Nyheter
Les siste nytt fra Proactima her.
Stikkord: Sikkerhet
Innspill til TotalberedskapskommisjonenProactima har i dag gitt følgende innspill til NOU 2023:17 Nå er det alvor – rustet for en usikker fremtid.
Proactima berømmer Totalberedskapskommisjonen for et grundig og omfattende arbeid, og støtter kommisjonens vurdering om at det haster med å ruste samfunnet for å møte en usikker fremtid og bidra til en bærekraftig utvikling. Vårt høringssvar fokuserer på følgende tre hovedområder:
1. Forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid som primærstrategi
– Styrke det helhetlige og systematiske forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet.
2. Modernisere og profesjonalisere beredskap og krisehåndtering
– Etablere samfunnssikkerhetsregioner og regionale og nasjonalt samvirkesenter.
3. Øke og bygge kritisk kompetanse
– Oppnå robusthet og motstandsdyktighet gjennom økt kompetanse i befolkningen.
1. Forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid som primærstrategi
Kommisjonen konsentrerer sitt arbeid mot beredskap og skadereduksjon ved hendelser, og omtaler i liten grad viktigheten av å forbygge hendelser.
Proactima mener det er behov for grundigere omtale av systematisk forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid. God grunnberedskap handler både om systematisk forebygging, kontinuerlig forbedring og monitorering av samfunnets dynamiske risikobilde for å oppdage og stanse utviklingen av farer eller trusselhendelser så tidlig som mulig, og å håndtere og skadebegrense uønskede hendelser som allerede har fått utspille seg.
Proactima mener at Kommisjonens tidshorisont på 10–20 år er for snevert i et forebyggende perspektiv. Nødvendige nasjonale utredninger, kommunale arealplaner og utbygging av kritisk infrastruktur bør ha et mye lenger tidsperspektiv og forholde seg også til kommende generasjons utfordringer.
Varig robusthet og motstandsdyktighet i samfunnet etableres og forbedres kontinuerlig i et konstruktivt samvirke, gjennom grundige analyser, tilpassede planer, effektive løsninger på forebyggende og skadereduserende tiltak og barrierer, som følges opp med kontinuerlig barrierestyring og forbedring, tilpasset stadig endrede omgivelser, betingelser og risikobilde.
Proactima anbefaler at behovet for systematisk forebyggende arbeid på samfunnssikkerhetsfeltet utredes ytterligere, hvor behov for forsterkede krav om tversektorielt samvirke og presiseringer av lovverk og instrukser vektlegges.
2. Modernisere og profesjonalisere beredskap og krisehåndtering
Kommisjonen påpeker behovet for å forbedre og styrke det tversektorielle samvirket og nødvendigheten av å etablere enheter som fortløpende produserer og leverer regional og nasjonal situasjonsforståelse til besluttende organer.
Proactima mener at det ikke er tilstrekkelig å kun etablere en nåtidig situasjonsforståelse, men at regionale og nasjonale enhetene også må bidra med vurderinger som gir beslutningstakerne situasjonsbevissthet; det vil si hva den etablerte situasjonsforståelsen betyr for den fremtidige situasjonsutviklingen.
Optimal beslutningstagning agerer proaktivt på en kvalifisert vurdering av en fremtidig utvikling, og ikke bare reaktivt på informasjon som er tilgjengelig på beslutningstidspunktet.
For å etablere og opprettholde situasjonsforståelse regionalt og nasjonalt, må enhetene ha tilgang på relevant tverrsektoriell informasjon, og kommunisere effektivt tversektorielt horisontalt og mellom nivåer vertikalt. Dette er avgjørende for å etablere og monitorere det til enhver tid dynamiske risikobildet, samt oppdage fare- eller trusselhendelser tidlig nok til å intervenere en potensiell negativ eskalering til en alvorlig uønsket hendelse.
Proactima mener det er avgjørende å etablere en slik forebyggende beredskapsevne både lokalt, regionalt og nasjonalt for å møte eksisterende og fremtidige risikoer.
