Nyheter
Les siste nytt fra Proactima her.
Kategori: Offentlig sektor
Proactima støttet DSB under Digital2025 med et realistisk mediebildeTotalforsvaret av Norge er et samfunnsansvar som krever samhandling, robusthet og innovasjon på tvers av sektorer. Under Øvelse Digital2025, som markerte opptakten til Totalforsvarsåret 2026, sørget Proactima for et realistisk mediebilde.
Proactima bidro med flere sentrale elementer under Digital 2025. Vårt digitale øvingsverktøy Dmaze ble benyttet av øvingsledelsen for å sikre oversikt, koordinering og læring gjennom hele øvelsen. Og Antonia Kvalsvik og Fredrik Bjørnebekk fra Proactima driftet vår egenutviklede fiktive nettavis Riksnytt i mediecella til DSB under Øvelse Digital2025. I tillegg hadde Proactima beredskapsressurser tilstede i Tønsberg for å støtte øvingsledelsen med råd og innspill.
Tidenes største nasjonale cyberøvelse
Digital2025 var tidenes største nasjonale cyberøvelse, med over 60 virksomheter fra offentlig og privat sektor involvert. Dreieboka bestod av mer enn 500 innspill og 75 forhåndsproduserte mediesaker. Dmaze bidro til god planlegging og effektuering av dreieboka, mens Riksnytt skapte et engasjerende og realistisk mediebilde.
– Riksnytt gjorde det mulig for deltakerne å trene på håndtering av medietrykk, informasjonsflyt og kommunikasjon mellom aktører, i en sikker og lukket digital arena. Dette bidro til økt realisme, engasjement og læring, forklarer Antonia Kvalsvik som sammen med Fredrik Bjørnebekk driftet Riksnytt under øvelsen.
DSB skriver på sin LinkedIn at målet med øvelsen var tydelig: styrke samfunnets evne til å motstå cyberangrep, sikre kritisk infrastruktur og sørge for at myndigheter og virksomheter kan kommunisere og samarbeide også når systemene svikter.
– Norske myndigheter er i gang med en kraftig opprustning av den militære og sivile beredskapen. I den krevende sikkerhetspolitiske situasjonen vi lever i, er det nødvendig å øve sammen på å håndtere svært alvorlige hendelser – som et stort digitalt angrep, sier direktør Elisabeth Aarsæther i DSB på DSB sin LinkedIn.
Samfunnskritisk trening i en trygg læringsarena
Det er Proactimas samfunnsoppdrag å bidra til økt robusthet i totalforsvaret. Og det er spesielt inspirerende at vi lykkes med teknologiske og digitale løsninger som legger til rette for presis, troverdig og koordinert kommunikasjon under press. Slike øvelser gir reell verdi både for aktørene og for samfunnet som helhet.
– Flere deltakere fortalte at trykket fra den simulerte mediestormen ga dem et realistisk, men trygt læringsrom de sjelden får i vanlige øvelser. For meg var det inspirerende å se hvor mye verdi som skapes når ulike aktører møtes på tvers av sektorer og trener på noe som blir stadig mer kritisk for samfunnet: nemlig evnen til å kommunisere presist, troverdig og koordinert under press, sier Antonia.
Ønsker du å øve med Riksnytt på din neste beredskapsøvelse?
Alle virksomheter bør øve og trene på hendelser som kan true virksomhetens verdier.
Og beredskapsøvelser gir størst utbytte når de oppleves som reelle.
Simuleringsverktøyet Riksnytt etterligner en ekte nettavis, og gir din virksomhet mulighet til å trene på ekte mediehåndtering.
Og med våre dyktige journalister i spillstaben, får du en realistisk øvelse som simulerer mediebildet og mediehåndteringen akkurat slik det gjøres i virkeligheten.
Resultatet? Økt realisme, høyere engasjement og bedre læring!
Med Riksnytt får deltaker:
📷 Trene på reelle medieutfordringer
📷 Oppleve stress og tidspress likt det man møter i reelle hendelser
📷 Trene i en sikker, passordbeskyttet løsning for å hindre lekkasje av sensitiv informasjon
📷 Få bedre mulighet til evaluering og læring
📷 Effektiv støtte til øvingsledelsen som kan styre tempo og innhold underveis
Jo bedre vi trener, desto tryggere står vi når krisen rammer.
