Stikkord: mobilitet

Ny metode for å vurdere bærekraft i mobilitetsprosjekter

Bærekraft har spilt en viktig rolle i norske mobilitetsprosjekter i lengre tid, men har i stor grad blitt redusert til kun å handle om klima- og miljøhensyn.

– Bærekraft er et komplekst begrep. Det handler om mer enn klima- og miljøhensyn, sier seniorforsker Elisabeth Skuggevik i Statens vegvesen.

– Vår forståelse av bærekraft er at bærekraft er en strategisk tilnærming som styrer fokus og retning for utvikling. Å se bærekraft på en snevrere måte, mener vi vil forringe mer enn styrke kraften som behøves for å bære en utvikling som står i generasjoner fremover, utdyper Elisabeth.

– Det er nødvendig å forstå samspillet mellom FNs 17 bærekraftsmål – hvordan målene påvirker hverandre, og hvilke konsekvenser valgene vi tar underveis påvirker helheten, fortsetter Elisabeth. – Hvis vi gjennomfører et prosjekt innen mobilitet, må vi se på hvordan dette kan få konsekvenser for eksempelvis sosial rettferdighet og andre områder. Vi trenger derfor å vurdere bærekraft på en helhetlig måte i fremtidens mobilitetsprosjekter, understreker hun.

– Til det trenger vi et godt analyseverktøy. Men vi har ikke helt funnet metoden som er tilpasset omfanget av hva et mobilitetsprosjekt kan være, sier Elisabeth.

Elisabeth Skuggevik, seniorforsker Statens vegvesen

Aktører fra Testarena Kongsberg By&Lab, næringsklyngen SAMS-Norway (Sustainable Autonomous Mobility System) og Statens vegvesen har tatt et initiativ til å utarbeide en ny metodikk som nettopp tar høyde for flere aspekter ved bærekraft.  Slik kan man få en best mulig evaluering av bærekraft i mobilitetsprosjekter. – Vi ønsker å utvikle en god metode som setter både sosial rettferdighet og inkludering, økonomisk bærekraft og klima og miljømål i sammenheng, og som skal vise konsekvenser av valg i et helthetlig perspektiv, sier Elisabeth.

Hun forteller at det ligger en lang tankeprosess bak initiativet og at det har blitt jobbet med dette siden 2019. I 2020 ble et forprosjekt igangsatt av Statens vegvesen, i samarbeid med blant annet Kongsberg By&Lab og SAMS Norway, for å evaluere bærekraft i små og mellomstore mobilitetsprosjekter. – Noe av utgangspunktet vårt var å få en felles forståelse for hva som ligger i bærekraftbegrepet og hva vi ønsker å oppnå, sier Elisabeth.

Deler av dette arbeidet videreføres nå av risiko- og samfunnssikkerhetsselskapet Proactima og høyskolen Oslo Met, som har fått i oppgave å lage en skisse til en slik metode.

– Vårt mandat er å lage en skisse til en modell som evaluerer hvor god bærekraften objektivt sett er i et prosjekt basert på en helhetlig vurdering av alle relevante bærekraftsmål, sier prosjektleder Eivind Opsahl i Proactima.

– Tanken er å utforske hva et slikt verktøy bør gjøre, og synliggjøre dilemmaene mellom imøtekommelsen av de forskjellige bærekraftsmålene, utdyper han.

Eivind Opsahl, prosjektleder Proactima

Og Elisabet legger til: – Metodikken skal også avdekke løsninger, evaluere forslag til å gjøre løsninger bedre og bidra til å øke bærekraften i prosjektet.

– Å koble sammen data blir viktig for å kunne ta de rette beslutningene. Ved å manipulere data i modellen kan man se hvordan dette slår ut på bærekraftsprofilen og dermed kunne justere på variablene i de forskjellige innsatsfaktorene for å få en best mulig balansert måloppnåelse.

Elisabeth legger til at bærekraft er vanskelig å forenkle. – Vi må sette lys på hvilke problemstillinger som er relevante og synliggjøre målkonflikter og hvilke konsekvenser dette har for de beslutningene vi fatter i et prosjekt.

Elisabeth bruker eksemplet med å bygge en vei for å illustrere hva hun mener med målkonflikter. – I bygging av veier er tid en faktor. Klimamessig kan det være negativt å bygge veier, mens det samfunnsøkonomisk kan ha større økonomiske gevinster ved å forflytte mennesker og varer raskt fra ett punkt til et annet. Da oppfattes det som en målkonflikt mellom ulike områder av bærekraft, utdyper hun.

Men målkonflikter kan også være innovasjonsmuligheter. – Her kan teknologien benyttes som mulig verktøy for å redusere eller eliminere konflikt. Vi må spørre oss om det er mulig å oppnå de samme målene på en annen måte. For eksempel i forhold til vei, kan man se på løsninger innen autonom transport, digitale reiseplanleggere, utleie av el-sykkel løsninger for å nevne noen. Andre type løsninger bidrar også til nye næringsløsninger, som også vil bli en del av regnstykket.

Elisabeth Skuggevik representerer Statens vegvesen i forskningsprosjektet Sårbarheter i fremtidens integrerte intelligente transportsystemer (SIITS), som er støttet av Norges Forskningsråd, og som representerer et bredt sammensatt konsortium med bedriftspartnere som dekker risikostyring, samfunnssikkerhet og teknologi.

Sårbarheter i fremtidens integrerte intelligente transportsystemer

– Denne metodikken er også viktig i SIITS-prosjektet, hvor det handler om å forstå konsekvensene av risiko og sårbarhet på tvers av systemer, understreker Elisabeth. – Det har en fin analogi til bærekraft som kan ha en ganske lik prosesstilnærming. Det gjelder å følge konsekvensene eller datastrømmen gjennom hele systemet for å avdekke risiko, sårbarheter, avhengighetsforhold eller negative konsekvenser. Det gjør det mulig å se hvor i samspillet bæreKRAFTEN styrker eller forringes.

Hvilke utfordringer ser du i dette arbeidet?

– Kompleksiteten i dette er en utfordring. Det er vanskelig å få en felles forståelse og tilpasning til bærekraft. Det er også komplisert å ta inn alle indikatorene under hvert bærekraftsmål. Det å gå ut av ditt eget domene og se hvordan dine valg i et prosjekt påvirker og gir konsekvenser hos andre. Vi håper det nye analyseverktøyet kan være et bidrag til å endre tilnærming til bærekraft, å ta det ned fra de store visjonene til konkret arbeid og oppfølging. Og gjøre det enklere å se sammenhenger, konsekvenser og innovasjonsmuligheter, sier Elisabeth.

Verktøyet skal kunne benyttes på tvers av aktører. Elisabeth ser at det kan benyttes av både det offentlig, akademia og privat aktører.  – Det skal også kunne være nyttig for politikere og andre beslutningstagere som utgangspunkt for å se konsekvenser ved ulike beslutninger, sier Elisabeth.

Det videre arbeidet med analyseverktøyet blir å ferdigstille modellen. 

-Ønsket er at vi skal skape et verktøy som er lett å bruke, lett å legge inn data i og på en helhetlig måte synliggjøre hvordan man ivaretar bærekraft i de prosjektene vi jobber med. Håpet er at vi gjennom å styrke kraften til å bære – bærekraften – skal fortsette å kunne leve livene våre med god livskvalitet, også i fremtiden, avslutter Elisabeth.

Les mer om SIITS på siits.no.

Proactima skal forske på fremtidens transportsystemer

Forskningsrådet har tildelt Proactima forskningsmidler for å heve kunnskapen om sårbarheten i fremtidens transportsystemer. Forskningsrådet har tildelt Proactima med prosjektpartnere inntil 15,9 mill i forskningsmidler, som har en totalramme på ca. 26 mill.

Prosjektet inngår i Forskningsrådets Pilot-T program som fokuserer på nye løsninger i skjæringsfeltet mellom mobilitet og IKT.  Pilot-T er et samarbeid mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet.

Fremtidens transportsystemer

– Fremtidens transportsystemer er digitale, autonome, adaptive – og integrerte. Dagens metoder og tilnærming til å vurdere og håndtere risiko er ikke tilpasset denne fremtiden, og spesielt mangler kunnskapen relatert til mobilitetssystemer som helhet. Vi trenger å forstå og kunne håndtere risiko og sårbarheter i mange kompliserte delsystemer – men også i det komplekse sammenvevde systemet, sier Trond Winther, daglig leder i Proactima.

– I dette prosjektet skal vi utvikle kunnskap, metoder og verktøy som gjør det mulig å effektivt identifisere, forstå og håndtere sårbarheter i fremtidens integrerte intelligente transportsystemer, på tvers av og mellom virksomheter, aktører og funksjoner i samfunnet, utdyper konsulent Anne-Kari Valdal, som vil lede prosjektet.

Sammensatt konsortium

– Prosjektet har et bredt sammensatt konsortium med bedriftspartnere som dekker risikostyring og samfunnssikkerhet, teknologi og forsikring. Disse styrkes av flere FoU-leverandører og samarbeidspartnere som dekker forskningskompetanse, myndigheter, infrastrukturforvaltning og spisskompetanse innen jernbane- og vegteknologi, regelverksutvikling og juss, forteller Anne-Kari Valdal.

Prosjektet har en varighet på tre år med oppstart 1. februar.