Nyheter

Les siste nytt fra Proactima her.

Stikkord: Bærekraft

Bærekraftsrapporten vår for 2022 er publisert

For andre året på rad publiserer vi vår bærekraftsrapport. Rapporten finner du her og i visningsvinduet under.

2022 har vært et år hvor selskapet har jobbet hardt og målrettet med å operasjonalisere vår strategiske handlingsplan. Dette har gitt en positiv utvikling innen de sentrale områdene hvor vi ønsker å se resultater.

Les eller last ned bærekraftsrapporten her:

Proactima sin misjon og bidrag er mer relevant enn noen gang. Vi går på jobb hver dag for å gjøre en forskjell og for å bidra til et trygt og bærekraftig samfunn. Vi skal være en del av løsningen.

Rapporten beskriver hvordan vår virksomhet påvirker miljøet, klimaet og samfunnet, samt hvordan overgangen til lavutslippssamfunnet påvirker virksomheten.

Videre beskriver vi hvordan selskapet tar tak i finansiell risiko og forretningsmuligheter som følge av disse endringene.

For et tryggere og mer bærekraftig samfunn

Vi benytter vår erfaring, kompetanse og kapasitet for å støtte overgangen til lavutslippssamfunnet i tråd med Energikommisjonens anbefalinger om smartere bruk og økt produksjon av fornybar energi. Når det bygges nye verdikjeder, må vi sikre at det gjøres både med hensyn til naturen og til menneskene som skal jobbe med dem.

Derfor bidrar Proactima aktivt i konsesjonsrundene innen havvind for å sikre at sikkerhet og HMS ivaretas. På lik linje med at vi har lange tradisjoner med å bistå eksisterende næringer med å være fremst i klassen innen sikkerhet og risikostyring, er det i vår ryggrad at vi skal bidra der vi kan innen nye verdikjeder og næringer.

Misjonen, og vår visjon om å ta posisjonen som det ledende fagmiljøet og den ledende samarbeidspartneren innen risikostyring, samfunnssikkerhet og bærekraft setter rammen for strategien vår. Den handler om hvordan vi både 1) skal skape verdi for våre kunder ved å sikre god forståelse for alle former for risiko og et godt grunnlag for strategiske og operasjonelle beslutninger, 2) sikrer at vi bygger et robust og bærekraftig selskap og 3) tar ansvar for å forstå og redusere vårt eget fotavtrykk og negative påvirkning i våre omgivelser.

Les mer om vårt bærekraftsarbeid

Bærekraftsrapport 2021 finner du her.

Proactima bistår med karbonfangst på avfallsanlegget på Klemetsrud

Det slippes ut store mengder CO₂ fra tusenvis av energi- og industrianlegg verden over. Et av tiltakene for å nå klimamålene er karbonfangst. På avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo inneholder røyken vanndamp og en god del CO₂. Det skal det nå gjøres noe med.

Hafslund Oslo Celsio er i gang med å bygge et karbonfangstanlegg på avfallsforbrenningsanlegget som vil hjelpe både Oslo og verden med å nå ambisiøse klimamål. Proactima er en av bidragsyterne i prosjektet og bistår Celsio med utformingen av en trygg prosess for fangsten av klimagassen.

Kan redusere Oslos utslipp med 17 prosent

Prosjektleder i Proactima, Tore Sagvolden, forklarer hvordan prosessen går til:

– Karbonfangstprosjektet på Klemetsrud er med i det nasjonale Langskip-prosjektet for fangst og lagring av CO₂. CO₂-en skal fanges, kjøles ned og trykksettes til flytende form i store tanker. Deretter fraktes den med tankbiler til Oslo havn hvor den lastes over på tankskip fra Northern Lights som skal frakte den til Øygarden på Vestlandet. Derfra skal CO₂-en pumpes ned til havbunnen i Nordsjøen hvor den skal lagres i brønner.

– Proactimas samfunnsoppdrag er å bistå til et trygt og bærekraftig samfunn. Vi bistår Celsio med at prosessen, frem til karbongassen lastes på skip i Oslo havn, skjer på en trygg og sikker måte, forklarer Sagvolden.

