Nyheter
Les siste nytt fra Proactima her.
Stikkord: risikostyring
Mot høye målDet som startet med en gründeridé for 36 år siden har i dag blitt til Sørlandets fremste spesialister på utleie av lifter og utstyr for arbeid i høyden. Med kun 20 ansatte og en årlig omsetning på 100 millioner kroner er Høyde Teknikk AS på god vei mot nye høyder. Men hvordan skal en liten organisasjon tilpasses store krav?
– Vårt mål er å være best i klassen. Det krever gode systemer og innsikt i risikoen i egen og underleverandørers virksomhet. Stor aktivitet krever gode dokumentasjons- og kontrollsystemer, og med vekst følger flere krav og behov for effektiv styring, sier Rune Syvertsen i Høyde Teknikk AS.
Proactima har bistått gjengen i Sørlandsparken med kapasitet og kompetanse innen HMS, risikostyring, aktsomhetsvurderinger og å finne en løsninger for styringssystem tilpasset størrelse og behov.
Ikke uvanlig for små og mellomstore bedrifter
–På et tidspunkt bikker det: Flere oppdrag, flere kontorer, flere å ta vare på, flere som skal gjøre ting på samme måte, flere krav og forskrifter. Da trenger en gode verktøy for å holde oversikten på samme måte som tidligere.
Det sier Reidar Bjerke, seniorkonsulent i Helse og arbeidsmiljø i Proactima. Han står i bresjen for trygghet og kompetanseoverføring til Høyde Teknikk, sammen med kollegene Hanne-Marit Berge på risiko- og virksomhetsstyring og Malena Kyvik Martens på bærekraft og omstilling.
Bjerke forklarer at det ikke er uvanlig for små- og mellomstore bedrifter å vokse fra systemet som er bygget for en mindre oppstartsbedrift.
– Små og mellomstore selskap har ofte selv en god magefølelse på hva de bør gjøre, men er usikre på hvordan de skal gripe det an, forklarer Bjerke.
Har dominert høydemarkedet i 36 år
Høyde Teknikk AS begynte i det små i 1987 på Sørlandet, og har i dag en topp moderne maskinpark på 450 utleiemaskiner og har utvidet utleievirksomheten av lifter, teleskoptrucker og teknisk utstyr til Vestlandet og Østlandet. Arbeid i høyden kan være risikofylt, og krever driftssikkerhet, personsikkerhet og forebygging av ulykker.
–Selv om vi har like store krav som de store aktørene, må vi ha systemer og arbeidsmåter som passer vår størrelse. Proactima har gitt oss trygghet i at vi «gjør det riktig». Vi har også lært mer om HMS, risiko, aktsomhet og effektiv virksomhetsstyring, sier Syvertsen.
Samarbeidet med Proactima har vært godt og vi opplever å ha bli møtt på våre premisser. Vi har fått enkle og kostnadseffektive løsninger, forklarer Syvertsen. Løsningene tar utgangspunkt i det vi allerede hadde, og vi har fått pekt ut en retning for hvordan vi selv kan jobbe videre med det. Syversen legger til at gjennom kompetansen og kapasiteten Proactima har bidratt med, har Høyde Teknikk nå fått både verktøy og kunnskaper som støtter det videre arbeidet med kontinuerlig forbedring.
Badstue og isbading er en populær trend i Norge. Aldri før har det vært dokumentert så mange kalde bad på sosiale medier. Men det er aktivitet med iboende risiko. Bading, stuping, hopping, båttrafikk og arrangementer i lystige lag kan utfordre sikkerheten. Vi har tatt et skråblikk på sikkerhetsstyringen.
Ragna Marie Fjeld fra Oslo Badstueforening forteller at foreningen startet i 2016 med en gjeng ildsjeler som bygget en badstuflåte av drivved fra Bjørvika.
– I takt med interessen for isbading, har foreningen vokst til nye høyder. Det er en frivillig forening med mye giv og driv som har fått til mye på kort tid. En flåte ble raskt til tre, og det er i dag høy aktivitet ved alle flåtene. Det tilbys ulike konsepter og arrangement med badstuflåtene, forteller Fjeld.
– Det er viktig med et kritisk blikk på styringssystemet for å være sikker på at man er på rett vei. Her var det særlig viktig å ha fokus på personsikkerhet for både gjester og ansatte.
Ragna Marie Fjeld, Oslo Badstueforening
Små og få, og sitt ansvar bevisst
Med vekst følger også behov for sikkerhet og styring, og badstuevirksomhet har også en iboende risikodimensjon i seg. Oslo Badstueforening ønsket en nøytral 3.part som kunne kikke dem litt i korta.
– Det har vært en glede å hjelpe gjengen i Oslo Badstueforening med et skråblikk på sikkerhetsstyringen, sier vår egen stupedame og seniorkonsulent, Hanne-Marit Berge i Proactima.
