Nyheter

Les siste nytt fra Proactima her.

Stikkord: pandemi

Pandemi-grep fra norske virksomheter

Koronapandemien har vært utfordrende for mange virksomheter, men grepene belyst i denne artikkelen vil ta dem styrket videre. Proactima har siden juni i fjor samlet rundt 40 norske virksomheter, både private og offentlige, til å dele hva de har lært underveis i håndteringen av Covid-19. Denne uken var det runde nummer fem, der virksomheter fra næringene kraft, maritim, logistikk, bank og finans, havnedrift, avfall, olje og gass, samferdsel og mobilitet deltok.

Det viktigste nå synes å være å lage en god plan i takt med regjeringens 4-trinns gjenåpningsplan. Hvordan åpne opp arbeidsplassen for tilbakeføring til kontorer og balansere dette med nye vaner og behov knyttet til fleksibilitet og fordeler med hjemmekontor. Hvordan skal medarbeidere utøve jobben framover til det beste for virksomheten og hva må virksomhetene gjøre for at dette skal løses på best mulig måte?

De fleste deltakerne i læringsdelingene har fått pandemien tett på med smitte i egen organisasjon. Andre utfordringer som opptar deltakerne nå er blant annet hvordan de skal ivareta lederne framover, kommunikasjon, bruk av styringsretten, økt turnover, hvordan behandle ulik slitasje på personell og oppdatering av risikoanalyser og beredskapsmateriell.

I sum viser delingen at det gjøres mye godt arbeid for å kunne styre i den økte usikkerheten under pandemien. Proactima vil fremheve punktene under som særlig vesentlige momenter virksomhetene er opptatte av.

Gjenåpningsplan

Tilbakeføring til mer normal arbeidsform er for mange sentralt. Utfordringen er at man skal ta høyde for hva «den nye normalen» blir og hvordan dette virker inn på virksomheten. Hvordan kan en komme godt ut av det og høste oppsidene som den økte fleksibiliteten og bruken av hjemmekontor har gitt, og samtidig unngå uheldige konsekvenser? Flere melder at enkelte arbeidstakere ikke ønsker seg tilbake til kontorarbeid slik det var før Covid-19. Ledelsen utfordres av balansen mellom tilrettelegging og motivasjon på den ene siden og virksomhetens behov for, og bruk av, styringsretten på den andre siden. Som et eksempel, melder en virksomhet som ikke har hatt hjemmekontor som normal før pandemien, at de ser at dette nå vil være hensiktsmessig å legge til rette for. De planlegger med at ansatte skal kunne benytte hjemmekontor to faste dager i uken i tiden etter pandemien er ferdig. De fleste har, eller er i ferd med å lage, en gjenåpningsplan som baserer seg på regjeringens 4-trinnsplan. Involvering av medarbeiderne i å lage denne planen ansees som et suksesskriterie for å sikre en smidig overgang til ny normal. Dette involverer ulike avdelinger, tillitsapparatet, AMU og VO.

Kommunikasjon og koordinering

De fleste av virksomhetene har ukentlige møter i toppledelsen der styring under pandemien er et eget tema. Her involveres ledere bredt for god koordinering. Noen kaller det beredskap eller kontinuitet, mens andre iverksetter det under vanlig drift. Dette oppleves uansett som svært nyttig. De fleste har opprettet en egen enhet som følger pandemiutviklingen og styrer ulike dimensjoner, som for eksempel HR-relaterte tiltak. Mange kommuniserer aktivt fra ledelsen til organisasjonen etter disse møtene, og melder tilbake at dette oppleves positivt av de ansatte. En av virksomhetene delte at de under «kommunikasjon» fikk 90% toppscore på siste arbeidsmiljøundersøkelse, noe nevnte tiltak løftes fram som en viktig grunn til.

Et annet smart grep fra en virksomhet var at ledelsen sendte e-post der de viste til intranett. På intranett kunne ansatte finne informasjonen fra ledelsen. Dette grepet førte til at flere gikk inn på intranett for å få med seg også annen informasjon. Et annet godt eksempel er toppsjefens kommunikasjon; flere melder at når toppsjefen av og til står for kommunikasjonen, blir det godt mottatt når denne fokuserer mye på emosjonelle aspekter.

Helse

Ivaretagelse av psykisk helse fremheves av nesten samtlige som en særlig utfordring. Flere melder at medarbeidere opplever økt stress i den vedvarende endringen i arbeidsforhold, spesielt som følge av hjemmekontor. Det påpekes også fra de som har kontorer spredt i Norge, at de sterke restriksjonene som Oslo har hatt over lang tid gir merkbart økt slitasje på personell der. Dette gir flere utfordringer. Mange setter derfor psykisk helse på agendaen under seminarer og generell informasjon. I tillegg følges både medarbeidere og ledere tettere opp for å avdekke individuelle utfordringer, slik at disse kan løses før det går utover trivsel og arbeidsevne. Mange benytter bedriftshelsetjenesten mer aktivt enn før, samt at noen har tatt tak og justert helseforsikringen til det bedre for arbeidstakerne.

Digitale undersøkelser – underveisevalueringer

Læring underveis gjennom aktiv innhenting av data og dialog har gitt flere fordeler. Det meldes at opptil 10 digitale spørreundersøkelser er gjennomført siden mars i fjor for å kunne følge opp ulike deler av arbeidshverdagen til de enkelte på en bedre måte. Virksomhetene rapporterer at dette har gitt økt forståelse for ledelsen, mer effekt av beslutninger, samt en opplevelse av å bli sett for arbeidstakerne. Det eksisterer mange enkle digitale verktøy for å gjennomføre dette, som f.eks. Surveymonkey og Mentimeter. Innsamling av data underveis, både basert på digitale verktøy og intervjuer, er også utført for beredskapspersonell. Dette har gitt nyttig læring for justering av innsatsen.

Kontorlokaler

Enkelte gjennomfører strukturelle tiltak på kontorlokaler for å legge mer til rette for sosialisering. I tillegg åpnes enkelte arealer mer opp for å gi større plass i kontorlandskap.

Reiseaktivitet – vaksiner?

Det er en utfordring at myndighetenes vaksinestrategi skaper strekk i laget internt i virksomhetene. Dette skaper dilemmaer for ledelsen med tanke på hvem som kan få komme på kontoret og/eller reise til f.eks. utlandet. Hvordan, og har man rett til å skille mellom vaksinerte og ikke vaksinerte? Og kan man pålegge ansatte å vaksinere seg? Hva hvis noen ikke vil? Kan dette få konsekvenser for hvilke stillinger personell kan ha? Dette er sentrale dilemmaer som ledere bør være opptatte av fremover.

I tillegg belyses det fra deltakere at en pandemi gir utfordringer rundt etablerte sikkerhets- og beredskapsplaner. Et eksempel er evakuering av personell på reise, og muligheten til dette basert på restriksjoner som for eksempel innreise- og karanteneregler.

Engasjering av arbeidstakere

Alle virksomheter sier at de nå merker langtidseffekter av sosial distansering og det at man ikke fysisk møtes. Dette temaet har behørig blitt diskutert på tidligere læringsdelinger. Tiltak som å gå turer og ulike videosesjoner er blant annet benyttet. Dette har vært spesielt viktig for nyansatte. Nå melder noen at de har tatt i bruk apper for å stimulere organisasjonen. Appene som nevnes skal stimulere psykososiale tiltak og gir insentiver for positive holdninger gjennom å score eksempelvis det å ringe en kollega, gi tilbakemeldinger, antall skritt man går etc. De som har tatt det i bruk opplever stort engasjement rundt tiltakene. Eksempel på apper er Challengize og Dytt.

Risikostyring og Beredskapsplanverk

Alle har fått erfaring med styring av risiko under langvarig hendelse, og hvordan dette er knyttet til forretningskontinuitet og beredskap. De færreste har opplevd at planverket i tilstrekkelig grad tok høyde for en slik pandemi. Forbedring av planverk, men også tilnærming til beredskap blir viktig fremover. Nå handler det om å foredle erfaringene og forsterke den helhetlige risikostyringen. Mange har sett at pandemien har styrket samarbeidet i virksomhetene, blant annet mellom avdelinger/enheter som tidligere ikke har hatt en sterk kultur for samvirke. Dette momentet griper flere tak i for å sikre mer helhetlig og omforent risikostyring, samt planverk som er harmoniserte internt. Oppdatering av beredskapsplanverk gjennom å ta inn læring fra underveisevalueringer står sentralt for de fleste.

