å komme raskt i gang uten å belaste begrensede ressurser.

Som Proactimas sektorleder for kraft uttrykker Rune Sjursen stor stolthet over arbeidet som er lagt ned:
«Jeg er imponert og svært stolt over hva Proactima har bidratt med her – dette er veiledere som virkelig vil gjøre en forskjell for sikkerhetsarbeidet i bransjen»

Proactimas rolle

Prosjektet er levert av Proactima på oppdrag fra RME og NVE, med Lise Petterson som prosjektleder og Willy Røed i kjerneteamet, men med sentrale bidrag fra andre fagpersoner som Torgrim Huseby, Erik Wale, Hermann Steen Wiencke og Rune Sjursen. Dokumentene er utviklet i tett samarbeid med fagmiljøene og bransjeaktører, og veilederne er utformet for å være praktiske, lette å bruke og tydelige i fremgangsmåte og ansvar.

Et viktig løft for cybersikkerheten i kraftbransjen

Med disse to veilederne får kraftbransjen et tydelig, praktisk og tilgjengelig rammeverk for arbeidet med cybersikkerhet – fra grunnmur til kontinuerlig forbedring. Veilederne er designet for å være enkle å bruke, uansett modenhet og størrelse på virksomheten, og skal gjøre det lettere å prioritere, dokumentere og forbedre sikkerhetsarbeidet i en stadig mer digitalisert kraftsektor.

Proactima takker RME/NVE for tillitten og det gode samarbeidet.

For mer informasjon og tilgang til de nye veilederne, bruk linkene nedenfor.

Nyhetssak NVE: https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten

Veilederne: https://veiledere.nve.no/rme-veiledere

Kontakt

Lise Petterson

(+47) 974 16 885

Rune Sjursen

(+47) 926 14 085

Viktig å kartlegge eksponering for kvarts

Arbeidstilsynet har gjennom 2025 hatt et økende fokus på forebygging av arbeidsrelatert sykdom. Dette innebærer en dreining fra høyt fokus på oppfølging etter akutte arbeidsulykker til også å adressere sykdommer som utvikler seg over tid. Arbeidsrelatert kreft fra eksponering av respirabelt krystallinsk silika, kvarts, er en slik sykdom. Når man ser på fakta om arbeidsrelatert kreft, er det helt klart et svært viktig fokusområde.

Den vanligste årsaken til dødsfall

99% av arbeidsrelaterte dødsfall i Norden skyldes sykdom, mens bare 1% skyldes ulykker. Kreft er den vanligste årsaken til arbeidsrelaterte dødsfall i følge den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Omtrent 600 mennesker i Norden får kreft på grunn av jobben hvert år. De vanligste krefttypene som skyldes kjemikalier man utsettes for på jobb er lungehinnekreft, lungekreft, nese- og bihulekreft, strupekreft og blærekreft. Noen yrker er langt mer utsatt enn andre, og yrker hvor man arbeider med kjemikalier, steinstøv, metallrøyk, eksos og brannslukking er langt farligere enn andre yrker.

Arbeidstilsynet strammer inn

Derfor ser Arbeidstilsynet nå behov for å stramme til reaksjonsbruken og vurderer gebyrer og anmeldelse ved alvorlige brudd på regelverket som skal sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også i bygg- og anleggsindustrien. De retter fokuset spesielt mot tiltak som reduserer mengden steinstøv som de ansatte blir utsatt for, slik som utstyr og gode arbeidsrutiner. De er også opptatt av at byggherre sikrer forsvarlig arbeid med kvarts gjennom risikovurdering og tiltak i SHA-planen.

Dette er kvarts:

Kvarts finnes i støv fra materialer som stein, sand, betong og murstein, og er vanlig i næringer som bergverksdrift og bygge- og anleggsvirksomhet.
Eksponering for kvarts skjer i hovedsak ved innånding av støv ved håndtering av kvartsholdig stein og sand.
Byggemateriale som murstein og betong kan inneholde opptil 30% av mineralet kvarts.

Helserisikoen ved kvarts er først og fremst knyttet til innånding av støvet som blir dannet når materialet blir omarbeidet slik at små partikler frigjøres. Det er de minste steinstøvpartiklene som trenger lengst ned i lungene som er farligst. De minste partiklene blir kalt respirable, og er så små at de ofte ikke kan ses med det blotte øye. Kvartsstøv er kjent for å forårsake lungekreft, silikose, astma, allergi og KOLS.

Grenseverdien for kvarts i Norge ble i 2021 halvert fra 0,1 mg/m3 til 0,05 mg/m3. Bakgrunnen for denne betydelige endringen er ny kunnskap om helsefarene. Grenseverdiene for eksponeringer i arbeidslivet er der for å verne om liv og helse, og det er viktig at arbeidsgiverne sikrer at dette overholdes.

«Med ny og strengere grenseverdi, kan det være flere aktører som bør kartlegge nivået av kvartsstøv for sine ansatte. Vi ser også at flere byggherrer etterlyser periodiske målinger for å overvåke arbeidsmiljøet som er i kontinuerlig endring i langvarige prosjekter.»
Ingrid Darre Sjursen

Hva kan Proactima hjelpe med:

Kartlegging og målinger av kvartsinnhold (og evt andre kjemiske faktorer) i arbeidsatmosfæren
Risikovurderinger av arbeidsmiljø
Risikovurdering som grunnlag for SHA-plan (byggherre) og utarbeidelse av måleprogram for eksponeringer

Bistand i det systematisk HMS-arbeidet:

Arbeidsinstrukser og øvrige prosedyrer som sikrer at eksponeringen med steinstøv/kvarts holdes på et så lavt nivå som mulig
Opplæring til ansatte om helsefarene ved arbeid med steinstøv/kvarts, og hvordan eksponering kan reduseres samt riktig bruk av verneutstyr
Rutiner for eksponeringsregister
Rutiner for helseovervåking (målrettede helseundersøkelser)

Kontakt

Bror J. T. Wik

(+47) 958 31 810

Innovasjon mot svevestøv: Proactimas samarbeid med studentbedriften Jeta gir lovende resultater

Å puste inn kvartsstøv, særlig de fineste partikler, utgjør en betydelig risiko for alvorlige og kroniske helseskader. Kvartsstøv er en kjent utfordring i tunnelbransjen, hvor arbeidet ofte medfører håndtering av kvartsholdig stein og sand, blant annet ved fjellboring, sprengning og anleggsarbeid. Eksponering kan føre til sykdommer som silikose, KOLS og lungekreft – ofte med lang utviklingstid og alvorlige konsekvenser for de som rammes.

Bilde: Fra venstre: Jonas Eiersland, Espen Karthon Larsen, Tor Gunnar Åsly Nilsen, Andreas Ramberg

Våren 2025 fikk vi i Proactima en henvendelse fra Jonas Eiersland i studentbedriften Jeta med en forespørsel om å bistå i målinger av svevestøv. Med vår solide erfaring innen målinger og kartlegging av kvartsstøv ønsket studenbedriften å samarbeide med oss og teste sitt produkt. Jeta ble etablert i september 2024 av fire studenter fra Universitetet i Sørøst-Norge (Porsgrunn): Jonas Eiersland, Tor Gunnar Åsly Nilsen, Andreas Ramberg og Espen Karthon Larsen. Sammen har de utviklet en elektrisk og vannfri luftrenser, spesielt designet for å fjerne svevestøv direkte ved kilden.

Studentbedriften har markert seg nasjonalt og internasjonalt gjennom deltakelse i ulike konkurranser. I NM for studentbedrifter i Oslo sommeren 2025 vant Jeta både prisen for beste studentbedrift og beste samarbeid med næringslivet. I juli representerte de Norge på Gen-E 2025 i Athen. Bedriften har også mottatt priser for bærekraft og innovasjon gjennom regionale mesterskap og pitchekonkurranser.

I august 2025 ble det gjennomført tester av Jetas luftrenser, hvor Anna Ulvensøen og Anna Tennfjord fra Proactima deltok. Målingene indikerer at demoen effektivt klarte å fjerne respirabelt støv – et viktig steg mot tryggere arbeidsmiljø i norske tunneler. Proactima utarbeidet en rapport etter testene som dokumenterte de positive resultatene.