– Vi er involvert i designutviklingen, gjennomfører risikoanalyser og ser blant annet på storulykke potensialet og hvordan dette kan påvirke alle som bor og lever i nærheten av anlegget, forteller han.

Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB) setter strenge krav til sikkerheten knyttet til karbonfangst-anlegget.

Celsios karbonfangstprosjekt skal vise hvordan byer over hele Europa best kan håndtere avfall som ikke skal eller kan resirkuleres, samtidig som overskuddsenergien fra prosessen benyttes til å produsere varme og strøm til innbyggerne. Røyken som kommer ut av skorsteinene etter avfallsforbrenningen, blir nøye renset for miljøgifter, men utfordringen er klimagassen CO₂. Målet er å fange 400.000 tonn CO₂ hvert år og redusere Oslos CO₂ utslipp med hele 17 prosent.

Hos Celsio har man store forventninger til anlegget: Knut Inderhaug, administrerende direktør i Hafslund Oslo Celsio har tidligere uttalt:

– Vårt anlegg, som skal realisere karbonfangst på Klemetsrud innen 2026, kan bli det første av sitt slag med fullskala karbonfangst og -lagring, og vi kan bli det første selskapet i verden med negativt CO₂-utslipp.

Spår flere prosjekt i fremtiden

Proactima har bistått i karbonfangst-prosjektet på Klemetsrud gjennom konsept- og forprosjekteringsfasen siden 2017. Proactima er også involvert i et tilsvarende prosjekt i Fredrikstad havn og er inne i et lignende prosjekt ved sementfabrikken Norcem i Brevik.

I tillegg til Tore Sagvolden, jobber også Morten Løken Lien i Proactima i prosjektet. Tidligere har også Proactimas Kjell Borstad og Jo Wiklund vært involvert på Klemetsrud.

– Proactima har lang erfaring med å håndtere sikkerhetsutfordringer i utbyggingsprosjekter på en god måte. Risikoanalyser og kunnskapsbasert sikkerhetsarbeid er fundamentet for selskapets mange prosjekter innen risikostyring, HMS, sikkerhet og beredskap, sier Sagvolden.

Han spår at det vil bli flere tilsvarende prosjekter i tiden fremover.

– Slike prosjekter er sentrale i Norges omstilling til et lavutslippssamfunn. Proactima er det ledende rådgivningsmiljøet innen risikovurderinger, sikkerhet og miljøplanlegging på industrianlegg som dette. Vi jobber tett opp mot FoU og bygger, deler og samarbeider om teknologi som kan bidra til å redusere klimagassutslipp, avslutter Sagvolden.

Hydrogen! – mye mer enn jakten på billig fornybar strøm

På den årlige olje, gass og energikonferansen ONS i Stavanger 2016 presenterte Det Internasjonale Energibyrået (IEA) deres årlige Future Energy Outlook, på Centre Court. Hydrogen var ikke nevnt med et eneste ord. Faktisk, når jeg rakk opp hånden og spurte, fikk jeg til svar at hydrogen ikke ville ha noen nevneverdig plass i fremtidens energiløsninger. På dette tidspunktet hadde jeg startet mitt eget hydrogenselskap og brukte mesteparten av tiden på å fokusere på LCE – levelized cost of electricity. Det vil si å designe en verdikjede for å sikre at hydrogenet ville være konkurransedyktig på pris med den beste kjente teknologien. På det tidspunktet håpte jeg inderlig at noen andre ville fikse markedet innen jeg skulle sette opp produksjon.

Nå er verden snudd opp ned. Både prisene og behovet har endret seg. Hydrogen er nå definert som en del av løsning til et lavutslippssamfunn. Flere store aktører har gått inn med mye penger for å sikre seg en del av markedet. Dette har skapt flere små og større oppstartsselskaper på jakt etter billig og tilgjengelig strøm, areal for produksjon, kanskje i tilknytning til et kaianlegg for å kunne lettere frakte hydrogenet til fjerne markeder. I denne oppbyggingsfasen er det mye mer enn bare forretningsutvikling som vil skille de som vinner og de som faller fra.

