Stikkord: samfunnssikkerhet

Norge er ikke forberedt på å håndtere fremtidens risikobilde

Dagens organisering, strukturer og systemer i det nasjonale samfunnssikkerhets-, beredskaps- og krisehåndteringsarbeidet er ikke egnet til å håndtere fremtidens risikobilde, skriver Trond Winther og Ivar Lunde i denne kronikken.

Vi lever i en usikker og sårbar tid. Hverdagen preges av økonomisk utrygghet. Samfunnet er kontinuerlig utsatt for digitale angrep og verden forandres gjennom kunstig intelligens. I sommer ble landet delt av flom, skred og ras, og ekstremvær rammer stadig oftere. Vi opplever angrep mot energiforsyning i våre nærområder og samfunnskritisk infrastruktur er overbelastet. Det er krig i Europa, og nordmenn evakueres fra Midtøsten.

Økte forventninger

Vi som innbyggere er avhengig av offentlige myndigheters evne til forebygging og håndtering av alvorlige uønskede hendelser og kriser. Storsamfunnet må vise vilje til å ta et tydelig ansvar for å løse sin viktigste oppgave; opprettholde trygghet og sikkerhet, også inn i en usikker fremtid.  

16. oktober var høringsfristen for Totalberedskapskommisjonens rapport «Nå er det alvor». Kommisjonen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet må få ansvar for å koordinere krisehåndtering på nasjonalt nivå. På regionalt og lokal nivå anbefales det at Fylkesberedskapsrådene videreføres og at kommunale beredskapsråd forskriftsfestes. Den foreslåtte rådsstrukturen har i realiteten eksistert i årtier og er utdatert. Fremtiden vi må forberede oss på krever at vi tenker nytt. Det er naivt å tro at mer av det samme vil skape nødvendig nytenkning og bedre resultater.

Les mer: Proactimas innspill til Totalberedskapskommisjonen

Foto: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap / Odd Skarbomyr

Manglende evne

Kommisjonens foreslåtte rådsstruktur har liten reell påvirkning i det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet og mangler nødvendig beredskaps- og krisehåndteringsevne. Strukturen og systemet er ikke tilpasset samfunnets kompleksitet og informasjons- og kommunikasjonstempo. Eksisterende organisering gjør at aktørene ikke samhandler effektivt nok og innsatsen kommer for sent i gang med utilstrekkelige ressurser.

Både under flyktningkrisen og pandemien så vi hvordan kommunene og næringslivet i starten måtte håndtere hendelsene selv uten nasjonal styring. Når nasjonale føringer etter hvert kom, var de delvis mangelfulle eller motstridende. Samtidig gikk nasjonalt nivå ved flere tilfeller utenom ordinære kommunikasjonslinjer og kontaktet lokalt nivå direkte fordi kommunikasjonen gikk for sakte. Dette er sykdomstegn i et system som skal fungere hurtig og effektivt når det haster og gjelder som mest.    

Fremtidens løsninger

Det tilgjengeliggjøres stadig nye verktøy, informasjonskilder og kommunikasjonsmidler som kan gjøre forebygging, beredskap og krisehåndtering mer effektivt. Fullgod utnyttelse av verktøyene krever kunnskap, kompetanse og profesjonalitet. Å arbeide med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering kan ikke lenger gjøres i stillingsbrøker på kommunalt, regionalt eller nasjonalt nivå.

For fremtiden er det avgjørende å arbeide helhetlig og systematisk med forebygging, beredskap og krisehåndtering over tid. Det er kun med kompetanse, kapasitet og reell ressursproduksjon på et operasjonelt nivå det er mulig å møte fremtidens komplekse trusselbilde på en forsvarlig måte.

Enheter tilsvarende Samfunnssikkerhetens hus i Bergen kommune er eksempel på alternativ organisering. Med tilsvarende enheter i nyetablerte samfunnssikkerhetsregioner, lokalisert i de største bykommunene/regionsentrene, kan regionale operasjonelle samvirkesenter etablere døgnkontinuerlig bemannede koordineringsarenaer med nødvendig fagekspertise. Foreslått rådsstruktur kan videreføres som rådgivende organer på et strategisk nivå.

