Stikkord: Beredskap

DSB inngår ny rammeavtale for styrket beredskap med RAYVN/Proactima

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har byttet ut dagens leverandør av felles beredskaps- og krisestøtteverktøy og inngår rammeavtale med det norske konsortiet RAYVN / Proactima for å bedre den felles offentlige beredskapsevnen, skriver selskapene i en pressemelding.  

DSBs nye beredskaps- og krisestøtteverktøy skal bidra til å styrke samvirke og effektivt koordinere informasjon og kommunikasjon under uønskede hendelser mellom offentlige aktører på alle nivåer, så vel som med private. Gjennom DSB får direktorater, statsforvaltere, sivilforsvarsdistrikter, kommuner og andre som er involvert i krisehåndtering tilgang på det nye beredskaps- og krisestøtteverktøyet. 

Det er planlagt at DSB, kommuner, statsforvaltere, Sysselmesteren og sivilforsvaret har implementert verktøyet og etablert effektive samvirkenettverk på den nye digitale samvirkearenaen fra 1. oktober. 

Les hele nyheten på DSBs hjemmesider:DSB har inngått rammeavtale for felles beredskaps- og krisestøtteverktøy  

–Vi er stolte og glade over at DSB styrker nasjonal beredskap gjennom anskaffelse av et nytt digitalt verktøy med tilhørende tjenester. Avtalen viser at offentlig beredskap er i utvikling med fornying og stadig på jakt etter de beste løsningene. Vi ser frem til å levere tjenester av høy kvalitet som vil bidra til å styrke den fremtidige offentlige beredskapsevnen, sier medgrunnlegger og produktsjef Henrik von Schlanbusch i RAYVN. 

RAYVN / Proactima er et helnorsk konsortium som lagrer all informasjon i Norge, og som representerer det beste av teknologiske løsninger for krisehåndteringssystemer, fagkompetanse og kapasitet.  

Det var ni kvalifiserte leverandører og fire ble invitert til å levere tilbud. RAYVN / Proactima scoret høyest på alle kriterier; løsning, kvalitet og pris. Avtalen omfatter opsjon på verktøy fra Dmaze for risiko- og sårbarhetsanalyse og øvelsesplanlegging, samt konsulenttjenester.  

–Det offentlige har behov for å styrke samhandlingen i kriser. Vår løsning øker samfunnssikkerheten og styrker beredskapsevnen til aktørene i dette samspillet.  RAYVN / Proactima har sammen både kunnskap og verktøy for å koble ulike aktører på samme plattform for samhandling i beredskapsplanlegging, øving og håndtering. Med økt kompleksitet, risiko og nye sårbarheter, er det nødvendig med ny kunnskap, metoder og verktøy for å forstå og håndtere risiko, sier Trond Winther, administrerende direktør i Proactima.

F.v fra Carl W. Barth (SVP EMEA Sales RAYVN), Erik Skaara (Chief Business Development and Co-founder RAYVN), Henrik von Schlanbusch (Chief Product Officer and Co-founder), Trond Winther (CEO Proactima), Ivar Lunde (Head of Emergency and Crisis Management Proactima) og Stian Hetlevik (Head of Digital Solutions Proactima). 
Dette må du vite om AI og ledelse

For næringslivet og det offentlige ligger utfordringen i å omfavne innovasjon samtidig som de tar et ansvar for å beskytte brukernes personvern, håndtere teknologiske trusler og bygge en inkluderende digital fremtid. Gjennom å samle ledere, eksperter og samfunnsaktører til diskusjon og samarbeid, kan vi sikre at ny teknologi og kunstig intelligens forvaltes bedre. Det forklarer Jo Tidemann i Proactima.

Arendalsuka ble sentrum for oppmerksomhet da AI-prinsessen Inga Strümke målbandt næringslivsledere med appell om at det digitale farvannet representerer muligheter og trusler. Vår egen beredskapsekspert med fokus på digitalisering utdyper;

Jo Tidemann er beredskapsekspert med fokus på digitalisering i Proactima.