Alle oppstarts- og skaleringselskaper i alle bransjer har noe felles: behovet for å strukturere menneskene og kapitalen for å sikre ansvarlig drift, i dette tilfelle her, uten eksplosjoner samt drifte i samsvar med gjeldende forskrifter og regler. Til tross for at hydrogen har vært produsert i 100 år, er disse nye hydrogenverdikjedene fremdeles i pilotering- eller demonstrasjonsfasen.

For selskapene som satser i hydrogenmarkedet, er første punkt på agendaen å undersøke om man er i samsvar med utallige forskrifter. Dette gjelder alt i fra «Forskrift om trykkpåkjent utstyr» til «Internkontrollforskriften». Dette krever at selskaper bygger opp kunnskap og struktur for å håndtere forskrifter i sin del av verdikjeden. Etter hvert gjennomfører selskapene «proof of concept», hvor utstyr og tekniske løsninger blir satt sammen for første gang og må «sjekkes» og dokumenteres. Også dette i henhold til forskrifter. Piloter og demonstrasjoner er ofte et samarbeid med flere leverandører. Dette krever god prosjektkontroll samt kontroll over ansvar og samsvar med forskriftene som må igjen må omsettes i intensjons- og samarbeidsavtaler. Dette samarbeidet endrer ofte form i takt med kommersialisering, og nye kontrakter og samarbeidsavtaler må skrives når det endelig krystalliserer seg hvem som skal gjøre hva i verdikjeden.

Når selskapet har kommet seg gjennom disse innledende fasene, innser flere at å bevise at man har kontroll (samsvar med regelverket og kontroll over kapitalforbruket) overfor partnere og kunder, kan være hensiktsmessig. Da er ISO-sertifisering en bra plass å begynne. Ofte starter man med ISO9001 eller ISO45001. Arbeidet med å iverksette disse standardene og sette opp et styringssystem er litt som voksenopplæring. Selskapet må på et tidspunkt definerer klart hvem som gjør hva og når. Selskapet skal også vite hvilket mål man styrer etter og hvordan man sjekker om det er avvik i styringen av selskapet. Dette betyr i sin tur at man bør bygge opp et system for å følge opp- og håndtere avvik. Dermed vil det å implementere et styringssystem være fordelaktig.

Vekst er forholdsvis komplekst. Det krever mye business development, men det krever også å holde oversikt og kontroll over prosessene. For her kan det fort gå – boom!

Vi i Proactima, har vært med å bygge flere av Norges største selskaper. Oppstart og skalering er også prosesser som tilhører selskaper som må fornye seg. Å systematisere veksten, ta ned risikoen for å trå feil, og håndtere avvik er viktig for selskaper som opplever glede med å vokse og konkurrere.

(Bilde: Unsplashed, Possessed Photography)

1. juli 2022 trer Åpenhetsloven i kraft – er din virksomhet klar?

Åpenhetsloven eller Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, trer i kraft 1. juli 2022. Proactima har erfarne konsulenter med inngående kompetanse innen ansvarlig næringsliv og prosessen knyttet til aktsomhetsvurderinger. Vi har også lang erfaring med risikostyring. Flere av våre konsulenter har også prosjekterfaring fra ulike sektorer og ulike landkontekster knyttet til blant annet HMS og bistandsprosjekter. Vi kan derfor bistå din virksomhet med aktsomhetsvurderingsprosessen.

Vi kan bistå din virksomhet i hele prosessen rundt implementeringen av Åpenhetsloven og de påfølgende prosessene for oppfølging av faktiske eller mulige negative konsekvenser for menneskerettighetene (menneskerettighetsrisiko).

Kort om Åpenhetsloven

Åpenhetsloven har som formål å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Loven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk internlovgivning.

Loven pålegger virksomhetene to plikter:

Plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger etter OECD sine retningslinjer for flernasjonale selskaper;
Plikt til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger.

I tillegg gir loven enhver rett på informasjon fra en virksomhet om hvordan virksomheten håndterer faktiske og mulige negative konsekvenser. Det betyr at virksomheter senest innen tre uker etter å ha mottatt en skriftlig forespørsel, skal gi informasjon om hvordan de håndterer menneskerettighetsrisiko i egen virksomhet.

Hva betyr dette for din virksomhet?

Din virksomhet er underlagt åpenhetsloven hvis dere er omfattet av regnskapsloven § 1-5, eller oppfyller to av de tre følgende vilkårene:

Salgsinntekt: 70 millioner kroner
Balansesum: 35 millioner kroner
Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk

Det betyr at virksomheten raskt bør komme i gang med å sørge for at retningslinjer og interne systemer overholder kravene i åpenhetsloven. Aktsomhetsvurderingsprosessen er risikobasert og kan inngå i virksomhetens eksisterende risikostyring. Dette er forutsatt at risikoen i aktsomhetsvurderingene fokuserer på hvilke potensielle eller negative konsekvenser din virksomhet kan ha på menneskerettighetene, oppstrøms og nedstrøms.

Les mer om hva Proactima kan hjelpe dere med, og ta gjerne kontakt med oss!

Ny metode for å vurdere bærekraft i mobilitetsprosjekter

Bærekraft har spilt en viktig rolle i norske mobilitetsprosjekter i lengre tid, men har i stor grad blitt redusert til kun å handle om klima- og miljøhensyn.

– Bærekraft er et komplekst begrep. Det handler om mer enn klima- og miljøhensyn, sier seniorforsker Elisabeth Skuggevik i Statens vegvesen.

– Vår forståelse av bærekraft er at bærekraft er en strategisk tilnærming som styrer fokus og retning for utvikling. Å se bærekraft på en snevrere måte, mener vi vil forringe mer enn styrke kraften som behøves for å bære en utvikling som står i generasjoner fremover, utdyper Elisabeth.

– Det er nødvendig å forstå samspillet mellom FNs 17 bærekraftsmål – hvordan målene påvirker hverandre, og hvilke konsekvenser valgene vi tar underveis påvirker helheten, fortsetter Elisabeth. – Hvis vi gjennomfører et prosjekt innen mobilitet, må vi se på hvordan dette kan få konsekvenser for eksempelvis sosial rettferdighet og andre områder. Vi trenger derfor å vurdere bærekraft på en helhetlig måte i fremtidens mobilitetsprosjekter, understreker hun.

– Til det trenger vi et godt analyseverktøy. Men vi har ikke helt funnet metoden som er tilpasset omfanget av hva et mobilitetsprosjekt kan være, sier Elisabeth.

Elisabeth Skuggevik, seniorforsker Statens vegvesen

Aktører fra Testarena Kongsberg By&Lab, næringsklyngen SAMS-Norway (Sustainable Autonomous Mobility System) og Statens vegvesen har tatt et initiativ til å utarbeide en ny metodikk som nettopp tar høyde for flere aspekter ved bærekraft. Slik kan man få en best mulig evaluering av bærekraft i mobilitetsprosjekter. – Vi ønsker å utvikle en god metode som setter både sosial rettferdighet og inkludering, økonomisk bærekraft og klima og miljømål i sammenheng, og som skal vise konsekvenser av valg i et helthetlig perspektiv, sier Elisabeth.

Hun forteller at det ligger en lang tankeprosess bak initiativet og at det har blitt jobbet med dette siden 2019. I 2020 ble et forprosjekt igangsatt av Statens vegvesen, i samarbeid med blant annet Kongsberg By&Lab og SAMS Norway, for å evaluere bærekraft i små og mellomstore mobilitetsprosjekter. – Noe av utgangspunktet vårt var å få en felles forståelse for hva som ligger i bærekraftbegrepet og hva vi ønsker å oppnå, sier Elisabeth.

Deler av dette arbeidet videreføres nå av risiko- og samfunnssikkerhetsselskapet Proactima og høyskolen Oslo Met, som har fått i oppgave å lage en skisse til en slik metode.

– Vårt mandat er å lage en skisse til en modell som evaluerer hvor god bærekraften objektivt sett er i et prosjekt basert på en helhetlig vurdering av alle relevante bærekraftsmål, sier prosjektleder Eivind Opsahl i Proactima.

