Nyheter
Les siste nytt fra Proactima her.
Stikkord: Yrkeshygiene
Roper varsko: Utdannes for få yrkeshygienikere i NorgeEn av landets fremste yrkeshygieneeksperter advarer om konsekvensene av at det ikke utdannes nye yrkeshygienikere – og at kompetansen sakte og sikkert forsvinner.
Saken oppsummert:
- Norge mangler yrkeshygienikere, og det utdannes for få nye – særlig etter at etter- og videreutdanningstilbudet på NTNU forsvant for få år siden.
- SINTEF estimerer at arbeidsrelaterte helseskader koster samfunnet 6,5 milliarder årlig.
- Proactima oppfordrer politikerne til å gjenopprette etter- og videreutdanningstilbudet, og etablere et masterstudie i yrkeshygiene.
At færre får astma, ødelagt hørsel eller kreft på grunn av jobben sin i dag, er mye takket være yrkeshygieniker-faget. De siste femti årene har faggruppen, sammen med ansatte i norske bedrifter, bedriftshelsetjenester og myndighetene, bidratt til at vi har en av verdens beste arbeidsmiljølover, og systematisk redusert risikofaktorer i en rekke bransjer.
Nå utdannes det i praksis ikke flere yrkeshygienikere i Norge.
Les mer: Han leder landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene
Hvor mye koster yrkesskader samfunnet?
Hans Thore Smedbold er kanskje Norges fremste yrkeshygieniker. Engasjementet strekker seg bredt og dypt. Han kombinerer en full stilling på St. Olavs hospital ved arbeidsmedisinsk avdeling og en konsulentstilling i Proactima. Resten av tiden sin vier han til undervisning ved NTNU og til Norsk Yrkeshygienisk Forening, som han leder.
Han er med andre ord godt posisjonert til å oppfatte hva som skjer når yrkeshygienikerne gradvis blir mangelvare.
— Når det ikke utdannes nye yrkeshygienikere, får det langsiktige konsekvenser. Arbeidsrelaterte sykdommer og skader koster samfunnet enorme summer. Ikke minst koster det mye for den enkelte arbeidstakeren, både økonomisk og med tanke på livskvalitet. Vi som jobber for å forebygge sykdommer og skader i norsk arbeidsliv klarer ikke å gjøre denne jobben godt nok, når det er mangel på folk. Vi må bli flere, og vi må løfte kompetansen til de som allerede finnes, sier han.
SINTEF har estimert at kostnaden for arbeidsrelaterte sykdommer, og kun de som skyldes eksponering for kjemikalier, er på rundt 6,5 milliarder kroner. Hvert år.
Og da er ikke sjøbaserte yrker inkludert i regnestykket.
Ber politikerne gjenåpne utdanningstilbudet
Senest i 2023 satte NRK søkelyset på konsekvensene av farlig støv i bygg- og anleggsbransjen. Artikkelen var nedslående lesning: Vi vet for lite, vi gjør for lite – og ansvarsfordelingen er uklar. Nettopp slike problemstillinger er yrkeshygienikere rustet til å rydde opp i.
— Når vi kommer inn i prosjekteringsfasen til et byggeprosjekt, kan vi forutse mulige risikoer og forebygge skader.
Etter saken i NRK stilte flere spørsmål rundt hvorfor Arbeidstilsynet ikke kom på banen tidligere. Det handler om for lav bemanning, mener Hans Thore. Det er rett og slett ikke nok folk til å prioritere alle risikoyrker.
Så hvorfor utdannes det ikke bare flere yrkeshygienikere?
— Etter- og videreutdanningstilbudet ved NTNU, som lenge har vært bærebjelken i yrkeshygiene-utdanningen i Norge, ble lagt ned i 2018/19, samme år som en av to professorer i Norge gikk av med pensjon. I dag finnes det kun mulighet til å utdanne deg til yrkeshygienefaget ved å ta en master i Global helse (UiB) eller i Bærekraft, arbeidsmiljø og sikkerhet (NTNU). Dette er ikke et godt nok tilbud, forteller han.
Å gjenopprettet et etter- og videreutdanningstilbud, samt etablere et masterstudie innen yrkeshygiene haster for å sikre utvikling og kvalitet på undervisningen.
Vi har identifisert tre tiltak som vil løse utfordringen:
- Regjeringen må gi støtte til å etablere fullstendige utdanninger av yrkeshygienikere på masternivå.
- Det bør utvikles videreutdanningskurs innen yrkeshygiene for personer med riktig erfaring og grunnkompetanse.
