Stikkord: Hygiene

Vær beredt

Norske helsemyndigheter er forberedt på et større utbrudd av coronavirus (COVID 19) i Norge. Er bedriften din det?

Hva din bedrift bør tenke på i forbindelse med utbrudd av coronavirus:

  • Hvordan informerer og ivaretar du menneskene i organisasjonen din?
  • Hvordan kommuniserer du riktig rundt dette internt i bedriften og eksternt?
  • Hvordan håndterer du plutselige endringer i verdikjeden?
  • Hvordan sikrer du økonomisk robusthet?
  • Er du avhengig av kritiske tjenester fra andre land?
  • Har du en oppdatert instruks for reisesikkerhet for de ansatte i bedriften?

Dette er bare noen av spørsmålene som melder seg i et forsøk på å få oversikt over og proaktivt håndtere situasjonen.

Vårt beredskapsteam kan hjelpe

Vi i Proactima kan hjelpe! Vi har et trenet beredskapsteam som kan bistå raskt og effektivt over hele landet. Vi kan bidra til å kartlegge sårbarheten og risikoen for bedriften din og foreslå og støtte i implementeringen av effektive tiltak:


  • Raskt bistå med vurdering av risiko og kritikalitet
  • Fasilitere møter for å kartlegge og vurdere hvordan organisasjonen din kan bli påvirket
  • Identifisere muligheter og effektive forebyggende og konsekvensreduserende tiltak
  • Støtte i kommunikasjon til ansatte og eksterne interessenter
  • Støtte i juridiske og HR-relaterte spørsmål
  • Gi råd om reisesikkerhet

Har du behov for sparring, eller råd? Lurer du på hvordan vi kan hjelpe? Ta kontakt med Proactima på telefon 95294191, eller på post@proactima.com. Vi lover kort responstid også i helgene.

Gjør forberedelser før den store smittebølgen kommer. Det handler om å være forberedt.

Et sunt arbeidsmiljø krever riktige arbeidsmiljø-standarder

Grenseverdier utgjør et viktig grunnlag for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og i de risikovurderinger som virksomheten er forpliktet til å gjennomføre. Grenseverdiene er satt til bruk ved vurdering av arbeidsmiljø-standarden på arbeidsplasser der lufta er forurenset. De benyttes som grunnlag for vurdering av eksponering i forbindelse med kartlegging, målinger og vurderinger av arbeidstakernes eksponering for kjemiske stoffer og forurensninger. 

Prosjektstøtte fra Norsk Yrkeshygieniske Forening

Hvor god beskyttelse gir grenseverdiene våre? Det ønsker Norsk Yrkeshygieniske Forening å sette søkelys på og har bevilget 10 000 i prosjektstøtte til dette. 


Hans Thore Smedbold

Hans Thore Smedbold

Smedbold er Yrkeshygieniker i Proactima


– Hvilke valg vi som yrkeshygienikere gjør i forhold til grenseverdier er kritisk i forhold til hvordan vi som faggruppe kan bidra til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, sier Proactimas Hans Thore Smedbold, ansvarlig for prosjektet og fortsetter:

– Det er viktig å øke bevisstheten rundt grunnlaget for og kvaliteten på grenseverdiene blant norske bedrifter, BHTer og yrkeshygienikere.

Grenseverdier settes ut fra ut fra toksikologiske og medisinske vurderinger, men tekniske og økonomiske hensyn utgjør ofte en betydelig del av grunnlagt. Selv om verdien blir overholdt, er en derfor ikke sikret at det ikke kan oppstå helseskader eller ubehag.

I boka Verneombudet (Wergeland og Norberg 2019) viser historiske grenseverdier at for enkelte stoffer har de vært revidert hyppig og det har vært en betydelig skjerping de siste 50 årene, mens for andre har det ikke vært noen endring. Et eksempel på dette er sjenerende støv. Dette til tross for at dette er en grenseverdi som er mye brukt. Dette indikerer at grenseverdiene gir ulik grad av beskyttelse. Dette er også vist i en gjennomgang av svenske grenseverdier (Hansson, 1998).

– Dette er informasjon som er viktig å få frem, sier Smedbold. 

Stor variasjon mellom ulike land

 – GESTIS har samlet grenseverdier fra ulike land; dette viser ofte en 2-10 gang forskjell i verdier. Denne forskjellen kan skyldes forhold som; valg av kritisk effekt, vektlegging av tekniske og økonomiske hensyn, dato for revisjon etc. Det kan også være slik at de laveste verdiene er de vi konsekvent burde fulgt, sier Smedbold. 

-Det er i dag ikke mulig ut fra «Forskrift om tiltaks og grenseverdier» å identifisere hva som er ansett som kritisk effekt, eller når grenseverdien sist er revidert med unntak av verdier revidert etter 2000″, sier Smedbold. – Et av målene er å digitalisere og tilgjengeliggjøre mer av denne bakgrunnsdokumentasjonen. I første omgang vil det bli gjennomført et forprosjekt for å få oversikt over omfang og tilgjengelighet av informasjon, avslutter Smedbold.

Litteratur:

  • ACGIH. (2019). TLVs and BEIs : threshold limit values for chemical substances and physical agents & biological exposure indices.
  • Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2018). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet, samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer. (FOR-2018-08-21-1255).
  • Hansson, S. O. (1998). Setting the Limit: Occupational Health Standards and the Limits of Science.
  • Wergeland E. og Norberg, P. 2019. Verneombudet. 4. utgave. Gyldendal.
Er du opptatt av yrkeshygiene?

Hans Thore Smedbold er seniorrådgiver og forsker i Proactima og skriver en artikkelserie om yrkeshygieniske målinger. Den første artikkelen er allerede publisert i «Yrkeshygienikeren» og handler om grunnleggende statistikk.

I serien vil det også bli publisert artikler om vurderinger av f.eks. samsvar med myndighetenes grenseverdier, målinger under deteksjonsgrensen, langtidseksponering for kreftframkallende, mutagene og reproduksjonstoksiske stoffer og nye NS-EN 689.

Hans Thore har også utarbeidet et regneark «YH-HJELP» for å gi hjelp til vurdering av målinger. Regnearket er gratis og vil etterhvert kunne lastes ned via Norsk Yrkeshygienisk Forening sin hjemmeside www.nyf.no

Publikasjonen «Yrkeshygienikeren» har tre utgivelser per år. Neste utgave kommer i oktober.