– Tanken er å utforske hva et slikt verktøy bør gjøre, og synliggjøre dilemmaene mellom imøtekommelsen av de forskjellige bærekraftsmålene, utdyper han.

Og Elisabet legger til: – Metodikken skal også avdekke løsninger, evaluere forslag til å gjøre løsninger bedre og bidra til å øke bærekraften i prosjektet.

– Å koble sammen data blir viktig for å kunne ta de rette beslutningene. Ved å manipulere data i modellen kan man se hvordan dette slår ut på bærekraftsprofilen og dermed kunne justere på variablene i de forskjellige innsatsfaktorene for å få en best mulig balansert måloppnåelse.

Elisabeth legger til at bærekraft er vanskelig å forenkle. – Vi må sette lys på hvilke problemstillinger som er relevante og synliggjøre målkonflikter og hvilke konsekvenser dette har for de beslutningene vi fatter i et prosjekt.

Elisabeth bruker eksemplet med å bygge en vei for å illustrere hva hun mener med målkonflikter. – I bygging av veier er tid en faktor. Klimamessig kan det være negativt å bygge veier, mens det samfunnsøkonomisk kan ha større økonomiske gevinster ved å forflytte mennesker og varer raskt fra ett punkt til et annet. Da oppfattes det som en målkonflikt mellom ulike områder av bærekraft, utdyper hun.

Men målkonflikter kan også være innovasjonsmuligheter. – Her kan teknologien benyttes som mulig verktøy for å redusere eller eliminere konflikt. Vi må spørre oss om det er mulig å oppnå de samme målene på en annen måte. For eksempel i forhold til vei, kan man se på løsninger innen autonom transport, digitale reiseplanleggere, utleie av el-sykkel løsninger for å nevne noen. Andre type løsninger bidrar også til nye næringsløsninger, som også vil bli en del av regnstykket.

Elisabeth Skuggevik representerer Statens vegvesen i forskningsprosjektet Sårbarheter i fremtidens integrerte intelligente transportsystemer (SIITS), som er støttet av Norges Forskningsråd, og som representerer et bredt sammensatt konsortium med bedriftspartnere som dekker risikostyring, samfunnssikkerhet og teknologi.

Sårbarheter i fremtidens integrerte intelligente transportsystemer

– Denne metodikken er også viktig i SIITS-prosjektet, hvor det handler om å forstå konsekvensene av risiko og sårbarhet på tvers av systemer, understreker Elisabeth. – Det har en fin analogi til bærekraft som kan ha en ganske lik prosesstilnærming. Det gjelder å følge konsekvensene eller datastrømmen gjennom hele systemet for å avdekke risiko, sårbarheter, avhengighetsforhold eller negative konsekvenser. Det gjør det mulig å se hvor i samspillet bæreKRAFTEN styrker eller forringes.

Hvilke utfordringer ser du i dette arbeidet?

– Kompleksiteten i dette er en utfordring. Det er vanskelig å få en felles forståelse og tilpasning til bærekraft. Det er også komplisert å ta inn alle indikatorene under hvert bærekraftsmål. Det å gå ut av ditt eget domene og se hvordan dine valg i et prosjekt påvirker og gir konsekvenser hos andre. Vi håper det nye analyseverktøyet kan være et bidrag til å endre tilnærming til bærekraft, å ta det ned fra de store visjonene til konkret arbeid og oppfølging. Og gjøre det enklere å se sammenhenger, konsekvenser og innovasjonsmuligheter, sier Elisabeth.

Verktøyet skal kunne benyttes på tvers av aktører. Elisabeth ser at det kan benyttes av både det offentlig, akademia og privat aktører. – Det skal også kunne være nyttig for politikere og andre beslutningstagere som utgangspunkt for å se konsekvenser ved ulike beslutninger, sier Elisabeth.

Det videre arbeidet med analyseverktøyet blir å ferdigstille modellen.

