Nytt e-læringskurs: Barrierestyring i petroleumsindustrien
Proactima lanserer et nytt e-læringskurs i barrierestyring. Kurset er tilpasset petroleumsindustrien, og gir grunnleggende forståelse for de viktigste prinsippene og begrepene innen barrierestyring.
Barrierestyring handler om å identifisere, implementere, vedlikeholde og forbedre barrierer som er etablert for å oppdage og hindre fare- og ulykkessituasjoner, og redusere konsekvensene av dem.
— Vi har utviklet et grunnleggende e-læringskurs basert på vårt eget rammeverk for barrierestyring, som bygger på Havtils Barrierenotat fra 2017. Demoen av kurset er testet hos en kunde som ga svært gode tilbakemeldinger på innholdet og oppbygningen, og kurset er nå tilgjengelig i Trainingportal gjennom påmelding, forteller May Kristin Bringedal i Proactima.
Praktisk og virkelighetsnært
Kurset er satt sammen av rådgivere med teknisk og operasjonell erfaring innen barrierestyring, og den tekniske utførelsen er utført av Visma Talent Solution. Bringedal forteller at de har lagt vekt på en praktisk tilnærming med eksempler og oppgaver fra en reell hendelse.
Formålet med kurset er å styrke den grunnleggende kompetansen på barrierestyring i organisasjonen.
— Målet er å redusere risiko gjennom å øke forståelsen av prinsipper for barrierestyring, og dermed bidra til tryggere arbeidsprosesser i en industri der sikkerhet alltid skal komme først.
Hvem passer kurset for?
Kurset passer for alle ansatte – erfarne som nye – i petroleumsindustrien, konkret:
Alle ansatte, uavhengig om de jobber direkte med barrierestyring eller ikke.
Ledere og beslutningstakere som ønsker en grunnleggende forståelse av barrierestyring.
Nyansatte eller andre som trenger å styrke kunnskapen om barrierestyring.
Siden kurset tas over nett, kan det gjennomføres uavhengig av hvor deltageren befinner seg.
— Deltagerne tar kurset i eget tempo og gjør oppgavene i ro og mak. Avslutningsvis tar deltageren en test som hen må ha 70 % riktige svar på, legger Ingrid Darre Sjursen i Proactima til.
Fordypning
Proactima tilbyr også en fordyping i barrierestyring for de som er på utkikk etter et kurs for viderekomne.
— Et slikt kurs gjennomføres i et klasserom med to kursholdere og få deltakere, hvor det legges opp til dialog, oppgaver og relevante eksempler tett knyttet til deltakernes rolle og anlegg. Dette gir en dypere forståelse av hvordan barrierestyring pågår i praksis for å ivareta intensjonen i Havtils barrierenotat.
Slik tar du kurset
Kurset er tilgjengelig på norsk (kommer på engelsk innen utgangen av mai 2025). Registrer deg gjennom Trainingportal eller gjennom vår kursportal «HSE Academy». Har du spørsmål, kan du kontakte learning@proactima.com for mer informasjon.
Z-008 revidert: Dette er de viktigste endringene
Nylig ble standarden for risikobasert vedlikeholdsstyring på norsk sokkel revidert. Rickard Dalman i Proactima og Cecilie Skiple i Standard Norge har ledet prosjektet.
Standarder skal opp for revidering hvert femte år. Z-008-standarden fra 2017 ble tatt opp til revidering og nylig publisert av Standard Norge, med flere forbedringer.
— Den nye versjonen gir blant annet et tydeligere skille på hva som er vedlikehold og hva som er teknisk sikkerhet, innleder Dalman.
Hjelper operatørene å prioritere
På et olje- og gassanlegg kan det være et 100 000-talls objekter som må vedlikeholdes. Z-008-standarden hjelper operatørene å prioritere og systematisere vedlikeholdet, slik at objektene med størst risiko for skader, miljøutslipp eller tilsvarende prioriteres først.
Dalman sammenlikner det med vedlikehold av en bil.