Proactima registrerer at kommisjonen ikke utreder – eller adresserer – om dagens organisering og ansvarsforhold på samfunnssikkerhetsfeltet er hensiktsmessig eller om det er behov for nye strukturer og enheter. Proactima etterlyser en utredning av om nødvendige kapasitet og kompetanse er lettere tilgjengelig i andre organiseringer og strukturer enn de som allerede eksisterer og kommisjonen foreslår videreført.
Kommisjonen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet bør ha ansvar for å sikre et nasjonalt situasjonsbilde og lede og koordinere krisehåndtering på nasjonalt nivå. På regionalt nivå anbefales det at Fylkesberedskapsrådene videreføres og at kommunale beredskapsråd bør forskriftsfestes som lokale beredskapsråd.
Proactima mener derimot at den foreslåtte rådsstrukturen i realiteten har eksistert i flere tiår allerede og er langt på nær utdatert. Totalberedskapskommisjonens foreslåtte rådsstruktur har liten reell påvirkning i det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet og mangler nødvendig beredskaps- og krisehåndteringsevne.
Strukturen og systemet er ikke tilpasset samfunnets kompleksitet og informasjons- og
kommunikasjonshastighet. Eksisterende organisering gjør at innsatsen kommer for sent i gang med
utilstrekkelige ressurser, og at aktørene ikke samhandler effektivt nok.
Både under flyktningkrisen og pandemien så vi hvordan kommunene og næringslivet i den kritiske
initialfasen måtte håndtere hendelsene selv uten nasjonal styring. Når nasjonale føringer etter hvert kom, var de delvis mangelfulle eller motstridende. Samtidig gikk nasjonalt nivå ved flere tilfeller utenom ordinære kommunikasjonslinjer og kontaktet lokalt nivå direkte fordi det gikk for sakte, uten at Statsforvalteren var informert om eller med i kommunikasjonen. Dette er alvorlige sykdomstegn i et system som skal fungere hurtig og effektivt når det haster og gjelder som mest.
Det utvikles og tilgjengeliggjøres stadig nye verktøy, informasjonskilder og kommunikasjonsmidler, som kan gjøre forebygging, beredskap og krisehåndtering mer effektivt. Fullgod utnyttelse av tilgjengelige verktøy og kilder krever imidlertid økt kunnskap, kompetanse og profesjonalitet. Å arbeide med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering kan ikke lenger gjøres i stillingsbrøker eller bistillinger på kommunalt, regionalt eller nasjonalt nivå.
Kommisjonens foreslåtte rådsstruktur har lite påvirkning i det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet og har lav beredskapsevne, spesielt tidlig i en hendelsesutvikling. Kommisjonens foreslåtte rådsstruktur kan fungere på et lokalt, regionalt og nasjonalt strategisk nivå, men bør uansett understøttes av nye operasjonelle strukturer med effektiv forebyggende beredskaps- og krisehåndteringsevne.
Enheter tilsvarende Samfunnssikkerhetens hus i Bergen er eksempel på en alternativ organisering. Med tilsvarende enheter i nyetablerte samfunnssikkerhetsregioner, lokalisert i de største
bykommunene/regionsentrene, kan regionale samvirkesenter etablere operasjonelle samvirke- og
koordineringsarenaer, døgnkontinuerlig bemannet med nødvendig fagekspertise.
De største bykommunene i hver region har de økonomiske forutsetninger og arbeidsmarked til å kunne lede en slik satsing, i tillegg til at det gir næringslivet bedre forutsetninger til å støtte.
Videre bør det etableres et sivilt nasjonalt samvirkesenter etter tankegangen fra Samfunnssikkerhetens hus, som de regionale sentrene fortløpende kan rapportere til. Tilsvarende – eller sammenlignbare – strukturer har svært god effekt i Finland, Nederland og Italia.