Proactima har på oppdrag av Midt-Norge IUA evaluert håndtering og innsats under den fem uker lange oljevernaksjonen som fant sted i uke 8–13 i Trøndelag, etter Njord A-utslippet.
– Det var viktig for oss å få et eksternt blikk på vår innsats, slik at vi får dratt ut mest mulig læring når en aksjon av denne typen først har skjedd. Da er det nyttig å bli evaluert av noen som er godt kjent med store aksjoner, spesielt stabsmetodikken og organiseringen som brukes ved store oljevernaksjoner.
Det sier daglig leder i Midt-Norge IUA, Anna Carlsson, om evalueringen som er gjennomført.
Proactimas evalueringsutvalg har konkludert med at Midt-Norge IUA håndterte mange deler av aksjonen svært godt under krevende forhold, og at utfordringene som oppstod ikke skyldtes mangel på verken vilje eller innsats. Utfordringene som oppstod i mobiliseringsfasen, skyltes manglende felles forståelse, utydelige roller, manglende fullmakter og utilstrekkelig forberedelse på tvers av nivåer og virksomheter, ifølge evalueringsrapporten. Evalueringen peker særlig på forbedringsområder innen samhandling mellom aktører, beslutningsflyt, planverk og maler, samt logistikkoppgaver.
– I sum ble aksjonen tilfredsstillende gjennomført takket være dedikerte folk og god problemløsning. Vi har gjennomført 23 intervjuer og gått gjennom dokumentasjon og logger fra aksjonen. Vi har et klart bilde av hvordan aksjonen gikk til og om utfordringene som oppstod underveis. Vi har valgt å trekke frem evne til improvisasjon og problemløsning som suksessfaktorer, og det bidro til at aksjonen skjedde uten alvorlige personskader eller ytterligere miljøbelastning. Ervervet erfaring og kompetanse fra aksjonen er unik og svært verdifull for fremtidig beredskapsevne, sier Oda Nødtvedt i Proactima.
Evalueringsutvalget fra Proactima har bestått av Oda Nødtvedt, Tor Espen Pritsberg og Erik Wale ved Trondheimskontoret.
Se video om aksjonen her:
Første gang i historien at så mye råolje har nådd land
– Å kartlegge omfanget av påslaget og å samle opp strandede oljeklumper i et så stort geografisk område var svært komplisert. Bare Frøya kommune består av over 5000 øyer, og store deler er svært sårbar natur. Når det i tillegg er uforutsigbart vær, blir både planlegging og innsats komplisert, sier Anna.
Dette er første gang råolje fra petroleumsvirksomheten til havs har nådd norske strender i så stort omfang. For Midt-Norge IUA sin region var over 369 personer stedlig involvert i hele eller deler av den 5 ukers lange aksjonen. 18 ulike fartøy var i sving, flere droneteam var operative, og store mengder materiell, utstyr, forpleining, overnatting og transporttjenester ble tatt i bruk.
Ski-VM påvirket aksjonen
Aksjonen skjedde samtidig som Ski-VM i Trondheim. Under aksjonen ble det i tillegg gjort funn av både en granat og et lik i aksjonsområdet, som ble håndtert av fortrinnsvis Forsvaret og politiet. Sammenfallet med Ski-VM førte til begrenset kapasitet på overnatting og transport, og påvirket ressurssituasjonen.
Etter at det i februar ble bekreftet at oljeklumpene kom fra Njord A, ble Equinor pålagt å mobilisere ressurser for å håndtere situasjonen. Equinor etablerte aksjonsledelse sammen med Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO). IUA Midt-Norge ble mobilisert 20. februar som lokal innsatsorganisasjon av NOFO, med støtte fra andre IUA-er og andre ressurser etter behov. Dette innebar rask opprettelse av stabsfunksjoner og bemanning på flere skadesteder.
Erfaringer fra aksjonen er unik
Ervervet erfaring og kompetanse fra aksjonen er unik og svært verdifull for fremtidig beredskapsevne.
