Aktsomhetsvurderinger etter Åpenhetsloven
Åpenhetsloven har som formål å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Åpenhetsloven trer i kraft 1. juli 2022 og plikter norske virksomheter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger.
Proactima sine konsulenter har arbeidet med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i mange år, i ulike land, sektorer og industrier. Vi har erfaring og kunnskap om leverandørkjeder i ulike sektorer, og kan hjelpe din virksomhet med å kartlegge og identifisere risiko for negativ påvirkning på menneskerettighetene.
Hva er Åpenhetsloven og hva betyr det for din virksomhet?
Åpenhetsloven, eller «Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold», ble vedtatt av Stortinget i juni 2021.
Loven skal sikre at virksomheter respekterer internasjonalt anerkjente menneskerettigheter som følger av blant annet FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet. Anstendige arbeidsforhold menes arbeid som ivaretar de grunnleggende menneskerettighetene etter konvensjonene nevnt over, men også helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og som gir en lønn å leve av.
Loven plikter virksomhetene å utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Kilde: Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, 2019
OECD sine retningslinjer er basert på FNs veiledende prinsipper for ansvarlig næringsliv fra 2011 (UNGPs). Denne prosessen er risikobasert. Det handler ikke om tradisjonell forståelse av risiko for virksomheten, slik som finansiell, operasjonell eller strategisk risiko. Først og fremst handler det om at virksomheter gjennom sine operasjoner, samarbeid eller leverandørkjeder, kan utgjøre en risiko for at rettighetene til enkeltindivider og grupper brytes. I en globalisert verden med stadig lengre (og i større grad digitale) verdikjeder, er det risiko for at norske virksomheter kan bidra til negativ påvirkning på menneskerettighetene. Dette kan i neste runde utgjøre en omdømmerisiko eller finansiell risiko for en virksomhet.
Hvilke virksomheter er omfattet av loven?
Loven gjelder for større virksomheter som er omfattet av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av disse tre vilkårene:
- Salgsinntekt: 70 millioner kroner
- Balansesum: 35 millioner kroner
- Gjennomsnittlig antatt ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk
Hva kan Proactima bistå med?
Vi i Proactima kan risikostyring. Siden vår oppstart i 2003 har vi arbeidet med risikostyring i mange forskjellige sektorer. Risikobildet for våre kunder er i stadig endring, og gjennom mange år har vi opparbeidet god kunnskap om hvilke risikoer norske virksomheter står ovenfor, konsekvensene av disse og hvordan de bør håndteres.
Aktsomhetsvurderingsprosessen som blir lovpålagt med Åpenhetsloven, inneholder i prinsippet de samme stegene som i vanlig risikostyring. Aktsomhetsvurderingsprosessen kan inngå i den tradisjonelle risikostyringsprosessen som virksomheter allerede driver med. Dette er forutsatt at fokuset ikke avgrenses til å kartlegge og håndtere selskapets egen interne risiko. Vi i Proactima kan bistå dere med:
- Forankre ansvarlighet i retningslinjer og styringssystemer (styring)
- Kartlegge og vurdere negativ påvirkning/skade ut fra egen virksomhet, leverandørkjede eller forretningsforbindelser (risikovurdering)
- Stanse, forebygge eller redusere negative påvirkninger/skade (risikohåndtering)
- Overvåke gjennomføring og resultater
- Kommunisere hvordan påvirkningen er håndtert (risikokommunikasjon)
- Å sørge for, eller bistå i samarbeid om, gjenoppretting og erstatning der det er påkrevd.
Dette er en kontinuerlig prosess. Hvert år innen 30 juni skal virksomhetene redegjøre for de aktsomhetsvurderingene som er gjort. Dette innebærer:
- en beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
- Opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger.
- Opplysninger om tiltak som virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette for å stanse faktiske negative konsekvenser eller begrense vesentlig risiko for negative konsekvenser, og resultatet eller forventede resultater av disse tiltakene.
Proactima har lang erfaring med risikostyring, risikoanalyse, risikokommunikasjon og rapportering i flere ulike sektorer. Proactima har derfor kompetansen, de metodiske verktøyene og de tekniske løsningene for at din virksomhet i størst mulig grad skal kunne identifisere og håndtere risiko for negativ påvirkning på menneskerettighetene i deres verdikjeder.
Stikkord: Åpenhetsloven, Aktsomhetsvurderinger, Risikostyring, Menneskerettigheter, Human Rights Due Diligence, OECDs retningsliner for flernasjonale selskaper, UN Guiding Principles on Business and Human Rights
Kilder:
United Nations (2011). UN Guiding Principles on Business and Human Rights. Geneve, 2011. Hentet fra: https://www.ohchr.org/sites/default/files/documents/publications/guidingprinciplesbusinesshr_en.pdf
Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv (2019). OECD Due Diligence Guide for Responsible Business Conduct. Hentet fra: https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/blogs.dir/263/files/2019/09/201904_OECD_DDveileder_nettfil.pdf
Forbrukertilsynet (2022). Kom i gang med Åpenhetsloven. Hentet fra: https://www.forbrukertilsynet.no/kom-i-gang-med-apenhetsloven
Kontaktpersoner
(+47) 959 92 861
(+47) 932 04 368
(+47) 411 64 224
(+47) 954 81 849
