Stikkord: sirkulerøkonomi

Hydrogen! – mye mer enn jakten på billig fornybar strøm

På den årlige olje, gass og energikonferansen ONS i Stavanger 2016 presenterte Det Internasjonale Energibyrået (IEA) deres årlige Future Energy Outlook, på Centre Court. Hydrogen var ikke nevnt med et eneste ord. Faktisk, når jeg rakk opp hånden og spurte, fikk jeg til svar at hydrogen ikke ville ha noen nevneverdig plass i fremtidens energiløsninger. På dette tidspunktet hadde jeg startet mitt eget hydrogenselskap og brukte mesteparten av tiden på å fokusere på LCE – levelized cost of electricity. Det vil si å designe en verdikjede for å sikre at hydrogenet ville være konkurransedyktig på pris med den beste kjente teknologien. På det tidspunktet håpte jeg inderlig at noen andre ville fikse markedet innen jeg skulle sette opp produksjon.

Nå er verden snudd opp ned. Både prisene og behovet har endret seg. Hydrogen er nå definert som en del av løsning til et lavutslippssamfunn. Flere store aktører har gått inn med mye penger for å sikre seg en del av markedet. Dette har skapt flere små og større oppstartsselskaper på jakt etter billig og tilgjengelig strøm, areal for produksjon, kanskje i tilknytning til et kaianlegg for å kunne lettere frakte hydrogenet til fjerne markeder. I denne oppbyggingsfasen er det mye mer enn bare forretningsutvikling som vil skille de som vinner og de som faller fra.  

Alle oppstarts- og skaleringselskaper i alle bransjer har noe felles: behovet for å strukturere menneskene og kapitalen for å sikre ansvarlig drift, i dette tilfelle her, uten eksplosjoner samt drifte i samsvar med gjeldende forskrifter og regler. Til tross for at hydrogen har vært produsert i 100 år, er disse nye hydrogenverdikjedene fremdeles i pilotering- eller demonstrasjonsfasen.

For selskapene som satser i hydrogenmarkedet, er første punkt på agendaen å undersøke om man er i samsvar med utallige forskrifter. Dette gjelder alt i fra «Forskrift om trykkpåkjent utstyr» til «Internkontrollforskriften». Dette krever at selskaper bygger opp kunnskap og struktur for å håndtere forskrifter i sin del av verdikjeden. Etter hvert gjennomfører selskapene «proof of concept», hvor utstyr og tekniske løsninger blir satt sammen for første gang og må «sjekkes» og dokumenteres. Også dette i henhold til forskrifter. Piloter og demonstrasjoner er ofte et samarbeid med flere leverandører. Dette krever god prosjektkontroll samt kontroll over ansvar og samsvar med forskriftene som må igjen må omsettes i intensjons- og samarbeidsavtaler. Dette samarbeidet endrer ofte form i takt med kommersialisering, og nye kontrakter og samarbeidsavtaler må skrives når det endelig krystalliserer seg hvem som skal gjøre hva i verdikjeden.

Når selskapet har kommet seg gjennom disse innledende fasene, innser flere at å bevise at man har kontroll (samsvar med regelverket og kontroll over kapitalforbruket) overfor partnere og kunder, kan være hensiktsmessig. Da er ISO-sertifisering en bra plass å begynne. Ofte starter man med ISO9001 eller ISO45001. Arbeidet med å iverksette disse standardene og sette opp et styringssystem er litt som voksenopplæring. Selskapet må på et tidspunkt definerer klart hvem som gjør hva og når. Selskapet skal også vite hvilket mål man styrer etter og hvordan man sjekker om det er avvik i styringen av selskapet. Dette betyr i sin tur at man bør bygge opp et system for å følge opp- og håndtere avvik. Dermed vil det å implementere et styringssystem være fordelaktig.

Vekst er forholdsvis komplekst. Det krever mye business development, men det krever også å holde oversikt og kontroll over prosessene. For her kan det fort gå – boom!

Vi i Proactima, har vært med å bygge flere av Norges største selskaper. Oppstart og skalering er også prosesser som tilhører selskaper som må fornye seg. Å systematisere veksten, ta ned risikoen for å trå feil, og håndtere avvik er viktig for selskaper som opplever glede med å vokse og konkurrere.

(Bilde: Unsplashed, Possessed Photography)

Trenger egentlig oppstartsselskaper et styringssystem?

Nye ‘grønne’ selskaper popper opp i fleng hvor ideer blir produsert i høyt tempo for å løse de globale utfordringene. Konfettien har knapt før landet når det neste batterieventyret, eller droneselskap, eller hydrogenselskap skal ringes inn. Noteringer på Euronext growth viser iveren og ambisjonene til det norske folk for å løse de globale flokene.

Euronext growth er på sånn måte en fin plass å internasjonalisere norske ideer, sier Päivi.

– Investorer kommer med sine penger med å ta posisjoner internasjonalt. Pengene sitter løst og plutselig var en god ide børsnotert og forventningen til å levere holder gründeren våken om nettene. For det skal ansettes, internasjonaliseres, rapporteres, selges og leveres på visjoner og mål. Men å gå fra å være grunder til å bli et internasjonalt robust selskap, krever et fundament, et indre DNA, sier Christian, som har jobbet med å hjelpe en rekke oppstartsselskaper.

– Hvem skal gjøre hva, hvor? Og når. Hvem bestemmer, og når tar vi beslutninger. Uten et styringssystem blir ideen en kortlevd suksess, sier Christian.

– Kanskje den beste øvelsen, når du er ny, er å bygge et styringssystem, for da må alle hilse på hverandre, bli kjent, og bli enige om hvor hver enkelt skal jobbe når de skal overbevise investorene at de har alt på stell ved neste emisjon, sier Christian.

Er du en med mye penger i et skaleringsprosjekt med stor fart uten et styringssystem?

Hilsen Christian og Päivi i Proactima