På nasjonalt nivå må det etableres et sivilt nasjonalt samvirkesenter etter tankegangen fra Samfunnssikkerhetens hus, som de regionale sentrene fortløpende kan rapportere til. På den måten kan vi få en struktur og et system som effektivt kan:

1) opprettholde nødvendig situasjonsforståelse og utvikle situasjonsbevissthet for beslutningstakere gjennom kontinuerlig monitorering av det dynamiske risikobildet, og

2) ha operativ evne til å: a) oppdage fare- og trusselhendelser tidlig nok til å forhindre at disse får utvikle seg til alvorlige uønskede hendelser, og b) respondere tidlig og effektivt med tilstrekkelige ressurser for å minimere lidelsene og konsekvensene av hendelser som oppstår.     

Samfunnssikkerhetsregionene kan bestå av ett eller flere fylker og sammenfatte alle kommunene i regionen. Slik kan lokale og regionale myndigheter, nødetater, infrastruktureiere, næringsliv og frivillige samarbeide effektivt på samme regionale koordineringsarena.

Det haster. Det er avgjørende å få på plass robuste samfunnssikkerhetsregioner med kompetanse, kapasitet og profesjonalitet til å arbeide helhetlig og systematisk med regionenes samfunnssikkerhetsutfordringer i tett samvirke med offentlige, private og frivillige aktører, kontinuerlig og over tid.

Trond Winther er administrerende direktør i Proactima. Trond Winther har lang og omfattende erfaring med å lede store prosjekt innen risikostyring både nasjonalt og internasjonalt. Han har i mange år vært leder konsulentbransjen og har siden 2018 vært CEO i Proactima AS.

Ivar Konrad Lunde er initiativtaker til Samfunnssikkerhetens hus og fagekspert i Proactima. Ivar Konrad Lunde har bakgrunn fra Forsvaret og politiet, og har vært beredskapssjef i Bergen kommune og direktør for Samfunnssikkerhetens hus. Som forfatter av den populære læreboken «Praktisk krise- og beredskapsledelse», Universitetsforlaget, 2019, underviser han på høyskoler og universiteter, og har en bistilling som universitetslektor ved Nord universitet. 

Innspill til Totalberedskapskommisjonen

Proactima har i dag gitt følgende innspill til NOU 2023:17 Nå er det alvor – rustet for en usikker fremtid.

Proactima berømmer Totalberedskapskommisjonen for et grundig og omfattende arbeid, og støtter kommisjonens vurdering om at det haster med å ruste samfunnet for å møte en usikker fremtid og bidra til en bærekraftig utvikling. Vårt høringssvar fokuserer på følgende tre hovedområder:

 1. Forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid som primærstrategi

– Styrke det helhetlige og systematiske forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet.

2. Modernisere og profesjonalisere beredskap og krisehåndtering

– Etablere samfunnssikkerhetsregioner og regionale og nasjonalt samvirkesenter.

3. Øke og bygge kritisk kompetanse

– Oppnå robusthet og motstandsdyktighet gjennom økt kompetanse i befolkningen.

1.    Forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid som primærstrategi

Kommisjonen konsentrerer sitt arbeid mot beredskap og skadereduksjon ved hendelser, og omtaler i liten grad viktigheten av å forbygge hendelser.

Proactima mener det er behov for grundigere omtale av systematisk forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid. God grunnberedskap handler både om systematisk forebygging, kontinuerlig forbedring og monitorering av samfunnets dynamiske risikobilde for å oppdage og stanse utviklingen av farer eller trusselhendelser så tidlig som mulig, og å håndtere og skadebegrense uønskede hendelser som allerede har fått utspille seg.   

Proactima mener at Kommisjonens tidshorisont på 10–20 år er for snevert i et forebyggende perspektiv. Nødvendige nasjonale utredninger, kommunale arealplaner og utbygging av kritisk infrastruktur bør ha et mye lenger tidsperspektiv og forholde seg også til kommende generasjons utfordringer.

Varig robusthet og motstandsdyktighet i samfunnet etableres og forbedres kontinuerlig i et konstruktivt samvirke, gjennom grundige analyser, tilpassede planer, effektive løsninger på forebyggende og skadereduserende tiltak og barrierer, som følges opp med kontinuerlig barrierestyring og forbedring, tilpasset stadig endrede omgivelser, betingelser og risikobilde.

Proactima anbefaler at behovet for systematisk forebyggende arbeid på samfunnssikkerhetsfeltet utredes ytterligere, hvor behov for forsterkede krav om tversektorielt samvirke og presiseringer av lovverk og instrukser vektlegges.      

2.    Modernisere og profesjonalisere beredskap og krisehåndtering

Kommisjonen påpeker behovet for å forbedre og styrke det tversektorielle samvirket og nødvendigheten av å etablere enheter som fortløpende produserer og leverer regional og nasjonal situasjonsforståelse til besluttende organer.

Proactima mener at det ikke er tilstrekkelig å kun etablere en nåtidig situasjonsforståelse, men at regionale og nasjonale enhetene også må bidra med vurderinger som gir beslutningstakerne situasjonsbevissthet; det vil si hva den etablerte situasjonsforståelsen betyr for den fremtidige situasjonsutviklingen.

Optimal beslutningstagning agerer proaktivt på en kvalifisert vurdering av en fremtidig utvikling, og ikke bare reaktivt på informasjon som er tilgjengelig på beslutningstidspunktet.  

For å etablere og opprettholde situasjonsforståelse regionalt og nasjonalt, må enhetene ha tilgang på relevant tverrsektoriell informasjon, og kommunisere effektivt tversektorielt horisontalt og mellom nivåer vertikalt. Dette er avgjørende for å etablere og monitorere det til enhver tid dynamiske risikobildet, samt oppdage fare- eller trusselhendelser tidlig nok til å intervenere en potensiell negativ eskalering til en alvorlig uønsket hendelse.

Proactima mener det er avgjørende å etablere en slik forebyggende beredskapsevne både lokalt, regionalt og nasjonalt for å møte eksisterende og fremtidige risikoer.

Proactima registrerer at kommisjonen ikke utreder – eller adresserer – om dagens organisering og ansvarsforhold på samfunnssikkerhetsfeltet er hensiktsmessig eller om det er behov for nye strukturer og enheter. Proactima etterlyser en utredning av om nødvendige kapasitet og kompetanse er lettere tilgjengelig i andre organiseringer og strukturer enn de som allerede eksisterer og kommisjonen foreslår videreført.

Kommisjonen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet bør ha ansvar for å sikre et nasjonalt situasjonsbilde og lede og koordinere krisehåndtering på nasjonalt nivå. På regionalt nivå anbefales det at Fylkesberedskapsrådene videreføres og at kommunale beredskapsråd bør forskriftsfestes som lokale beredskapsråd.

Proactima mener derimot at den foreslåtte rådsstrukturen i realiteten har eksistert i flere tiår allerede og er langt på nær utdatert. Totalberedskapskommisjonens foreslåtte rådsstruktur har liten reell påvirkning i det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet og mangler nødvendig beredskaps- og krisehåndteringsevne.


Strukturen og systemet er ikke tilpasset samfunnets kompleksitet og informasjons- og
kommunikasjonshastighet. Eksisterende organisering gjør at innsatsen kommer for sent i gang med
utilstrekkelige ressurser, og at aktørene ikke samhandler effektivt nok.
Både under flyktningkrisen og pandemien så vi hvordan kommunene og næringslivet i den kritiske
initialfasen måtte håndtere hendelsene selv uten nasjonal styring. Når nasjonale føringer etter hvert kom, var de delvis mangelfulle eller motstridende. Samtidig gikk nasjonalt nivå ved flere tilfeller utenom ordinære kommunikasjonslinjer og kontaktet lokalt nivå direkte fordi det gikk for sakte, uten at Statsforvalteren var informert om eller med i kommunikasjonen. Dette er alvorlige sykdomstegn i et system som skal fungere hurtig og effektivt når det haster og gjelder som mest.