– Den største utfordringen er økt sårbarhet. Cyberangrep kan nå langt inn i kjernen av systemene og forstyrre hele økosystemer. For eksempel kan et vellykket angrep på kraftnettet potensielt føre til massive strømbrudd og lamme samfunnet i dager eller til og med uker. Økt sammenkobling av systemer gir dominoeffekt, forklarer Tidemann.

Begrepet «samfunnsutvikling» blir stadig mer synonymt med «digitalisering» og «integrering». Transportsystemer, kraftforsyning, kritisk infrastruktur og industrielle prosesser blir stadig mer sammenkoblet gjennom digitale teknologier og komplekse nettverkssystemer. Smartere transportsystemer kan redusere trafikkork, smarte nett kan optimalisere energiforbruket, og digitaliserte industriprosesser kan øke produksjonseffektiviteten. Integrasjon gir fordeler som økt effektivitet, bærekraft og økonomisk vekst, men den fører også med seg en rekke utfordringer og risikoer som må belyses.

Hva er ståa i Norge i dag?

– Utviklingen går i et rasende tempo, hvor mange har utfordringer med å henge med. På den regulatoriske siden er det behov for styring, men den teknologiske utviklingen springer foran lovverket. Et eksempel på det er det norske elbillade-selskapet Easee som gjorde smertelige erfaringer på grunn av et utdatert regelverk. Til neste år legger regjeringen frem en ny digitaliseringsstrategi. Det blir interessant å se i hvilken grad det regulatoriske og det tekniske går sammen.

Det hevdes at cybersikkerhet ikke lengre er forbeholdt IT-avdelingen. Hva er din erfaring om lederes kunnskapsnivå?

– Ledere og lederteam har på alvor fått øynene opp for behov for kunnskap om denne rivende teknologiutviklingen. Og de fleste søker kunnskap og har tatt den nye virkeligheten inn i virksomhetsstyringen. Det tas gode beslutninger og sårbarheter avdekkes takket være økt kompetanse og oppmerksomhet. Men utviklingen går i et rasende tempo og ildprøven handler om å ikke stoppe opp, men å fortsette å bygge kunnskap og kompetansemiljøer.

Hvordan kan næringslivet forberede seg på et nytt trusselbilde?

– Det er viktig at beslutningstakere, teknologileverandører, og samfunnet som helhet arbeider sammen for å forstå og håndtere disse komplekse risikobildene. Kompleksitet ikke nødvendigvis er en fiende i seg selv. Men for å høste fordelene må kompleksiteten forvaltes på en måte som ikke setter hele systemet i fare. For å håndtere disse nye risikoene må samfunnet fokusere på styring under kompleksitet. Dette inkluderer samhandling, utvikling av robuste sikkerhetsstrukturer, implementering av redundans og diversifisering, samt opprettholdelse av nødvendig ferdighetssett for å håndtere teknologiene.

Vi sponser Nidaros Business Forum

Proactima støtter utviklingen av ny kunnskap, metoder og verktøy for å forstå og navigere i digitalt farvann. Derfor er vi stolt sponsor av Nidaros Business Forum.

2.-3. november samles ledere og lederteam i Trondheim for å diskutere cybersikkerhet, kunstig intelligens og ikke minst utfordringen for ledere med komplekse organisasjoner og verdikjeder.

På scenen møter du Inga StrümkeGeir Hågen KarlsenStåle Gjersvold, vår egen business continuity-ekspert Jo Tidemann og flere.

Vellykket samøvelse hos AtB

Brann ombord i en hybrid diesel-elektrisk ferge over Trondheimsfjorden. Det var scenarioet i kriseøvelsen som fant sted tidligere i juni mellom AtBs kriseledelse, Trøndelag fylkeskommune, Trøndelag Brann og Redningstjeneste, Politiet, samt fergeoperatørene Fjord1 som kjører fergesambandet Brekstad-Valset og Torghatten Midt som kjører Flakk-Rørvik. Begge sambandene går over Trondheimsfjorden.

På oppdrag av AtB, sto Proactima i bresjen for planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelsen.

-Øvelsen tok mål av seg å styrke rolleforståelsen og sikre at aktørene har det samme risikobilde og hvordan dette best håndteres. Proactima har siden januar bistått AtB med uvurderlig hjelp til planlegging og gjennomføring av øvelsen og har vært en viktig faktor til at denne ble en suksess, sier Knut Espen Øyan, Seksjonsleder trafikk og beredskap i AtB.

AtB er Trøndelags mobilitetsselskap og har 20 ferge/hurtigbåtsamband og 835 busser som kjører 4200 daglige avganger. I 2022 var det 45 millioner reisende med AtB.

Fornøyd gjeng til tross for et alvorlig scenario. Fra venstre: øvingsleder Jo Tidemann fra Proactima, Direktør marked og kommunikasjon Grethe Opsal, Direktør økonomi og virksomhetsstyring Trine Sørensen og administrerende direktør Grete Fuglem Tennås i AtB.

Fergebrann

Scenario for øvelsen var brann ombord i en hybrid diesel-elektrisk ferge som etter hvert utviklet seg til brann i batterirommet.

Øvelsen foregikk som en diskusjonsøvelse hvor scenarioet ble gjennomgått fase for fase og de forskjellige aktørene fikk opplyst hverandre om hvordan man varsler, mobiliserer og håndterer scenarioet. Underveis fikk man avklart misforståelser, notert uklarheter og fikk en mye bedre forståelse om hva de andre etatene gjør, og hva som forventes av en selv.

Hensikten med øvelsen var å oppnå felles forståelse for behov, styrker og svakheter relatert til samhandling under en beredskapssituasjon, samt styrke deltakerne evne til å håndtere en beredskapssituasjon i fellesskap, herunder;

  • Økt felles situasjonsbevissthet ​
  • Styrket forståelse av egen og andres rolle, mandat og oppgaver​
  • Oppnå bedre effekt av tiltak

Læring og mestring

Teamet fra Proactima bestod av Jo Tidemann og Erik Wale.

– Vi øver på denne måten for å øke effekten av beredskap. Gjennom å snakke sammen avdekkes styrker og svakheter. Da blir hver enkelt virksomhet tryggere, samt at samhandlingen når man håndterer alvorlige situasjoner bedres. Følelse av fremgang og mestring bidrar til å forsterke og bedre læringshastigheten, forklarer Jo Tidemann som er en av Proactimas fremste beredskapseksperter.

Proactima har bred erfaring med ulike former for trening/øvelser; alt fra enkle diskusjonsøvelser (tabletop, refleksjonsøvelser) og opplæring individ/spesial funksjoner, via innspillsøvelser, stabsøvelser, varslingsøvelser til fullskalaøvelser med reelle aktører for samvirke og sparring for alle nivå i beredskapsorganisasjonen.

‘- Krisen kan ramme i morgen

Det var advarselen fra Sofie Nystrøm, leder for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), på talestolen under dagens fremleggelse av NSMs sikkerhetsfaglige råd til regjeringen.

Proactimas beredskaps- og sikkerhetseksperter Jo Tidemann og Hanne Cook har en tydelig oppfordring i lys av den ferske rapporten: Alle virksomhetsledere i Norge bør ta inn over seg rapporten, og styrer og ledergrupper bør sette dette på agendaen.

Ekspertene utdyper:

-Rapporten fra NSM er et tydelig og godt verktøy for arbeidet med sikkerhet og beredskap i norske virksomheter. Sammen med andre nasjonale trussel- og risikovurderinger gir den god beslutningsstøtte til arbeidet med å ta innover seg trusselbildet og reflektere over hva de ulike truslene betyr for egen virksomhet; det samfunnsoppdraget man skal levere på eller de verdiene man skaper. Virksomheter må stille seg spørsmålet «Hva er det med vår virksomhet som kan gjøre oss sårbare for de ulike truslene som identifiseres?»  