Veien videre

Proactima opplever at deltakerne har nytte av å komme sammen og dele erfaringer. Vi i Proactima vektlegger samhandling sterkt, for å bidra til et tryggere og mer bærekraftig samfunn. Dersom din virksomhet ønsker hjelp til noe av det som er belyst her er det bare å ta kontakt med oss!

Endringene rundt det grønne skiftet vil treffe alle aktører i arbeidslivet

Verden er i endring. Vi står midt i en pandemi samtidig som klimaendringene påvirker oss i større og større grad. Digitalisering, automatisering, bærekraft og fornybar energi er noen av stikkordene. De nye endringene krever omstilling og handling i bedriftene. Som rådgivningsselskap ser Proactima derfor et skifte i etterspørselen og en dreining av sine tjenester mot hva selskapet kan bidra med i det grønne skiftet for bedriftene. Men hva forventes egentlig av bedriftene?

Endringene rundt det grønne skiftet vil treffe alle aktører i arbeidslivet.

-Men omstillingsgrad og evne til endring vil variere veldig fra bedrift til bedrift, sier Trine Nikolaisen, leder for bærekraft og ESG i Proactima.

Proactima har i lengre tid satt fokus på bærekraft og ESG (Environmental, Social and Governance) og bistår bedrifter med assistanse innenfor en rekke områder knyttet til det grønne skifte. Selskapet er opptatt av å gjøre samfunnet både tryggere og mer bærekraftig. Trine har erfaring med ESG fra en rekke selskaper og ser helt klart at endringstakten knyttet til et mer bærekraftig samfunn bare vokser i styrke, også for bedriftene i samfunnet.

Mange bedrifter føler seg utfordret av hurtigheten i endringene og i kompleksiteten knyttet til bærekraftsmål.

Vi opplever samtidig at mange har en tendens til å gjøre dette vanskeligere enn det det trenger å være

– Men det finnes ikke en oppskrift som passer for alle. Noen skal gjennomføre store disruptive endringer, innovere og legge om forretningsmodellen sin, mens andre skal gjøre mindre gradvise endringer og fortsette å gjøre det de gjør – men på en litt annen måte, sier Trine.

-I møtet med kunder benytter vi oss av en pragmatisk tilnærming til ESG. Vi tar utgangspunkt i det selskapet allerede har på plass. – Men det viktigste er at arbeidet med ESG skal være en integrert del av virksomhetens øvrige målstyring, strategi og prosesser, understreker Trine.

-Så det handler ikke om å få laget en flott rapport på resirkulert papir man kan vise frem og legge på nettsiden?

-Å få en oversikt på det arbeidet man gjør er også et strategisk viktig verktøy for videre utvikling. Men målet er jo det arbeidet selskapene gjør mellom hver bærekraftsrapport, sier Trine. – I tiden fremover håper jeg at bærekraft som tema vil være en del av hvordan selskaper planlegger og opererer og ikke være tilleggsvurderinger man gjør på siden av annen forretningsdrift.

-Etter hvert som ESG og bærekraftsområdet modnes og utvikles gjennom blant annet regelverksutvikling håper jeg at fokuset vil dreie seg fra å handle om omdømme til å handle om effekt. For å få til dette tror jeg det blir viktig at vi som rådgivningsselskap har erfaring fra å jobbe i hele verdikjeden til bedriftene.

-I Proactima er vi opptatt av akkurat dette, forteller Tine. – Og mye av det vi gjør i et videre perspektiv handler mye om bærekraft. – For eksempel er vår utredning av sikkerheten i demokratiske prosesser i Norge knyttet direkte til FNs bærekraftsmål 16, som blant annet handler om å utvikle effektive, ansvarlige og åpne institusjoner og sikre inkluderende og representative beslutningsprosesser.

-Andre eksempler er forskningsprosjektet på sårbarhet i framtidens transportsystemer som griper rett inn i FNs bærekraftsmål 9, som blant annet handler om å bygge pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur og analysen av klimarisiko i kommuner på oppdrag fra Miljødirektoratet, som er knyttet til bærekraftsmål 11, Bærekraftige byer og lokalsamfunn, utdyper Trine.

-Bortsett fra det helt åpenbare, nemlig å bidra til et bedre klima i verden, hvorfor skal bedriftene fokusere på bærekraft og ESG?