- Utdanningsstillinger innen yrkeshygiene ved de arbeidsmedisinske avdelingene på sykehusene bør etableres, etter modell fra LIS-utdanningen.
Vi har ikke lykkes med å få en kommentar fra politisk hold på hvorvidt noen av tiltakene arbeides med på politisk nivå.
Landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene
Proactima har ett av landets største og mest allsidige fagmiljø innen yrkeshygiene, med 12 ansatte. Klikk her og les mer om teamet og hva vi gjør.
Les mer: Han leder landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene
Han leder landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygieneDe færreste har hørt om yrkeshygiene. Likevel er det helt essensielt for norsk arbeidsmiljø. Bror Johan Tørneng Wik leder et av landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene som bidrar til et tryggere arbeidsliv.
Gjennom hele arbeidslivet har Bror jobbet med yrkeshygiene. Han har blant annet arbeidet med HMS og kjemikaliestyring i selskaper som Maersk og forgjengerne til Aker BP. I dag leder han Helse- og arbeidsmiljø-gruppa i Proactima.
—Å øke trivsel og redusere sykdom for folk som er på jobb – et sted mange av oss tilbringer mye av livet, er hovedmotivasjonen for meg, innleder han.
Hva er yrkeshygiene?
- Begrepet har en bredere definisjon i utlandet, men i Norge handler yrkeshygiene om å identifisere og kartlegge kjemiske, fysiske og biologiske faktorer som påvirker arbeidsmiljøet – samt vurdere risikoen for helseskade og finne tiltak som reduserer og fjerner den.
- Yrkeshygiene i Proactima handler også om forebygging, og å forutse, anerkjenne, evaluere og kontrollere helsefare i arbeidsmiljøet. Målet vårt er beskytte arbeidernes helse og velvære, og bidra til et trygt samfunn.
Yrkeshygiene er mangelvare
Bror og yrkeshygieneteamet i Proactima bistår bedrifter med rådgivning, risikokartlegging, risikostyring, kjemikalierevisjoner – og mye mer. Spisskompetansen til yrkeshygiene-ekspertene er også viktig for landets bedriftshelsetjenester.
— Bedriftene vi jobber for kjenner arbeidsmiljøet best på kroppen – og dermed må vi samarbeide om hvordan vi skal gjøre ting bedre på arbeidsplassen deres. Vi utgjør en forskjell for enkeltmennesker; samtidig er det ingen tvil om at god yrkeshygiene er viktig på et samfunnsøkonomisk nivå.
Han støttes av kollega Hans Thore Smedbold, som i tillegg til å være yrkeshygieniker, også leder av Norsk Yrkeshygienisk Forening. Smedbold mener samarbeidet med bedriftshelsetjenestene er viktig.
— Spisskompetanse på yrkeshygiene er en mangelvare i samfunnet. Bedriftshelsetjenestene får ikke tak i riktig kompetanse, og fylles med helsepersonell – som det også er for lite av her til lands. Samtidig har vi et sterkt fagmiljø her, som kan støtte de og hjelpe bedriftene. Det er en vinn-vinn-situasjon for oss, for bedriftshelsetjenestene og Helse-Norge, sier Smedbold.
Våre yrkeshygienikere bistår ofte i disse bransjene:
- Olje og gass
- Industri
- Bygg og anlegg
- Bedriftshelsetjeneste
Fakta om yrkeshygiene
- Faggruppen Helse- og arbeidsmiljø i Proactima består av 12 konsulenter.
- Norsk Yrkeshygienisk Forening ledes av Hans Thore Smedbold. Foreningen har rundt 370 medlemmer.
- Yrkeshygieniker er en egen profesjon. Yrket hadde en egen etterutdanning på NTNU fram til 2019.
- Nå frykter flere eksperter for sikkerheten på norske arbeidsplasser, som følge av mangel på yrkeshygienisk kompetanse.
Flere faktorer påvirker arbeidsmiljøet
Yrkeshygienefaget skaper store ringvirkninger i samfunnet, ifølge Smedbold. I sin enkleste forstand handler faget om at folk ikke skal bli syke på jobb. Rent økonomisk er sykefravær en stor byrde for de som blir syke, i tillegg til at det er kostbart for bedriftene og staten.
Det er derfor viktig å unngå at folk blir rammet av alvorlig sykdom, som i verste fall reduserer levetid og livskvalitet.