NSMs sikkerhetsfaglige råd skal gi myndighetene oversikt over de viktigste sikkerhetsutfordringene Norge står overfor. Rådet blir NSMs viktigste innspill i langtidsplanene til Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet, sammen med fagmilitært råd og rapportene fra forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen.

Jo Tidemann, NSM bruker sterkere formuleringer enn vi er vant til, eksempelvis «Myndighetene må arbeide bevisst for å styrke forsvarsviljen i befolkningen». Hvorfor det?

-NSM er svært tydelige i framleggingen av sitt sikkerhetsfaglige råd i dag. Vi bør ta rapporten på alvor og handle deretter, både i offentlig og privat sektor. Utfordringene rundt pandemien var unødvendig store i den første tiden, og et godt eksempel på tydelige advarsler vi ikke tok nok på alvor. Ved et cyberangrep som bredt rammer kritisk samfunnsinfrastruktur i Norge vil tidsfaktoren medføre større press enn under pandemien i 2020 Mange har tatt inn over seg at «krisen kan ramme i morgen» og jobber godt med forberedelser. Men, det ligger dessverre iboende i oss å unnvike noe som er stort, truende og utfordrende. Vi må komme oss vekk fra «dette skjer ikke med oss».

Ordet «trussel» i ulike former er nevnt 167 ganger, «risiko» og «cyber» 73 ganger hver i løpet av rapportens 86 sider. Den kan leses nærmest som en oppfordring til nasjonal mobilisering for samfunns- og cybersikkerhet.

Hanne Cook en av landets fremste trusselanalytikere og har tidligere ledet arbeidet med politiets trussel- og risikovurderinger.

Hanne Cook, rapporten tegner et dystert bilde av Norges cyberberedskap?

-Ja, den slår fast at departementer og virksomheter mangler oversikt. De forstår ikke risikobildet. Forebyggende sikkerhetsarbeid strekker ikke til. «Norge oppnår dermed ikke et forsvarlig nasjonalt sikkerhetsnivå.», fastslår NSM. Rapporten ser også fremover mot 2030. Dette fremtidsblikket er det også vesentlig å ta med seg i utviklingsprosesser, fordi dette er faktorer som vil påvirke trusselbildet ikke bare i dag, men de kommende årene.

Ifølge NSM mangler næringslivet verktøy for å avdekke såkalte innsidere som kan være utplassert for å samle informasjon. Hva kan næringslivet gjøre?

-Innsidetrusselen er høyst reell, og det handler om å identifisere hvilke områder av virksomheten som kan være attraktive for etterretningsaktører. Her bør norske virksomheter gå gjennom rutiner for ansettelser, personaloppfølging, samarbeid med eksterne aktører og interne varslingsrutiner. Ikke minst handler det om å bygge en god sikkerhetskultur og en situasjonsbevissthet i organisasjonen, slik at ledere og medarbeidere er omforent om hva trusselen er og hvordan den påvirker virksomheten. Samlet kan slike tiltak bidra til å øke sjansen for å både forebygge og/eller avdekke atferd eller aktører som kan være forenlig med informasjonsinnhenting på vegne av fremmede etterretningstjenester.

Jo Tidemann har lang fartstid og solid erfaring med forebygging og håndtering av cyberhendelser.

Jo Tidemann, hvordan kan virksomheter gjennomføre strategiske planer eller satsninger på en slik måte at det tas høyde for truslene som kan ramme?

-God risikostyring og systematisk etablering av beredskap er det korte svaret. Men et viktig løft for evnen til å kunne reagere på eksempelvis cyberangrep, er at virksomheter kartlegger hvem interessentene er. Dette sier noe om hvem man skal og bør samhandle med. Etter en kartlegging bør man aktivt engasjere interessentene og skape en felles forståelse for gjensidig avhengighet, robusthet, ansvar og roller, samt kommunikasjonen som forventes. Så må man trene og øve på denne samhandlingen. Vi er fortsatt generelt for dårlige på samhandling under beredskapssituasjoner mellom virksomheter både i offentlig og privat sektor i Norge. Ved å fokusere på samhandlingen basert på risikobildet vil man bidra til å styrke samfunnssikkerheten.

Her er noen av hovedmomentene i rapporten:

  • Beredskapsplanene for det sivile samfunn «mangelfulle». Infrastruktur som kan være sårbar i en krise eller krig er dårlig beskyttet.
  • Ute i rommet øker truslene. Norsk romindustri er et attraktivt mål, mener NSM. Og den er for dårlig beskyttet mot angrep. Truslene kan være fysiske, dataangrep, støysignaler (jamming) og narremetoder (spoofing).
  • Næringslivet mangler verktøy for å avdekke såkalte innsidere som kan være utplassert for å samle informasjon.
  • Nasjonal innsats mot påvirkningsoperasjoner må samordnes i én etat. Det anbefaler NSM.
  • NSM vil ha et nasjonalt program for teknologi og cybersikkerhet. Digital sikkerhet bør inngå som et obligatorisk fag i alle IKT- og teknologiutdannelser.

Hanne Cook en av landets fremste trusselanalytikere og holder til ved Proactimas kontor i Bergen. Hun har tidligere ledet arbeidet med politiets trussel- og risikovurderinger og blant annet analyseleder og fagleder ved etterretningsseksjonen i Vest politidistrikt.

Jo Tidemann er beredskapsekspert med fokus på håndtering av cyberangrep. Han har 16 års erfaring som konsulent innen risikostyring, beredskap, bærekraft, ledelse og sikkerhetskultur. Jo har bakgrunn fra Sjøforsvaret og holder til i Trondheim.

Vil du vite mer om hvordan Proactima kan bidra med råd og beslutningsstøtte for din virksomhet?

Ta kontakt med Hanne Cook eller Jo Tidemann for en prat.

Proactima bistår finansnæringen med å håndtere cybertrusler 

Finansnæringen, og tilsvarende bransjer som drifter samfunnskritisk infrastruktur, systemer eller tjenester, står ovenfor en stadig økende cybertrussel. Proactima bistår flere virksomheter med å etablere og vedlikeholde en forsvarlig beredskap for å kunne håndtere risiko effektivt.

Sammen med fagmiljøet i Norges Bank gjennomførte Proactima våren 2022 den største beredskapsøvelsen som har vært avholdt innen finans i Norge: «Cyber22», hvor banker, finansinstitusjoner, leverandører og myndigheter deltok.

Proactima jobber også med DNB og SpareBank1 SR-Bank med forebygging og håndtering av cyber- og andre beredskapshendelser.

Tett oppfølging av Proactima sine konsulenter innen beredskap og krisehåndtering over en intensiv periode, har på kort tid effektivisert vår beredskapsevne i krisestaben og konsernledelsen.

Det sier Glenn Sæter, konserndirektør for teknologiutvikling og forretningsprosesser i SR-Bank.

Særlig har systematisk trening og øving i bruk av potensialbasert beredskapsledelse og proaktiv metode på alle nivå, vært effektivt for å forbedre bankenes beredskapsevne betydelig på relativt kort tid.

Jo Tidemann, beredskapsspesialist i Proactima, utdyper:

Ved å jobbe med kundene over tid, opplever vi at det skapes en trygghet hos ledelsen og andre involverte risikoeiere, som gjør at både det forebyggende og konsekvensreduserende arbeidet, vektlegges i virksomhetsprosessene. Cyber-hendelser rammer ofte med høy hastighet og på tvers. Ved å arbeide systematisk med beredskap mot denne trusselen, skapes en felles bevissthet gjennom samhandling i og mellom virksomhetene.

Proactima har kompetanse og verktøyene til effektivt å forbedre og forsterke virksomhetenes eksisterende beredskap på en systematisk måte til ønsket beredskapsevne er etablert.