-Ønsket er at vi skal skape et verktøy som er lett å bruke, lett å legge inn data i og på en helhetlig måte synliggjøre hvordan man ivaretar bærekraft i de prosjektene vi jobber med. Håpet er at vi gjennom å styrke kraften til å bære – bærekraften – skal fortsette å kunne leve livene våre med god livskvalitet, også i fremtiden, avslutter Elisabeth.

Les mer om SIITS på siits.no.

Trenger egentlig oppstartsselskaper et styringssystem?

Nye ‘grønne’ selskaper popper opp i fleng hvor ideer blir produsert i høyt tempo for å løse de globale utfordringene. Konfettien har knapt før landet når det neste batterieventyret, eller droneselskap, eller hydrogenselskap skal ringes inn. Noteringer på Euronext growth viser iveren og ambisjonene til det norske folk for å løse de globale flokene.

– Euronext growth er på sånn måte en fin plass å internasjonalisere norske ideer, sier Päivi.

– Investorer kommer med sine penger med å ta posisjoner internasjonalt. Pengene sitter løst og plutselig var en god ide børsnotert og forventningen til å levere holder gründeren våken om nettene. For det skal ansettes, internasjonaliseres, rapporteres, selges og leveres på visjoner og mål. Men å gå fra å være grunder til å bli et internasjonalt robust selskap, krever et fundament, et indre DNA, sier Christian, som har jobbet med å hjelpe en rekke oppstartsselskaper.

– Hvem skal gjøre hva, hvor? Og når. Hvem bestemmer, og når tar vi beslutninger. Uten et styringssystem blir ideen en kortlevd suksess, sier Christian.

– Kanskje den beste øvelsen, når du er ny, er å bygge et styringssystem, for da må alle hilse på hverandre, bli kjent, og bli enige om hvor hver enkelt skal jobbe når de skal overbevise investorene at de har alt på stell ved neste emisjon, sier Christian.

Er du en med mye penger i et skaleringsprosjekt med stor fart uten et styringssystem?

Hilsen Christian og Päivi i Proactima

Digital pass på alt du eier – det er bærekraftig det!

EU foreslo allerede i 2009 at hver battericelle skulle kunne spores med hjelpe av en QR kode. Som et pass. Når batteriet er oppbrukt, kunne en lese blant annet om hvordan man skulle kunne kvitte seg med batteriene på en riktig måte; hvordan en skulle dele opp bestanddelene inn i resirkulerbare fraksjoner. QR-koden kunne også inkluderer hvem som har produsert batteriet, hvilken råstoffer som brukt og hvor de har kommet fra, hvor mye CO2 utslipp som er forbundet med produksjonen, om batteriet har vært utsatt for skade, og hvordan batteriet har blitt brukt og hvem som har eid den.

En sånn type digitalisering gjør det enklere å etablere sirkulærverdikjeder, hvor ansvaret følges fra start til slutt, sier Christian, som jobber med dette i dag.

– Men dette er ikke uten risiko. Hver gang en skal legge til nye data om produktet, eller dokumentere en hendelse, må dataene verifiseres og dokumenteres.

Päivi, som jobber med risikostyring og havbruk, ser at lignende ble gjort for oppdrettsnæringen for mange år siden. Her vil forprodusent ha informasjon om soya planting, høsting og transport samt kvalitet. Oppdretter har data om fiskens vekst, vaksinasjon, om den er utsatt for ytre påvirkninger, pakkedato, og forhold rundt transport frem til kunden. Det er mye data. På sett og vis er det teoretisk mulig å spore fisken helt tilbake til «Amazonas».

Dersom store mengder data fra væremeldinger, havstrømninger, soya forbruk, og transport blir koblet sammen i en digital verdikjede vil en kunne fort redusere fiskedødelighet. Behovet for dyrkbart areal i Amazons til soya produksjon blir redusert. I produksjon vil en trenge mindre vann og energi samtidig som det blir mindre utslipp til havet. Lakselus kan og kontrolleres bedre i en digital verdikjede. Muligheten er til stede fordi fisken har allerede et batchnummer med seg. Mye likt tanken til QR koden på batteri.

Våre personlige QR koder finner man på Facebook, Instagram og i alle e-postene våre. Kanskje jeg skal tatovere min personlige kode under foten når jeg skal resirkuleres?