— Z-008-standarden er oljeplattformens svar på serviceheftet som ofte ligger i hanskerommet på bilen din, bare at den inneholder standardisering i hvordan en skal velge og prioriterte vedlikeholdsoppgaver. Det er ikke så farlig dersom dørhåndtaket på bakdøren går i stykker, men hvis registerreimen ryker, har du en utfordring.
Standarden bidrar til å forstå hva som er viktig, slik at det ikke legges ressurser på feil sted.
Representativ arbeidsgruppe
Rickard er konsulent i Proactima og spesialiserer seg på vedlikeholdsstyring på norsk sokkel. Han var dermed et naturlig valg som revisjonsleder for teamet som ble satt til å arbeide med standarden.
— Gruppen som har arbeidet med revisjonen har vært enestående. Sammensettingen har vært representativ for hele bransjen, fra oljeselskap til konsulenter, myndigheter og forskningsmiljøer. Sammen har vi hatt svært nyttige diskusjoner som har vært avgjørende for å revidere standarden til nivået den nå holder, sier Dalman.
Han har arbeidet tett sammen med Cecilie Skiple, som er prosjektleder i Standard Norge. Hun roser Dalmans innsats som revisjonsleder, og understreker at prosessen har vært svært strømlinjeformet.
— Rickard kan bransjen, mens vi i Standard Norge har det overordnede ansvaret for dokumentet. Det er vårt ansvar å sørge for at standarden utformes etter gjeldende direktiver, og vi fungerer i stor grad som støtte for Rickard og revisjonsgruppen, forteller Skiple.
Dette er nytt
Skiple har sørget for at standarden har gjennomgått alle delene av prosessen – som å legges ut på høring, sammenstille kommentarer fra bransjen – og klargjøre dokumentet for publikasjon.
— Miljøaspektet er kommet inn i alle standarder nå, og er noe som legges mer vekt på nå enn før. I Z-008 har vi tatt inn en appendix om miljøpåvirkning – riktig vedlikehold er en av nøkkelen for å unngå å slippe ut klimagasser fra rør eller annet.
Z-008:2024 er tilgjengelig i Standard Norge sin nettbutikk.
Vil du høre mer om revisjonen? Ta kontakt med Rickard Dalman!
Kontaktperson
Rickard Dalman
(+47) 950 53 602
Ny rammeavtale med Havindustritilsynet
Havindustritilsynet (Havtil) inngår rammeavtale med Proactima på konsulentbistand innen sikkerhet og beredskap.
Ptil (Petroleumstilsynet) har hatt rammeavtale med Proactima helt siden 2008. Januar 2024 ble Ptil til Havindustritilsynet (Havtil) – og ansvarsområdene er utvidet til langt mer enn HMS og beredskap innen petroleumsvirksomhet. Nå inngår også fornybar energi til havs, CO2-lagring og eventuell mineralutvinning på havbunnen i tilsynsansvaret.
Proactima skal levere konsulentbistand innen risikovurderinger, teknisk sikkerhet, beredskap og analyser til Havtil.
Stolte over tildelingen
Konsulent Willy Røed og COO Kristin Myhre i Proactima er ekstra stolte når de blir bedt om å kommentere tildelingen, som er en rammeavtale som løper over to år, med opsjon for to til (1+1).
— Vi har fortsatt mye ekspertise på olje- og gass-industrien, samtidig som Havtils nye ansvarsområder er viktige satsingsområder for oss i fremtiden, innleder Willy.
COO Kristin fremhever hvor viktig det er for Proactima å jobbe med sentrale myndighetsaktører som Havtil.
Kristin Myhre COO i Proactima
— For å bidra mest mulig til å skape et tryggere og mer bærekraftig samfunn, må vi være med å påvirke der det monner mest. Å arbeide med Havtil er ikke bare faglig utfordrende og interessant, det oppleves også som meningsfullt for konsulentene våre, som har personlig engasjement for disse temaene, forklarer hun.
Spennende med utvidet ansvarsområde
Norsk olje- og gass-sektor er blant de mest modne og strengest regulerte industriene vi har. I tillegg er kravene til sikkerhet, HMS og beredskap høye, og forskriftene kompliserte. Dette er en spennende kombinasjon med fremvoksende bransjer som for eksempel fornybar energi til havs og CO2-lagring.