– Erfaringer fra aksjonen kan ikke fullt ut simuleres i øvelser, og gir en unik mulighet for læring. Evalueringen synliggjør svakheter i samarbeidsavtaler, rolleforståelse og beslutningslinjer. Vi har i rapporten anbefalt Midt-Norge IUA til å bruke disse funnene til å gå gjennom eksisterende avtaler og videreutvikle samhandlingsmodeller. Rapporten gjør også et poeng ut av at oljevernberedskap er et delt ansvar mellom stat, kommune og industri, avslutter Oda Nødtvedt.
Norge er ikke forberedt på å håndtere fremtidens risikobildeDagens organisering, strukturer og systemer i det nasjonale samfunnssikkerhets-, beredskaps- og krisehåndteringsarbeidet er ikke egnet til å håndtere fremtidens risikobilde, skriver Trond Winther og Ivar Lunde i denne kronikken.
Vi lever i en usikker og sårbar tid. Hverdagen preges av økonomisk utrygghet. Samfunnet er kontinuerlig utsatt for digitale angrep og verden forandres gjennom kunstig intelligens. I sommer ble landet delt av flom, skred og ras, og ekstremvær rammer stadig oftere. Vi opplever angrep mot energiforsyning i våre nærområder og samfunnskritisk infrastruktur er overbelastet. Det er krig i Europa, og nordmenn evakueres fra Midtøsten.
Økte forventninger
Vi som innbyggere er avhengig av offentlige myndigheters evne til forebygging og håndtering av alvorlige uønskede hendelser og kriser. Storsamfunnet må vise vilje til å ta et tydelig ansvar for å løse sin viktigste oppgave; opprettholde trygghet og sikkerhet, også inn i en usikker fremtid.
16. oktober var høringsfristen for Totalberedskapskommisjonens rapport «Nå er det alvor». Kommisjonen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet må få ansvar for å koordinere krisehåndtering på nasjonalt nivå. På regionalt og lokal nivå anbefales det at Fylkesberedskapsrådene videreføres og at kommunale beredskapsråd forskriftsfestes. Den foreslåtte rådsstrukturen har i realiteten eksistert i årtier og er utdatert. Fremtiden vi må forberede oss på krever at vi tenker nytt. Det er naivt å tro at mer av det samme vil skape nødvendig nytenkning og bedre resultater.
Les mer: Proactimas innspill til Totalberedskapskommisjonen
Manglende evne
Kommisjonens foreslåtte rådsstruktur har liten reell påvirkning i det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet og mangler nødvendig beredskaps- og krisehåndteringsevne. Strukturen og systemet er ikke tilpasset samfunnets kompleksitet og informasjons- og kommunikasjonstempo. Eksisterende organisering gjør at aktørene ikke samhandler effektivt nok og innsatsen kommer for sent i gang med utilstrekkelige ressurser.
Både under flyktningkrisen og pandemien så vi hvordan kommunene og næringslivet i starten måtte håndtere hendelsene selv uten nasjonal styring. Når nasjonale føringer etter hvert kom, var de delvis mangelfulle eller motstridende. Samtidig gikk nasjonalt nivå ved flere tilfeller utenom ordinære kommunikasjonslinjer og kontaktet lokalt nivå direkte fordi kommunikasjonen gikk for sakte. Dette er sykdomstegn i et system som skal fungere hurtig og effektivt når det haster og gjelder som mest.
Fremtidens løsninger
Det tilgjengeliggjøres stadig nye verktøy, informasjonskilder og kommunikasjonsmidler som kan gjøre forebygging, beredskap og krisehåndtering mer effektivt. Fullgod utnyttelse av verktøyene krever kunnskap, kompetanse og profesjonalitet. Å arbeide med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering kan ikke lenger gjøres i stillingsbrøker på kommunalt, regionalt eller nasjonalt nivå.
For fremtiden er det avgjørende å arbeide helhetlig og systematisk med forebygging, beredskap og krisehåndtering over tid. Det er kun med kompetanse, kapasitet og reell ressursproduksjon på et operasjonelt nivå det er mulig å møte fremtidens komplekse trusselbilde på en forsvarlig måte.
Enheter tilsvarende Samfunnssikkerhetens hus i Bergen kommune er eksempel på alternativ organisering. Med tilsvarende enheter i nyetablerte samfunnssikkerhetsregioner, lokalisert i de største bykommunene/regionsentrene, kan regionale operasjonelle samvirkesenter etablere døgnkontinuerlig bemannede koordineringsarenaer med nødvendig fagekspertise. Foreslått rådsstruktur kan videreføres som rådgivende organer på et strategisk nivå.