På den måten kan vi få en struktur og et system som effektivt kan:
1) opprettholde nødvendig situasjonsforståelse og utvikle situasjonsbevissthet for beslutningstakere
gjennom kontinuerlig monitorering av det dynamiske risikobildet, og
2) ha operativ evne til å: a) oppdage fare- og trusselhendelser tidlig nok til å forhindre at disse får
utvikle seg til alvorlige uønskede hendelser, og b) respondere tidlig og effektivt med tilstrekkelige
ressurser for å minimere lidelsene og konsekvensene av hendelser som oppstår.
Om regionene organisatorisk og administrativt legges under Statsforvalteren, Fylkeskommunen eller
interkommunale samarbeid, er underordnet betydningen av å få realisert samfunnssikkerhetsregioner med kompetanse, kapasitet og profesjonalitet. Det viktigste er å få på plass sterke regioner med kompetanse, kapasitet og profesjonalitet til å arbeide helhetlig og systematisk med regionens
samfunnssikkerhetsutfordringer i tett samvirke med regionens offentlige, private og frivillige aktører –
kontinuerlig og over tid.
3. Øke og bygge kritisk kompetanse
Kommisjonen påpeker viktigheten av å etablere nødvendig kunnskap og forståelse for fremtidens samfunnssikkerhet og beredskapsutfordringer alle nivåer og helt ned på individnivå.
Proactima mener det må gjennomføres en kompetansekartlegging av hvorvidt det finnes tilstrekkelig kompetanse til å etterleve «alt» som kommisjonen legger opp til gjennom økt ansvar på det lokale, kommunale nivået. Halvparten av kommunene sier i en undersøkelse[1] at det er vanskelig å hente inn folk med masterutdanning eller mer, og det er høy grunn til å tro at behovet for teknisk- og realfaglig kompetanse øker ut fra økte klimamessige-, økonomiske-, digitale- og sikkerhetspolitiske behov. Samtidig er gjennomtrekket av arbeidskraft stort, og mange velger overgang til privat sektor. Dette fører til mangel på kompetansemiljø og til slutt uattraktive arbeidsplasser.
Proactima mener videre at alle nivå i grunnskolen og i videregående opplæring bør ha obligatorisk kompetanseheving om grunnleggende risikostyring, samfunnssikkerhet og beredskap, med den hensikt å bygge robusthet og motstandsdyktighet mot fremtidens sikkerhetsutfordringer.
Profesjonsutdanningene må inkludere kompetanse om profesjonens funksjon og rolle i totalforsvaret, og de sentrale funksjonene i totalforsvaret må innføre obligatorisk videreutdanning innen samvirkestruktur, samvirkekompetanse og samvirkekultur. Å etablere nødvendig samvirke med sine omgivelser må være et tydelig lederansvar, og viktigheten av å bygge og vedlikeholde samvirkekultur i organisasjonen kan ikke underslås.
[1] https://www.tekna.no/contentassets/4fe5a4d553564fabbd7b0033c78ad29a/tekna-undersokelse-rekruttering-i-kommunene.pdf
DSB inngår ny rammeavtale for styrket beredskap med RAYVN/ProactimaDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har byttet ut dagens leverandør av felles beredskaps- og krisestøtteverktøy og inngår rammeavtale med det norske konsortiet RAYVN / Proactima for å bedre den felles offentlige beredskapsevnen, skriver selskapene i en pressemelding.
DSBs nye beredskaps- og krisestøtteverktøy skal bidra til å styrke samvirke og effektivt koordinere informasjon og kommunikasjon under uønskede hendelser mellom offentlige aktører på alle nivåer, så vel som med private. Gjennom DSB får direktorater, statsforvaltere, sivilforsvarsdistrikter, kommuner og andre som er involvert i krisehåndtering tilgang på det nye beredskaps- og krisestøtteverktøyet.
Det er planlagt at DSB, kommuner, statsforvaltere, Sysselmesteren og sivilforsvaret har implementert verktøyet og etablert effektive samvirkenettverk på den nye digitale samvirkearenaen fra 1. oktober.