Beredskapsevnen i finansnæringen vedlikeholdes gjennom jevnlig trening og øving på metodisk krisehåndtering på alle nivåer i organisasjonen. Dette reduserer usikkerheten til ledelsen og de ansatte og skaper en trygghet for at bankene kan håndtere en beredskapshendelse på en effektiv og betryggende måte.

Vil du vite mer om hvordan Proactima kan bidra til et trygt samfunn? Les mer her og ta kontakt med Jo Tidemann for en prat.

Geir Hovind-Breisnes har startet i Proactima

Vi har gleden av å presentere Geir Hovind-Breisnes som nytt medlem av Proactima-teamet.

Geir har over 20 års erfaring innen beredskap, sikkerhet og kriseledelse og er i sluttfasen på sin mastergrad innen Risikostyring og sikkerhetsledelse ved Universitetet i Stavanger.

Geir har hatt lederroller innenfor fagområdet i flere komplekse organisasjoner både i statlig og privat sektor. Han kommer til Proactima fra stillingen som seniorrådgiver og fagansvarlig for beredskap og security i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Geir har også erfaring fra blant annet Bane NOR hvor han var fagansvarlig for beredskap og blant annet jobbet med forebyggende sikkerhet, beredskapsplanverk og beredskapsorganisering.

Gjennom mange år både som ansatt i offentlig sektor og som konsulent har han lang erfaring med og kompetanse på helhetlig risikostyring, risikovurderinger, beredskap og krisehåndtering i alle nivåer.

Geir har også hatt ansvar for utarbeidelse av operative planverk, opplæring, trening og øvelser i praktisk beredskapshåndtering for strategisk, operativt og taktisk nivå i mange virksomheter både i statlig og privat sektor.

Vi ønsker Geir velkommen til Proactima!

Proactima bistår BKK innen sikring og beredskap

Proactima har blitt tildelt en ny rammeavtale innen sikring og beredskap av fornybarselskapet BKK.

– Vi setter stor pris på å få denne avtalen med BKK, sier Trond Winther, daglig leder i Proactima.  – Vi har samarbeidet med BKK i en årrekke og er svært stolte over å få fornyet tillit. Et av de siste oppdragene Proactima har bistått med nå i 2021 har vært støtte til planlegging, gjennomføring og evaluering av krisetrening for BKK sin konsernledelse.

Rammekontrakten med BKK har en varighet på tre år og omfatter blant annet:

  • Risikovurderinger (sikkerhet og sikring)
  • Beredskapsanalyser, beredskapsplaner og øvelser/trening
  • Sikringsanalyser og sikringsplaner
  • Etablering av prosesser som inkluderer risikoarbeidet i virksomhetsstyringen
  • Bistand med strategi, mål og styringssystem
  • Revisjoner innen sikring og beredskap

Våren 2021 startet arbeidet med å oppdatere BKK sitt overordnede styringssystem for sikring og beredskap. I forprosjektet ble kontekst og forventninger kartlagt, og det ble utarbeidet forslag til mål og delmål for sikring og beredskap. Dagens status ble evaluert og anbefalinger med plan for videre arbeid ble utarbeidet. Forprosjektet ble avsluttet i august og hovedprosjektet med å videreutvikle og forbedre styringssystemet startet i september.

-Hovedprosjektet inkluderer å tydeliggjøre strategi for sikring og beredskap samt overordnet dokumentasjon, sier prosjektleder Jonas Eriksen i Proactima. – Videre fokuseres det på å utvikle og justere arbeidsprosesser innen sikring og beredskap med tilhørende metoder, veiledninger og verktøy, samt å etablere en plan for implementering og videre oppfølging av planlagte endringer.

-Arbeidet anvender en bred og helhetlig tilnærming som skal sikre et robust og fremtidsrettet styringssystem for sikring og beredskap, sier Jonas.

Hovedprosjektet for styringssystem innen sikring og beredskap vil pågå ut 2021, og trolig også i 2022.