På nasjonalt nivå må det etableres et sivilt nasjonalt samvirkesenter etter tankegangen fra Samfunnssikkerhetens hus, som de regionale sentrene fortløpende kan rapportere til. På den måten kan vi få en struktur og et system som effektivt kan:
1) opprettholde nødvendig situasjonsforståelse og utvikle situasjonsbevissthet for beslutningstakere gjennom kontinuerlig monitorering av det dynamiske risikobildet, og
2) ha operativ evne til å: a) oppdage fare- og trusselhendelser tidlig nok til å forhindre at disse får utvikle seg til alvorlige uønskede hendelser, og b) respondere tidlig og effektivt med tilstrekkelige ressurser for å minimere lidelsene og konsekvensene av hendelser som oppstår.
Samfunnssikkerhetsregionene kan bestå av ett eller flere fylker og sammenfatte alle kommunene i regionen. Slik kan lokale og regionale myndigheter, nødetater, infrastruktureiere, næringsliv og frivillige samarbeide effektivt på samme regionale koordineringsarena.
Det haster. Det er avgjørende å få på plass robuste samfunnssikkerhetsregioner med kompetanse, kapasitet og profesjonalitet til å arbeide helhetlig og systematisk med regionenes samfunnssikkerhetsutfordringer i tett samvirke med offentlige, private og frivillige aktører, kontinuerlig og over tid.
—
Trond Winther er administrerende direktør i Proactima. Trond Winther har lang og omfattende erfaring med å lede store prosjekt innen risikostyring både nasjonalt og internasjonalt. Han har i mange år vært leder konsulentbransjen og har siden 2018 vært CEO i Proactima AS.
Ivar Konrad Lunde er initiativtaker til Samfunnssikkerhetens hus og fagekspert i Proactima. Ivar Konrad Lunde har bakgrunn fra Forsvaret og politiet, og har vært beredskapssjef i Bergen kommune og direktør for Samfunnssikkerhetens hus. Som forfatter av den populære læreboken «Praktisk krise- og beredskapsledelse», Universitetsforlaget, 2019, underviser han på høyskoler og universiteter, og har en bistilling som universitetslektor ved Nord universitet.
DSB inngår ny rammeavtale for styrket beredskap med RAYVN/ProactimaDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har byttet ut dagens leverandør av felles beredskaps- og krisestøtteverktøy og inngår rammeavtale med det norske konsortiet RAYVN / Proactima for å bedre den felles offentlige beredskapsevnen, skriver selskapene i en pressemelding.
DSBs nye beredskaps- og krisestøtteverktøy skal bidra til å styrke samvirke og effektivt koordinere informasjon og kommunikasjon under uønskede hendelser mellom offentlige aktører på alle nivåer, så vel som med private. Gjennom DSB får direktorater, statsforvaltere, sivilforsvarsdistrikter, kommuner og andre som er involvert i krisehåndtering tilgang på det nye beredskaps- og krisestøtteverktøyet.
Det er planlagt at DSB, kommuner, statsforvaltere, Sysselmesteren og sivilforsvaret har implementert verktøyet og etablert effektive samvirkenettverk på den nye digitale samvirkearenaen fra 1. oktober.
Les hele nyheten på DSBs hjemmesider:DSB har inngått rammeavtale for felles beredskaps- og krisestøtteverktøy
–Vi er stolte og glade over at DSB styrker nasjonal beredskap gjennom anskaffelse av et nytt digitalt verktøy med tilhørende tjenester. Avtalen viser at offentlig beredskap er i utvikling med fornying og stadig på jakt etter de beste løsningene. Vi ser frem til å levere tjenester av høy kvalitet som vil bidra til å styrke den fremtidige offentlige beredskapsevnen, sier medgrunnlegger og produktsjef Henrik von Schlanbusch i RAYVN.
RAYVN / Proactima er et helnorsk konsortium som lagrer all informasjon i Norge, og som representerer det beste av teknologiske løsninger for krisehåndteringssystemer, fagkompetanse og kapasitet.
Det var ni kvalifiserte leverandører og fire ble invitert til å levere tilbud. RAYVN / Proactima scoret høyest på alle kriterier; løsning, kvalitet og pris. Avtalen omfatter opsjon på verktøy fra Dmaze for risiko- og sårbarhetsanalyse og øvelsesplanlegging, samt konsulenttjenester.
–Det offentlige har behov for å styrke samhandlingen i kriser. Vår løsning øker samfunnssikkerheten og styrker beredskapsevnen til aktørene i dette samspillet. RAYVN / Proactima har sammen både kunnskap og verktøy for å koble ulike aktører på samme plattform for samhandling i beredskapsplanlegging, øving og håndtering. Med økt kompleksitet, risiko og nye sårbarheter, er det nødvendig med ny kunnskap, metoder og verktøy for å forstå og håndtere risiko, sier Trond Winther, administrerende direktør i Proactima.
Det som startet med en gründeridé for 36 år siden har i dag blitt til Sørlandets fremste spesialister på utleie av lifter og utstyr for arbeid i høyden. Med kun 20 ansatte og en årlig omsetning på 100 millioner kroner er Høyde Teknikk AS på god vei mot nye høyder. Men hvordan skal en liten organisasjon tilpasses store krav?
– Vårt mål er å være best i klassen. Det krever gode systemer og innsikt i risikoen i egen og underleverandørers virksomhet. Stor aktivitet krever gode dokumentasjons- og kontrollsystemer, og med vekst følger flere krav og behov for effektiv styring, sier Rune Syvertsen i Høyde Teknikk AS.
Proactima har bistått gjengen i Sørlandsparken med kapasitet og kompetanse innen HMS, risikostyring, aktsomhetsvurderinger og å finne en løsninger for styringssystem tilpasset størrelse og behov.
Ikke uvanlig for små og mellomstore bedrifter
–På et tidspunkt bikker det: Flere oppdrag, flere kontorer, flere å ta vare på, flere som skal gjøre ting på samme måte, flere krav og forskrifter. Da trenger en gode verktøy for å holde oversikten på samme måte som tidligere.
Det sier Reidar Bjerke, seniorkonsulent i Helse og arbeidsmiljø i Proactima. Han står i bresjen for trygghet og kompetanseoverføring til Høyde Teknikk, sammen med kollegene Hanne-Marit Berge på risiko- og virksomhetsstyring og Malena Kyvik Martens på bærekraft og omstilling.
Bjerke forklarer at det ikke er uvanlig for små- og mellomstore bedrifter å vokse fra systemet som er bygget for en mindre oppstartsbedrift.
– Små og mellomstore selskap har ofte selv en god magefølelse på hva de bør gjøre, men er usikre på hvordan de skal gripe det an, forklarer Bjerke.
Har dominert høydemarkedet i 36 år
Høyde Teknikk AS begynte i det små i 1987 på Sørlandet, og har i dag en topp moderne maskinpark på 450 utleiemaskiner og har utvidet utleievirksomheten av lifter, teleskoptrucker og teknisk utstyr til Vestlandet og Østlandet. Arbeid i høyden kan være risikofylt, og krever driftssikkerhet, personsikkerhet og forebygging av ulykker.
–Selv om vi har like store krav som de store aktørene, må vi ha systemer og arbeidsmåter som passer vår størrelse. Proactima har gitt oss trygghet i at vi «gjør det riktig». Vi har også lært mer om HMS, risiko, aktsomhet og effektiv virksomhetsstyring, sier Syvertsen.
Samarbeidet med Proactima har vært godt og vi opplever å ha bli møtt på våre premisser. Vi har fått enkle og kostnadseffektive løsninger, forklarer Syvertsen. Løsningene tar utgangspunkt i det vi allerede hadde, og vi har fått pekt ut en retning for hvordan vi selv kan jobbe videre med det. Syversen legger til at gjennom kompetansen og kapasiteten Proactima har bidratt med, har Høyde Teknikk nå fått både verktøy og kunnskaper som støtter det videre arbeidet med kontinuerlig forbedring.
Badstue og isbading er en populær trend i Norge. Aldri før har det vært dokumentert så mange kalde bad på sosiale medier. Men det er aktivitet med iboende risiko. Bading, stuping, hopping, båttrafikk og arrangementer i lystige lag kan utfordre sikkerheten. Vi har tatt et skråblikk på sikkerhetsstyringen.
Ragna Marie Fjeld fra Oslo Badstueforening forteller at foreningen startet i 2016 med en gjeng ildsjeler som bygget en badstuflåte av drivved fra Bjørvika.
– I takt med interessen for isbading, har foreningen vokst til nye høyder. Det er en frivillig forening med mye giv og driv som har fått til mye på kort tid. En flåte ble raskt til tre, og det er i dag høy aktivitet ved alle flåtene. Det tilbys ulike konsepter og arrangement med badstuflåtene, forteller Fjeld.
– Det er viktig med et kritisk blikk på styringssystemet for å være sikker på at man er på rett vei. Her var det særlig viktig å ha fokus på personsikkerhet for både gjester og ansatte.
Ragna Marie Fjeld, Oslo Badstueforening
Små og få, og sitt ansvar bevisst
Med vekst følger også behov for sikkerhet og styring, og badstuevirksomhet har også en iboende risikodimensjon i seg. Oslo Badstueforening ønsket en nøytral 3.part som kunne kikke dem litt i korta.
– Det har vært en glede å hjelpe gjengen i Oslo Badstueforening med et skråblikk på sikkerhetsstyringen, sier vår egen stupedame og seniorkonsulent, Hanne-Marit Berge i Proactima.
Berge legger til at det var særlig fint å se at sikkerhetsfokuset var så gjennomgående. Fra styrende dokumenter, ledelse og til de som er ute på badstuflåtene.
– At de har klart å implementere dette hele veien sier noe om den sterke kulturen i foreningen og om profesjonalismen i hvordan de driver, sier Berge.
Uformelt, men likefult systematisk og sporbart
Berge forklarer hvordan arbeidet gikk til.
– Vi fant en fremgangsmåte som passer de, samtidig som at det gav systematikk, struktur og sporbarhet i hva vi gjorde. Vi tar alltid utgangspunkt i anerkjente standarder, relevante forskrifter og lovverk. Her lånte vi fra revisjonsformen og gikk for en løsere og mer uformell tilnærming.
Det ble gjennomgått relevant regelverk, dokumentasjon og intervjuer av utvalgte roller som tillitsvalgte og badstuemestere.
Berge forklarer videre hvordan en dynamisk virksomhet som badstuforeningen krever en slik dynamisk fremgangsmåte.
– Vi klarte å senke formalismen, men beholde strukturen og arbeidsmåten for å sjekke ut og bekrefte at de oppfyller lovpålagte krav. Dette gjorde det mer uformelt, noe som passer den dynamiske virksomheten som Oslo Badstueforening er. Den løse og uformelle formen senket terskelen og alvoret i møte med de som ble intervjuet. Vi fikk engasjert og involvert de ansatte og vi fikk tilbakemelding på hvordan de opplever hva foreningen gjør, hvordan det gjøres og hvem vi er, avslutter Berge.
Brann ombord i en hybrid diesel-elektrisk ferge over Trondheimsfjorden. Det var scenarioet i kriseøvelsen som fant sted tidligere i juni mellom AtBs kriseledelse, Trøndelag fylkeskommune, Trøndelag Brann og Redningstjeneste, Politiet, samt fergeoperatørene Fjord1 som kjører fergesambandet Brekstad-Valset og Torghatten Midt som kjører Flakk-Rørvik. Begge sambandene går over Trondheimsfjorden.
På oppdrag av AtB, sto Proactima i bresjen for planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelsen.
-Øvelsen tok mål av seg å styrke rolleforståelsen og sikre at aktørene har det samme risikobilde og hvordan dette best håndteres. Proactima har siden januar bistått AtB med uvurderlig hjelp til planlegging og gjennomføring av øvelsen og har vært en viktig faktor til at denne ble en suksess, sier Knut Espen Øyan, Seksjonsleder trafikk og beredskap i AtB.
AtB er Trøndelags mobilitetsselskap og har 20 ferge/hurtigbåtsamband og 835 busser som kjører 4200 daglige avganger. I 2022 var det 45 millioner reisende med AtB.
Fergebrann
Scenario for øvelsen var brann ombord i en hybrid diesel-elektrisk ferge som etter hvert utviklet seg til brann i batterirommet.
