Nyheter

Les siste nytt fra Proactima her.

Stikkord: omstilling

Virksomheter må ta omstillingspraten

På vei inn i 2023 tar Trond Winther en titt inn i glasskula, og skriver i Stavanger Aftenblad om seks trender som vil preget samfunnet vårt i det nye året.

Vi legger bak oss et år med uroligheter i verden. Det er krig i våre nærområder, demokrati under press, global polarisering, krevende økonomiske tider, digitaliseringen fortsetter for fullt og klimaendringene henger over oss. På vei inn i 2023 er det på tide å se inn i glasskula.

1. Kampen om ressursene skjerper sikkerheten på norsk sokkel

Gasslekkasjen i Østersjøen og økt droneaktivitet i Nordsjøen har satt sikkerhet øverst på agendaen. Norske olje- og gassinstallasjoner er utpekt som utsatte terrormål. Og aldri har det vært større grunn til å ramme norsk gassleveranse til Europa som nå. Dette stiller større og mer komplekse krav til sikkerhet og beredskap.

2. Høyere forventninger og strengere myndighetskrav

Det er økt fokus på etterlevelse av eksisterende myndighetskrav innen risikostyring, beredskap og bærekraft. Det er avgjørende for virksomheter som ønsker å opprettholde eller styrke sin posisjon å etablere og vedlikeholde gode systemer, rutiner og kultur for forsvarlig risikohåndtering og beredskap. På bærekraftsområdet har det nye regelverket med det klingende navnet EU-taksonomien nettopp tredd i kraft her til lands. Den mest åpenbare konsekvensen av strengere myndighetskrav er høyere krav til rapportering. Og dette er nok bare begynnelsen.

Nye sikkerhetstrusler utfordrer oss
til å tenke nytt. Alt handler om
å forstå og håndtere risiko.
Og den største valutaen er kunnskap.

3. En verden i energikrig

Energikrisen i Europa gjør at EU akselererer den grønne omstillingen for å gjøre seg mindre avhengige av naturgass. På lengre sikt må Europa bygge ut fornybare energiressurser i stor skala. Det betyr at strømbruken må effektiviseres samtidig som samfunnet elektrifiseres. Her hjemme fører det til oppblomstring av nye bransjer som hydrogen og vindkraft til havs, og kanskje større avveininger om videre utbygging av vindkraft på land.

4. Behov for bærekraftig omstilling

Prisene på varer og tjenester har i 2022 steget i et tempo vi ikke har sett maken til på flere tiår. Inflasjonen er i stor grad tilbudsdrevet, hvor lavere tilgang på energi fører til økte priser. Paradokset er at økonomien i Norge går godt. Å sette opp styringsrenten i frykt for ekspansiv finanspolitikk blir løsningen. Derfor er omstilling, grønt skifte og bærekraftig økonomi nødvendig for å dempe presset i økonomien.

5. Fortsatt mer ekstremvær i vente

Menneskeskapte klimaendringer fører til mer ras, skred, flom og storm. Forsikringsbransjen utbetaler allerede svimlende forsikringsbeløp knyttet til naturskader. Vi vet vi må tilpasse oss klimaendringene i måten vi bygger samfunnet på, men det er verdt å stille spørsmål om de svimlende forsikringssummene skyldes dårlig vær eller dårlig planlegging.

6. Tillit under press

Politikere og ledere skal løse utfordringer innen klima og bærekraft, digitalisering, kraft og økonomi hvor tillit står sentralt. Tillit er en av de største valutaene vi har i Norge, og trekkes frem som en av pandemihåndteringens suksessfaktorer. Høye strømpriser, krympflasjon og prisvekst kan utfordrer grønn omstilling. Og for mange er det krevende å se hvordan samfunnet kan elektrifiseres når prisene allerede er så høye. For politikere og ledere er det en utfordring å gi et realistisk svar på hvordan dette skal løses.

Hva kan vi gjøre?

Nye sikkerhetstrusler utfordrer oss til å tenke nytt. Alt handler om å forstå og håndtere risiko. Og den største valutaen er kunnskap. 2023 blir også et usikkert år. Med EU-taksonomien på trappene blir finansmarkedene knyttet mot bærekraftig omstilling. For kalenderåret 2023 må vi fortsette å ruste oss for omstilling, grønt skifte og en bærekraftig økonomi. Samfunnet og virksomheter kommer til å holde på med omstilling i overskuelig fremtid. Virksomheter som ikke allerede nå har realistiske tanker om hvordan de skal bidra til bærekraftig omstilling, blir stående igjen på perrongen. Og for å lykkes må digitalisering være en del av planen. Vi i Proactima skal gjøre vårt.

Hydrogen! – mye mer enn jakten på billig fornybar strøm

På den årlige olje, gass og energikonferansen ONS i Stavanger 2016 presenterte Det Internasjonale Energibyrået (IEA) deres årlige Future Energy Outlook, på Centre Court. Hydrogen var ikke nevnt med et eneste ord. Faktisk, når jeg rakk opp hånden og spurte, fikk jeg til svar at hydrogen ikke ville ha noen nevneverdig plass i fremtidens energiløsninger. På dette tidspunktet hadde jeg startet mitt eget hydrogenselskap og brukte mesteparten av tiden på å fokusere på LCE – levelized cost of electricity. Det vil si å designe en verdikjede for å sikre at hydrogenet ville være konkurransedyktig på pris med den beste kjente teknologien. På det tidspunktet håpte jeg inderlig at noen andre ville fikse markedet innen jeg skulle sette opp produksjon.