Jetas teknologi har potensial til å løse en utfordring som dagens tekniske tiltak ofte ikke klarer: Å redusere nivået av svevestøv under tunnelarbeid.

— Samarbeidet vårt med Proactima om disse målingene har stor betydning for oss da en rapport fra en så seriøs aktør i bransjen understreker verdien av vårt arbeid for å bekjempe svevestøv problemene under tunnelproduksjon! sier Jonas Eiersland. Espen Karthon Larsen legger til:

— Tilbakemeldingene på arbeidet vi har gjort er veldig positive, og vi ser frem til å teste vår første fullskala prototype sammen med Metrostav Norge på prosjektet i Røldal.

Innovasjon og kunnskap på tvers av generasjoner

Proactima har over tid satset på å involvere unge blant annet ved å tilby praksisplasser, veiledning, prosjektmuligheter og ansettelser av nyutdannede. Samarbeidet med Jeta er et eksempel på hvordan slik satsing gir konkrete resultater.

— Samarbeid med unge innovatører gir oss ny innsikt og mulighet til å bidra til utvikling av fremtidens løsninger innen sikkerhet og bærekraft. Vi legger vekt på tett oppfølging av studentprosjekter, kunnskapsdeling og felles læring, sier Anna Ulvensøen i Proactima.

Samarbeidet mellom Jeta og Proactima er et godt eksempel på hvordan innovasjon og kunnskap på tvers av generasjoner kan gi konkrete resultater. Ved å bygge bro mellom næringsliv og studenter bidrar Proactima til å løfte frem nye løsninger – til beste for både bransjen og samfunnet.

Han leder landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene

De færreste har hørt om yrkeshygiene. Likevel er det helt essensielt for norsk arbeidsmiljø. Bror Johan Tørneng Wik leder et av landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene som bidrar til et tryggere arbeidsliv.

Gjennom hele arbeidslivet har Bror jobbet med yrkeshygiene. Han har blant annet arbeidet med HMS og kjemikaliestyring i selskaper som Maersk og forgjengerne til Aker BP. I dag leder han Helse- og arbeidsmiljø-gruppa i Proactima.

—Å øke trivsel og redusere sykdom for folk som er på jobb – et sted mange av oss tilbringer mye av livet, er hovedmotivasjonen for meg, innleder han.

Hva er yrkeshygiene?

Begrepet har en bredere definisjon i utlandet, men i Norge handler yrkeshygiene om å identifisere og kartlegge kjemiske, fysiske og biologiske faktorer som påvirker arbeidsmiljøet – samt vurdere risikoen for helseskade og finne tiltak som reduserer og fjerner den.
Yrkeshygiene i Proactima handler også om forebygging, og å forutse, anerkjenne, evaluere og kontrollere helsefare i arbeidsmiljøet. Målet vårt er beskytte arbeidernes helse og velvære, og bidra til et trygt samfunn.

Yrkeshygiene er mangelvare

Bror og yrkeshygieneteamet i Proactima bistår bedrifter med rådgivning, risikokartlegging, risikostyring, kjemikalierevisjoner – og mye mer. Spisskompetansen til yrkeshygiene-ekspertene er også viktig for landets bedriftshelsetjenester.

Bror Johan Tørneng Wik, gruppeleder for Helse- og arbeidsmiljø i Proactima, leder et av landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene.

— Bedriftene vi jobber for kjenner arbeidsmiljøet best på kroppen – og dermed må vi samarbeide om hvordan vi skal gjøre ting bedre på arbeidsplassen deres. Vi utgjør en forskjell for enkeltmennesker; samtidig er det ingen tvil om at god yrkeshygiene er viktig på et samfunnsøkonomisk nivå.

Han støttes av kollega Hans Thore Smedbold, som i tillegg til å være yrkeshygieniker, også leder av Norsk Yrkeshygienisk Forening. Smedbold mener samarbeidet med bedriftshelsetjenestene er viktig.