— Det finnes flere bransjer hvor arbeidsforholdene fører til kreft eller kols. Det kan for eksempel være på en arbeidsplass med sveiserøyk eller mye kvartsstøv. Dette kan skyldes bedriftene har vanskelig for å forstå hvor farlig arbeidsmiljøet deres er, fordi enkelte grenseverdier for sveiserøyk og støveksponering er utdaterte, og lovverket er ikke oppdatert i henhold til dagens kunnskap om risikofaktorene, sier Smedbold.
— En godt utdannet yrkeshygieniker vet dette og vil unngå å bruke disse grenseverdiene, legger han til.
Med dagens kunnskap kan risikofaktorene kartlegges på forhånd. For eksempel kan Proactima bistå med en faglig vurdering før et bygg- og anleggsprosjekt igangsettes.
Visste du at Proactima jobber for at lovverket skal bli oppdatert? Vi deler kunnskapen vår med politikerne og andre fagpersoner, og jobber for at grenseverdiene for farlige kjemikalier og partikler skal være oppdaterte og helsebaserte. Dette får du lese mer om senere.
Står på flere ben
Ytre faktorer som kjemikalier er en kjent risikofaktor på flere arbeidsplasser. Men, også mellommenneskelige relasjoner kan ha svært negative innvirkninger på arbeidsmiljøet – og kategoriseres som en risikofaktor.
— En typisk problemstilling vi jobber med, kan være en arbeidsplass som opplever skyhøyt konfliktnivå på arbeidsplassen. En arbeidskonflikt kan være svært betent og mange ansatte kan bli syke av miljøet. Med fagtekniske verktøy som kartlegginger og vurderinger, kan vi støtte en virksomhet med konflikthåndtering og løsninger. Vår unikhet er at vi løser yrkeshygieniske problemstillinger kombinert med lederstøtte og risikostyring for å finne helhetlige løsninger for kundene våre, sier Bror.
Derfor har også de fleste yrkeshygienikerne i Proactima flerfaglige bakgrunner. Flerfagligheten er mye av grunnen til at miljøet er så faglig robust.
— Noen av oss er ergonomer i bunn, andre, i likhet med meg selv, jobber med kjemikaliestyring. Til sammen utgjør vi en allsidig og faglig sterk gjeng, som i tett fellesskap med resten av konsulentene i Proactima jobber for et trygt og bærekraftig samfunn, avslutter Bror.
Interessert i å bli en del av teamet – eller høre mer om tjenestene vi tilbyr?
Klikk her og les mer om våre tjenester og ta kontakt med oss
Proactima publiserer veileder for håndtering av sveiserøykSeks år har gått siden sveiserøyk ble klassifisert som kreftfremkallende. Likevel har ikke norsk industri kommet langt nok med overvåking og kontroll på steder der arbeidere eksponeres for sveiserøyk. Proactima har publisert en gratis veileder med tips og råd for håndtering av sveiserøyk. Veilederen oppfordrer til å ta i bruk biologisk overvåking.
— I Norge har vi ikke tatt inn over oss hvordan vi beskytter folk som arbeider med sveising eller blir indirekte eksponert for sveiserøyk. Denne veilederen er vårt bidrag til å ta dette et steg i riktig retning, og etablere en beste praksis på området.
Det forklarer Hans Thore Smedbold, yrkeshygieniker i Proactima.
Hans Thore forteller videre at det er lite oppmerksomhet rundt vern mot sveiserøyk i utdanning av nye faglærte.
Arbeidsgivers ansvar
Alle arbeidsplasser med sveisevirksomhet må gjøre en risikovurdering og dokumentere at alt arbeid gjøres på en forsvarlig måte. I dette tilfellet betyr det at arbeiderne ikke skal utsettes for sveiserøyk.
I dag tar man som regel målinger av luften der arbeidstakerne jobber for å avgjøre om de blir utsatt for farlige stoffer fra sveiserøyken.
— Luftbårne prøver kan fortelle deg om det må gjøres tiltak, for eksempel at det må innføres bedre bruk av verneutstyr. Overvåking av luften forteller oss derimot ikke om vernetiltakene faktisk fungerer, da mener vi at det må biologisk overvåking til, som kan gjøres med prøvetaking av urin eller blod.
— Biologisk overvåking forteller oss noe om den samlede eksponeringen innenfor verneutstyret – og er dermed en god indikasjon på om arbeideren jobber i et trygt miljø på en trygg måte.
Biologisk prøvetaking kan lønne seg
Hans Thore trekker frem at biologisk overvåking faktisk kan være kostnadsbesparende.