Øvelsen foregikk som en diskusjonsøvelse hvor scenarioet ble gjennomgått fase for fase og de forskjellige aktørene fikk opplyst hverandre om hvordan man varsler, mobiliserer og håndterer scenarioet. Underveis fikk man avklart misforståelser, notert uklarheter og fikk en mye bedre forståelse om hva de andre etatene gjør, og hva som forventes av en selv.
Hensikten med øvelsen var å oppnå felles forståelse for behov, styrker og svakheter relatert til samhandling under en beredskapssituasjon, samt styrke deltakerne evne til å håndtere en beredskapssituasjon i fellesskap, herunder;
- Økt felles situasjonsbevissthet
- Styrket forståelse av egen og andres rolle, mandat og oppgaver
- Oppnå bedre effekt av tiltak
Læring og mestring
Teamet fra Proactima bestod av Jo Tidemann og Erik Wale.
– Vi øver på denne måten for å øke effekten av beredskap. Gjennom å snakke sammen avdekkes styrker og svakheter. Da blir hver enkelt virksomhet tryggere, samt at samhandlingen når man håndterer alvorlige situasjoner bedres. Følelse av fremgang og mestring bidrar til å forsterke og bedre læringshastigheten, forklarer Jo Tidemann som er en av Proactimas fremste beredskapseksperter.
Proactima har bred erfaring med ulike former for trening/øvelser; alt fra enkle diskusjonsøvelser (tabletop, refleksjonsøvelser) og opplæring individ/spesial funksjoner, via innspillsøvelser, stabsøvelser, varslingsøvelser til fullskalaøvelser med reelle aktører for samvirke og sparring for alle nivå i beredskapsorganisasjonen.
Proactima bistår finansnæringen med å håndtere cybertruslerFinansnæringen, og tilsvarende bransjer som drifter samfunnskritisk infrastruktur, systemer eller tjenester, står ovenfor en stadig økende cybertrussel. Proactima bistår flere virksomheter med å etablere og vedlikeholde en forsvarlig beredskap for å kunne håndtere risiko effektivt.
Sammen med fagmiljøet i Norges Bank gjennomførte Proactima våren 2022 den største beredskapsøvelsen som har vært avholdt innen finans i Norge: «Cyber22», hvor banker, finansinstitusjoner, leverandører og myndigheter deltok.
Proactima jobber også med DNB og SpareBank1 SR-Bank med forebygging og håndtering av cyber- og andre beredskapshendelser.
–Tett oppfølging av Proactima sine konsulenter innen beredskap og krisehåndtering over en intensiv periode, har på kort tid effektivisert vår beredskapsevne i krisestaben og konsernledelsen.
Det sier Glenn Sæter, konserndirektør for teknologiutvikling og forretningsprosesser i SR-Bank.
Særlig har systematisk trening og øving i bruk av potensialbasert beredskapsledelse og proaktiv metode på alle nivå, vært effektivt for å forbedre bankenes beredskapsevne betydelig på relativt kort tid.
Jo Tidemann, beredskapsspesialist i Proactima, utdyper:
–Ved å jobbe med kundene over tid, opplever vi at det skapes en trygghet hos ledelsen og andre involverte risikoeiere, som gjør at både det forebyggende og konsekvensreduserende arbeidet, vektlegges i virksomhetsprosessene. Cyber-hendelser rammer ofte med høy hastighet og på tvers. Ved å arbeide systematisk med beredskap mot denne trusselen, skapes en felles bevissthet gjennom samhandling i og mellom virksomhetene.
Proactima har kompetanse og verktøyene til effektivt å forbedre og forsterke virksomhetenes eksisterende beredskap på en systematisk måte til ønsket beredskapsevne er etablert.
Beredskapsevnen i finansnæringen vedlikeholdes gjennom jevnlig trening og øving på metodisk krisehåndtering på alle nivåer i organisasjonen. Dette reduserer usikkerheten til ledelsen og de ansatte og skaper en trygghet for at bankene kan håndtere en beredskapshendelse på en effektiv og betryggende måte.
Vil du vite mer om hvordan Proactima kan bidra til et trygt samfunn? Les mer her og ta kontakt med Jo Tidemann for en prat.