Historien viser oss at å henge med i de store megatrendene oftest lønner seg.

-Parisavtalen og FNs bærekraftsmål setter scenen for raske endringer i hvordan samfunnet, bedrifter og enkeltpersoner forholder seg til klimautfordringene og overgangen til en bærekraftig fremtid, forklarer Trine.

-Mange av våre kunder opplever nye krav og forventninger fra sine viktigste interessenter til hva de må gjøre for å være en ansvarlig samfunnsaktør og et attraktivt investeringsobjekt. Dette drives delvis av en offentlighet som i økende grad er opptatt av overgangen til lavutslippssamfunnet, men også av finans- og investormiljøene, som med utgangspunkt i EUs rammeverk for bærekraftige investeringer, krever innsikt i og vektlegger bedriftenes risikoprofil knyttet til klima og miljø. – Så ja, det er mange grunner for bedriftene til å gjøre endringer, smiler Trine.

Karbonfangst forkortes ofte til CCS som står for Carbon Capture and Storage.

Illustrasjon: Alligator film /BUG – Statoil

En annen av Proactimas rådgiver som også jobber innenfor det samme området er Kjell Borstad. Hans domene er oppføling av spesielle teknologiske tiltak som bidrar til reduksjon av klimagasser.

-Det slippes ut store mengder CO₂ fra tusenvis av energi- og industrianlegg verden over, sier Kjell. – Et av tiltakene for å nå klimamålene i Parisavtalen er karbonfangst – CCS (Carbon Capture and Storage). Selv om karbonfangst er energikrevende, har vi de siste årene videreutviklet både egnet teknologi for fangst i kombinasjon med å benytte industriaktørens energi, som ellers ville gått til spille, i selve fangstprosessen.

-Norge er i front i dette arbeidet, understreker Kjell.

-Så hvor lagres CO2?

-CO₂ lagres i Smeheia-området som ligger på ca. 1 000 meters dyp øst for Troll-feltet i den nordlige delen av Nordsjøen, forteller Kjell. -I Norge har vi erfaring med lagring av CO₂ på sokkelen siden 1996. På Sleipnerfeltet er det blitt lagret 1 million tonn CO2 hvert år siden 1996, og fra Snøhvitfeltet har en lagret 700.000 tonn CO₂ per år.

-I Norge er to industriaktører gjennom mange års arbeid valgt ut som de første anleggene hvor karbonfangst skal realiseres, sementfabrikken Norcem Brevik og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, fortelle Kjell.

-Produksjon av sement står for 6 – 8 % av verdens totale utslipp av CO₂ og omkring 2/3 av dette utslippet kommer fra spalting av kalkstein. Selv ved overgang til karbonnøytralt brensel, er en helt avhengig av karbonfangst for å nå Norcems visjon om null utslipp av CO₂ fra betongprodukter innen 2030 over et livsløpsperspektiv.

Det tar sikte på en årlig fangst av 400.000 tonn CO₂.

Foto: Fortum Oslo Varme

400.000 tonn tilsvarer årlig utslipp fra bortimot 200.000 biler.

Foto: Norcem/HeidelbergCement

-Prosjektet i Brevik tar sikte på en årlig fangst av 400.000 tonn CO₂, noe som utgjør halvparten av bedriftens utslipp av CO₂. 400.000 tonn tilsvarer årlig utslipp fra bortimot 200.000 biler. Et viktig grep i prosjektet er at det meste av energien for å fange CO₂ dekkes av overskuddsvarme fra sementproduksjonen, sier Kjell.

-Fortum Oslo Varmes karbonfangstprosjekt skal vise hvordan byer over hele Europa best kan håndtere avfall som ikke skal eller kan resirkuleres, samtidig som en produserer varme og strøm til innbyggerne, og derigjennom bidrar til å oppfylle klimamålene.

-Proactima har vært involvert i karbonfangst prosjektene både ved Klemetsrud og Norcem Brevik gjennom konsept- og forprosjekteringsfasen siden 2017, forteller Kjell. – Karbonfangst medfører behov for grundig vurdering av utslipp av uønskede stoffer, potensialet for storulykker, arbeidsmiljø og i samarbeid med myndigheter å avklare gjeldende regelverk i forbindelse med introduksjon av ny teknologi.