Det utvikles og tilgjengeliggjøres stadig nye verktøy, informasjonskilder og kommunikasjonsmidler, som kan gjøre forebygging, beredskap og krisehåndtering mer effektivt. Fullgod utnyttelse av tilgjengelige verktøy og kilder krever imidlertid økt kunnskap, kompetanse og profesjonalitet. Å arbeide med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering kan ikke lenger gjøres i stillingsbrøker eller bistillinger på kommunalt, regionalt eller nasjonalt nivå.


Kommisjonens foreslåtte rådsstruktur har lite påvirkning i det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet og har lav beredskapsevne, spesielt tidlig i en hendelsesutvikling. Kommisjonens foreslåtte rådsstruktur kan fungere på et lokalt, regionalt og nasjonalt strategisk nivå, men bør uansett understøttes av nye operasjonelle strukturer med effektiv forebyggende beredskaps- og krisehåndteringsevne.


Enheter tilsvarende Samfunnssikkerhetens hus i Bergen er eksempel på en alternativ organisering. Med tilsvarende enheter i nyetablerte samfunnssikkerhetsregioner, lokalisert i de største
bykommunene/regionsentrene, kan regionale samvirkesenter etablere operasjonelle samvirke- og
koordineringsarenaer, døgnkontinuerlig bemannet med nødvendig fagekspertise.

De største bykommunene i hver region har de økonomiske forutsetninger og arbeidsmarked til å kunne lede en slik satsing, i tillegg til at det gir næringslivet bedre forutsetninger til å støtte.

Videre bør det etableres et sivilt nasjonalt samvirkesenter etter tankegangen fra Samfunnssikkerhetens hus, som de regionale sentrene fortløpende kan rapportere til. Tilsvarende – eller sammenlignbare – strukturer har svært god effekt i Finland, Nederland og Italia.
På den måten kan vi få en struktur og et system som effektivt kan:


1) opprettholde nødvendig situasjonsforståelse og utvikle situasjonsbevissthet for beslutningstakere
gjennom kontinuerlig monitorering av det dynamiske risikobildet, og

2) ha operativ evne til å: a) oppdage fare- og trusselhendelser tidlig nok til å forhindre at disse får
utvikle seg til alvorlige uønskede hendelser, og b) respondere tidlig og effektivt med tilstrekkelige
ressurser for å minimere lidelsene og konsekvensene av hendelser som oppstår.


Om regionene organisatorisk og administrativt legges under Statsforvalteren, Fylkeskommunen eller
interkommunale samarbeid, er underordnet betydningen av å få realisert samfunnssikkerhetsregioner med kompetanse, kapasitet og profesjonalitet. Det viktigste er å få på plass sterke regioner med kompetanse, kapasitet og profesjonalitet til å arbeide helhetlig og systematisk med regionens
samfunnssikkerhetsutfordringer i tett samvirke med regionens offentlige, private og frivillige aktører –
kontinuerlig og over tid.

3.    Øke og bygge kritisk kompetanse

Kommisjonen påpeker viktigheten av å etablere nødvendig kunnskap og forståelse for fremtidens samfunnssikkerhet og beredskapsutfordringer alle nivåer og helt ned på individnivå.

Proactima  mener det må gjennomføres en kompetansekartlegging av hvorvidt det finnes tilstrekkelig kompetanse til å etterleve «alt» som kommisjonen legger opp til gjennom økt ansvar på det lokale, kommunale nivået. Halvparten av kommunene sier i en undersøkelse[1] at det er vanskelig å hente inn folk med masterutdanning eller mer, og det er høy grunn til å tro at behovet for teknisk- og realfaglig kompetanse øker ut fra økte klimamessige-, økonomiske-, digitale- og sikkerhetspolitiske behov. Samtidig er gjennomtrekket av arbeidskraft stort, og mange velger overgang til privat sektor. Dette fører til mangel på kompetansemiljø og til slutt uattraktive arbeidsplasser. 

Proactima mener videre at alle nivå i grunnskolen og i videregående opplæring bør ha obligatorisk kompetanseheving om grunnleggende risikostyring, samfunnssikkerhet og beredskap, med den hensikt å bygge robusthet og motstandsdyktighet mot fremtidens sikkerhetsutfordringer.

Profesjonsutdanningene må inkludere kompetanse om profesjonens funksjon og rolle i totalforsvaret, og de sentrale funksjonene i totalforsvaret må innføre obligatorisk videreutdanning innen samvirkestruktur, samvirkekompetanse og samvirkekultur. Å etablere nødvendig samvirke med sine omgivelser må være et tydelig lederansvar, og viktigheten av å bygge og vedlikeholde samvirkekultur i organisasjonen kan ikke underslås.    


[1] https://www.tekna.no/contentassets/4fe5a4d553564fabbd7b0033c78ad29a/tekna-undersokelse-rekruttering-i-kommunene.pdf

To nye medarbeidere starter i Proactima

Proactima styrker igjen teamet og har gleden av å presentere to nye medarbeidere til sine kontorer i Oslo og Stavanger.

Thale W. Losnedal har en master innen både risikostyring og Offshore Environmental Engineering, i tillegg til en bachelor i Petroleum Engineering. Hun har solid erfaring innenfor helse, miljø og sikkerhet, spesielt knyttet til nedstengning av eldre offshore installasjoner, hvor hun blant annet har vært ansvarlig for risikoanalyser både internt og for en rekke norske og britiske selskaper i petroleumssektoren. Thale kommer fra stillingen som HSMK-leder hos AF Offshore Decom.

I Proactima vil Thale hovedsakelig jobbe med tekniske og operasjonelle risikoanalyser på Stavanger-kontoret.

Henrik Bjellands spesialkompetanse er knyttet til funksjons- og risikobasert rådgivning i forbindelse med planlegging og design av sosio-tekniske systemer. Han har lang erfaring som leder for faglige utredninger knyttet til regelverksutforming og kommunal beredskap, risiko- og sårbarhetsanalyser i infrastrukturprosjekter og beredskapsanalyser.

De siste årene har han også vært mye engasjert innen strategiarbeid knyttet til samfunnssikkerhet, prosjektrisikorådgivning, usikkerhetsanalyser og rådgivning innenfor sikring mot tilsiktede handlinger for bl.a. politiet og i sykehussektoren.

Henrik har omfattende forskererfaring gjennom phd-arbeid og fem år som Førsteamanuensis II ved Universitetet i Stavanger. Han har en bachelor innen brannsikkerhet og en master og phd innen samfunnssikkerhet og risikostyring fra universitetet i Stavanger. Henrik kommer fra stillingen som seniorrådgiver innen systemsikkerhet og risikostyring i Multiconsult.

Henrik vil hovedsakelig jobbe innenfor innovasjon og utvikling, samt risikoanalyse på Proactimas Oslo-kontor.

Vi ønsker begge to velkommen til Proactima!

Oda Renate Nødtvedt starter i Proactima i dag

Vi har gleden av å presentere Oda Renate Nødtvedt som nytt medlem Proactima-teamet.

Oda er utdannet innen internasjonale relasjoner fra Stockholm universitet og Försvarshögskolan i Sverige og har både en bachelor og master i statsvitenskap med fokus på krisehåndtering og sikkerhet. Hun har solid kompetanse innen samfunnssikkerhet og beredskap og har lang erfaring med blant annet med kriseledelse, krisekommunikasjon og krisehåndtering, øvelser, evaluering/gransking og risikoreduserende tiltak.

Oda har bistått en rekke toppledelser knyttet til håndtering, strategi og ledelse i flere av de større mediedrevne krisene de siste årene. Oda kommer fra PwCs gransking-enhet i Oslo, og har tidligere jobbet i kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller.

Vi ønsker Oda velkommen til Proactima!