EU har vedtatt CER-direktivet (Critical Entities Resilience Directive), som skal styrke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner. Direktivet er allerede trådt i kraft i EU, men er ennå ikke innført i norsk rett. Regjeringen har varslet at det vil komme en ny lov om grunnsikring av samfunnsviktige virksomheter, som skal bygge på både CER og NIS2-direktivet.
Er din virksomhet en av disse?
CER gjelder for virksomheter i følgende sektorer:
Energi (kraft, olje, gass, fjernvarme)
Transport (luft, sjø, vei, bane)
Helse (sykehus, legemidler, medisinsk utstyr)
Drikkevann og avløp
Digital infrastruktur (tele, datasentre, DNS, sky)
Offentlig forvaltning
Romsektoren (satellitt-tjenester)
Bank og finansiell infrastruktur
Enkelte deler av matsektoren (logistikk/engros og stor-skala produksjon)
Dersom din virksomhet opererer i en av disse sektorene, er det stor sannsynlighet for at dere vil omfattes av de nye kravene.
Norge har allerede arbeidet med å identifisere kritiske samfunnsfunksjoner. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) publiserte i 2016 rapporten KIKS – Kritiske funksjoner i samfunnet, som peker på hvilke tjenester og sektorer som anses som avgjørende for samfunnets stabilitet og sikkerhet. CER-direktivet vil i stor grad bygge videre på, og formalisere, slike vurderinger.
Hva innebærer dette?
Virksomheter som blir identifisert som kritiske enheter må:
Gjennomføre systematiske risiko- og resiliensvurderinger.
Utarbeide og implementere beredskaps- og kontinuitetsplaner.
Etablere tekniske, organisatoriske og fysiske sikringstiltak.
Ha rutiner for hendelsesrapportering (innen 24 timer / full rapport innen 1 måned).
Dokumentere tiltak og kunne vise til tilsynsmyndigheter hvordan de oppfyller kravene.
For enkelte roller og tilganger kan det også kreves bakgrunnssjekk, men alltid innenfor nasjonalt lovverk og eksisterende personvernregler.
Hvorfor starte nå?
Mange virksomheter oppfyller allerede deler av disse kravene gjennom sikkerhetsloven, kommunal beredskapsplikt, sektorregelverk eller standarder som ISO 27001. Men CER vil legge til et nytt lag med krav knyttet til helhetlig motstandsdyktighet, rapportering og tverrsektorielt samarbeid.
Å vente på norsk lovgivning kan være risikabelt. Har din virksomhet god grunn til å tro at dere blir omfattet, er det fornuftig å starte arbeidet nå – for å unngå dobbeltarbeid og sikre at dagens tiltak bygger direkte inn i fremtidens krav.
Intervju med artikkelforfatteren, Jon Borge Takle, konsulent i Proactima:
— Vi ser at mange virksomheter – særlig innen energisektoren – allerede jobber systematisk med å møte dagens trusselbilde, der sabotasje og innsidetrusler står sentralt. Når man likevel er i gang med å styrke sikringsregimet, kan det være svært hensiktsmessig å ta et helhetlig grep. På den måten sørger man for at tiltakene ikke bare møter dagens risiko, men også de kommende regulatoriske kravene fra CER-direktivet. Det gjør at man unngår dobbeltarbeid og bygger et robust regime som er bærekraftig over tid.
Hos Proactima bistår vi virksomheter med å analysere, planlegge og implementere tiltak som møter både dagens og morgendagens krav. På den måten slipper dere å gjøre jobben to ganger.
Hva med sanksjoner?
Dersom CER-direktivet blir innført åpner regelverket for administrative sanksjoner mot virksomheter som ikke oppfyller kravene. Direktivet beskriver imidlertid ikke et konkret bøteregime.
Et naturlig sammenligningspunkt er søsterdirektivet NIS2, som inneholder klare bestemmelser om økonomiske strafferammer: opptil 10 millioner euro eller 2 % av global årlig omsetning, avhengig av hva som er høyest. Flere EU-land vurderer å legge seg på tilsvarende nivåer også for CER, for å sikre konsistens. For norske virksomheter betyr dette at man bør legge til grunn at manglende etterlevelse kan medføre betydelige bøter og andre administrative reaksjoner, selv om den endelige utformingen av sanksjonsregimet først bestemmes når lovverket implementeres i Norge.
Er din virksomhet forberedt på CER?
Ta kontakt med oss i Proactima for en prat om hvordan vi kan hjelpe dere på veien.
Proactima har evaluert oljevernaksjonen etter Njord A-utslippet
Proactima har på oppdrag av Midt-Norge IUA evaluert håndtering og innsats under den fem uker lange oljevernaksjonen som fant sted i uke 8–13 i Trøndelag, etter Njord A-utslippet.
Anna Carlsson er daglig leder i Midt-Norge IUA.