Berge legger til at det var særlig fint å se at sikkerhetsfokuset var så gjennomgående. Fra styrende dokumenter, ledelse og til de som er ute på badstuflåtene.
– At de har klart å implementere dette hele veien sier noe om den sterke kulturen i foreningen og om profesjonalismen i hvordan de driver, sier Berge.
Uformelt, men likefult systematisk og sporbart
Berge forklarer hvordan arbeidet gikk til.
– Vi fant en fremgangsmåte som passer de, samtidig som at det gav systematikk, struktur og sporbarhet i hva vi gjorde. Vi tar alltid utgangspunkt i anerkjente standarder, relevante forskrifter og lovverk. Her lånte vi fra revisjonsformen og gikk for en løsere og mer uformell tilnærming.
Det ble gjennomgått relevant regelverk, dokumentasjon og intervjuer av utvalgte roller som tillitsvalgte og badstuemestere.
Berge forklarer videre hvordan en dynamisk virksomhet som badstuforeningen krever en slik dynamisk fremgangsmåte.
– Vi klarte å senke formalismen, men beholde strukturen og arbeidsmåten for å sjekke ut og bekrefte at de oppfyller lovpålagte krav. Dette gjorde det mer uformelt, noe som passer den dynamiske virksomheten som Oslo Badstueforening er. Den løse og uformelle formen senket terskelen og alvoret i møte med de som ble intervjuet. Vi fikk engasjert og involvert de ansatte og vi fikk tilbakemelding på hvordan de opplever hva foreningen gjør, hvordan det gjøres og hvem vi er, avslutter Berge.
I går var kraftbransjen samlet hos Hafslund i Oslo for å dele erfaringer og diskutere risikostyring.
På programmet sto risikostyring ved integrasjoner og fusjoner, hvor det ble delt erfaringer fra integrasjonen i Tensio AS og Elvia AS, samt trusselbildet for kraftbransjen i det digitale domenet. Statkraft delte erfaringer fra sin reise mot ISMS og ISO-sertifisering, og Hafslund fortalte om reisen innen IKT-sikkerhet fra flere mindre til en stor virksomhet.
-Vi hadde et interessant program og gode diskusjoner. I tillegg til innlederne fra bransjen, delte vi i Proactima våre erfaringer fra integrasjonsprosesser fra petroleumsbransjen. Det er åpenbart at kraftbransjen har verdi av å se hvordan slike prosesser kan gjøres i andre bransjer for å ta læring. I tillegg har Proactima lang fartstid med beredskap i det digitale domenet, så her var det også viktig for oss å dele våre erfaringer. Her snakket vi blant annet om muligheter og utfordringer med bruk av kunstig intelligens, samt suksessfaktorer for håndtering av cyberhendelser.
Det sier Jens Thomas Sagør, som er initiativtaker og driver av sekretariatet bak Forum for Risikostyring i kraftbransjen.
Det skjer stadig endringer knyttet til kraftbransjens samfunnsbidrag og god risikostyring blir stadig mer aktualisert. Endring i kontekst og risikobildet til enhver virksomhet er i kontinuerlig endring, og krav og forventinger til god risikostyring fra interne og eksterne interessenter øker. Dette var fokus på gårsdagens samling.
–Kraftbransjen har ganske like mål, ofte felles leverandørkjeder og like myndighetskrav. Møtearenaer som dette er viktig for samarbeid og læring om felles utfordringer. Tematikken er aktuell og det var interessante innlegg og innspill, sier Nina Schreuder Kjelstrup, CISO i BKK, som deltok på Forum for Risikostyring i kraftbransjen for første gang i går.
John Marius Lynne, viseadministrerende direktør i Elvia, bekrefter at Forum for Risikostyring i kraftbransjen er en viktig arena for bransjen.
–Slike møtearenaer er viktig for informasjonsutvikling og åpenheten gir mulighet til å lære av andres feilskjær og suksess.
Om Forum for risikostyring i kraftbransjen
Forumet er en arena for nettverksbygging og utveksling av kompetanse og erfaring om helhetlig risikostyring.
Målgruppen er ledere og fagroller som jobber med risikostyring ut fra et virksomhetsperspektiv. Mange opplever en mangel på faglig sparring og støtte i den virksomheten en jobber, og Forum for risikostyring har nettopp vært et bidrag i den sammenheng. I forumet har det over tid vært deltagere som jobber med ulike disipliner; ledelse, HMS, økonomistyring, IT-sikkerhet, drift, prosjekt mv. Felles for disse har vært stor interesse for faget, og for hvordan en kan jobbe på tvers av fagdisipliner.
Proactima har i flere år vært stolt sekretariat for Forum for risikostyring i kraftbransjen, og samarbeidet tett med ulike vertvirksomheter om gjennomføringen.
Ønsker du å delta på neste samling? Forum for Risikostyring i kraftbransjen er åpent for nye deltakere. Ta kontakt med Jens Thomas Sagør for informasjon og deltakelse.
Det var advarselen fra Sofie Nystrøm, leder for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), på talestolen under dagens fremleggelse av NSMs sikkerhetsfaglige råd til regjeringen.
Proactimas beredskaps- og sikkerhetseksperter Jo Tidemann og Hanne Cook har en tydelig oppfordring i lys av den ferske rapporten: Alle virksomhetsledere i Norge bør ta inn over seg rapporten, og styrer og ledergrupper bør sette dette på agendaen.
Ekspertene utdyper:
-Rapporten fra NSM er et tydelig og godt verktøy for arbeidet med sikkerhet og beredskap i norske virksomheter. Sammen med andre nasjonale trussel- og risikovurderinger gir den god beslutningsstøtte til arbeidet med å ta innover seg trusselbildet og reflektere over hva de ulike truslene betyr for egen virksomhet; det samfunnsoppdraget man skal levere på eller de verdiene man skaper. Virksomheter må stille seg spørsmålet «Hva er det med vår virksomhet som kan gjøre oss sårbare for de ulike truslene som identifiseres?»
NSMs sikkerhetsfaglige råd skal gi myndighetene oversikt over de viktigste sikkerhetsutfordringene Norge står overfor. Rådet blir NSMs viktigste innspill i langtidsplanene til Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet, sammen med fagmilitært råd og rapportene fra forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen.
Jo Tidemann, NSM bruker sterkere formuleringer enn vi er vant til, eksempelvis «Myndighetene må arbeide bevisst for å styrke forsvarsviljen i befolkningen». Hvorfor det?
-NSM er svært tydelige i framleggingen av sitt sikkerhetsfaglige råd i dag. Vi bør ta rapporten på alvor og handle deretter, både i offentlig og privat sektor. Utfordringene rundt pandemien var unødvendig store i den første tiden, og et godt eksempel på tydelige advarsler vi ikke tok nok på alvor. Ved et cyberangrep som bredt rammer kritisk samfunnsinfrastruktur i Norge vil tidsfaktoren medføre større press enn under pandemien i 2020 Mange har tatt inn over seg at «krisen kan ramme i morgen» og jobber godt med forberedelser. Men, det ligger dessverre iboende i oss å unnvike noe som er stort, truende og utfordrende. Vi må komme oss vekk fra «dette skjer ikke med oss».
Ordet «trussel» i ulike former er nevnt 167 ganger, «risiko» og «cyber» 73 ganger hver i løpet av rapportens 86 sider. Den kan leses nærmest som en oppfordring til nasjonal mobilisering for samfunns- og cybersikkerhet.
Hanne Cook, rapporten tegner et dystert bilde av Norges cyberberedskap?
-Ja, den slår fast at departementer og virksomheter mangler oversikt. De forstår ikke risikobildet. Forebyggende sikkerhetsarbeid strekker ikke til. «Norge oppnår dermed ikke et forsvarlig nasjonalt sikkerhetsnivå.», fastslår NSM. Rapporten ser også fremover mot 2030. Dette fremtidsblikket er det også vesentlig å ta med seg i utviklingsprosesser, fordi dette er faktorer som vil påvirke trusselbildet ikke bare i dag, men de kommende årene.
Ifølge NSM mangler næringslivet verktøy for å avdekke såkalte innsidere som kan være utplassert for å samle informasjon. Hva kan næringslivet gjøre?
-Innsidetrusselen er høyst reell, og det handler om å identifisere hvilke områder av virksomheten som kan være attraktive for etterretningsaktører. Her bør norske virksomheter gå gjennom rutiner for ansettelser, personaloppfølging, samarbeid med eksterne aktører og interne varslingsrutiner. Ikke minst handler det om å bygge en god sikkerhetskultur og en situasjonsbevissthet i organisasjonen, slik at ledere og medarbeidere er omforent om hva trusselen er og hvordan den påvirker virksomheten. Samlet kan slike tiltak bidra til å øke sjansen for å både forebygge og/eller avdekke atferd eller aktører som kan være forenlig med informasjonsinnhenting på vegne av fremmede etterretningstjenester.
Jo Tidemann, hvordan kan virksomheter gjennomføre strategiske planer eller satsninger på en slik måte at det tas høyde for truslene som kan ramme?
-God risikostyring og systematisk etablering av beredskap er det korte svaret. Men et viktig løft for evnen til å kunne reagere på eksempelvis cyberangrep, er at virksomheter kartlegger hvem interessentene er. Dette sier noe om hvem man skal og bør samhandle med. Etter en kartlegging bør man aktivt engasjere interessentene og skape en felles forståelse for gjensidig avhengighet, robusthet, ansvar og roller, samt kommunikasjonen som forventes. Så må man trene og øve på denne samhandlingen. Vi er fortsatt generelt for dårlige på samhandling under beredskapssituasjoner mellom virksomheter både i offentlig og privat sektor i Norge. Ved å fokusere på samhandlingen basert på risikobildet vil man bidra til å styrke samfunnssikkerheten.
Her er noen av hovedmomentene i rapporten:
- Beredskapsplanene for det sivile samfunn «mangelfulle». Infrastruktur som kan være sårbar i en krise eller krig er dårlig beskyttet.
- Ute i rommet øker truslene. Norsk romindustri er et attraktivt mål, mener NSM. Og den er for dårlig beskyttet mot angrep. Truslene kan være fysiske, dataangrep, støysignaler (jamming) og narremetoder (spoofing).
- Næringslivet mangler verktøy for å avdekke såkalte innsidere som kan være utplassert for å samle informasjon.
- Nasjonal innsats mot påvirkningsoperasjoner må samordnes i én etat. Det anbefaler NSM.
- NSM vil ha et nasjonalt program for teknologi og cybersikkerhet. Digital sikkerhet bør inngå som et obligatorisk fag i alle IKT- og teknologiutdannelser.
—
Hanne Cook en av landets fremste trusselanalytikere og holder til ved Proactimas kontor i Bergen. Hun har tidligere ledet arbeidet med politiets trussel- og risikovurderinger og blant annet analyseleder og fagleder ved etterretningsseksjonen i Vest politidistrikt.
Jo Tidemann er beredskapsekspert med fokus på håndtering av cyberangrep. Han har 16 års erfaring som konsulent innen risikostyring, beredskap, bærekraft, ledelse og sikkerhetskultur. Jo har bakgrunn fra Sjøforsvaret og holder til i Trondheim.
Vil du vite mer om hvordan Proactima kan bidra med råd og beslutningsstøtte for din virksomhet?
Ta kontakt med Hanne Cook eller Jo Tidemann for en prat.
Digitalt styrkeløft i ProactimaProactima gjør et digitalt styrkeløft og lanserer et eget datterselskap med fokus på digitale løsninger for virksomhetsstyring og risikostyring. UXRisk skifter navn til Dmaze og samtidig blir et eget selskap. 12. april var det duket for rebranding.
-Digitaliseringen som markedet står midt oppe i, gjør at vi satser og tilpasser løsningene til dagens behov og nye bruksområder. Vi ønsker å tilby noe mer. Dmaze utnytter OpenAI’s ChatGPT-teknologi. Dette gir bedre resultat i arbeidet med risiko og virksomhetsstyring.
Det sier Trond Winther, daglig leder i Proactima.
Lokalt utviklingsteam
Programvaren Dmaze etableres under Proactima Solutions, som et heleid datterselskap. Dmaze-teamet har seks heltidsansatte lokalisert i Stavanger. Leder i Dmaze, Stian Opsahl Hetlevik, forteller om spenstige vekstambisjoner:
-Vi har en solid kundemasse i Norge som er i stadig vekst. Neste steg er å satse internasjonalt gjennom å tilby en såkalt self-service-løsning. Slik kan vi bygge et teknologimiljø i Norge, samtidig som vi ekspanderer til nye markeder.
UXRisk blir historie
Proactima har siden oppstarten av selskapet i 2003 jobbet med digitale verktøy. Siden 2016 har UXRisk vært selskapets egenutviklede programvare for risikohåndtering. Nå er løsningen klar for å ta sats med det nye navnet Dmaze.
Mange bruksområder
Dmaze har over 50 ulike bruksområder for smart og effektiv virksomhetsstyring Hetlevik forteller at flere nye bruksområder allerede er under utvikling. Dmaze kan brukes til alt fra strategi og handlingsplaner til kjemikaliestyring, risikovurderinger, risikostyring og avvik- og hendelsesrapportering innen en rekke bransjer. Hensikten er å gi brukerne rimelig anskaffelseskostnad og lav driftskostnad over tid.
-Bærekraft er et område hvor vi opplever spesielt stor etterspørsel. Gjennom smart teknologi bidrar Dmaze til at våre kunder oppnår bedre resultater gjennom rapportering og kontroll over aktiviteter som bidrar til et mer bærekraftige samfunn. Vi er svært fornøyde med å tilby markedet effektive og endringsdyktige løsninger i et digitalt landskap som er i stadig endring, sier Hetlevik.
Om Dmaze
Dmaze er en digital plattform for virksomhetsstyring og risikostyring. Dmaze hjelper virksomheter å digitalisere arbeidsprosesser og strukturerer data på en smart måte.
Les mer på dmaze.com
Dette avgjør om du vinner havvind-konsesjoneneDe første havvind-konsesjonene på norsk sokkel er rett rundt hjørnet. De som prekvalifiserer seg, og særlig de som etter hvert får konsesjonene, setter seg selv i en svært god posisjon i det som kan bli et nytt norsk industrieventyr. Veien dit kan synes uoversiktlig og kompleks og er konkurranseutsatt – men vi i Proactima kan veien – og støtter deg helt til mål.
I flere tiår har vi i Proactima støttet selskaper som ønsker å etablere seg på norsk sokkel.
— Etablerer du deg som en attraktiv samarbeidspartner nå – en troverdig leverandør av havvind – har du mulighet til å ta en posisjon det blir vanskelig å frarøve deg senere. De som er tvers igjennom troverdige, ryddige, organiserte og profesjonelle kan gå en svært lys fremtid i møte.
Det sier Trond Winther, CEO i Proactima.
Viktig å bygge tillit
Trond har en klar oppfordring til alle som nå er på vei inn i havvind.
— Alle som skal konkurrere om disse konsesjonene må ha en sterk leverandørkjede, skape attraktive utviklingskonsepter og samtidig gi en god pris. Innen våre fagområder, kan vi bidra med innsikt, kompetanse og erfaring som er helt nødvendig for at operatører skal lykkes i den fasen de er i nå – og vi gleder oss til å bidra.
Proactima har erfaring fra mange forskjellige sektorer i energibransjen, og kan ta med oss beste praksis på tvers av andre sektorer inn i havvind. Det gjør vi gjennom en risikobasert tilnærming der vi først må forstå hva som er viktig, og deretter prioritere riktig.
— Styringssystem må være på plass før du går inn i havvind. Det kan du få på plass både med og uten oss på laget. Det er likevel et par faktorer jeg mener er viktige for suksess, og hvor vårt bidrag er unikt, sier Trond og forklarer:
— Først, vi er flerfaglige og kan dermed bidra med den nødvendige faglige ekspertisen underveis, og hele veien til mål. Dernest gjør konsulentene våre reelle og konkrete bidrag i prosjektene, og bidrar med gjennomføringsevne i tillegg til riktig strategi og prioritering. Og sist, men ikke minst: Vi har beviselig lyktes med slike prosjekter mange ganger før.
Ulike forutsetninger for veien videre
Det er stor forskjell på store aktører med erfaring fra havvind i andre land, konsortier og mindre oppstartsselskap.
—Større aktører har behov for at vi bidrar med spesialkompetanse innen utvalgte områder, mens de mindre aktørene ønsker at vi bidrar bredt med både kapasitet og kunnskap. Vi er godt rustet for begge deler, sier Trond.
Han forklarer videre at både kompetanse og kapasitet – og mer – kan løses gjennom systematisk arbeid med risiko.
— En så utfyllende oversikt som mulig over alle interessentene og hva de er opptatt av er et strålende utgangspunkt for videre arbeid. Med det utgangspunktet identifiserer du risiko og prioriterer tiltak. Da har du oversikt over hva eiere, investorer, myndigheter, leverandører, ansatte og fremtidige ansatte er opptatt av – og kan jobbe strukturert for å levere best mulig på alle punkter. Dette er kritisk for å etablere den nødvendige troverdigheten en er avhengig av som en attraktiv partner og aktør i denne nystartede industrien.
Trond trekker frem flere punkter som blir avgjørende for å bli prekvalifisert.
Selskaper må ha:
- Robust finansiering og gode partnerskap.
- Et konkurransedyktig utviklingskonsept.
- God interessenthåndtering.
- Evnen til å navigere i regelverk som er umodne og uprøvde.
- Evne til å styre komplekse utviklingsprosjekt.
- Troverdig plan for arbeidet med HMS og bærekraft.
- En styringsmodell som er tilpasset virksomhetens risikobilde og som muliggjør rask vekst.
Proactima bidrar til at du etablerer deg som en attraktiv og troverdig samarbeidspartner som sikrer at du møter de kravene som trengs. Med vår kompetanse og kapasitet får du en tilpasset og effektiv styringsmodell.
Snakk med oss om prekvalifisering til Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord nå.
Hvorfor er risikostyring og innovasjon en utfordrende kombinasjon?Innovasjon er av natur preget av usikkerhet og risiko, og når man starter utviklingen av noe nytt kan man ikke være helt sikker på at man vil lykkes. Allikevel viser det seg at det å kombinere innovasjonsaktiviteter med god risikostyring er en utfordring.
I artikkelen «Three Reasons You Should Have a Professional Pessmist in Your Innovation Team», diskuterer Rune Winther i Proactima noen av årsakene til at innovasjon og risikostyring er en utfordrende, men allikevel viktig, kombinasjon.
Mens det å innovere forutsetter en positiv og optimistisk tenkemåte, er de fleste risikoanalytikere trent til å identifisere «alt som kan tenkes å gå galt». De er, langt på vei, «profesjonelle pessimister» som ofte tenker på en helt annen måte enn innovatører. Når risikoanalyse og risikostyring i tillegg gjerne foregår innenfor rigide rammer av regelverk og standarder, fremstår systematisk risikostyring ofte som for «stivbeint» til å kunne fungere godt i innovasjonsprosjekter.
Både i Norge, og i verden for øvrig, står vi overfor en rekke utfordringer: Økt press på helsevesen, mangel på ren energi, klimaendringer, forurensning og heving av levestandard over hele verden for å nevne noen. Det er åpenbart at disse utfordringene ikke kan møtes med dagens løsninger og at innovative teknologier kommer til å være helt sentrale i fremtiden. Vi kan derfor ikke mislykkes med å innovere! Siden selve kjernen i risikostyring er å forhindre feil og uønskede hendelser er det åpenbart at risikostyring må spille en avgjørende rolle i innovasjonsprosjekter, og at vi derfor må ta tak i utfordringene med å få dette til å fungere.
Det er flere grunner til at det å involvere risikoanalytikere i innovasjonsprosjekter er en god idé. Det mest åpenbare er at risikostyring gjort riktig vil øke suksessraten for innovasjonsprosjekter. Dette handler blant annet om noen av de personlige egenskapene som karakteriserer mange risikoanalytikere:
1) Erfaring fra å jobbe med en rekke forskjellige bransjer, systemer og teknologier, og
2) Integritet.
Konsekvensen av å ha jobbet i mange forskjellige situasjoner er at man blir trent i raskt å sette seg inn i og forstå nye løsninger og sammenhenger. Dette betyr at en risikoanalytiker raskt vil kunne bidra effektivt med sine perspektiver, også når man jobber med innovative løsninger. Jobben som risikoanalytiker innebærer ofte et betydelig ansvar for å unngå farlige hendelser, og krever derfor både betydelig integritet og erfaring med å formidle «dårlige nyheter» på en konstruktiv måte. Fordi det er naturlig at optimismen står sentralt i et innovasjonsprosjekt, og det er investert mye tid og penger, kan det være vanskelig å forholde seg til negative realiteter og heller velge en strategi der man bare «kjører på» og håper det beste. Å ha en i teamet som er trent i å håndtere nettopp denne type situasjoner vil være verdifullt. Fremfor å ignorere risiko er det essensielt at man kjenner risikoen og kan ta bevisste valg om risikoeksponering. Det er viktig å huske at risikostyring ikke handler om at man ikke skal ta risiko.
Selv om det åpenbart er gode grunner til å involvere risikoanalytikere i innovasjonsprosjekter skal det ikke underslås at det også kan være gode grunner til å la være. Blant disse er:
1) Risikoanalytikere vil ofte ha for ensidig fokus på ting som kan gå galt, og
2) Arbeidsmåtene som er typiske for risikostyring er ofte rigide og ressurskrevende.
I innovasjonsprosjekter er det helt essensielt at man ser etter de potensielt positive tingene som kan skje, slik at man kan gjøre tiltak for å øke sannsynligheten for at de faktisk skjer. Dette gjøres allerede systematisk innenfor visse områder av risikoanalyser, men er ofte en ukjent praksis for mange risikoanalytikere. Når det gjelder arbeidsmåte, så vil nok mange oppleve risikoanalyser som en aktivitet det tar mye tid å gjennomføre, og at det brukes mye ressurser på det som fremstår som trivielt og velkjent. Dette er nok en riktig oppfatning i mange tilfeller, men det er også i mange situasjoner gode grunner til at det er slik. At risikostyringen er rigid, tar tid og er konservativ i løsningsvalg, er i slike situasjoner viktig fordi det forhindrer at det tas kritiske beslutninger på for dårlig grunnlag. Å finne den riktige balansen mellom systematikk, rigiditet og konservative løsninger på den ene siden, og behovet for raske beslutninger med begrenset informasjon er utfordrende. Det er mye ved styringen av et innovasjonsprosjekt som ikke faller så godt innenfor de rammene man oftest har for systematiske risikoanalyser.
Uten at dette er noen komplett oversikt er det visse ting som kan nevnes som vi generelt bør bli flinkere til mht. risikostyring i innovasjonsprosjekter:
- Evne å identifisere hva som er viktigst: For å kunne utnytte de ressursene og den tiden vi har optimalt må vi effektivt kunne identifisere hva som gir størst effekt mht. risiko. Enkle prinsipper for «screening» og prioritering vil ta oss godt på vei.
- Jobbe «top-down»: Alt kan ikke vurderes like nøye, men vi må ha en helhetlig oversikt. Eneste måten å få det til på er å jobbe fra et overordnet bilde og ned i utvalgte detaljer etter hvert som prosjektet utvikles. I kombinasjon med en god «screening» metodikk vil dette bidra til at vi bruker den tiden, og de ressursene vi har, optimalt.
- Helhetlig risikostyring: Det er mange typer risiko som må håndteres, og ikke bare de som handler om at det ved bruk av den innovative løsningen kan oppstå uønskede hendelser. Vi må også se på risiko for at vi ikke lykkes med innovasjonen, og vi må se etter «positiv risiko» vi kan forsterke med tiltak.
- Risikostyringen må være «agil»: Skal risikostyringen klare å henge med i et innovasjonsprosjekt må den kunne omprioritere og utføres raskt. Å hele tiden ha en oppdatert liste over risikoforhold, som til enhver tid gir oversikt over hvilke risikoforhold som må prioriteres, vil være viktig. En mulighet er å tenke på risikooversikten på samme måte som man gjør med en «product backlog» i Scrum-prosessen, der problemstillingene er sortert etter hva som gir mest verdi (=størst risikoreduksjon).
Å lykkes med risikostyring i innovasjonsprosjekter er utfordrende, men at vi lykkes er helt nødvendig.
Innovasjon spiller en avgjørende rolle i hvordan vi utvikler samfunnet og verden, og nettopp derfor er det så viktig at vi lykkes med å redusere risiko for at innovasjon feiler.
Åpenhet, ansvarlighet og anstendige arbeidsforholdTar bedriften din ansvar for anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter? Har bedriften din kontroll på hva underleverandørene gjør? Og hva menes egentlig med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold?
Ifølge den nye åpenhetsloven er dette noe ditt selskap må ha kjennskap til. Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 og stiller nye krav til åpenhet og ansvarlighet i næringslivet.
– Dette er den første loven i Norge som aktivt pålegger norske virksomheter å ta ansvar og respektere menneskerettighetene og anstendig arbeidsforhold i alt virksomheten foretar seg, inkludert i leverandørkjeden, sier Malena Kyvik Martens i Proactima.
Malena er rådgiver i Proactima og jobber med å bistå næringslivet med å redusere negative påvirkninger på mennesker og miljø.
– Loven sier at alle norske virksomheter skal kartlegge og avdekke risiko i egen virksomhet og i leverandørkjeden. I tillegg sier loven at virksomheter skal kommunisere hvordan den jobber for å sikre at produkter og tjenester blir fremstilt på en måte som respekterer menneskerettigheter, forklarer hun videre.
«A social licence to operate»
Vi tenker gjerne på menneskerettigheter i arbeidslivet som for eksempel barnearbeid, tvangsarbeid, frihetsberøvelse og tortur. Men menneskerettigheter handler også om lønnsdiskriminering, seksuell trakassering og HMS på arbeidsplassen. – Mange virksomheter mangler kunnskap og erfaring om at slike problemstillinger eksisterer, og har ofte manglende forståelse og erfaring til å håndtere det. Det handler om at grunnleggende rettigheter blir ivaretatt og respektert, sier Malena.
Det er om lag 9000 bedrifter som driver virksomhet i Norge i dag som er underlagt loven. Loven omfatter også utenlandske bedrifter som skatter til Norge. Dette gjelder i hovedsak større bedrifter med mer enn 50 ansatte og 70 millioner kroner i årlig salgsinntekt.
– Men disse vil igjen måtte stille krav til sine underleverandører som ikke nødvendigvis er direkte underlagt loven. I praksis er det derfor mange flere selskaper som i dag vil bli berørt av loven, utdyper Malena.
Den nye loven pålegger virksomheter å gjøre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Mange selskaper har reagert på at dette er stort og omfattende og at de mangler veiledning?
– Aktsomhetsvurdering er ikke noe nytt, påpeker Malena. En rekke selskaper har gjort dette i mange år. Og OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGPs) slår begge fast at aktsomhetsvurderingsprosessen kan inngå som en del av selskapets overordnede risikostyring.
– Og risikostyring er en integrert del av all virksomhetsstyring. Det er derfor ofte fullt mulig å håndtere de nye kravene innenfor det systemet man allerede har. Det som er nytt, er å inkludere også den risikoen selskapet selv utgjør for rettighetsholdere som egne ansatte, ansatte i leverandørkjeden, mennesker og miljø i lokalsamfunnet hvor selskapet opererer.
Ansatte blir utnyttet også i Norge
– Risikoforståelse og risikostyring er helt sentralt for å lykkes med aktsomhetsvurderingsprosessen, og at selskapet evner å omsette en forankret ansvarlighet ut i praksis, sier Malena. – Det er en reell risiko for at mennesker blir utnyttet, trakassert, diskriminert og opplever tvangsarbeid også i norske virksomheter og deres leverandørkjeder. Dette er risiko som norske selskap nå har et ansvar for å håndtere og vise at man tar på alvor. Dette krever en helhetlig forståelse av risiko og god og strukturert styring av disse.
Hva bør virksomheter gjøre for å imøtekomme den nye loven?
– Det handler om å ha kontroll på hva bedriften gjør fra før. Alle som er berørt av loven bør oppdatere styringssystemet til å ta hensyn til de nye kravene. Videre bør bedriften identifisere sine særskilte rettighetsholdere, eksempelvis egne ansatte, ansatte i leverandørkjeder og lokalsamfunn, og identifisere den risiko bedriften forårsaker, at den bidrar til eller er knyttet til negative påvirkninger for disse.
Helhetlig risikostyring
Hva kan Proactima bistå med?