Les hele nyheten på DSBs hjemmesider:DSB har inngått rammeavtale for felles beredskaps- og krisestøtteverktøy
–Vi er stolte og glade over at DSB styrker nasjonal beredskap gjennom anskaffelse av et nytt digitalt verktøy med tilhørende tjenester. Avtalen viser at offentlig beredskap er i utvikling med fornying og stadig på jakt etter de beste løsningene. Vi ser frem til å levere tjenester av høy kvalitet som vil bidra til å styrke den fremtidige offentlige beredskapsevnen, sier medgrunnlegger og produktsjef Henrik von Schlanbusch i RAYVN.
RAYVN / Proactima er et helnorsk konsortium som lagrer all informasjon i Norge, og som representerer det beste av teknologiske løsninger for krisehåndteringssystemer, fagkompetanse og kapasitet.
Det var ni kvalifiserte leverandører og fire ble invitert til å levere tilbud. RAYVN / Proactima scoret høyest på alle kriterier; løsning, kvalitet og pris. Avtalen omfatter opsjon på verktøy fra Dmaze for risiko- og sårbarhetsanalyse og øvelsesplanlegging, samt konsulenttjenester.
–Det offentlige har behov for å styrke samhandlingen i kriser. Vår løsning øker samfunnssikkerheten og styrker beredskapsevnen til aktørene i dette samspillet. RAYVN / Proactima har sammen både kunnskap og verktøy for å koble ulike aktører på samme plattform for samhandling i beredskapsplanlegging, øving og håndtering. Med økt kompleksitet, risiko og nye sårbarheter, er det nødvendig med ny kunnskap, metoder og verktøy for å forstå og håndtere risiko, sier Trond Winther, administrerende direktør i Proactima.
Det som startet med en gründeridé for 36 år siden har i dag blitt til Sørlandets fremste spesialister på utleie av lifter og utstyr for arbeid i høyden. Med kun 20 ansatte og en årlig omsetning på 100 millioner kroner er Høyde Teknikk AS på god vei mot nye høyder. Men hvordan skal en liten organisasjon tilpasses store krav?
– Vårt mål er å være best i klassen. Det krever gode systemer og innsikt i risikoen i egen og underleverandørers virksomhet. Stor aktivitet krever gode dokumentasjons- og kontrollsystemer, og med vekst følger flere krav og behov for effektiv styring, sier Rune Syvertsen i Høyde Teknikk AS.
Proactima har bistått gjengen i Sørlandsparken med kapasitet og kompetanse innen HMS, risikostyring, aktsomhetsvurderinger og å finne en løsninger for styringssystem tilpasset størrelse og behov.
Ikke uvanlig for små og mellomstore bedrifter
–På et tidspunkt bikker det: Flere oppdrag, flere kontorer, flere å ta vare på, flere som skal gjøre ting på samme måte, flere krav og forskrifter. Da trenger en gode verktøy for å holde oversikten på samme måte som tidligere.
Det sier Reidar Bjerke, seniorkonsulent i Helse og arbeidsmiljø i Proactima. Han står i bresjen for trygghet og kompetanseoverføring til Høyde Teknikk, sammen med kollegene Hanne-Marit Berge på risiko- og virksomhetsstyring og Malena Kyvik Martens på bærekraft og omstilling.
Bjerke forklarer at det ikke er uvanlig for små- og mellomstore bedrifter å vokse fra systemet som er bygget for en mindre oppstartsbedrift.
– Små og mellomstore selskap har ofte selv en god magefølelse på hva de bør gjøre, men er usikre på hvordan de skal gripe det an, forklarer Bjerke.
Har dominert høydemarkedet i 36 år
Høyde Teknikk AS begynte i det små i 1987 på Sørlandet, og har i dag en topp moderne maskinpark på 450 utleiemaskiner og har utvidet utleievirksomheten av lifter, teleskoptrucker og teknisk utstyr til Vestlandet og Østlandet. Arbeid i høyden kan være risikofylt, og krever driftssikkerhet, personsikkerhet og forebygging av ulykker.
–Selv om vi har like store krav som de store aktørene, må vi ha systemer og arbeidsmåter som passer vår størrelse. Proactima har gitt oss trygghet i at vi «gjør det riktig». Vi har også lært mer om HMS, risiko, aktsomhet og effektiv virksomhetsstyring, sier Syvertsen.
Samarbeidet med Proactima har vært godt og vi opplever å ha bli møtt på våre premisser. Vi har fått enkle og kostnadseffektive løsninger, forklarer Syvertsen. Løsningene tar utgangspunkt i det vi allerede hadde, og vi har fått pekt ut en retning for hvordan vi selv kan jobbe videre med det. Syversen legger til at gjennom kompetansen og kapasiteten Proactima har bidratt med, har Høyde Teknikk nå fått både verktøy og kunnskaper som støtter det videre arbeidet med kontinuerlig forbedring.
Brann ombord i en hybrid diesel-elektrisk ferge over Trondheimsfjorden. Det var scenarioet i kriseøvelsen som fant sted tidligere i juni mellom AtBs kriseledelse, Trøndelag fylkeskommune, Trøndelag Brann og Redningstjeneste, Politiet, samt fergeoperatørene Fjord1 som kjører fergesambandet Brekstad-Valset og Torghatten Midt som kjører Flakk-Rørvik. Begge sambandene går over Trondheimsfjorden.
På oppdrag av AtB, sto Proactima i bresjen for planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelsen.
-Øvelsen tok mål av seg å styrke rolleforståelsen og sikre at aktørene har det samme risikobilde og hvordan dette best håndteres. Proactima har siden januar bistått AtB med uvurderlig hjelp til planlegging og gjennomføring av øvelsen og har vært en viktig faktor til at denne ble en suksess, sier Knut Espen Øyan, Seksjonsleder trafikk og beredskap i AtB.
AtB er Trøndelags mobilitetsselskap og har 20 ferge/hurtigbåtsamband og 835 busser som kjører 4200 daglige avganger. I 2022 var det 45 millioner reisende med AtB.
Fergebrann
Scenario for øvelsen var brann ombord i en hybrid diesel-elektrisk ferge som etter hvert utviklet seg til brann i batterirommet.
Øvelsen foregikk som en diskusjonsøvelse hvor scenarioet ble gjennomgått fase for fase og de forskjellige aktørene fikk opplyst hverandre om hvordan man varsler, mobiliserer og håndterer scenarioet. Underveis fikk man avklart misforståelser, notert uklarheter og fikk en mye bedre forståelse om hva de andre etatene gjør, og hva som forventes av en selv.
Hensikten med øvelsen var å oppnå felles forståelse for behov, styrker og svakheter relatert til samhandling under en beredskapssituasjon, samt styrke deltakerne evne til å håndtere en beredskapssituasjon i fellesskap, herunder;
- Økt felles situasjonsbevissthet
- Styrket forståelse av egen og andres rolle, mandat og oppgaver
- Oppnå bedre effekt av tiltak
Læring og mestring
Teamet fra Proactima bestod av Jo Tidemann og Erik Wale.
– Vi øver på denne måten for å øke effekten av beredskap. Gjennom å snakke sammen avdekkes styrker og svakheter. Da blir hver enkelt virksomhet tryggere, samt at samhandlingen når man håndterer alvorlige situasjoner bedres. Følelse av fremgang og mestring bidrar til å forsterke og bedre læringshastigheten, forklarer Jo Tidemann som er en av Proactimas fremste beredskapseksperter.
Proactima har bred erfaring med ulike former for trening/øvelser; alt fra enkle diskusjonsøvelser (tabletop, refleksjonsøvelser) og opplæring individ/spesial funksjoner, via innspillsøvelser, stabsøvelser, varslingsøvelser til fullskalaøvelser med reelle aktører for samvirke og sparring for alle nivå i beredskapsorganisasjonen.
To nye medarbeidere starter i ProactimaProactima styrker igjen teamet og har gleden av å presentere to nye medarbeidere til sine kontorer i Oslo og Stavanger.
Thale W. Losnedal har en master innen både risikostyring og Offshore Environmental Engineering, i tillegg til en bachelor i Petroleum Engineering. Hun har solid erfaring innenfor helse, miljø og sikkerhet, spesielt knyttet til nedstengning av eldre offshore installasjoner, hvor hun blant annet har vært ansvarlig for risikoanalyser både internt og for en rekke norske og britiske selskaper i petroleumssektoren. Thale kommer fra stillingen som HSMK-leder hos AF Offshore Decom.
I Proactima vil Thale hovedsakelig jobbe med tekniske og operasjonelle risikoanalyser på Stavanger-kontoret.
Henrik Bjellands spesialkompetanse er knyttet til funksjons- og risikobasert rådgivning i forbindelse med planlegging og design av sosio-tekniske systemer. Han har lang erfaring som leder for faglige utredninger knyttet til regelverksutforming og kommunal beredskap, risiko- og sårbarhetsanalyser i infrastrukturprosjekter og beredskapsanalyser.
De siste årene har han også vært mye engasjert innen strategiarbeid knyttet til samfunnssikkerhet, prosjektrisikorådgivning, usikkerhetsanalyser og rådgivning innenfor sikring mot tilsiktede handlinger for bl.a. politiet og i sykehussektoren.
Henrik har omfattende forskererfaring gjennom phd-arbeid og fem år som Førsteamanuensis II ved Universitetet i Stavanger. Han har en bachelor innen brannsikkerhet og en master og phd innen samfunnssikkerhet og risikostyring fra universitetet i Stavanger. Henrik kommer fra stillingen som seniorrådgiver innen systemsikkerhet og risikostyring i Multiconsult.
Henrik vil hovedsakelig jobbe innenfor innovasjon og utvikling, samt risikoanalyse på Proactimas Oslo-kontor.
Vi ønsker begge to velkommen til Proactima!
Proactima og Skanska inngår rammeavtaleProactima har inngått en ny rammeavtale innen HSEEQ-tjenester med entreprenørselskapet Skanska.
– Vi setter stor pris på å få denne avtalen med Skanska, sier Trond Winther, daglig leder i Proactima. – Vi har samarbeidet med Skanska gjennom de siste seks årene og er svært stolte over å få fornyet tillit. Proactima har tidligere jobbet med yrkeshygieniske oppgaver for selskapet og er svært glade for at dette nå har blitt utvidet til å omfatte en rekke andre tjenester. Dette gir oss et godt fundament til å bygge videre på for å fortsette og videreutvikle tjenestene våre.
– Skanska er et spennende selskap som er opptatt av miljø og bærekraftige løsninger. Dette er områder vi i Proactima jobber aktivt med og vil satse mye på i tiden fremover. Vi tror derfor vi kan være en god bidragsyter til Skanskas fagmiljø innenfor grønn bygging, sier Winther.
Rammekontrakten med Skanska har en varighet på tre år og omfatter blant annet:
- Helse og arbeidsmiljø (ergonomi, yrkes- og miljøhygiene)
- Beredskap og øvelser
- Sikkerhet/sikring
- HMS rådgivning – risiko og analyse
- Revisjon, granskning og tilsyn
- Styringssystem
– Vi er en stor virksomhet i en krevende bransje hvor kritisk risiko håndteres løpende og hver dag i alle våre til enhver tid ca. 150 prosjekter, understreker Peer Chr. Anderssen, direktør for helse, sikkerhet, seriøsitet og kvalitet i Skanska Norge. – For oss er det viktig å ha etablerte samarbeidspartnere med spisskompetanse og kapasitet der vi ikke er dekket med egne ressurser. Rammeavtalen med Proactima speiler spennet i våre utfordringer og bredden i Proactimas kompetanse. Vi ser frem til et videre samarbeid.
– Proactima har lang og omfattende erfaring med disse tjenestene til en rekke sektorer og samfunnsviktige virksomheter i Norge, understreker Bror Johan Tørneng Wik, gruppeleder for Helse og arbeidsmiljø i Proactima. – Vi har også god erfaring fra oppdrag for andre selskapet innenfor bygg- og anleggsbransjen.