— Spisskompetanse på yrkeshygiene er en mangelvare i samfunnet. Bedriftshelsetjenestene får ikke tak i riktig kompetanse, og fylles med helsepersonell – som det også er for lite av her til lands. Samtidig har vi et sterkt fagmiljø her, som kan støtte de og hjelpe bedriftene. Det er en vinn-vinn-situasjon for oss, for bedriftshelsetjenestene og Helse-Norge, sier Smedbold.

Våre yrkeshygienikere bistår ofte i disse bransjene:

Olje og gass
Industri
Bygg og anlegg
Bedriftshelsetjeneste

Fakta om yrkeshygiene

Faggruppen Helse- og arbeidsmiljø i Proactima består av 12 konsulenter.
Norsk Yrkeshygienisk Forening ledes av Hans Thore Smedbold. Foreningen har rundt 370 medlemmer.
Yrkeshygieniker er en egen profesjon. Yrket hadde en egen etterutdanning på NTNU fram til 2019.
Nå frykter flere eksperter for sikkerheten på norske arbeidsplasser, som følge av mangel på yrkeshygienisk kompetanse.

Flere faktorer påvirker arbeidsmiljøet

Yrkeshygienefaget skaper store ringvirkninger i samfunnet, ifølge Smedbold. I sin enkleste forstand handler faget om at folk ikke skal bli syke på jobb. Rent økonomisk er sykefravær en stor byrde for de som blir syke, i tillegg til at det er kostbart for bedriftene og staten.

Hans Thore Smedbold er yrkeshygieniker i Proactima og leder av Norsk Yrkeshygienisk Forening.

Det er derfor viktig å unngå at folk blir rammet av alvorlig sykdom, som i verste fall reduserer levetid og livskvalitet.

— Det finnes flere bransjer hvor arbeidsforholdene fører til kreft eller kols. Det kan for eksempel være på en arbeidsplass med sveiserøyk eller mye kvartsstøv. Dette kan skyldes bedriftene har vanskelig for å forstå hvor farlig arbeidsmiljøet deres er, fordi enkelte grenseverdier for sveiserøyk og støveksponering er utdaterte, og lovverket er ikke oppdatert i henhold til dagens kunnskap om risikofaktorene, sier Smedbold.

— En godt utdannet yrkeshygieniker vet dette og vil unngå å bruke disse grenseverdiene, legger han til.

Med dagens kunnskap kan risikofaktorene kartlegges på forhånd. For eksempel kan Proactima bistå med en faglig vurdering før et bygg- og anleggsprosjekt igangsettes.

Visste du at Proactima jobber for at lovverket skal bli oppdatert? Vi deler kunnskapen vår med politikerne og andre fagpersoner, og jobber for at grenseverdiene for farlige kjemikalier og partikler skal være oppdaterte og helsebaserte. Dette får du lese mer om senere.

Står på flere ben

Ytre faktorer som kjemikalier er en kjent risikofaktor på flere arbeidsplasser. Men, også mellommenneskelige relasjoner kan ha svært negative innvirkninger på arbeidsmiljøet – og kategoriseres som en risikofaktor.

— En typisk problemstilling vi jobber med, kan være en arbeidsplass som opplever skyhøyt konfliktnivå på arbeidsplassen. En arbeidskonflikt kan være svært betent og mange ansatte kan bli syke av miljøet. Med fagtekniske verktøy som kartlegginger og vurderinger, kan vi støtte en virksomhet med konflikthåndtering og løsninger. Vår unikhet er at vi løser yrkeshygieniske problemstillinger kombinert med lederstøtte og risikostyring for å finne helhetlige løsninger for kundene våre, sier Bror.

Derfor har også de fleste yrkeshygienikerne i Proactima flerfaglige bakgrunner. Flerfagligheten er mye av grunnen til at miljøet er så faglig robust.

— Noen av oss er ergonomer i bunn, andre, i likhet med meg selv, jobber med kjemikaliestyring. Til sammen utgjør vi en allsidig og faglig sterk gjeng, som i tett fellesskap med resten av konsulentene i Proactima jobber for et trygt og bærekraftig samfunn, avslutter Bror.

Interessert i å bli en del av teamet – eller høre mer om tjenestene vi tilbyr?