– Det var viktig for oss å få et eksternt blikk på vår innsats, slik at vi får dratt ut mest mulig læring når en aksjon av denne typen først har skjedd. Da er det nyttig å bli evaluert av noen som er godt kjent med store aksjoner, spesielt stabsmetodikken og organiseringen som brukes ved store oljevernaksjoner.
Det sier daglig leder i Midt-Norge IUA, Anna Carlsson, om evalueringen som er gjennomført.
Proactimas evalueringsutvalg har konkludert med at Midt-Norge IUA håndterte mange deler av aksjonen svært godt under krevende forhold, og at utfordringene som oppstod ikke skyldtes mangel på verken vilje eller innsats. Utfordringene som oppstod i mobiliseringsfasen, skyltes manglende felles forståelse, utydelige roller, manglende fullmakter og utilstrekkelig forberedelse på tvers av nivåer og virksomheter, ifølge evalueringsrapporten. Evalueringen peker særlig på forbedringsområder innen samhandling mellom aktører, beslutningsflyt, planverk og maler, samt logistikkoppgaver.
– I sum ble aksjonen tilfredsstillende gjennomført takket være dedikerte folk og god problemløsning. Vi har gjennomført 23 intervjuer og gått gjennom dokumentasjon og logger fra aksjonen. Vi har et klart bilde av hvordan aksjonen gikk til og om utfordringene som oppstod underveis. Vi har valgt å trekke frem evne til improvisasjon og problemløsning som suksessfaktorer, og det bidro til at aksjonen skjedde uten alvorlige personskader eller ytterligere miljøbelastning. Ervervet erfaring og kompetanse fra aksjonen er unik og svært verdifull for fremtidig beredskapsevne, sier Oda Nødtvedt i Proactima.
Evalueringsutvalget fra Proactima har bestått av Oda Nødtvedt, Tor Espen Pritsberg og Erik Wale ved Trondheimskontoret.
Se video om aksjonen her:
Første gang i historien at så mye råolje har nådd land
– Å kartlegge omfanget av påslaget og å samle opp strandede oljeklumper i et så stort geografisk område var svært komplisert. Bare Frøya kommune består av over 5000 øyer, og store deler er svært sårbar natur. Når det i tillegg er uforutsigbart vær, blir både planlegging og innsats komplisert, sier Anna.
Dette er første gang råolje fra petroleumsvirksomheten til havs har nådd norske strender i så stort omfang. For Midt-Norge IUA sin region var over 369 personer stedlig involvert i hele eller deler av den 5 ukers lange aksjonen. 18 ulike fartøy var i sving, flere droneteam var operative, og store mengder materiell, utstyr, forpleining, overnatting og transporttjenester ble tatt i bruk.
Ski-VM påvirket aksjonen
Aksjonen skjedde samtidig som Ski-VM i Trondheim. Under aksjonen ble det i tillegg gjort funn av både en granat og et lik i aksjonsområdet, som ble håndtert av fortrinnsvis Forsvaret og politiet. Sammenfallet med Ski-VM førte til begrenset kapasitet på overnatting og transport, og påvirket ressurssituasjonen.
Etter at det i februar ble bekreftet at oljeklumpene kom fra Njord A, ble Equinor pålagt å mobilisere ressurser for å håndtere situasjonen. Equinor etablerte aksjonsledelse sammen med Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO). IUA Midt-Norge ble mobilisert 20. februar som lokal innsatsorganisasjon av NOFO, med støtte fra andre IUA-er og andre ressurser etter behov. Dette innebar rask opprettelse av stabsfunksjoner og bemanning på flere skadesteder.
Oda Nødtvedt i Proactima har evaluert Midt-Norge IUA sin håndtering av aksjonen.
Erfaringer fra aksjonen er unik
Ervervet erfaring og kompetanse fra aksjonen er unik og svært verdifull for fremtidig beredskapsevne.
– Erfaringer fra aksjonen kan ikke fullt ut simuleres i øvelser, og gir en unik mulighet for læring. Evalueringen synliggjør svakheter i samarbeidsavtaler, rolleforståelse og beslutningslinjer. Vi har i rapporten anbefalt Midt-Norge IUA til å bruke disse funnene til å gå gjennom eksisterende avtaler og videreutvikle samhandlingsmodeller. Rapporten gjør også et poeng ut av at oljevernberedskap er et delt ansvar mellom stat, kommune og industri, avslutter Oda Nødtvedt.
Proactima inngår ny rammeavtale innen kraftsektoren
Lnett har valgt Proactima som leverandør av rådgivningstjenester og bistand innen HMSK, sikring og beredskapsstyring.
Lnett AS har nylig signert en rammeavtale med Proactima for rådgivningstjenester og bistand innen HMSK, sikring og beredskapsstyring. Proactima er stolte over å være valgt som foretrukken leverandør i sterk konkurranse.