Nå er verden snudd opp ned. Både prisene og behovet har endret seg. Hydrogen er nå definert som en del av løsning til et lavutslippssamfunn. Flere store aktører har gått inn med mye penger for å sikre seg en del av markedet. Dette har skapt flere små og større oppstartsselskaper på jakt etter billig og tilgjengelig strøm, areal for produksjon, kanskje i tilknytning til et kaianlegg for å kunne lettere frakte hydrogenet til fjerne markeder. I denne oppbyggingsfasen er det mye mer enn bare forretningsutvikling som vil skille de som vinner og de som faller fra.

Alle oppstarts- og skaleringselskaper i alle bransjer har noe felles: behovet for å strukturere menneskene og kapitalen for å sikre ansvarlig drift, i dette tilfelle her, uten eksplosjoner samt drifte i samsvar med gjeldende forskrifter og regler. Til tross for at hydrogen har vært produsert i 100 år, er disse nye hydrogenverdikjedene fremdeles i pilotering- eller demonstrasjonsfasen.

For selskapene som satser i hydrogenmarkedet, er første punkt på agendaen å undersøke om man er i samsvar med utallige forskrifter. Dette gjelder alt i fra «Forskrift om trykkpåkjent utstyr» til «Internkontrollforskriften». Dette krever at selskaper bygger opp kunnskap og struktur for å håndtere forskrifter i sin del av verdikjeden. Etter hvert gjennomfører selskapene «proof of concept», hvor utstyr og tekniske løsninger blir satt sammen for første gang og må «sjekkes» og dokumenteres. Også dette i henhold til forskrifter. Piloter og demonstrasjoner er ofte et samarbeid med flere leverandører. Dette krever god prosjektkontroll samt kontroll over ansvar og samsvar med forskriftene som må igjen må omsettes i intensjons- og samarbeidsavtaler. Dette samarbeidet endrer ofte form i takt med kommersialisering, og nye kontrakter og samarbeidsavtaler må skrives når det endelig krystalliserer seg hvem som skal gjøre hva i verdikjeden.

Når selskapet har kommet seg gjennom disse innledende fasene, innser flere at å bevise at man har kontroll (samsvar med regelverket og kontroll over kapitalforbruket) overfor partnere og kunder, kan være hensiktsmessig. Da er ISO-sertifisering en bra plass å begynne. Ofte starter man med ISO9001 eller ISO45001. Arbeidet med å iverksette disse standardene og sette opp et styringssystem er litt som voksenopplæring. Selskapet må på et tidspunkt definerer klart hvem som gjør hva og når. Selskapet skal også vite hvilket mål man styrer etter og hvordan man sjekker om det er avvik i styringen av selskapet. Dette betyr i sin tur at man bør bygge opp et system for å følge opp- og håndtere avvik. Dermed vil det å implementere et styringssystem være fordelaktig.

Vekst er forholdsvis komplekst. Det krever mye business development, men det krever også å holde oversikt og kontroll over prosessene. For her kan det fort gå – boom!

Vi i Proactima, har vært med å bygge flere av Norges største selskaper. Oppstart og skalering er også prosesser som tilhører selskaper som må fornye seg. Å systematisere veksten, ta ned risikoen for å trå feil, og håndtere avvik er viktig for selskaper som opplever glede med å vokse og konkurrere.

(Bilde: Unsplashed, Possessed Photography)

Trenger egentlig oppstartsselskaper et styringssystem?

Nye ‘grønne’ selskaper popper opp i fleng hvor ideer blir produsert i høyt tempo for å løse de globale utfordringene. Konfettien har knapt før landet når det neste batterieventyret, eller droneselskap, eller hydrogenselskap skal ringes inn. Noteringer på Euronext growth viser iveren og ambisjonene til det norske folk for å løse de globale flokene.

– Euronext growth er på sånn måte en fin plass å internasjonalisere norske ideer, sier Päivi.

– Investorer kommer med sine penger med å ta posisjoner internasjonalt. Pengene sitter løst og plutselig var en god ide børsnotert og forventningen til å levere holder gründeren våken om nettene. For det skal ansettes, internasjonaliseres, rapporteres, selges og leveres på visjoner og mål. Men å gå fra å være grunder til å bli et internasjonalt robust selskap, krever et fundament, et indre DNA, sier Christian, som har jobbet med å hjelpe en rekke oppstartsselskaper.

– Hvem skal gjøre hva, hvor? Og når. Hvem bestemmer, og når tar vi beslutninger. Uten et styringssystem blir ideen en kortlevd suksess, sier Christian.

– Kanskje den beste øvelsen, når du er ny, er å bygge et styringssystem, for da må alle hilse på hverandre, bli kjent, og bli enige om hvor hver enkelt skal jobbe når de skal overbevise investorene at de har alt på stell ved neste emisjon, sier Christian.

Er du en med mye penger i et skaleringsprosjekt med stor fart uten et styringssystem?

Hilsen Christian og Päivi i Proactima