-Ved Klemetsrud har vi utarbeidet kvantitativ risikoanalyse og gitt beslutningsstøtte til prosjektledelsen ved behov. – I Norcem Brevik har vi sittet i prosjektledelsen med ansvar for HMS og teknisk sikkerhet, en rolle som nå er videreført under bygging av karbonfangstanlegget ved sementfabrikken, avslutter Kjell Borstad.

For mere informasjon om CCS i Norge: https:/www/ccsnorway.com/no/

Proactima er tungt inne i prosjekter knyttet til bærekraft, ESG og gjennomføring av klimarelaterte prosjekter. Selskapet vokser og antall rådgivere ved alle selskapets kontorer i Stavanger, Oslo, Trondheim og Bergen øker. I tråd med det det voksende behovet hos bedrifter i Norge innenfor disse områdene, søker nå selskapet etter en rekke nye medarbeidere. Se side for jobbmuligheter for mer informasjon.

Læringsdeling under Korona – fortsatt relevant!

Proactima gjennomførte nettopp en ny runde med erfaringsdeling mellom virksomheter relatert til håndtering av Korona-situasjonen.

Dette var Proactimas tredje runde under pandemien. Siden juni har opptil 40 virksomheter møttes i grupper på Teams og delt erfaringer, til felles nytte og refleksjon. Siste runde var en effektiv økt på en time med flere grupper på hver 4-6 virksomheter som reflekterte rundt oppsider og nedsider ved å drifte under pandemi.

Selv om det er både mellomstore og store virksomheter som deltar, er det stort sett de samme utfordringene som treffer. Klassiske momenter som diskuteres og deles er; ledelse, kommunikasjon, hvordan være tett på, ansettelser under pandemi, underveisevalueringer, håndtering av annen risiko (f.eks. IKT), rutiner på hjemmekontor, tillitsbygging, bruk av utenlandsk arbeidskraft og hvordan en skal gjenåpne.

Deltakerne ønsker å fortsette med denne delingen fremover. Dersom din virksomhet ønsker å delta på framtidige læringsdelinger, kontakt Jo Tidemann: jo.t@proactima.com

Proactima samlet kraftbransjen digitalt

27. mai samlet Proactima 30 deltagere fra en rekke regionale kraftselskaper til Forum for risikostyring i kraftbransjen. Hensikten med disse samlingene er å diskutere aktuelle faglige problemstillinger og utveksle synspunkt som gir oss påfyll i hverdagen, sier Jens Thomas Sagør, som ledet seansen. Tradisjonen tro var ett av medlemsselskapene vert for forumet, denne gang Skagerak Energi, og som sammen med Proactima sto for planlegging av samlingen. Grunnet smitteverntiltak knyttet til Covid-19, ble forumet denne gangen avholdt digitalt.

Tema og diskusjon:

Dagens situasjon med Covid-19 preget også agendaen og temaet for samlingen var kontinuitetsplanlegging og IKT-sikkerhet. Vi ønsker at dette skal være et fora for erfaringsutveksling og diskusjon. Med bruk av ordstyrer og tekniske finesser, ble det rom for det også i den digitale varianten av samlingen. På agendaen stod det fem foredrag:

Linda Charlotte Nedberge snakket om IKT-sikkerhet i Skagerak Energi.
Hermann Wiencke fra Proactima presenterte IKT-sikkerhet i et helhetlig perspektiv
Erfaringer fra kontinuitetshåndtering i Telenor ble presentert av Jon Magne Haugli
Kari-Anne Eivik snakket om erfaringer fra kontinuitetshåndtering i Statkraft
Siste innlegg var av Proactimas Jonas Eriksen som presenterte kontinuitetsplanlegging som en del av risiko- og beredskapsarbeidet.

Selskapene Statnett, TrønderEnergi, Eidsiva, Statkraft, Skagerak Energi, Agder Energi, BKK, Lyse og Tafjord Kraft, i tillegg til foredragsholder fra Telenor og initiativtakeren Proactima var representert på samlingen.

Formen på samlingen ble godt mottatt blant deltakerne. Flere sa at den digitale varianten er tidsbesparende og enklere å få til i en hektisk hverdag. Det planlegges ny samling til høsten, ta gjerne kontakt med Jens Thomas Sagør for å melde interesse for deltagelse.