Anskaffelsen omfatter rådgivningstjenester og bistand innen HMSK, sikring, samt risiko- og beredskapsstyring. Dette inkluderer fagområder som personsikkerhet, kvalitetsstyring, fysisk og digital sikring, samt helhetlig risiko- og beredskapsstyring. Arbeidsomfanget inkluderer kurs og opplæring, gap-analyser, granskinger, interne revisjoner, verifikasjoner og mer.
Lnett AS er et heleid datterselskap av Lyse AS, med ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av strømnettet i kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Strand, Time, Gjesdal, Hjelmeland og Kvitsøy. Brukere av rammeavtalen inkluderer flere av Lyse sine selskaper, som omfatter Lnett AS, Lyse Neo, Lyse Tele og Lyse AS. Avtalen har en varighet på 2 år med opsjon på ytterligere 1 + 1 år.
Utlysningen av rammeavtalen var delt opp i fem delkontrakter, hvor Proactima vant fire av disse – innen personsikkerhet, kvalitetsstyring, fysisk og digital sikring samt risiko- og beredskapsstyring.
I evalueringen ble Proactima rangert høyest både på kvalitet og pris på tre av fem områder. Lnett skriver i sin vurdering:
— Leverandøren fremstår som en faglig aktør med tydelig posisjon i bransjen, blant annet gjennom initiativ som etablering av Risikoforum og aktiv deltakelse i beredskapskonferanser og faglige arenaer. Dette underbygger deres evne til å bidra strategisk og operasjonelt til fagfeltets videre utvikling hos Lnett. Særlig trekkes deres styrke innen scenariobasert beredskapsplanlegging, analyser, ytelseskrav og strukturert planverk frem. Relevante referanser og tidligere leveranser gir høy tillit til deres evne til å levere i tråd med våre behov og forventninger.
Direktør HMSK i Lnett, Anette Helgesen, kommenterer tildelingen:
Proactima har en velutviklet arbeidsmetodikk for utførelse av arbeidet som Lnett har behov for, hvor de også får frem hvordan de kombinerer teoretisk kompetanse med praktisk erfaring. De har god leveringsevne og tilbyr ressurser med relevant erfaring fra sammenlignbare selskaper – både innen nettbransjen, energibransjen generelt og andre sektorer.
Hun legger til:
Proactimas underlag i denne prosessen viste også at de har en helhetlig tilnærming til risikostyring, kvalitetsstyring og personsikkerhet – noe som er vesentlig for at Lnett skal lykkes i vårt arbeid innen HMSK, risiko- og beredskapsstyring.
Kundeansvarlig for Lyse i Proactima, Rune Sjursen, uttaler:
Rammeavtalen med Lnett representerer et viktig samarbeid for oss i Proactima. Lnett forvalter kritisk infrastruktur som er avgjørende for samfunnets funksjon og sikkerhet. Gjennom denne avtalen får vi muligheten til å bidra med vår kompetanse innen HMSK, risiko- og beredskapsstyring samt fysisk og digital sikring – alt med mål om å beskytte verdier og sikre strømleveransen som hele samfunnet er avhengig av. Vi ser frem til å jobbe tett med Lnett for å utvikle robuste løsninger og styrke sikkerheten i kraftsektoren.
Proactima styrker posisjonen som ledende leverandør til kraftbransjen
Daglig leder/COO i Proactima, Hermann Steen Wiencke, understreker selskapets posisjon når han kommenterer tildelingen:
Jeg er glad og stolt over å ha blitt tildelt denne rammeavtalen sammen med vårt team av dyktige og faglig sterke konsulenter. Lnett og Lyse er et viktig kundeforhold for Proactima i Rogalandsregionen. Å vinne denne avtalen befester vår nasjonale posisjon som leverandør til kraftbransjen innen risiko, sikkerhet, sikring og kvalitet.
Med enda en betydningsfull rammeavtale i kraftbransjen styrker Proactima sin allerede solide posisjon i sektoren.
Gjennom denne avtalen tar Proactima et viktig steg videre i arbeidet med å sikre samfunnskritisk infrastruktur – sammen med en aktør som deler vårt engasjement for trygghet, kvalitet og bærekraft.
Kontaktperson
Rune Sjursen
(+47) 926 14 085
Jens Thomas Sagør
(+47) 995 23 886
jts@proactima.com
Han leder landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene
De færreste har hørt om yrkeshygiene. Likevel er det helt essensielt for norsk arbeidsmiljø. Bror Johan Tørneng Wik leder et av landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene som bidrar til et tryggere arbeidsliv.
Gjennom hele arbeidslivet har Bror jobbet med yrkeshygiene. Han har blant annet arbeidet med HMS og kjemikaliestyring i selskaper som Maersk og forgjengerne til Aker BP. I dag leder han Helse- og arbeidsmiljø-gruppa i Proactima.
—Å øke trivsel og redusere sykdom for folk som er på jobb – et sted mange av oss tilbringer mye av livet, er hovedmotivasjonen for meg, innleder han.
Hva er yrkeshygiene?
Begrepet har en bredere definisjon i utlandet, men i Norge handler yrkeshygiene om å identifisere og kartlegge kjemiske, fysiske og biologiske faktorer som påvirker arbeidsmiljøet – samt vurdere risikoen for helseskade og finne tiltak som reduserer og fjerner den.
Yrkeshygiene i Proactima handler også om forebygging, og å forutse, anerkjenne, evaluere og kontrollere helsefare i arbeidsmiljøet. Målet vårt er beskytte arbeidernes helse og velvære, og bidra til et trygt samfunn.
Yrkeshygiene er mangelvare
Bror og yrkeshygieneteamet i Proactima bistår bedrifter med rådgivning, risikokartlegging, risikostyring, kjemikalierevisjoner – og mye mer. Spisskompetansen til yrkeshygiene-ekspertene er også viktig for landets bedriftshelsetjenester.
Bror Johan Tørneng Wik, gruppeleder for Helse- og arbeidsmiljø i Proactima, leder et av landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene.
— Bedriftene vi jobber for kjenner arbeidsmiljøet best på kroppen – og dermed må vi samarbeide om hvordan vi skal gjøre ting bedre på arbeidsplassen deres. Vi utgjør en forskjell for enkeltmennesker; samtidig er det ingen tvil om at god yrkeshygiene er viktig på et samfunnsøkonomisk nivå.
Han støttes av kollega Hans Thore Smedbold, som i tillegg til å være yrkeshygieniker, også leder av Norsk Yrkeshygienisk Forening. Smedbold mener samarbeidet med bedriftshelsetjenestene er viktig.
— Spisskompetanse på yrkeshygiene er en mangelvare i samfunnet. Bedriftshelsetjenestene får ikke tak i riktig kompetanse, og fylles med helsepersonell – som det også er for lite av her til lands. Samtidig har vi et sterkt fagmiljø her, som kan støtte de og hjelpe bedriftene. Det er en vinn-vinn-situasjon for oss, for bedriftshelsetjenestene og Helse-Norge, sier Smedbold.
Våre yrkeshygienikere bistår ofte i disse bransjene:
Olje og gass
Industri
Bygg og anlegg
Bedriftshelsetjeneste
Fakta om yrkeshygiene
Faggruppen Helse- og arbeidsmiljø i Proactima består av 12 konsulenter.
Norsk Yrkeshygienisk Forening ledes av Hans Thore Smedbold. Foreningen har rundt 370 medlemmer.
Yrkeshygieniker er en egen profesjon. Yrket hadde en egen etterutdanning på NTNU fram til 2019.
Nå frykter flere eksperter for sikkerheten på norske arbeidsplasser, som følge av mangel på yrkeshygienisk kompetanse.
Flere faktorer påvirker arbeidsmiljøet
Yrkeshygienefaget skaper store ringvirkninger i samfunnet, ifølge Smedbold. I sin enkleste forstand handler faget om at folk ikke skal bli syke på jobb. Rent økonomisk er sykefravær en stor byrde for de som blir syke, i tillegg til at det er kostbart for bedriftene og staten.
Hans Thore Smedbold er yrkeshygieniker i Proactima og leder av Norsk Yrkeshygienisk Forening.
Det er derfor viktig å unngå at folk blir rammet av alvorlig sykdom, som i verste fall reduserer levetid og livskvalitet.
— Det finnes flere bransjer hvor arbeidsforholdene fører til kreft eller kols. Det kan for eksempel være på en arbeidsplass med sveiserøyk eller mye kvartsstøv. Dette kan skyldes bedriftene har vanskelig for å forstå hvor farlig arbeidsmiljøet deres er, fordi enkelte grenseverdier for sveiserøyk og støveksponering er utdaterte, og lovverket er ikke oppdatert i henhold til dagens kunnskap om risikofaktorene, sier Smedbold.
— En godt utdannet yrkeshygieniker vet dette og vil unngå å bruke disse grenseverdiene, legger han til.
Med dagens kunnskap kan risikofaktorene kartlegges på forhånd. For eksempel kan Proactima bistå med en faglig vurdering før et bygg- og anleggsprosjekt igangsettes.
Visste du at Proactima jobber for at lovverket skal bli oppdatert? Vi deler kunnskapen vår med politikerne og andre fagpersoner, og jobber for at grenseverdiene for farlige kjemikalier og partikler skal være oppdaterte og helsebaserte. Dette får du lese mer om senere.
Står på flere ben
Ytre faktorer som kjemikalier er en kjent risikofaktor på flere arbeidsplasser. Men, også mellommenneskelige relasjoner kan ha svært negative innvirkninger på arbeidsmiljøet – og kategoriseres som en risikofaktor.
— En typisk problemstilling vi jobber med, kan være en arbeidsplass som opplever skyhøyt konfliktnivå på arbeidsplassen. En arbeidskonflikt kan være svært betent og mange ansatte kan bli syke av miljøet. Med fagtekniske verktøy som kartlegginger og vurderinger, kan vi støtte en virksomhet med konflikthåndtering og løsninger. Vår unikhet er at vi løser yrkeshygieniske problemstillinger kombinert med lederstøtte og risikostyring for å finne helhetlige løsninger for kundene våre, sier Bror.
Derfor har også de fleste yrkeshygienikerne i Proactima flerfaglige bakgrunner. Flerfagligheten er mye av grunnen til at miljøet er så faglig robust.
— Noen av oss er ergonomer i bunn, andre, i likhet med meg selv, jobber med kjemikaliestyring. Til sammen utgjør vi en allsidig og faglig sterk gjeng, som i tett fellesskap med resten av konsulentene i Proactima jobber for et trygt og bærekraftig samfunn, avslutter Bror.
Interessert i å bli en del av teamet – eller høre mer om tjenestene vi tilbyr?
Nytt e-læringskurs: Barrierestyring i petroleumsindustrien
Proactima lanserer et nytt e-læringskurs i barrierestyring. Kurset er tilpasset petroleumsindustrien, og gir grunnleggende forståelse for de viktigste prinsippene og begrepene innen barrierestyring.
Barrierestyring handler om å identifisere, implementere, vedlikeholde og forbedre barrierer som er etablert for å oppdage og hindre fare- og ulykkessituasjoner, og redusere konsekvensene av dem.
— Vi har utviklet et grunnleggende e-læringskurs basert på vårt eget rammeverk for barrierestyring, som bygger på Havtils Barrierenotat fra 2017. Demoen av kurset er testet hos en kunde som ga svært gode tilbakemeldinger på innholdet og oppbygningen, og kurset er nå tilgjengelig i Trainingportal gjennom påmelding, forteller May Kristin Bringedal i Proactima.
Praktisk og virkelighetsnært
Kurset er satt sammen av rådgivere med teknisk og operasjonell erfaring innen barrierestyring, og den tekniske utførelsen er utført av Visma Talent Solution. Bringedal forteller at de har lagt vekt på en praktisk tilnærming med eksempler og oppgaver fra en reell hendelse.
Formålet med kurset er å styrke den grunnleggende kompetansen på barrierestyring i organisasjonen.
— Målet er å redusere risiko gjennom å øke forståelsen av prinsipper for barrierestyring, og dermed bidra til tryggere arbeidsprosesser i en industri der sikkerhet alltid skal komme først.
Hvem passer kurset for?
Kurset passer for alle ansatte – erfarne som nye – i petroleumsindustrien, konkret:
Alle ansatte, uavhengig om de jobber direkte med barrierestyring eller ikke.
Ledere og beslutningstakere som ønsker en grunnleggende forståelse av barrierestyring.
Nyansatte eller andre som trenger å styrke kunnskapen om barrierestyring.
Siden kurset tas over nett, kan det gjennomføres uavhengig av hvor deltageren befinner seg.
— Deltagerne tar kurset i eget tempo og gjør oppgavene i ro og mak. Avslutningsvis tar deltageren en test som hen må ha 70 % riktige svar på, legger Ingrid Darre Sjursen i Proactima til.
Fordypning
Proactima tilbyr også en fordyping i barrierestyring for de som er på utkikk etter et kurs for viderekomne.
— Et slikt kurs gjennomføres i et klasserom med to kursholdere og få deltakere, hvor det legges opp til dialog, oppgaver og relevante eksempler tett knyttet til deltakernes rolle og anlegg. Dette gir en dypere forståelse av hvordan barrierestyring pågår i praksis for å ivareta intensjonen i Havtils barrierenotat.
Slik tar du kurset
Kurset er tilgjengelig på norsk (kommer på engelsk innen utgangen av mai 2025). Registrer deg gjennom Trainingportal eller gjennom vår kursportal «HSE Academy». Har du spørsmål, kan du kontakte learning@proactima.com for mer informasjon.
Z-008 revidert: Dette er de viktigste endringene
Nylig ble standarden for risikobasert vedlikeholdsstyring på norsk sokkel revidert. Rickard Dalman i Proactima og Cecilie Skiple i Standard Norge har ledet prosjektet.
Standarder skal opp for revidering hvert femte år. Z-008-standarden fra 2017 ble tatt opp til revidering og nylig publisert av Standard Norge, med flere forbedringer.
— Den nye versjonen gir blant annet et tydeligere skille på hva som er vedlikehold og hva som er teknisk sikkerhet, innleder Dalman.
Hjelper operatørene å prioritere
På et olje- og gassanlegg kan det være et 100 000-talls objekter som må vedlikeholdes. Z-008-standarden hjelper operatørene å prioritere og systematisere vedlikeholdet, slik at objektene med størst risiko for skader, miljøutslipp eller tilsvarende prioriteres først.
Dalman sammenlikner det med vedlikehold av en bil.