Hilsen Christian og Päivi i Proactima

Det som var rett i går behøver ikke være rett i dag. Men skal det hindre oss fra handling?

For seks år siden satt jeg og lyttet på et Future Outlook foredrag av en ung og lovende representant fra det internasjonale Energibyrået IEA. IEA var invitert til Norges størst olje og energi konferanse ONS for å fortelle om fremtidens energibehov. Jeg jobbet på den tiden med å pakke og frakte hydrogen til andre deler av verden.

Etter foredraget var det kun jeg som løftet hånden og stusset på hvorfor ikke hydrogen var inkludert i fremtidsscenarioene. Litt forfjamset sa representanten at hydrogen ikke hadde noen signifikant plass eller fremtid i IEA sitt arbeid.

Neivel? Vi som jobbet med hydrogen synes dette var merkelig (IEA har bommet på flere prognoser tidligere). Vi fortsatte likevel vårt arbeid med hydrogen til tross for IEAs konklusjoner og snakket blant annet med Fylkeskommunen i Rogaland som på den tiden hadde investert i bio-gass. I dag har fylkeskommunen endret dette og investert i flere hydrogenprosjekter. Mens biogass ennå ikke har kommet ut av startblokken. Internasjonalt har hydrogen vokst betraktelig, og i dag er det helt klart en integrert del av det grønne skiftet. Prosjektene har kommet så fort at det nå er etterspørsel etter nok fornybar energi til å mette behovet.

Denne historien beskriver kanskje den største utfordringen i det grønne skiftet. Skal vi foreta oss noe eller skal vi vente på vitenskapelige konklusjoner? Det siste kan noen ganger ta tid. Vi velger å mene at den minste risikoen er å komme i gang 😊

Havbruksseminar om innovasjon, risikostyring og bærekraft

Stiim Aqua Cluster og Tekna går sammen om å sette innovasjon, risikostyring og bærekraft innen havbruk på dagsorden med åpent arrangement på Havets Hus i Stavanger 24. november.

Proactima er medlem av Stiim og både Päivi A. Teivainen-Lædre og Hermann Wiencke deltar fra Proactima. Päivi er, i tillegg til å være rådgiver i Proactima, også leder for Teknas Stavanger-avdeling (Tekna organiserer medlemmer som har en mastergrad innen teknologi, realfag eller naturvitenskap). Hermann, med spesialkompetanse innenfor sikkerhet og risikostyring, er en av foredragsholderne på arrangementet.

Andre foredragsholdere er prodekan Ragnar Tveterås fra handelshøyskolen ved UiS, Innovation Manager Björgulfur Hávardsson i NCE Safood Innovation Cluster og Mads Martinsen som er direktør for produktutvikling og bærekraft i Skretting Norge.

Møtet arrangeres 24. november, kl. 17.00 – 19.30, på Havets Hus, men det blir også mulig å melde seg på digital sending av arrangementet. For dem som velger å delta fysisk blir det også servering og gode muligheter til å treffe andre havbruksinteresserte. Arrangementet er gratis og åpent for alle. Lenke til sendingen vil bli sendt ut til alle påmeldte dagen før arrangementet.

– Dette er et møte for alle som er interessert i havbruk, teknologi og fiskehelse, sier Päivi Teivainen-Lædre.

Havbruk har vokst til å bli en betydelig næring i Norge og er i dag en av våre største eksportnæringer. En overordnet utfordring er å sikre tilgang på god og trygg mat for en voksende befolkning, samtidig som man tar hensyn til forsvarlig forvaltning av naturressurser og miljø. Det å sikre framtidig verdiskaping gjennom å utvikle et helhetlig perspektiv for risikostyring som inkluderer bærekraft, vil være avgjørende for næringens suksess. Risikostyring og bærekraft er derfor høyst aktuelle tema sett i forhold til innovasjon og vekst i norsk havbruk.

Se program, påmelding og mer informasjon på https://www.tekna.no/kurs/innovasjon-risikostyring-og-barekraft-i-havbruk-42547/