Vi ser frem til et fortsatt givende samvirke med Skanska!
Proactima inngår sikkerhets- og beredskapsavtale med PetroleumstilsynetProactima har inngått en ny rammeavtale med Petroleumstilsynet. Avtalen omfatter konsulentbistand innenfor sikkerhet og beredskap i petroleumsvirksomhet både onshore og offshore på norsk kontinentalsokkel.
Avtalen dekker delområdene risikovurderinger, teknisk sikkerhet, beredskap og analyser.
– Vi er svært glade for å få fornyet tillit av Petroleumstilsynet, sier Trond Winther, daglig leder i Proactima. – Proactima har gjennomført en rekke oppdrag for Ptil de siste 12 årene. Blant annet har vi støttet Ptil med faglig underlag og flere studier i forbindelse med forvaltningsplaner for norske havområder. Vi har også gjennomført studier på brann-belastninger i spesielle boreoperasjoner og evakueringsløsninger og vinterisering av innretninger i nordområdene. I tillegg har vi utført kartleggingsoppdrag knyttet til tiltak og standarder for å forebygge akutt utslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet i nordområdene.
Proactima er også involvert i flere forskningsoppdrag for Petroleumstilsynet og bistår også innenfor helse og arbeidsmiljø, sier Winther.
– Oppgavene innenfor denne avtalen vil variere i omfang fra enkle analyser til mer inngående utredninger eller verifiseringer av foreslåtte løsninger. Vi jobber med problemstillinger og analyseområder som er svært viktige for olje- og gassindustrien og hvor vi bruker vår lange erfaring og faglige ekspertise for å løse spennende utfordringer, understreker Trond Winther.
Rammeavtalen gjelder for to år med opsjon på videre forlengelse.
Proactima inviterer til webinar om hvordan virksomheter kan beskytte seg mot ukjente trusler.
Når: 16. juni 2020 kl 09:00-10:00
Sted: Microsoft Teams
Det er mange eksempler på virksomheter som rammes av det som for dem er uidentifiserbare trusler, men som det likevel finnes gode indikatorer om at kan materialisere seg – med store konsekvenser både for samfunnet generelt og enkelte virksomheter spesielt. I 2019 vurderte DSB sannsynligheten for at Norge vil bli rammet av en pandemi som høy. Likevel kom koronakrisen uventet på mange virksomheter. Bare på de første ukene alene koster pandemien oss flere hundre milliarder. 300 – 400 000 er uten jobb. Før den 22. juli var det ropt varsku om manglende sikring av regjeringskvartalet. På lederplass i Aftenposten ble disse ropene om varsku hengt ut som hysteriske. Hovedkonklusjonen i Statoils Amenas-rapport var tydelig. De hadde aldri kunne forestilt seg at en større væpnet gruppe kunne angripe anlegget, noe som var en av årsakene til manglende sikringstiltak.
Vi lever i en kompleks tid hvor hendelser oppstår raskt, uventet, og kan spre seg over landegrenser.
Det er derfor viktig å forstå omverdenen, kartlegge risiko og øke sannsynligheten for at man på et tidlig tidspunkt får fare og varselindikatorer om at sikkerhetssituasjonen rundt din virksomhet er i endring. Når utvikler en utfordrende situasjon seg til en krise? Og når på veien oppdager vi dette?
Hør Proactimas Kjetil Daatland snakke om gode etterretningsprosesser og hvordan dette kan bidra til å redusere omfanget av ukjente trusler som kan ramme din virksomhet. Få også innblikk i hva du som leder kan gjøre for å håndtere uventede trusler og snikende kriser på et tidlig tidspunkt. Kjetil har bakgrunn fra Security, men foredraget vil være nyttig på tvers av ulike risikoområder.
PÅMELDING: Send e-post til learning@proactima.com og skriv Påmelding-Webinar 16. juni i emnefeltet og motta link til Teams.
Proactima håndterer personopplysninger i overenstemmelse med norske og EU-rettslige regler (GDPR). Se vår personvernerklæring på www.proctima.com.
Mind the gapRisikobildet i samfunnet er i stadig endring. Cyberhendelser og de kostbare følgene av disse, får stor oppmerksomhet i det offentlige ordskiftet. Samtidig er gapet mellom teknologene og ledelsen som skal håndtere risikoen fortsatt ofte er alarmerende stort. De finner først sammen når cyberkrisen har rammet og handlingsrommet er borte – da er det for sent.
Implikasjonene for mange av de mest komplekse forsøkene på digitale angrep og digital spionasje strekker seg langt utover det IT-tekniske. Eksempelvis kan angriperens evne og vilje til å kartlegge og utnytte tillitsbånd hos samarbeidspartnere eller hos underleverandører være et sentralt suksesskriterie for avanserte digitale angrep.
IT-sikkerheten henger også tett sammen med fysisk sikkerhet og personellsikkerheten. Kostbar eksponering eller tap av data kan være et resultat av ansatte har fått unødvendig vide fysiske og logiske tilganger til sensitiv informasjon som vedkomne enten med overlegg eller uforvarende utnytter som innsider.
Beslutninger knyttet til informasjonssikkerhet kan også være høystrategiske. La oss si at du har informasjon om at din virksomhet har indikasjoner på å være rammet av en ondsinnet aktør. Skal du stenge ned eller holde tjenestene oppe? Hvilke potensielle tap går du på dersom dine kunder mister IT-tjenester levert av din virksomhet for en lengre periode? Hvilket tap vil du potensielt lide om du holder dem oppe? Konsekvensene av slike veivalg kan være utslagsgivende både for fremtidig likviditet og omdømme.
I slike strategiske dilemmaer er involvering av toppledelsen på riktig tidspunkt helt kritisk. Samvirke mellom nivåene må starte tidlig slik at alle berørte nivåer kan bygge en situasjonsforståelse, legge en plan og iverksette tiltak tidsnok. Når uhellet først er ute kan det være for sent for IT, toppledelsen og resten av organisasjonen å forstå risikoen.
Forebygging
Mange virksomheter og sikkerhetsrådgivere har ikke tatt skikkelig innover seg nødvendigheten av en helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet. Bindeleddene mellom nivåene mangler. Sannsynlighetsreduserende tiltak er derfor ofte mangelfulle.
Virksomheter har heller ikke posisjonert seg for å utnytte handlingsrommet godt nok dersom uhellet først rammer – før det er for sent. Det forebyggende arbeidet bør være på plass og integrert i virksomhetsstyringen i forkant av en alvorlig hendelse. Dette for å sikre at tiltakene er effektive, helhetlige og gir god kost-nytte.
Deteksjon
Vi lever i en kompleks tid hvor cyberhendelser oppstår raskt, uventet, og sprer seg over landegrenser. Det er derfor viktig å forstå den digitale omverdenen, kartlegge risiko og øke sannsynligheten for at man på et tidlig tidspunkt får fare- og varselindikatorer om at sikkerhetssituasjonen rundt din virksomhet er i endring. Når utvikler en utfordrende situasjon seg til en krise? Og når på veien oppdager vi dette? Du bør ha gode prosesser og mekanismer tilpasset dine behov som er til for å oppdage hendelsen før den treffer.
Reaksjon
Når krisen treffer forsvinner handlingsrommet fort. Beredskapssituasjoner krever at din organisasjon gjør hurtige og gode beslutninger under stress. For å sikre en optimal utnyttelse av tiden bør din virksomhet eie en stabsmetodikk som sikrer at den rette kompetansen utnyttes for å bruke handlingsrommet som gjenstår – før det er for sent.
Den beste måten både å teste virksomhetens kapasitet i en krisesituasjon, og sikre at stabsmetodikken etterleves i praksis, er å øve. Uten dette vil selv de beste planer bli liggende glemt i en skuff når krisen inntreffer.