Kristin forteller at 16 års samarbeid på ingen måte garanterer fornyet tillit.
— Vi har jobbet kontinuerlig med Ptil/Havtil siden 2008, men det er aldri en selvfølge å bli tildelt neste runde med rammeavtaler. Vi tar hver runde på største alvor og er veldig stolte over at samarbeidet fortsetter de neste årene.
Hun fremhever Proactimas evne til å være fremoverlente og relevante som avgjørende for tildelingen.
— Kunnskapen vi har i dag, er utdatert i morgen – så det er viktig å dele kunnskapen vår med bransjen uten å være bekymret for å miste konkurransekraft. Kunnskapen og metodene våre holder vi i kontinuerlig utvikling gjennom å jobbe med tilsynene i mange forskjellige bransjer, og ikke minst gjennom at vi også jobber direkte mot aktørene i bransjene som tilsynene har ansvar for.
Gøy å svare på anbudet
Willy Røed har jobbet som konsulent i Proactima siden 2006, og har jobbet med Ptil/Havtil i hele sin Proactima-karriere.
Willy Røed Konsulent i Proactima
— Perspektivene vi får gjennom å jobbe med myndighetene, ofte på utredningsprosjekter, er blant de mest spennende oppdragene som finnes. Vi må se mange forskjellige ting i sammenheng, innhente informasjon fra en lang rekke ulike aktører – og virkelig gå i dybden på materien. Jeg føler vi får være med å stake ut kursen videre for både bransjen og samfunnet som helhet, forklarer Willy.
Han har vært sentral i arbeidet med å svare på anbudet, og forteller at det har vært særlig motiverende å jobbe med.
Involverer mange fag
Willy ser frem til å jobbe i tverrfaglige team med Havtil-oppdrag.
— En av våre store styrker er tverrfagligheten i Proactima; vi har mye erfaring fra veldig mange forskjellige bransjer. Vi tar med oss praktisk erfaring fra alle bransjene Havtil har myndighetsansvar for, og de som er sammenlignbare, og det kommer godt med når vi skal bidra på mer overordnet nivå.
Proactima er en av i alt fire leverandører som har inngått rammeavtale på konsulentbistand innen sikkerhet og beredskap med Havtil.
Vi takker for tildeling og ser frem til å fortsette bidraget vårt inn i det grønne skiftet.
Slik kan KI brukes i beredskap
Se for deg følgende scenario som utspiller seg i Nordsjøen. Klokken 2 natt til søndag begynner trykket i subsea-rørledningen som frakter gass fra prosessanlegget i Norge til Europa plutselig å falle, og kontrollsystemene opplever også uvanlige signaler og uregelmessigheter. Kan kunstig intelligens (KI) brukes til å effektivisere håndtering og beslutningstaking i en slik beredskapssituasjon?
La oss legge den død med en gang; KI har kommet for å bli. Og det tas allerede i bruk på ulike nivåer i beredskapsarbeid i dag. Kunstig intelligens (KI) har et enormt potensial for å forbedre beredskap og respons i nødsituasjoner. Ved å utnytte KI-teknologi kan virksomheter bedre forutsi, oppdage, reagere på og håndtere ulike typer kriser, fra naturkatastrofer til menneskeskapte hendelser.
Men først, hvordan kan vi sikre oss at KI blir brukt på den mest effektive og ansvarlige måten?
– Vi mennesker er sårbare for store mengder informasjon som skal prosesseres. Det er her KI kan hjelpe oss med å sortere og strukturere informasjonsmengden. KI kan for eksempel hjelpe beslutningstakere ved å gi sanntidsanalyser og prognoser basert på tilgjengelige data, med andre ord produsere beslutningsstøtte Dette kan være spesielt nyttig i kaotiske situasjoner hvor raske beslutninger er avgjørende. Men, og dette er et stort, men; vi må allikevel bruke vår menneskelige kritiske tenkning siden KI ikke stiller kritiske spørsmål ved om vi nå foretar de rette valgene, og heller ikke kan ta beslutningene for oss, sier Hanne Cook, beredskaps- og sikkerhetsekspert i Proactima.
Hanne Cook og kollega og innovasjonsekspert Surbhi Bansal sto nylig på scenen under årets Beredskapskonferanse og forklarte hvordan KI kan brukes til å effektivisere håndtering og beslutningstaking i beredskapssituasjoner.
Så hvordan kan vi egentlig bruke KI i beredskapssituasjoner?
– KI-modeller kan brukes til å identifisere mønstre eller avvik i data. Dette kan være nyttig for å oppdage uautorisert aktivitet, som sabotasje eller terrorangrep, samt for å overvåke cybersikkerhet og oppdage hackingforsøk. Når det gjelder overvåking, kan KI-brukes til å overvåke kritisk infrastruktur som broer, veier og bygninger for å oppdage strukturelle svakheter eller skader. KI kan også brukes til å automatisere repetitive oppgaver, som å sende ut nødvarsler, sortere informasjon og koordinere innsatsstyrker. Dette frigjør menneskelige ressurser til å fokusere på mer komplekse oppgaver, forklarer Surbhi.
Er det trygt å bruke KI for å utarbeide beslutningsstøtte i en beredskapssituasjon?
– Selv om KI kan hjelpe oss med å forbedre vår situasjonsbevissthet gjennom produksjon av beslutningsstøtte, er spørsmålet hvordan risikobildet blir når man introduserer KI i håndteringen av beredskapssituasjoner. Å introdusere KI-baserte systemer er som å introdusere enda mer usikkerhet og risiko i et allerede komplekst system. KI kan ikke ta vurderingen for deg og datakvaliteten er avgjørende. I beredskapssammenheng er ikke slike oppgaver uten risiko. KI kan også medføre usikkerhet, risiko, flaskehalser og dårlige forklaringer. Dette kan ofte bety at virksomheten ikke har tilstrekkelig forståelse for hvordan de skal kontrollere og verifisere KI-produsert produksjon og i hvilken grad beslutningstakere bør stole på dem, utdyper Surbhi.
F.v: Hanne Cook og Surbhi Bansal under Beredskapskonferansen 24. mai 2024.
Et (ikke helt usannsynlig) beredskapsscenario
Tilbake til scenarioet vårt. Siden vi allerede vet at kritisk infrastruktur vurderes som sannsynlige mål ut fra den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge, er det snakk om sabotasje eller er det teknisk feil?
— I vårt undervannspipelinescenario kan KI brukes til å oppdage uautorisert tukling med utstyr, overvåke fartøybevegelser i nærliggende og høysikkerhetsområder, samt oppdage mistenkelige aktiviteter i nettverket. Innen overvåking og monitorering brukes allerede KI-assisterte droner til å patruljere sensitive områder. De har også stort potensial for å samle data og estimere gasspredningens bane dersom rørledningen begynner å lekke. Deretter kan KI brukes til å fjernstyre leveringen av nødvendig utstyr og verktøy for raskt å reparere rørledningen, forklarer Surbhi og legger til at KI også kan brukes for kommunikasjon, talegjenkjenning og oversettelser i koordineringsarbeidet med relevante interessenter, forklarer Surbhi.
Her er noen måter KI kan brukes i beredskapssituasjoner:
Forutsigelse og forebygging:
Prognoser og varsler
Risikovurdering
Overvåking og deteksjon:
Sanntidsovervåking
Oppdagelse av avvik
Respons og koordinering:
Automatisering av rutineoppgaver
Beslutningsstøtte:
Kommunikasjon og informasjon:
Språkgjenkjenning og oversettelse
Informasjonsformidling
Etter hendelsen:
Analyser og læring
Gjenoppretting
Ikke glem menneskelig kritisk tenking
Hanne og Surbhi forklarer at utfordringene med KI forsterkes når vi skal håndtere en beredskapssituasjon – ettersom disse situasjonen gjerne opptrer sjeldent, er kjennetegnet av stress, høyt tempo og høy grad av usikkerhet. For at KI skal kunne gi økt effektivitet og gi god beslutningsstøtte i en beredskapssituasjon, oppfordrer Hanne og Surbhi til å ha:
Forståelse av hvordan teknologien fungerer
Forstå hvordan maskinene kommer frem til det de viser oss
Forstå hvordan menneskelige faktorer spiller inn i en beslutningstakingsprosess
Human in the loop – kunnskap om menneskelige faktorer om bruk av KI-modeller i beredskapshåndtering – for å unngå fallgruvene som oppstår når mennesker skal fungere sammen med maskiner i en kritisk situasjon
Proactima benytter allerede i dag KI-støtte for å effektivisere risikoanalyser, gjennom verktøyet vårt Dmaze. Vi har allerede kommet langt i å bruke KI til å effektivisere prosessene før det skjer en hendelse; risikoanalyser, øvelsesplanlegging, støtte til utarbeidelse av beredskapsplan, gjennomføring av øvelse/trening osv.
—
Vil du vite mer om hvordan vi bruker KI i beredskapsarbeid i dag, eller ønsker du innspill til hvordan din virksomhet bør arbeide med KI i beredskapen? Ta kontakt med oss for en prat!
Fire utfordringer for petroleumsnæringen
På oppdrag av Petroleumstilsynet har Proactima vært ansvarlig for gjennomføring av en kvalitativ studie for å undersøke årsaker og tiltak knyttet til brønnkontrollhendelser. Selv om potensialet for storulykker på norsk sokkel har gått jevnt ned siden 2005, har bidraget fra brønnkontrollhendelser ikke vist tilsvarende forbedring.
– Ptil har allerede presentert resultater fra studien på diverse konferanser og opplever positiv og gjenkjennende oppmerksomhet, også internasjonalt. Tidlig i 2024 planlegger Ptil et brønnkontroll-seminar der blant annet resultater og oppfølging fra studien blir presentert, sier Roar Sognnes, sjefingeniør i Petroleumstilsynet.
Rapporten er utarbeidet i tett samarbeid med Reflekt, som har hatt en ledende rolle i gjennomføring av analyse og intervjuer. I tillegg har instituttleder Øystein Arild og professor Ole Andreas Engen ved Universitetet i Stavanger bistått inn i prosjektet.
Utredningen er en del av RNNP 2022 prosjektene og bygger videre på en brønnkontrollundersøkelse i regi av RNNP i 2011. Hensikten har vært å identifisere utfordringer som i liten grad er kartlagt eller fulgt opp, og som næringen kan jobbe videre med.
– Proactima har i 20 år bidratt til å heve sikkerhetsnivået på norsk sokkel i tett samarbeid med operatører, leverandører og partnere. Vi kjenner bransjen slik ingen andre gjør, sier prosjektleder Lonan Kierans i Proactima.
Fire utfordringer for næringen
Basert på informasjon fra litteratur, hendelsesrapporter og intervjuer, peker fire områder seg ut som utfordringer for næringen:
Brønnkontrollkompetansen må styrkes. Det trengs mer systematisk opplæring og erfaringsoverføring på tvers av selskapene.
Næringen må bli bedre på læring og erfaringsoverføring etter hendelser. Kunnskap må deles på tvers av organisasjonene.
Risikostyringen må forbedres. Det må gjøres grundigere risikovurderinger av både tekniske, operasjonelle og organisatoriske forhold.
Næringen må bli flinkere til å håndtere endringer som kan påvirke risiko, som ny teknologi, nye prosedyrer eller omorganisering.
Hvordan etterleve påseplikten aller første gang?
Oljeselskapet M Vest Energy vokser. Og med vekst følger nye regelverkskrav og ansvar. Da selskapet ble lisenspartner i Draugen, Brage og på Ivar Aasen, ble oppfølging av produserende felt og påseplikt et nytt ansvarsområde for den ferske utfordreren.Les om nykommerens første tilsyn fra Ptil.
Våren 2023 fikk M Vest Energy varsel om at Petroleumstilsynet (Ptil) ville gjennomføre tilsyn med oppfølging av lisensen på Draugen. Første gang et tilsyn utføres er det alltid godt å ha en trygg sparringspartner og støtte i kulissene.
Åse Skålnes Strømme, KHMS og produksjonsleder i M Vest Energy.
-Vi visste ikke hva Ptil forventet av oss under et slikt tilsyn og vi trengte en sparringspartner med kunnskap og erfaring. Proactima hjalp oss med forberedelsene før tilsynet. Proactimas dyktige konsulenter bidro til å øke vår kompetanse om regelverkskrav til påseplikt og hva det betyr for oppfølging i praksis. I tillegg tok Proactima en gjennomgang av styringssystemet vårt med tanke på lisensoppfølging og kom med råd til justeringer og forbedring, sier Åse Skålnes Strømme, KHMS og produksjonsleder i M Vest Energy.
Hvert enkelt selskap er ansvarlig for sikkerheten i egen virksomhet. Dette er et grunnprinsipp i petroleumsregelverket. Operatører og rettighetshavere på norsk sokkel plikter å påse at virksomheten utfører sine oppgaver på en forsvarlig måte og i samsvar med regelverket. Beskrivelse av hvordan påseplikten skal ivaretas dekkes i virksomhetens styringssystem.
Sonja Tinnesand med flere i Proactima har stått i bresjen for trygghet og kompetanseoverføring til M Vest Energy.
– Vi ser ofte at selskaper har det meste på plass og trenger bistand til å systematisere og dokumentere at de gjør det de skal. M Vest Energy har erfaringen og kompetansen som trengs og vi i Proactima har bistått med å øke forståelsen av hvordan deres aktiviteter og arbeidsprosesser fyller kravene i regelverket, forklarer Sonja.
Sonja har over 25 års erfaring med risikostyring og HMS-regelverk, samt mange års erfaring med å etablere og revidere styringssystemer.
Ung aktør i vekst
Oljeselskapet M Vest Energy består av 15 ansatte som holder til i Bergen. Historien startet med oljeselskapet Emergy Exploration som ble lisensdeltaker på norsk sokkel i 2012, samtidig som det ble kjøpt opp av det færøyske selskapet Atlantic Petroleum. I 2016 ble selskapets aktiviteter, hovedsakelig på letelisenser og utvikling av disse, og ansatte kjøpt opp av Trond Mohn og Lars Moldestads selskap M Vest Energy.
De første årene var fokuset på letevirksomhet, med en tydelig strategi: å bli et fullverdig oljeselskap med inntekter fra produksjon. I 2020 ble strategien realisert da selskapet kjøpte seg inn i gassrørledningen Polarled. I 2022 kjøpte selskapet andeler i Brage, Draugen og Ivar Aasen.
Sonja Tinnesand har bistått M Vest Energy med trygghet i påse-rollen. Sonja har over 25 års erfaring med risikostyring, HMS-regelverk og styringssystem.
Trygghet i påse-rollen
Til høsten er det planlagt partner-audit. Da stiller M Vest Energy med erfaring og kompetanse i bagasjen, takket være god støtte fra Sonja og Proactima.
–Ptil sin oppgave er å pirke og utfordre tryggheten vår. Sonja kikket oss i korta og tok en gjennomgang av styringssystemet vårt. Hun ga oss trygghet i at det vi gjør er bra. Nå er vi tryggere i påse-rollen. M Vest Energy er et lite selskap og derfor er det viktig for oss med kompetanseutvikling og læring i organisasjonen. Vi ønsker derfor ikke å sette ut oppgaver, men vi er opptatt av å lære og få erfaringer selv i takt med veksten vår. Proactima ga oss tryggheten og sparringen vi trengte, sier Åse.
Og hvordan gikk tilsynet?
–Vi fikk svært gode tilbakemeldinger fra Ptil. Både på selve presentasjonen, men de likte og at vi er et selskap som jobber med å utvikle vår kompetanseprofil og har en tydelig ambisjon om å bringe verdi utover operatørens arbeid, avslutter Åse.