Klikk her og les mer om våre tjenester og ta kontakt med oss

Proactima bistår med karbonfangst på avfallsanlegget på Klemetsrud

Det slippes ut store mengder CO₂ fra tusenvis av energi- og industrianlegg verden over. Et av tiltakene for å nå klimamålene er karbonfangst. På avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo inneholder røyken vanndamp og en god del CO₂. Det skal det nå gjøres noe med.

Hafslund Oslo Celsio er i gang med å bygge et karbonfangstanlegg på avfallsforbrenningsanlegget som vil hjelpe både Oslo og verden med å nå ambisiøse klimamål. Proactima er en av bidragsyterne i prosjektet og bistår Celsio med utformingen av en trygg prosess for fangsten av klimagassen.

Kan redusere Oslos utslipp med 17 prosent

Prosjektleder i Proactima, Tore Sagvolden, forklarer hvordan prosessen går til:

– Karbonfangstprosjektet på Klemetsrud er med i det nasjonale Langskip-prosjektet for fangst og lagring av CO₂. CO₂-en skal fanges, kjøles ned og trykksettes til flytende form i store tanker. Deretter fraktes den med tankbiler til Oslo havn hvor den lastes over på tankskip fra Northern Lights som skal frakte den til Øygarden på Vestlandet. Derfra skal CO₂-en pumpes ned til havbunnen i Nordsjøen hvor den skal lagres i brønner.

– Proactimas samfunnsoppdrag er å bistå til et trygt og bærekraftig samfunn. Vi bistår Celsio med at prosessen, frem til karbongassen lastes på skip i Oslo havn, skjer på en trygg og sikker måte, forklarer Sagvolden.

– Vi er involvert i designutviklingen, gjennomfører risikoanalyser og ser blant annet på storulykke potensialet og hvordan dette kan påvirke alle som bor og lever i nærheten av anlegget, forteller han.

Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB) setter strenge krav til sikkerheten knyttet til karbonfangst-anlegget.

Celsios karbonfangstprosjekt skal vise hvordan byer over hele Europa best kan håndtere avfall som ikke skal eller kan resirkuleres, samtidig som overskuddsenergien fra prosessen benyttes til å produsere varme og strøm til innbyggerne. Røyken som kommer ut av skorsteinene etter avfallsforbrenningen, blir nøye renset for miljøgifter, men utfordringen er klimagassen CO₂. Målet er å fange 400.000 tonn CO₂ hvert år og redusere Oslos CO₂ utslipp med hele 17 prosent.

Hos Celsio har man store forventninger til anlegget: Knut Inderhaug, administrerende direktør i Hafslund Oslo Celsio har tidligere uttalt:

– Vårt anlegg, som skal realisere karbonfangst på Klemetsrud innen 2026, kan bli det første av sitt slag med fullskala karbonfangst og -lagring, og vi kan bli det første selskapet i verden med negativt CO₂-utslipp.

Spår flere prosjekt i fremtiden

Proactima har bistått i karbonfangst-prosjektet på Klemetsrud gjennom konsept- og forprosjekteringsfasen siden 2017. Proactima er også involvert i et tilsvarende prosjekt i Fredrikstad havn og er inne i et lignende prosjekt ved sementfabrikken Norcem i Brevik.

I tillegg til Tore Sagvolden, jobber også Morten Løken Lien i Proactima i prosjektet. Tidligere har også Proactimas Kjell Borstad og Jo Wiklund vært involvert på Klemetsrud.

– Proactima har lang erfaring med å håndtere sikkerhetsutfordringer i utbyggingsprosjekter på en god måte. Risikoanalyser og kunnskapsbasert sikkerhetsarbeid er fundamentet for selskapets mange prosjekter innen risikostyring, HMS, sikkerhet og beredskap, sier Sagvolden.

Han spår at det vil bli flere tilsvarende prosjekter i tiden fremover.

– Slike prosjekter er sentrale i Norges omstilling til et lavutslippssamfunn. Proactima er det ledende rådgivningsmiljøet innen risikovurderinger, sikkerhet og miljøplanlegging på industrianlegg som dette. Vi jobber tett opp mot FoU og bygger, deler og samarbeider om teknologi som kan bidra til å redusere klimagassutslipp, avslutter Sagvolden.