-Flere rådgivere i Proactima er involvert i arbeidet, og vi synes dette er et morsomt og spennende oppdrag, avslutter Jonas.

Vi ser frem til et fortsatt givende samvirke med BKK!

BKK er et norsk fornybarselskap med hovedkontor i Bergen. BKK eies av Statkraft, Bergen kommune og 16 andre kommuner mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden. BKK jobber innenfor fornybar energi og driver blant annet med vannkraftproduksjon, energiomsetning og infrastruktur til strøm og fiber. I tillegg har selskapet aktiviteter innen fjernvarme, energimåling, entreprenørtjenester, internett og telekomløsninger.

Proactima og Skanska inngår rammeavtale

Proactima har inngått en ny rammeavtale innen HSEEQ-tjenester med entreprenørselskapet Skanska.

– Vi setter stor pris på å få denne avtalen med Skanska, sier Trond Winther, daglig leder i Proactima.  – Vi har samarbeidet med Skanska gjennom de siste seks årene og er svært stolte over å få fornyet tillit. Proactima har tidligere jobbet med yrkeshygieniske oppgaver for selskapet og er svært glade for at dette nå har blitt utvidet til å omfatte en rekke andre tjenester. Dette gir oss et godt fundament til å bygge videre på for å fortsette og videreutvikle tjenestene våre.

– Skanska er et spennende selskap som er opptatt av miljø og bærekraftige løsninger. Dette er områder vi i Proactima jobber aktivt med og vil satse mye på i tiden fremover. Vi tror derfor vi kan være en god bidragsyter til Skanskas fagmiljø innenfor grønn bygging, sier Winther.

Rammekontrakten med Skanska har en varighet på tre år og omfatter blant annet:

  • Helse og arbeidsmiljø (ergonomi, yrkes- og miljøhygiene)
  • Beredskap og øvelser
  • Sikkerhet/sikring
  • HMS rådgivning – risiko og analyse
  • Revisjon, granskning og tilsyn
  • Styringssystem

– Vi er en stor virksomhet i en krevende bransje hvor kritisk risiko håndteres løpende og hver dag i alle våre til enhver tid ca. 150 prosjekter, understreker Peer Chr. Anderssen, direktør for helse, sikkerhet, seriøsitet og kvalitet i Skanska Norge. – For oss er det viktig å ha etablerte samarbeidspartnere med spisskompetanse og kapasitet der vi ikke er dekket med egne ressurser. Rammeavtalen med Proactima speiler spennet i våre utfordringer og bredden i Proactimas kompetanse. Vi ser frem til et videre samarbeid.

– Proactima har lang og omfattende erfaring med disse tjenestene til en rekke sektorer og samfunnsviktige virksomheter i Norge, understreker Bror Johan Tørneng Wik, gruppeleder for Helse og arbeidsmiljø i Proactima.  – Vi har også god erfaring fra oppdrag for andre selskapet innenfor bygg- og anleggsbransjen.

Vi ser frem til et fortsatt givende samvirke med Skanska!

Oda Renate Nødtvedt starter i Proactima i dag

Vi har gleden av å presentere Oda Renate Nødtvedt som nytt medlem Proactima-teamet.

Oda er utdannet innen internasjonale relasjoner fra Stockholm universitet og Försvarshögskolan i Sverige og har både en bachelor og master i statsvitenskap med fokus på krisehåndtering og sikkerhet. Hun har solid kompetanse innen samfunnssikkerhet og beredskap og har lang erfaring med blant annet med kriseledelse, krisekommunikasjon og krisehåndtering, øvelser, evaluering/gransking og risikoreduserende tiltak.

Oda har bistått en rekke toppledelser knyttet til håndtering, strategi og ledelse i flere av de større mediedrevne krisene de siste årene. Oda kommer fra PwCs gransking-enhet i Oslo, og har tidligere jobbet i kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller.

Vi ønsker Oda velkommen til Proactima!