Nyheter
Les siste nytt fra Proactima her.
Stikkord: HMS
Roper varsko: Utdannes for få yrkeshygienikere i NorgeEn av landets fremste yrkeshygieneeksperter advarer om konsekvensene av at det ikke utdannes nye yrkeshygienikere – og at kompetansen sakte og sikkert forsvinner.
Saken oppsummert:
- Norge mangler yrkeshygienikere, og det utdannes for få nye – særlig etter at etter- og videreutdanningstilbudet på NTNU forsvant for få år siden.
- SINTEF estimerer at arbeidsrelaterte helseskader koster samfunnet 6,5 milliarder årlig.
- Proactima oppfordrer politikerne til å gjenopprette etter- og videreutdanningstilbudet, og etablere et masterstudie i yrkeshygiene.
At færre får astma, ødelagt hørsel eller kreft på grunn av jobben sin i dag, er mye takket være yrkeshygieniker-faget. De siste femti årene har faggruppen, sammen med ansatte i norske bedrifter, bedriftshelsetjenester og myndighetene, bidratt til at vi har en av verdens beste arbeidsmiljølover, og systematisk redusert risikofaktorer i en rekke bransjer.
Nå utdannes det i praksis ikke flere yrkeshygienikere i Norge.
Les mer: Han leder landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene
Hvor mye koster yrkesskader samfunnet?
Hans Thore Smedbold er kanskje Norges fremste yrkeshygieniker. Engasjementet strekker seg bredt og dypt. Han kombinerer en full stilling på St. Olavs hospital ved arbeidsmedisinsk avdeling og en konsulentstilling i Proactima. Resten av tiden sin vier han til undervisning ved NTNU og til Norsk Yrkeshygienisk Forening, som han leder.
Han er med andre ord godt posisjonert til å oppfatte hva som skjer når yrkeshygienikerne gradvis blir mangelvare.
— Når det ikke utdannes nye yrkeshygienikere, får det langsiktige konsekvenser. Arbeidsrelaterte sykdommer og skader koster samfunnet enorme summer. Ikke minst koster det mye for den enkelte arbeidstakeren, både økonomisk og med tanke på livskvalitet. Vi som jobber for å forebygge sykdommer og skader i norsk arbeidsliv klarer ikke å gjøre denne jobben godt nok, når det er mangel på folk. Vi må bli flere, og vi må løfte kompetansen til de som allerede finnes, sier han.
SINTEF har estimert at kostnaden for arbeidsrelaterte sykdommer, og kun de som skyldes eksponering for kjemikalier, er på rundt 6,5 milliarder kroner. Hvert år.
Og da er ikke sjøbaserte yrker inkludert i regnestykket.
Ber politikerne gjenåpne utdanningstilbudet
Senest i 2023 satte NRK søkelyset på konsekvensene av farlig støv i bygg- og anleggsbransjen. Artikkelen var nedslående lesning: Vi vet for lite, vi gjør for lite – og ansvarsfordelingen er uklar. Nettopp slike problemstillinger er yrkeshygienikere rustet til å rydde opp i.
— Når vi kommer inn i prosjekteringsfasen til et byggeprosjekt, kan vi forutse mulige risikoer og forebygge skader.
Etter saken i NRK stilte flere spørsmål rundt hvorfor Arbeidstilsynet ikke kom på banen tidligere. Det handler om for lav bemanning, mener Hans Thore. Det er rett og slett ikke nok folk til å prioritere alle risikoyrker.
Så hvorfor utdannes det ikke bare flere yrkeshygienikere?
— Etter- og videreutdanningstilbudet ved NTNU, som lenge har vært bærebjelken i yrkeshygiene-utdanningen i Norge, ble lagt ned i 2018/19, samme år som en av to professorer i Norge gikk av med pensjon. I dag finnes det kun mulighet til å utdanne deg til yrkeshygienefaget ved å ta en master i Global helse (UiB) eller i Bærekraft, arbeidsmiljø og sikkerhet (NTNU). Dette er ikke et godt nok tilbud, forteller han.
Å gjenopprettet et etter- og videreutdanningstilbud, samt etablere et masterstudie innen yrkeshygiene haster for å sikre utvikling og kvalitet på undervisningen.
Vi har identifisert tre tiltak som vil løse utfordringen:
- Regjeringen må gi støtte til å etablere fullstendige utdanninger av yrkeshygienikere på masternivå.
- Det bør utvikles videreutdanningskurs innen yrkeshygiene for personer med riktig erfaring og grunnkompetanse.
- Utdanningsstillinger innen yrkeshygiene ved de arbeidsmedisinske avdelingene på sykehusene bør etableres, etter modell fra LIS-utdanningen.
Vi har ikke lykkes med å få en kommentar fra politisk hold på hvorvidt noen av tiltakene arbeides med på politisk nivå.
Landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene
Proactima har ett av landets største og mest allsidige fagmiljø innen yrkeshygiene, med 12 ansatte. Klikk her og les mer om teamet og hva vi gjør.
Les mer: Han leder landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene
Mot høye målDet som startet med en gründeridé for 36 år siden har i dag blitt til Sørlandets fremste spesialister på utleie av lifter og utstyr for arbeid i høyden. Med kun 20 ansatte og en årlig omsetning på 100 millioner kroner er Høyde Teknikk AS på god vei mot nye høyder. Men hvordan skal en liten organisasjon tilpasses store krav?
– Vårt mål er å være best i klassen. Det krever gode systemer og innsikt i risikoen i egen og underleverandørers virksomhet. Stor aktivitet krever gode dokumentasjons- og kontrollsystemer, og med vekst følger flere krav og behov for effektiv styring, sier Rune Syvertsen i Høyde Teknikk AS.
Proactima har bistått gjengen i Sørlandsparken med kapasitet og kompetanse innen HMS, risikostyring, aktsomhetsvurderinger og å finne en løsninger for styringssystem tilpasset størrelse og behov.
Ikke uvanlig for små og mellomstore bedrifter
–På et tidspunkt bikker det: Flere oppdrag, flere kontorer, flere å ta vare på, flere som skal gjøre ting på samme måte, flere krav og forskrifter. Da trenger en gode verktøy for å holde oversikten på samme måte som tidligere.
Det sier Reidar Bjerke, seniorkonsulent i Helse og arbeidsmiljø i Proactima. Han står i bresjen for trygghet og kompetanseoverføring til Høyde Teknikk, sammen med kollegene Hanne-Marit Berge på risiko- og virksomhetsstyring og Malena Kyvik Martens på bærekraft og omstilling.
Bjerke forklarer at det ikke er uvanlig for små- og mellomstore bedrifter å vokse fra systemet som er bygget for en mindre oppstartsbedrift.
– Små og mellomstore selskap har ofte selv en god magefølelse på hva de bør gjøre, men er usikre på hvordan de skal gripe det an, forklarer Bjerke.
Har dominert høydemarkedet i 36 år
Høyde Teknikk AS begynte i det små i 1987 på Sørlandet, og har i dag en topp moderne maskinpark på 450 utleiemaskiner og har utvidet utleievirksomheten av lifter, teleskoptrucker og teknisk utstyr til Vestlandet og Østlandet. Arbeid i høyden kan være risikofylt, og krever driftssikkerhet, personsikkerhet og forebygging av ulykker.
–Selv om vi har like store krav som de store aktørene, må vi ha systemer og arbeidsmåter som passer vår størrelse. Proactima har gitt oss trygghet i at vi «gjør det riktig». Vi har også lært mer om HMS, risiko, aktsomhet og effektiv virksomhetsstyring, sier Syvertsen.
Samarbeidet med Proactima har vært godt og vi opplever å ha bli møtt på våre premisser. Vi har fått enkle og kostnadseffektive løsninger, forklarer Syvertsen. Løsningene tar utgangspunkt i det vi allerede hadde, og vi har fått pekt ut en retning for hvordan vi selv kan jobbe videre med det. Syversen legger til at gjennom kompetansen og kapasiteten Proactima har bidratt med, har Høyde Teknikk nå fått både verktøy og kunnskaper som støtter det videre arbeidet med kontinuerlig forbedring.
Proactima oppfordrer olje- og energidepartementet til å stille høyere krav til HMS i prekvalifiseringen av vindkraft til havs.
På bærekraftsområdet håper Proactima at departementet både inkluderer krav i åpenhetsloven og stiller forventninger om at havvindmøller ved ferdigstillelse skal oppfylle kravene i EU-taksonomien.
Proactima har gitt følgende innspill til høring av prekvalifiseringskriterier for departementets arbeidet med tildeling i Utsira Nord og de første områdene i Sørlige Nordsjø II:
- Proactima mener at konsesjonstildelingene i høyere grad bør gi insentiver til aktørene til å fremme og videreutvikle et høyt nivå for sikkerhet og arbeidsmiljø i virksomheten.
Proactima registrerer at prekvalifiseringskriteriet 2E innenfor HMS er meget kortfattet og at det kun legger opp til en vurdering basert på bestått/ikke bestått for minstekrav. I den videre tildelingsmodell vektes ikke HMS utover oppfyllelse av minimumskrav.
I lys av at bunnfast og flytende havvind i Norge er en umoden virksomhet, samtidig som det er store ambisjoner om å utvikle dette til en omfattende aktivitet, er det vesentlig at det legges insentiver for å fremme og videreutvikle et høyt nivå for sikkerhet og arbeidsmiljø i virksomheten.
HMS-forskrifter for havvind er under etablering med til dels svært ulike forventninger blant aktørene om nødvendig innhold. Konsesjonstildelingene kan være med på å fremme forventninger og en praksis som er tilpasset risikoforholdene, aktørbildet og modenhet for bransjen. I tillegg skal det tilpasses bransjens konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt.
Vi mener det bør etterspørres konkrete initiativ og aktiviteter fra aktørene om hvordan de vil fremme og videreutvikle et høyt nivå for sikkerhet og arbeidsmiljø i virksomheten og at dette inngår i prioriteringen i tildelingsmodellen. Aktuelle temaer for vurdering kan inkludere:
- Beskrivelse av strategi for HMS som viser styrke, vilje og kompetanse til å oppnå et høyt nivå for sikkerhet og arbeidsmiljø.
- Initiativ for å etablere en god sikkerhetskultur og praksis i prosjekt, bygging, installasjon, drift og eventuell fjerning.
- Initiativ for å etablere, bygge og dele kunnskap om risikoforhold og god praksis i virksomheten. Det indikeres at bransjen har mangelfull deling av erfaring knyttet til HMS og hendelser.
- Initiativ for å etablere en omforent kartlegging av de ulike HMS risikoforholdene i bransjen
- Beskrivelse av hvordan ulike utbyggingskonsepter vil bli vurdert med hensyn til HMS og arbeidsmiljø og hvordan HMS vil bli vektlagt i valg av konsept.
Aktørene må evne å levere god HMS, dels fordi dette ikke kommer til å være en risikofri næring og dels fordi risikounderlaget er mangelfullt. Flytende havvind i Norge er dessuten annerledes og mer kompleks enn det som har blitt gjort andre steder i verden.
2. Proactima mener at departementet må tydeliggjøre hvordan ansvaret for HMS skal adresseres i et konsortia.
Høringsnotatet beskriver at et konsortsia i fellesskap kan samlet dekke kravene til prekvalifisering. Proactima mener det bør stilles krav til å beskrive hvordan ansvaret for HMS og risikostyring, inkludert styringssystemet, skal adresseres helhetlig for et konsortia. Det vil sørge for at aktørene jobber proaktivt og systematisk med dette og ivaretar klare og tydelige ansvarsforhold slik at HMS og risiko blir godt ivaretatt.
3. Proactima håper på en sterkere bærekraftsdimensjon.
Proactima anerkjenner at tildelingskriteriene setter fokus på bærekraftsdimensjonen, med spesiell vekt på at kriteriet for resirkulering og gjenbruk bidrar til økt fokus og operasjonalisering av sirkulærøkonomien. I tillegg til forventningen om at miljølovgivning følges, håper Proactima at departementet i tillegg spesifikt inkluderer krav i åpenhetsloven. Denne setter krav til gjennomføring og oppfølging av anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter i verdikjeden under prosjektering. Avslutningsvis forventer Proactima at departementet stiller forventninger om at havvindmøller ved ferdigstillelse skal oppfylle kravene i EU-taksonomien, slik det legges opp til i fremtidig lovverk om bærekraft og bærekraftsrapportering.
Les vårt høringsinnspill for Sørlige Nordsjø II.
Les vårt høringsinnspill for Utsira Nord.
Ta kontakt med oss for en havvind-prat!
[wpforms id=»13236″]
To nye medarbeidere starter i ProactimaProactima styrker igjen teamet og har gleden av å presentere to nye medarbeidere til sine kontorer i Oslo og Stavanger.
Thale W. Losnedal har en master innen både risikostyring og Offshore Environmental Engineering, i tillegg til en bachelor i Petroleum Engineering. Hun har solid erfaring innenfor helse, miljø og sikkerhet, spesielt knyttet til nedstengning av eldre offshore installasjoner, hvor hun blant annet har vært ansvarlig for risikoanalyser både internt og for en rekke norske og britiske selskaper i petroleumssektoren. Thale kommer fra stillingen som HSMK-leder hos AF Offshore Decom.
I Proactima vil Thale hovedsakelig jobbe med tekniske og operasjonelle risikoanalyser på Stavanger-kontoret.
Henrik Bjellands spesialkompetanse er knyttet til funksjons- og risikobasert rådgivning i forbindelse med planlegging og design av sosio-tekniske systemer. Han har lang erfaring som leder for faglige utredninger knyttet til regelverksutforming og kommunal beredskap, risiko- og sårbarhetsanalyser i infrastrukturprosjekter og beredskapsanalyser.
De siste årene har han også vært mye engasjert innen strategiarbeid knyttet til samfunnssikkerhet, prosjektrisikorådgivning, usikkerhetsanalyser og rådgivning innenfor sikring mot tilsiktede handlinger for bl.a. politiet og i sykehussektoren.
Henrik har omfattende forskererfaring gjennom phd-arbeid og fem år som Førsteamanuensis II ved Universitetet i Stavanger. Han har en bachelor innen brannsikkerhet og en master og phd innen samfunnssikkerhet og risikostyring fra universitetet i Stavanger. Henrik kommer fra stillingen som seniorrådgiver innen systemsikkerhet og risikostyring i Multiconsult.
Henrik vil hovedsakelig jobbe innenfor innovasjon og utvikling, samt risikoanalyse på Proactimas Oslo-kontor.
Vi ønsker begge to velkommen til Proactima!
Proactima og Vår Energi inngår rammeavtaleRammeavtalen for HSSEQ-tjenester ble signert fredag 4. juni og er gjeldende for 5 år.
– Vi er svært glade for å få i stand denne avtalen med Vår Energi, sier Trond Winther, CEO i Proactima. – Vi har samarbeidet med Vår Energi i lang tid, og er stolte over å få fornyet tillit gjennom denne rammeavtalen. Våre ansatte er gode ambassadører gjennom den solide jobben de gjør for kundene våre, og gjør det mulig for oss å få på plass slike langsiktige avtaler. Det gir oss et godt fundament for å fortsette å videreutvikle tjenestene våre.
– Vår Energi har bygget seg opp til å bli den nest største produsenten på norsk sokkel, og er selvsagt en svært attraktiv samarbeidspartner for Proactima, fortsetter Winther. – Selskapet er fortsatt i en vekstfase, og har flere spennende prosjekter som vi ser fram til å bidra til.
Kontrakten inkluderer HSSEQ-tjenester innen:
Tekniske tjenester, sikkerhet og risikostyring
Beredskap og sikkerhet
Helse og arbeidsmiljø
Kvalitetstjenester
HMS-hendelsesetterforskning
Proactima er et av fem selskaper Vår Energi har inngått rammeavtale med.
– Alle er solide leverandører innen HSSEQ-tjenester, og vi ser frem til et langsiktig samarbeid innenfor et område som er svært viktig for oss. Jeg er i tillegg glad for å se at vi inngår kontakter med selskaper som har lokal tilstedeværelse, noe som vil bidra til økt aktivitet for næringslivet i Stavanger-regionen. Vår Energi har en klar ambisjon om å bidra til lokale ringvirkninger der vi har aktivitet, sier VP Safety & Sustainability i Vår Energi, Ove M Helle.
Om Proactima
Proactima er et ledende rådgivningsselskap i Norge innen risikostyring, bærekraft, HMS og samfunnssikkerhet. Vi leverer rådgivning, analyser, digitale verktøy og kurs innen et bredt spekter av fag og tjenesteområder. Proactima er et annerledes konsulentselskap og bygger på tydelige verdier; integritet, kompetanse og balanse.
Vi har ledende spesialister i alle våre tjenesteområder, og alle våre konsulenter har spisskompetanse i minst ett av våre områder. Dette gjør vårt selskap til et stimulerende arbeidsmiljø og gjør det mulig for oss å sette sammen prosjektgrupper tilpasset vårt oppdrag og våre kunders behov.
Gjennom selskapets 18-årige historie har vi gjennomført prosjekter for bedrifter, organisasjoner og myndigheter innen en rekke sektorer. Det er vårt mål å være i forkant av utviklingen i vårt felt, og vi er derfor også involvert i en rekke FoU-prosjekter.
Om Vår Energi
Vår Energi representerer en ny generasjon operatører på norsk sokkel. Selskapet opererer olje- og gassproduksjon over hele sokkelen, med felt i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen, og vil fortsette å lete, utvikle og produsere ressurser og reserver fra lisensene sine.
Vår Energi er i dag ett av de største lete- og produksjonsselskapene på norsk sokkel. Gjennomsnittlig produksjon (2020) er i overkant av 265 000 fat oljeekvivalenter per dag (foepd). Målet er å nå 350 000 foepd i løpet av de første 2020-årene.
Vår Energi sine 900 medarbeidere jobber ved felt offshore og på kontorer i Norge, med hovedkontor på Forus, og avdelingskontor i Hammerfest og Oslo.
Vår Energi har kapasitet og kompetanse til å levere ambisiøse vekstplaner i et trygt og bærekraftig arbeidsmiljø, og skal være ledende i industrien når det kommer til å stadig forbedre seg i å redusere karbonutslipp på norsk sokkel, blant annet gjennom lavkarbon-teknologi.
Trine Solvang Nikolaisen startet i ProactimaTrine har en lang og omfattende bakgrunn innen endringsledelse, HMSK og strategisk ledelse. Hun var sist i oljeselskapet DNO hvor hun primært jobbet med ESG og eierstyring. Erfaringene sine har hun med seg fra sine tidligere arbeidsgivere Spirit Energy, Bayerngas Norge, Statoil og BW Offshore. Trine har tidligere også jobbet med risikostyring og HMS ledelse i konsulentselskapet Scandpower.
Trine er lidenskapelig opptatt av bærekraft og hvordan bedriftenes ytelser innenfor ESG ikke bare bidrar til et større samfunnsansvar og en bedre bærekraftig utvikling, men også bidrar positivt til selskapenes fremtidige økonomiske resultater.
I Proactima vil Trine jobbe hovedsakelig med strategisk rådgivning innenfor ESG og bærekraft.
-Jeg gleder meg til å jobbe i Proactima! Jeg ser et spennende og fremoverlent selskap som er sitt samfunnsansvar bevisst. Å forenkle det komplekse er viktig, sier Trine
Trine er utdannet fra NTNU og har en master (MSc) i Environmental and Resources Engineering. Trine har også tilleggsutdannelse innen bla Kvalitetsledelse, Grønn vekst og Psykologi.
Vi ønsker Trine velkommen til Proactima!
Hvordan håndtere korona-krisenKoronakrisen har rammet samfunnet hardt og utfordret de fleste samfunnsinstitusjoner og kommuner i landet. Vi i Proactima bistår flere kommuner og selskaper med deres håndtering av denne pandemien.
I vedlagte video viser vi hvordan man benytter risikoverktøy og analyse til å få et oversiktsbilde, skape et handlingsrom og kunne ta informerte beslutninger på så gode tiltak som mulig.
Grenseverdier utgjør et viktig grunnlag for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og i de risikovurderinger som virksomheten er forpliktet til å gjennomføre. Grenseverdiene er satt til bruk ved vurdering av arbeidsmiljø-standarden på arbeidsplasser der lufta er forurenset. De benyttes som grunnlag for vurdering av eksponering i forbindelse med kartlegging, målinger og vurderinger av arbeidstakernes eksponering for kjemiske stoffer og forurensninger.
Prosjektstøtte fra Norsk Yrkeshygieniske Forening
Hvor god beskyttelse gir grenseverdiene våre? Det ønsker Norsk Yrkeshygieniske Forening å sette søkelys på og har bevilget 10 000 i prosjektstøtte til dette.
Hans Thore Smedbold
Smedbold er Yrkeshygieniker i Proactima– Hvilke valg vi som yrkeshygienikere gjør i forhold til grenseverdier er kritisk i forhold til hvordan vi som faggruppe kan bidra til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, sier Proactimas Hans Thore Smedbold, ansvarlig for prosjektet og fortsetter:
– Det er viktig å øke bevisstheten rundt grunnlaget for og kvaliteten på grenseverdiene blant norske bedrifter, BHTer og yrkeshygienikere.
Grenseverdier settes ut fra ut fra toksikologiske og medisinske vurderinger, men tekniske og økonomiske hensyn utgjør ofte en betydelig del av grunnlagt. Selv om verdien blir overholdt, er en derfor ikke sikret at det ikke kan oppstå helseskader eller ubehag.
I boka Verneombudet (Wergeland og Norberg 2019) viser historiske grenseverdier at for enkelte stoffer har de vært revidert hyppig og det har vært en betydelig skjerping de siste 50 årene, mens for andre har det ikke vært noen endring. Et eksempel på dette er sjenerende støv. Dette til tross for at dette er en grenseverdi som er mye brukt. Dette indikerer at grenseverdiene gir ulik grad av beskyttelse. Dette er også vist i en gjennomgang av svenske grenseverdier (Hansson, 1998).
– Dette er informasjon som er viktig å få frem, sier Smedbold.
Stor variasjon mellom ulike land
– GESTIS har samlet grenseverdier fra ulike land; dette viser ofte en 2-10 gang forskjell i verdier. Denne forskjellen kan skyldes forhold som; valg av kritisk effekt, vektlegging av tekniske og økonomiske hensyn, dato for revisjon etc. Det kan også være slik at de laveste verdiene er de vi konsekvent burde fulgt, sier Smedbold.
-Det er i dag ikke mulig ut fra «Forskrift om tiltaks og grenseverdier» å identifisere hva som er ansett som kritisk effekt, eller når grenseverdien sist er revidert med unntak av verdier revidert etter 2000″, sier Smedbold. – Et av målene er å digitalisere og tilgjengeliggjøre mer av denne bakgrunnsdokumentasjonen. I første omgang vil det bli gjennomført et forprosjekt for å få oversikt over omfang og tilgjengelighet av informasjon, avslutter Smedbold.
Litteratur:
Proactima inviterer til frokostseminar (fullført)Hvordan få tidlig varsler om trusler som kan ramme bedriften din?
Hovedkonklusjonen i Statoils Amenas-rapport var tydelig. De hadde aldri kunne forestilt seg at en større væpnet gruppe kunne angripe anlegget,
noe som var en av årsakene til manglende sikringstiltak. De er ikke alene om å bli rammet av uidentifiserbare trusler.
Vi lever i en kompleks tid hvor hendelser oppstår raskt, uventet, og kan spre seg over landegrenser.
Det er derfor viktig å forstå omverdenen, kartlegge risiko og øke sannsynligheten for at man på et tidlig tidspunkt får
fare og varselindikatorer om at sikkerhetssituasjonen rundt din virksomhet er i endring. Når utvikler en utfordrende situasjon seg til en krise?
Og når på veien oppdager vi dette?
Hør Proactimas Kjetil Daatland snakke om gode etterretningsprosesser og hvordan dette kan bidra til å redusere omfanget av ukjente
trusler som kan ramme din virksomhet. Få også innblikk i hva du som leder kan gjøre for å håndtere uventede trusler og snikende kriser på et tidlig tidspunkt.
Gode samtaler spiser strategi til frokost!
Hvordan kan du utvikle og trene en tillitsbasert kultur for å øke engasjement, samhandling og håndtere det ukjente?
Thomas fra Fuel It, selskapet bak FuelBox, forteller sin historie og snakker om hvordan du kan trene på relasjoner
og bygge tillit som leder og kollega. I tillegg tester vi et enkelt verktøy som utvikler relasjoner og tillit mellom mennesker,
selve grunnlaget for god samhandling, læring og engasjement. Tillitsfulle relasjoner er selve grunnlaget for en god sikkerhetskultur!