— Det er relativt enkelt å gjøre mange prøver. Med tradisjonell prøvetaking i luft er det svært tidkrevende å få tatt mange nok prøver for å kunne gjøre en god vurdering av eksponering. Biologisk overvåking med blod- og urinprøver kan enklere hentes inn og de kan sendes direkte til analyse.
Jobber du i bedriftshelsetjenesten eller på et sted der noen blir eksponert for sveiserøyk? Last ned veilederen her.
— Vi må gjøre mer
— I mitt arbeid på St. Olavs hospital, og når det kommer inn pasienter der med kreft, astma og andre sykdommer som de har fått på jobb, da kjenner jeg på frustrasjon og en følelse av at vi må gjøre mer.
Hans Thore er konsulent innen helse og arbeidsmiljø i Proactima. Han har tidligere jobbet med yrkeshygiene hos DNV og tar doktorgradsutdanningen på St. Olavs Hospital i Trondheim. Han er også leder i Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF), som arrangerer Vårkonferansen 2023 den 8. mai. Der er biologisk overvåking overordnet tema.
— At biologisk overvåking kommer på dagsordenen er viktig og på høy tid. Vi håper denne veilederen gjør det enklere for flere å bli bedre på overvåking og kontroll av sveiserøyk – og at vi på den måten kan unngå sykdom og dødsfall i fremtiden.
Les mer om veilederen og ta kontakt med oss her.
Et sunt arbeidsmiljø krever riktige arbeidsmiljø-standarderGrenseverdier utgjør et viktig grunnlag for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og i de risikovurderinger som virksomheten er forpliktet til å gjennomføre. Grenseverdiene er satt til bruk ved vurdering av arbeidsmiljø-standarden på arbeidsplasser der lufta er forurenset. De benyttes som grunnlag for vurdering av eksponering i forbindelse med kartlegging, målinger og vurderinger av arbeidstakernes eksponering for kjemiske stoffer og forurensninger.
Prosjektstøtte fra Norsk Yrkeshygieniske Forening
Hvor god beskyttelse gir grenseverdiene våre? Det ønsker Norsk Yrkeshygieniske Forening å sette søkelys på og har bevilget 10 000 i prosjektstøtte til dette.
Hans Thore Smedbold
Smedbold er Yrkeshygieniker i Proactima– Hvilke valg vi som yrkeshygienikere gjør i forhold til grenseverdier er kritisk i forhold til hvordan vi som faggruppe kan bidra til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, sier Proactimas Hans Thore Smedbold, ansvarlig for prosjektet og fortsetter:
– Det er viktig å øke bevisstheten rundt grunnlaget for og kvaliteten på grenseverdiene blant norske bedrifter, BHTer og yrkeshygienikere.
Grenseverdier settes ut fra ut fra toksikologiske og medisinske vurderinger, men tekniske og økonomiske hensyn utgjør ofte en betydelig del av grunnlagt. Selv om verdien blir overholdt, er en derfor ikke sikret at det ikke kan oppstå helseskader eller ubehag.
I boka Verneombudet (Wergeland og Norberg 2019) viser historiske grenseverdier at for enkelte stoffer har de vært revidert hyppig og det har vært en betydelig skjerping de siste 50 årene, mens for andre har det ikke vært noen endring. Et eksempel på dette er sjenerende støv. Dette til tross for at dette er en grenseverdi som er mye brukt. Dette indikerer at grenseverdiene gir ulik grad av beskyttelse. Dette er også vist i en gjennomgang av svenske grenseverdier (Hansson, 1998).
– Dette er informasjon som er viktig å få frem, sier Smedbold.
Stor variasjon mellom ulike land
– GESTIS har samlet grenseverdier fra ulike land; dette viser ofte en 2-10 gang forskjell i verdier. Denne forskjellen kan skyldes forhold som; valg av kritisk effekt, vektlegging av tekniske og økonomiske hensyn, dato for revisjon etc. Det kan også være slik at de laveste verdiene er de vi konsekvent burde fulgt, sier Smedbold.
-Det er i dag ikke mulig ut fra «Forskrift om tiltaks og grenseverdier» å identifisere hva som er ansett som kritisk effekt, eller når grenseverdien sist er revidert med unntak av verdier revidert etter 2000″, sier Smedbold. – Et av målene er å digitalisere og tilgjengeliggjøre mer av denne bakgrunnsdokumentasjonen. I første omgang vil det bli gjennomført et forprosjekt for å få oversikt over omfang og tilgjengelighet av informasjon, avslutter Smedbold.
Litteratur: