OFFENTLIG SEKTOR
Helhetlig ROS – fra hyllefyll til levende styringsverktøy

Mange kommuner starter nå forberedelsene til ny helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i 2027. Når kommunen gjennomfører arbeidet grundig i forkant av den kommunale planstrategien, slik DSB anbefaler, legger den et solid fundament for de neste fire årene. Likevel kjenner mange beredskapskoordinatorer og planleggere på en viss frustrasjon når arbeidet nærmer seg. Mange vet av erfaring hvor krevende det er å engasjere resten av organisasjonen, og hvor lett det ferdige produktet blir liggende i en skuff så snart kommunestyret har klubbet vedtaket.
Denne praksisen er ikke lenger tilstrekkelig. Kommunesektoren står i en krevende spagat. På den ene siden krymper det økonomiske handlingsrommet, samtidig som demografiske endringer øker presset på de lovpålagte tjenestene. På den andre siden ser vi en skjerpet geopolitisk situasjon, mer ekstremvær og sammensatte trusler som treffer oss lokalt. Når ressursene blir knappere og truslene mer komplekse, kan ikke samfunnssikkerhet være et sideprosjekt for spesielt interesserte.
Hovedproblemet med mange ROS-prosesser er at organisasjonen forveksler det å kartlegge risiko med det å håndtere risiko. Kommunen henter frem malen fra forrige periode, oppdaterer de demografiske dataene, fyller ut lange skjemaer for uønskede hendelser og setter det hele inn i en risikomatrise.
Fra uønskede hendelser til driftskontinuitet
Tradisjonelle analyser lister ofte opp ti til tjue uønskede hendelser, fra skogbrann og flom til cyberangrep og pandemier. Utfordringen er at hendelsesskjemaer sjelden gir god styringsinformasjon for en kommunedirektør eller en etatsleder. Ledere må vite både hva som kan skje, og hvordan hendelsene påvirker kommunens evne til å opprettholde kritiske tjenester når kapasiteten blir redusert.
En god helhetlig ROS bygger bro mellom det hendelsesbaserte beredskapsarbeidet og kommunens langsiktige arbeid med driftskontinuitet. Enten årsaken er sabotasje mot strømnettet, et digitalt angrep, ekstremvær eller høyt sykefravær, står kommunen overfor det samme grunnleggende spørsmålet: Hvordan opprettholder vi forsvarlig drift i hjemmetjenesten, vannforsyningen og barnevernet når nøkkelressurser faller bort? Når analysen viser hvordan hendelser påvirker kritiske tjenester og nødvendige innsatsfaktorer, gir den relevant styringsinformasjon til både teknisk sjef, helse- og omsorgsdirektør og økonomisjef.
Slik skaper du gjennomføringskraft i egen kommune
Det er stor forskjell på å kartlegge risiko og å håndtere den. En kartlegging viser hvor sårbarhetene ligger, men reduserer ingen sårbarhet i seg selv. Skal arbeidet med helhetlig ROS i 2027 gi faktisk effekt, må kommunen gjøre fire tydelige grep:
- Tving frem konkrete tiltak: Styr unna vage formuleringer som «styrke kompetansen», «bedre samhandlingen» eller «oppdatere planverk». Slike tiltak svekker gjennomføringskraften fordi ingen vet når oppgaven er løst. Et godt tiltak beskriver konkret hva som skal leveres, hva det koster, og hvilken sårbarhet det faktisk reduserer.
- Koble tiltakene til økonomiplanen: Tiltak som krever ressurser, hører hjemme i handlings- og økonomiplanen (HØP). Hvis de prioriterte beredskapstiltakene holdes utenfor den ordinære budsjettprosessen, risikerer de å bli nedprioritert mot andre lovpålagte oppgaver når budsjettet strammes til.
- Løft analysen ut av PDF-en: En statisk PDF-fil på hundre sider har begrenset verdi som løpende styringsverktøy. Følg opp fremdriften i de faste tertial- og årsrapportene på lik linje med økonomi og sykefravær.
- Benytt egnet støtteverktøy: DSB har inngått rammeavtale for norske kommuner med Rayvn, Dmaze og Proactima. Ved å benytte Dmaze kan kommunen samle helhetlig ROS, sektorvise ROS-analyser, beredskapsplanverk og oppfølging av tiltak på tvers.
Når kommunestyret vedtar ny planstrategi etter neste valg, bør helhetlig ROS være et av de viktigste kunnskapsgrunnlagene. Kommuner som i 2027 kobler risikokartleggingen tettere til praktisk driftskontinuitet, står bedre rustet, både i møte med stramme budsjetter og en mer uforutsigbar verden.
Slik kan Proactima bistå din virksomhet
Proactima støtter kommuner, offentlige etater og private virksomheter i hele beredskapskjeden, fra helhetlige ROS-analyser og revisjon av beredskapsplanverk til skreddersydde øvelser, evalueringer og kontinuitetsplanlegging.
- Rask tilgang via DSB-rammeavtalen: Gjennom Proactimas rammeavtale med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har offentlige myndigheter og kommuner en enkel og tilrettelagt adgang til rådgivning og spisskompetanse.
- Dynamisk verktøystøtte med Dmaze: For å sikre at beredskapsplaner, varslingslister, tiltakskort og tiltaksoppfølging holdes levende og tilgjengelige, benytter mange virksomheter styringsverktøyet Dmaze som kan kobles sammen med Rayvn. Løsningen samler risikoanalyser, beredskapsplaner og avvik og læringspunkter i ett felles digitalt system som effektiviserer og forenkler gjennomføringen, dokumentasjonen og oppfølgingen.
Ønsker du en gjennomgang av virksomhetens beredskapsplanverk, eller trenger dere bistand til planlegging av neste beredskapsøvelse? Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale.
Kontakt
(+47) 481 17 600
fredrik.bjornebekk@proactima.com
(+47) 988 04 112