Kategori: Proactima mener

Har du en mikrobrikke jeg kan låne eller et par laboratoriehansker?

Leverandørrisiko, som en del av virksomhetsstyring, er en betraktning som mange ikke tenker grundig nok igjennom, sier Päivi til Christian. Päivi jobbet tidligere som laboratoriesjef for en global fôrprodusent. Som laboratoriesjef var hun vant til å håndtere ulike høyteknologiske problemer og sørge for en optimal laboratoriedrift.

For ikke så lenge siden, måtte hun håndtere en annerledes hverdag. Koronapandemien kom. Samtidig satte et skip seg fast i verdens viktigste handelsrute i Egypt og stoppet distribusjonen av varer fra Asia til Europa. Som ansvarlig for labben var hun også ansvarlig for å sørge for kontinuerlig drift. Kundene var avhengig av forutsigbarhet, kritisk personell måtte defineres, back-up planer måtte iverksettes. Midt i dette ble det vanskelig å få tak i laboratoriehansker og prisene for laboratorieinstrumentene føk i været. Andre varer var rett og slett umulig å få tak i.

Dette risikobildet knyttet til leverandørene var ikke lett å se, sier Päivi.

– Hvem hadde trodd at et par hansker eller mikrobrikker ville blitt en mangelvare over natten?

Pandemien er fortsatt ikke over, og utfordringer i ulike handelsruter vedvarer. Prisene øker. Risikobildet er fremdeles uklart. – Nå er du pessimistisk, sier Christian. Det finnes håp og gode historier. Det finnes løsninger!

– Ta Tesla for eksempel, sier Christian. De fant ut at de måtte omprogrammere software sånn at det passet andre typer microchiper. De gjennomførte snuoperasjonen på to uker, forteller Christian. Det er viktig å ha fokus på risiko, men man må også utforske nye løsninger.

Vet du hvilke utfordringer som ligger i din verdikjede? Er din leverandørkjede bærekraftig og risikofri?

Hilsen Christian og Päivi i Proactima

Det som var rett i går behøver ikke være rett i dag. Men skal det hindre oss fra handling?

For seks år siden satt jeg og lyttet på et Future Outlook foredrag av en ung og lovende representant fra det internasjonale Energibyrået IEA. IEA var invitert til Norges størst olje og energi konferanse ONS for å fortelle om fremtidens energibehov. Jeg jobbet på den tiden med å pakke og frakte hydrogen til andre deler av verden.

Etter foredraget var det kun jeg som løftet hånden og stusset på hvorfor ikke hydrogen var inkludert i fremtidsscenarioene. Litt forfjamset sa representanten at hydrogen ikke hadde noen signifikant plass eller fremtid i IEA sitt arbeid.

Neivel? Vi som jobbet med hydrogen synes dette var merkelig (IEA har bommet på flere prognoser tidligere). Vi fortsatte likevel vårt arbeid med hydrogen til tross for IEAs konklusjoner og snakket blant annet med Fylkeskommunen i Rogaland som på den tiden hadde investert i bio-gass. I dag har fylkeskommunen endret dette og investert i flere hydrogenprosjekter. Mens biogass ennå ikke har kommet ut av startblokken. Internasjonalt har hydrogen vokst betraktelig, og i dag er det helt klart en integrert del av det grønne skiftet. Prosjektene har kommet så fort at det nå er etterspørsel etter nok fornybar energi til å mette behovet.

Denne historien beskriver kanskje den største utfordringen i det grønne skiftet. Skal vi foreta oss noe eller skal vi vente på vitenskapelige konklusjoner? Det siste kan noen ganger ta tid. Vi velger å mene at den minste risikoen er å komme i gang 😊