– I Proactima jobber vi med aktsomhetsvurderinger som del av en helhetlig forståelse av risikostyring. Vi kan bistå med hele prosessen som åpenhetsloven krever, fra forankring av ansvarlighet til håndtering og kommunikasjon av risiko. I Proactima har vi omfattende kompetanse innen virksomhetsstyring, menneskerettigheter, generell risikostyring, risikokommunikasjon, HMS og beredskap, og vi har rådgivere som er eksperter på næringsvirksomhet i andre deler av verden.
– Åpenhetsloven er en gylden mulighet for norske virksomheter å sette i gang arbeidet med å få oversikt over risiko og identifisere gode og nødvendige tiltak for å gi mennesker og samfunn den respekt de har krav på, avslutter Malena.
Innen 30. juni 2023 skal norske bedrifter redegjøre om sitt arbeid med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Ønsker du bistand til håndtering av åpenhetsloven? Ta kontakt med Malena for en prat.
Det slippes ut store mengder CO2 fra tusenvis av energi- og industrianlegg verden over. Et av tiltakene for å nå klimamålene er karbonfangst. På avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo inneholder røyken vanndamp og en god del CO₂. Det skal det nå gjøres noe med.
Hafslund Oslo Celsio er i gang med å bygge et karbonfangstanlegg på avfallsforbrenningsanlegget som vil hjelpe både Oslo og verden med å nå ambisiøse klimamål. Proactima er en av bidragsyterne i prosjektet og bistår Celsio med utformingen av en trygg prosess for fangsten av klimagassen.
Kan redusere Oslos utslipp med 17 prosent
Prosjektleder i Proactima, Tore Sagvolden, forklarer hvordan prosessen går til:
– Karbonfangstprosjektet på Klemetsrud er med i det nasjonale Langskip-prosjektet for fangst og lagring av CO₂. CO₂-en skal fanges, kjøles ned og trykksettes til flytende form i store tanker. Deretter fraktes den med tankbiler til Oslo havn hvor den lastes over på tankskip fra Northern Lights som skal frakte den til Øygarden på Vestlandet. Derfra skal CO₂-en pumpes ned til havbunnen i Nordsjøen hvor den skal lagres i brønner.
– Proactimas samfunnsoppdrag er å bistå til et trygt og bærekraftig samfunn. Vi bistår Celsio med at prosessen, frem til karbongassen lastes på skip i Oslo havn, skjer på en trygg og sikker måte, forklarer Sagvolden.
– Vi er involvert i designutviklingen, gjennomfører risikoanalyser og ser blant annet på storulykke potensialet og hvordan dette kan påvirke alle som bor og lever i nærheten av anlegget, forteller han.
Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB) setter strenge krav til sikkerheten knyttet til karbonfangst-anlegget.
Celsios karbonfangstprosjekt skal vise hvordan byer over hele Europa best kan håndtere avfall som ikke skal eller kan resirkuleres, samtidig som overskuddsenergien fra prosessen benyttes til å produsere varme og strøm til innbyggerne. Røyken som kommer ut av skorsteinene etter avfallsforbrenningen, blir nøye renset for miljøgifter, men utfordringen er klimagassen CO2. Målet er å fange 400.000 tonn CO2 hvert år og redusere Oslos CO2 utslipp med hele 17 prosent.
Hos Celsio har man store forventninger til anlegget: Knut Inderhaug, administrerende direktør i Hafslund Oslo Celsio har tidligere uttalt:
– Vårt anlegg, som skal realisere karbonfangst på Klemetsrud innen 2026, kan bli det første av sitt slag med fullskala karbonfangst og -lagring, og vi kan bli det første selskapet i verden med negativt CO₂-utslipp.
Spår flere prosjekt i fremtiden
Proactima har bistått i karbonfangst-prosjektet på Klemetsrud gjennom konsept- og forprosjekteringsfasen siden 2017. Proactima er også involvert i et tilsvarende prosjekt i Fredrikstad havn og er inne i et lignende prosjekt ved sementfabrikken Norcem i Brevik.
I tillegg til Tore Sagvolden, jobber også Morten Løken Lien i Proactima i prosjektet. Tidligere har også Proactimas Kjell Borstad og Jo Wiklund vært involvert på Klemetsrud.
– Proactima har lang erfaring med å håndtere sikkerhetsutfordringer i utbyggingsprosjekter på en god måte. Risikoanalyser og kunnskapsbasert sikkerhetsarbeid er fundamentet for selskapets mange prosjekter innen risikostyring, HMS, sikkerhet og beredskap, sier Sagvolden.
Han spår at det vil bli flere tilsvarende prosjekter i tiden fremover.
– Slike prosjekter er sentrale i Norges omstilling til et lavutslippssamfunn. Proactima er det ledende rådgivningsmiljøet innen risikovurderinger, sikkerhet og miljøplanlegging på industrianlegg som dette. Vi jobber tett opp mot FoU og bygger, deler og samarbeider om teknologi som kan bidra til å redusere klimagassutslipp, avslutter Sagvolden.