— Z-008-standarden er oljeplattformens svar på serviceheftet som ofte ligger i hanskerommet på bilen din, bare at den inneholder standardisering i hvordan en skal velge og prioriterte vedlikeholdsoppgaver. Det er ikke så farlig dersom dørhåndtaket på bakdøren går i stykker, men hvis registerreimen ryker, har du en utfordring.
Standarden bidrar til å forstå hva som er viktig, slik at det ikke legges ressurser på feil sted.
Representativ arbeidsgruppe
Rickard er konsulent i Proactima og spesialiserer seg på vedlikeholdsstyring på norsk sokkel. Han var dermed et naturlig valg som revisjonsleder for teamet som ble satt til å arbeide med standarden.
— Gruppen som har arbeidet med revisjonen har vært enestående. Sammensettingen har vært representativ for hele bransjen, fra oljeselskap til konsulenter, myndigheter og forskningsmiljøer. Sammen har vi hatt svært nyttige diskusjoner som har vært avgjørende for å revidere standarden til nivået den nå holder, sier Dalman.
Han har arbeidet tett sammen med Cecilie Skiple, som er prosjektleder i Standard Norge. Hun roser Dalmans innsats som revisjonsleder, og understreker at prosessen har vært svært strømlinjeformet.
— Rickard kan bransjen, mens vi i Standard Norge har det overordnede ansvaret for dokumentet. Det er vårt ansvar å sørge for at standarden utformes etter gjeldende direktiver, og vi fungerer i stor grad som støtte for Rickard og revisjonsgruppen, forteller Skiple.
Dette er nytt
Skiple har sørget for at standarden har gjennomgått alle delene av prosessen – som å legges ut på høring, sammenstille kommentarer fra bransjen – og klargjøre dokumentet for publikasjon.
— Miljøaspektet er kommet inn i alle standarder nå, og er noe som legges mer vekt på nå enn før. I Z-008 har vi tatt inn en appendix om miljøpåvirkning – riktig vedlikehold er en av nøkkelen for å unngå å slippe ut klimagasser fra rør eller annet.
Z-008:2024 er tilgjengelig i Standard Norge sin nettbutikk.
Vil du høre mer om revisjonen? Ta kontakt med Rickard Dalman!
Kontaktperson
Trusselbildet, risikostyring og bærekraft i kraftbransjen
I over et tiår har vi i Proactima samarbeidet med kraftbransjen om å arrangere «Forum for Risikostyring i Kraftbransjen». På tampen av januar var det duket for årets første samling, hvor det ble satt søkelys på trusselbildet og på integrering av bærekraft i virksomhets- og risikostyringen.
Fjorårets samling konkluderte med at behovet for en felles forståelse av risikobildet – samt et sterkere samarbeid på tvers av sektorer – er større enn noen gang.
På årets samling plukket vi opp denne tråden, da bransjen samlet seg hos Elvia på Hamar.
— Vi tok et dypdykk i sikkerhetsperspektivet. Blant annet var Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) til stede på scenen med sitt syn på risikobildet for kritisk infrastruktur, forteller Jens Thomas Sagør, leder for forretningsutvikling og kraftekspert i Proactima.
Risiko for fysisk sabotasje
Kraftbransjen er en av de viktigste pilarene i samfunnet vårt og er derfor et særlig attraktivt mål for sabotasje, cyberinnbrudd og fysiske angrep. Trusselbildet er et av de to store temaene på agendaen under årets første forum.
Henning Køhler Knutsen fra NSM forteller til Proactima at trusselen for fysiske sabotasjeaksjoner er stor.
— Man må handle nå. Trusselen er større i mer avsidesliggende strøk, på havbunn og ved noder.
På scenen trakk han også frem flaskehalsene som kan oppstå i et samarbeid som risikofremmende.
— Vi ser at det kan oppstå flaskehalser der virksomheter fra ulike sektorer må samarbeide om sikringstiltak etter sikkerhetsloven, fordi identifisering av avhengigheter og klassifisering av verdier må avklares av deres respektive departementer. For eksempel sikring av kraftleveranse til et samfunnskritisk datasenter.
Må unngå silo-arbeid
I tillegg til NSM belyste Rune Bratland, ansvarlig for sikkerhet, beredskap, HMSK i Eviny og leder Bransjeråd sikkerhet i Fornybar Norge teamet ved å snakke om situasjons- og trusselforståelse i fornybarbransjen.
Bratland pekte på at det er behov for å styrke samarbeidet på tvers, både internt i bransjen og mellom bransjene og sektorområdene, om hva trusselbildet i praksis betyr og ikke minst hvilke tiltak en kan iverksette på tvers og i den enkelte virksomhet. Videre pekte han på at særlig nettbransjens rammevilkår må endres slik at det «det vil lønne seg å investere i sikkerhet».
— Risikostyring må være helhetlig. Å etablere en helhetlig sikring av virksomheten, på tvers av fagområder, krever at man ikke jobber i siloer, men at risikostyring innlemmes i hele virksomhetsstyringen, sier Jens Thomas.
Han peker på at den overordnede risikoanalysen for et selskap og to-faktoranalysen som gjennomføres i forbindelse med bærekraftsrapportering i henhold til CSRD-rammeverket, i bunn og grunn er den samme analysen. Her er det viktig å tenke helhetlig, ikke minst for å unngå dobbeltarbeid.
Implementering av bærekraft
Sammenligningen med bærekraftsrapportering fører oss til del to av Forumets program, som handler om å innlemme bærekraft i den helhetlige risikostyringen.
Nye myndighetskrav til dokumentasjon og rapportering av bærekraft må implementeres i virksomhetsstyringen, på samme måte som alle andre krav.
Fagekspert Hermann Steen Wiencke i Proactima, sammen med Torunn Midtgaard, bærekraftsleder i Elvia, og Erik Meyer fra Eidsiva drøftet hvordan bærekraftsdimensjonene kan inkluderes i en helhetlig styring.
Er du interessert i å delta på fremtidige forum og jobber i kraftbransjen? Ta kontakt med Jens Thomas Sagør.
Kontaktperson
Jens Thomas Sagør
(+47) 995 23 886
jts@proactima.com
Slik lyktes Arva med sammenslåing av driftssentraler
Etter en fusjon sto Arva igjen med to driftssentraler. Nå er de slått sammen – og Proactima har bidratt med helhetlig tilnærming til endringsledelse og risikoanalyser.
Arva har ansvar for kraftleveransen til et bredt geografisk område i Norge – fra Tromsø til Bodø og ned til øyene på Helgelandskysten. Før omstillingen hadde Arva blant annet to helt ulike driftskontrollsystemer og en bemanning som satt på hver sin kant av det langstrakte området.
Å samle kompetansen på ett sted – og ikke minst ha felles systemer for hele området – gir fordeler ut over det økonomiske:
— Å få felles prosesser, felles driftskontrollsystem, og ikke minst, felles kvalitetssystem gjør at vi kan drifte mer effektivt, forteller prosjektleder Per Magne Johansen i Arva.
Prosjektstøtte for endringsledelse
Arbeidet ble påbegynt i 2023 og ble ledet av en intern arbeidsgruppe i Arva, som i tillegg hadde fulltidsstillinger i andre deler av nettselskapet. Etter en risikovurdering avdekket arbeidsgruppen at de trengte ekstern støtte for å strukturere og drive prosjektet fremover mot «Go-live».
Dermed ble Proactima hentet inn.
— Vi har hatt en risikobasert tilnærming fra vi kom inn i prosjektet, som – enkelt sagt – betyr at vi gjør løpende risikovurderinger og styrer innsats dit risikoene er høyest, forteller Thor Schjetne fra Proactima.
Sammenslåingen førte til at det ble stilt strengere krav til den nye driftssentralen, ettersom den ble klassifisert i klasse 3 ihht. kraftberedskapsforskriften, mens de tidligere driftssentralene var i klasse 2.
— Dette er en tungt regulert bransje med mange myndighetskrav. Proactima har lang erfaring med regelverksforståelse innenfor kraftberedskapsforskriften og bransjen generelt, og har bistått Arva med få oversikt over de nye strengere kravene. og fulgt opp implementeringen gjennom prosjektet.
Spiller hverandre gode
Per-Magne Johansen i Arva skryter av samarbeidet, og særlig samspillet mellom det strukturelle og operasjonelle.
— Samspillet mellom oss og Proactima har gjort at prosjektet har gått veldig bra. Thor Schjetne og Erik Wale har bidratt med å holde tak i viktige deler av prosjektet og sørget for systematikk og dokumentasjon underveis. Slik har jeg kunnet konsentrere meg om det jeg er god på; å gjennomføre endringer og skape fremdrift.
— Sammen er vi dynamitt, legger Thor til.
Risikovurderinger, kompetanse, struktur og kultur
Risikovurderinger har vært sentrale brikker i alt arbeidet. For det er ikke bare datasystemer og fysisk utstyr som er utsatt for risiko når en så stor endring skal iverksettes i et selskap som forvalter kritisk infrastruktur.
— Kultur og kompetanse er like viktig, og en minst like sentral del av risikovurderingene som struktur. Sistnevnte overfokuseres det ofte på. Faren med å legge for mye vekt på strukturelle temaer kan være at organisasjonen ikke har med seg menneskene.
Vi har lagt mye vekt på opplæring og ivaretakelse av den enkelte medarbeider i forkant av Go-live, og opplever at vi har god suksess med dette, forklarer Per-Magne.
— Dette er ikke bare en omlegging av IT-verktøy, men en helt ny arbeidssituasjon for et tosifret antall mennesker. Prosessene som driftssentralen nå benytter, er utarbeidet av de som faktisk jobber der til daglig.
Nå skal gevinstene realiseres
Driftssentralen i Arva er nå samlet på en lokasjon. Med ett driftskontrollsystem, ett kvalitetssystem, beredskapssystem og felles prosesser, kan nettselskapet fortsette med å heve kompetansen og digitalisere driften ytterligere – for fremtiden.
Prosjektet er nå inne i en avsluttende fase, hvor det arbeides med gevinstrealisering – som er siste hånd på verket.
— Det handler om å oppsummere, evaluere og realisere gevinstene endringen gir for Arva, avslutter Thor.
Kontaktperson
Thor Schjetne
(+47) 915 10 778
Ny rammeavtale med Havindustritilsynet
Havindustritilsynet (Havtil) inngår rammeavtale med Proactima på konsulentbistand innen sikkerhet og beredskap.
Ptil (Petroleumstilsynet) har hatt rammeavtale med Proactima helt siden 2008. Januar 2024 ble Ptil til Havindustritilsynet (Havtil) – og ansvarsområdene er utvidet til langt mer enn HMS og beredskap innen petroleumsvirksomhet. Nå inngår også fornybar energi til havs, CO2-lagring og eventuell mineralutvinning på havbunnen i tilsynsansvaret.
Proactima skal levere konsulentbistand innen risikovurderinger, teknisk sikkerhet, beredskap og analyser til Havtil.
Stolte over tildelingen
Konsulent Willy Røed og COO Kristin Myhre i Proactima er ekstra stolte når de blir bedt om å kommentere tildelingen, som er en rammeavtale som løper over to år, med opsjon for to til (1+1).
— Vi har fortsatt mye ekspertise på olje- og gass-industrien, samtidig som Havtils nye ansvarsområder er viktige satsingsområder for oss i fremtiden, innleder Willy.
COO Kristin fremhever hvor viktig det er for Proactima å jobbe med sentrale myndighetsaktører som Havtil.
Kristin Myhre COO i Proactima
— For å bidra mest mulig til å skape et tryggere og mer bærekraftig samfunn, må vi være med å påvirke der det monner mest. Å arbeide med Havtil er ikke bare faglig utfordrende og interessant, det oppleves også som meningsfullt for konsulentene våre, som har personlig engasjement for disse temaene, forklarer hun.
Spennende med utvidet ansvarsområde
Norsk olje- og gass-sektor er blant de mest modne og strengest regulerte industriene vi har. I tillegg er kravene til sikkerhet, HMS og beredskap høye, og forskriftene kompliserte. Dette er en spennende kombinasjon med fremvoksende bransjer som for eksempel fornybar energi til havs og CO2-lagring.
Kristin forteller at 16 års samarbeid på ingen måte garanterer fornyet tillit.
— Vi har jobbet kontinuerlig med Ptil/Havtil siden 2008, men det er aldri en selvfølge å bli tildelt neste runde med rammeavtaler. Vi tar hver runde på største alvor og er veldig stolte over at samarbeidet fortsetter de neste årene.
Hun fremhever Proactimas evne til å være fremoverlente og relevante som avgjørende for tildelingen.
— Kunnskapen vi har i dag, er utdatert i morgen – så det er viktig å dele kunnskapen vår med bransjen uten å være bekymret for å miste konkurransekraft. Kunnskapen og metodene våre holder vi i kontinuerlig utvikling gjennom å jobbe med tilsynene i mange forskjellige bransjer, og ikke minst gjennom at vi også jobber direkte mot aktørene i bransjene som tilsynene har ansvar for.
Gøy å svare på anbudet
Willy Røed har jobbet som konsulent i Proactima siden 2006, og har jobbet med Ptil/Havtil i hele sin Proactima-karriere.
Willy Røed Konsulent i Proactima
— Perspektivene vi får gjennom å jobbe med myndighetene, ofte på utredningsprosjekter, er blant de mest spennende oppdragene som finnes. Vi må se mange forskjellige ting i sammenheng, innhente informasjon fra en lang rekke ulike aktører – og virkelig gå i dybden på materien. Jeg føler vi får være med å stake ut kursen videre for både bransjen og samfunnet som helhet, forklarer Willy.
Han har vært sentral i arbeidet med å svare på anbudet, og forteller at det har vært særlig motiverende å jobbe med.
Involverer mange fag
Willy ser frem til å jobbe i tverrfaglige team med Havtil-oppdrag.
— En av våre store styrker er tverrfagligheten i Proactima; vi har mye erfaring fra veldig mange forskjellige bransjer. Vi tar med oss praktisk erfaring fra alle bransjene Havtil har myndighetsansvar for, og de som er sammenlignbare, og det kommer godt med når vi skal bidra på mer overordnet nivå.
Proactima er en av i alt fire leverandører som har inngått rammeavtale på konsulentbistand innen sikkerhet og beredskap med Havtil.
Vi takker for tildeling og ser frem til å fortsette bidraget vårt inn i det grønne skiftet.
