- 14. mars 2024
- Av:Oda Nødtvedt
Nyheter
Roper varsko: Utdannes for få yrkeshygienikere i Norge
En av landets fremste yrkeshygieneeksperter advarer om konsekvensene av at det ikke utdannes nye yrkeshygienikere – og at kompetansen sakte og sikkert forsvinner.
Saken oppsummert:
- Norge mangler yrkeshygienikere, og det utdannes for få nye – særlig etter at etter- og videreutdanningstilbudet på NTNU forsvant for få år siden.
- SINTEF estimerer at arbeidsrelaterte helseskader koster samfunnet 6,5 milliarder årlig.
- Proactima oppfordrer politikerne til å gjenopprette etter- og videreutdanningstilbudet, og etablere et masterstudie i yrkeshygiene.
At færre får astma, ødelagt hørsel eller kreft på grunn av jobben sin i dag, er mye takket være yrkeshygieniker-faget. De siste femti årene har faggruppen, sammen med ansatte i norske bedrifter, bedriftshelsetjenester og myndighetene, bidratt til at vi har en av verdens beste arbeidsmiljølover, og systematisk redusert risikofaktorer i en rekke bransjer.
Nå utdannes det i praksis ikke flere yrkeshygienikere i Norge.
Les mer: Han leder landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene
Hvor mye koster yrkesskader samfunnet?
Hans Thore Smedbold er kanskje Norges fremste yrkeshygieniker. Engasjementet strekker seg bredt og dypt. Han kombinerer en full stilling på St. Olavs hospital ved arbeidsmedisinsk avdeling og en konsulentstilling i Proactima. Resten av tiden sin vier han til undervisning ved NTNU og til Norsk Yrkeshygienisk Forening, som han leder.
Han er med andre ord godt posisjonert til å oppfatte hva som skjer når yrkeshygienikerne gradvis blir mangelvare.
— Når det ikke utdannes nye yrkeshygienikere, får det langsiktige konsekvenser. Arbeidsrelaterte sykdommer og skader koster samfunnet enorme summer. Ikke minst koster det mye for den enkelte arbeidstakeren, både økonomisk og med tanke på livskvalitet. Vi som jobber for å forebygge sykdommer og skader i norsk arbeidsliv klarer ikke å gjøre denne jobben godt nok, når det er mangel på folk. Vi må bli flere, og vi må løfte kompetansen til de som allerede finnes, sier han.
SINTEF har estimert at kostnaden for arbeidsrelaterte sykdommer, og kun de som skyldes eksponering for kjemikalier, er på rundt 6,5 milliarder kroner. Hvert år.
Og da er ikke sjøbaserte yrker inkludert i regnestykket.
Ber politikerne gjenåpne utdanningstilbudet
Senest i 2023 satte NRK søkelyset på konsekvensene av farlig støv i bygg- og anleggsbransjen. Artikkelen var nedslående lesning: Vi vet for lite, vi gjør for lite – og ansvarsfordelingen er uklar. Nettopp slike problemstillinger er yrkeshygienikere rustet til å rydde opp i.
— Når vi kommer inn i prosjekteringsfasen til et byggeprosjekt, kan vi forutse mulige risikoer og forebygge skader.
Etter saken i NRK stilte flere spørsmål rundt hvorfor Arbeidstilsynet ikke kom på banen tidligere. Det handler om for lav bemanning, mener Hans Thore. Det er rett og slett ikke nok folk til å prioritere alle risikoyrker.
Så hvorfor utdannes det ikke bare flere yrkeshygienikere?
— Etter- og videreutdanningstilbudet ved NTNU, som lenge har vært bærebjelken i yrkeshygiene-utdanningen i Norge, ble lagt ned i 2018/19, samme år som en av to professorer i Norge gikk av med pensjon. I dag finnes det kun mulighet til å utdanne deg til yrkeshygienefaget ved å ta en master i Global helse (UiB) eller i Bærekraft, arbeidsmiljø og sikkerhet (NTNU). Dette er ikke et godt nok tilbud, forteller han.
Å gjenopprettet et etter- og videreutdanningstilbud, samt etablere et masterstudie innen yrkeshygiene haster for å sikre utvikling og kvalitet på undervisningen.
Vi har identifisert tre tiltak som vil løse utfordringen:
- Regjeringen må gi støtte til å etablere fullstendige utdanninger av yrkeshygienikere på masternivå.
- Det bør utvikles videreutdanningskurs innen yrkeshygiene for personer med riktig erfaring og grunnkompetanse.
- Utdanningsstillinger innen yrkeshygiene ved de arbeidsmedisinske avdelingene på sykehusene bør etableres, etter modell fra LIS-utdanningen.
Vi har ikke lykkes med å få en kommentar fra politisk hold på hvorvidt noen av tiltakene arbeides med på politisk nivå.
Landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene
Proactima har ett av landets største og mest allsidige fagmiljø innen yrkeshygiene, med 12 ansatte. Klikk her og les mer om teamet og hva vi gjør.
Les mer: Han leder landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene
