Nyheter
Les siste nytt fra Proactima her.
Stikkord: Digitalisering
Hvorfor er risikostyring og innovasjon en utfordrende kombinasjon?Innovasjon er av natur preget av usikkerhet og risiko, og når man starter utviklingen av noe nytt kan man ikke være helt sikker på at man vil lykkes. Allikevel viser det seg at det å kombinere innovasjonsaktiviteter med god risikostyring er en utfordring.
I artikkelen «Three Reasons You Should Have a Professional Pessmist in Your Innovation Team», diskuterer Rune Winther i Proactima noen av årsakene til at innovasjon og risikostyring er en utfordrende, men allikevel viktig, kombinasjon.
Mens det å innovere forutsetter en positiv og optimistisk tenkemåte, er de fleste risikoanalytikere trent til å identifisere «alt som kan tenkes å gå galt». De er, langt på vei, «profesjonelle pessimister» som ofte tenker på en helt annen måte enn innovatører. Når risikoanalyse og risikostyring i tillegg gjerne foregår innenfor rigide rammer av regelverk og standarder, fremstår systematisk risikostyring ofte som for «stivbeint» til å kunne fungere godt i innovasjonsprosjekter.
Både i Norge, og i verden for øvrig, står vi overfor en rekke utfordringer: Økt press på helsevesen, mangel på ren energi, klimaendringer, forurensning og heving av levestandard over hele verden for å nevne noen. Det er åpenbart at disse utfordringene ikke kan møtes med dagens løsninger og at innovative teknologier kommer til å være helt sentrale i fremtiden. Vi kan derfor ikke mislykkes med å innovere! Siden selve kjernen i risikostyring er å forhindre feil og uønskede hendelser er det åpenbart at risikostyring må spille en avgjørende rolle i innovasjonsprosjekter, og at vi derfor må ta tak i utfordringene med å få dette til å fungere.
Det er flere grunner til at det å involvere risikoanalytikere i innovasjonsprosjekter er en god idé. Det mest åpenbare er at risikostyring gjort riktig vil øke suksessraten for innovasjonsprosjekter. Dette handler blant annet om noen av de personlige egenskapene som karakteriserer mange risikoanalytikere:
1) Erfaring fra å jobbe med en rekke forskjellige bransjer, systemer og teknologier, og
2) Integritet.
Konsekvensen av å ha jobbet i mange forskjellige situasjoner er at man blir trent i raskt å sette seg inn i og forstå nye løsninger og sammenhenger. Dette betyr at en risikoanalytiker raskt vil kunne bidra effektivt med sine perspektiver, også når man jobber med innovative løsninger. Jobben som risikoanalytiker innebærer ofte et betydelig ansvar for å unngå farlige hendelser, og krever derfor både betydelig integritet og erfaring med å formidle «dårlige nyheter» på en konstruktiv måte. Fordi det er naturlig at optimismen står sentralt i et innovasjonsprosjekt, og det er investert mye tid og penger, kan det være vanskelig å forholde seg til negative realiteter og heller velge en strategi der man bare «kjører på» og håper det beste. Å ha en i teamet som er trent i å håndtere nettopp denne type situasjoner vil være verdifullt. Fremfor å ignorere risiko er det essensielt at man kjenner risikoen og kan ta bevisste valg om risikoeksponering. Det er viktig å huske at risikostyring ikke handler om at man ikke skal ta risiko.
Selv om det åpenbart er gode grunner til å involvere risikoanalytikere i innovasjonsprosjekter skal det ikke underslås at det også kan være gode grunner til å la være. Blant disse er:
1) Risikoanalytikere vil ofte ha for ensidig fokus på ting som kan gå galt, og
2) Arbeidsmåtene som er typiske for risikostyring er ofte rigide og ressurskrevende.
I innovasjonsprosjekter er det helt essensielt at man ser etter de potensielt positive tingene som kan skje, slik at man kan gjøre tiltak for å øke sannsynligheten for at de faktisk skjer. Dette gjøres allerede systematisk innenfor visse områder av risikoanalyser, men er ofte en ukjent praksis for mange risikoanalytikere. Når det gjelder arbeidsmåte, så vil nok mange oppleve risikoanalyser som en aktivitet det tar mye tid å gjennomføre, og at det brukes mye ressurser på det som fremstår som trivielt og velkjent. Dette er nok en riktig oppfatning i mange tilfeller, men det er også i mange situasjoner gode grunner til at det er slik. At risikostyringen er rigid, tar tid og er konservativ i løsningsvalg, er i slike situasjoner viktig fordi det forhindrer at det tas kritiske beslutninger på for dårlig grunnlag. Å finne den riktige balansen mellom systematikk, rigiditet og konservative løsninger på den ene siden, og behovet for raske beslutninger med begrenset informasjon er utfordrende. Det er mye ved styringen av et innovasjonsprosjekt som ikke faller så godt innenfor de rammene man oftest har for systematiske risikoanalyser.
Uten at dette er noen komplett oversikt er det visse ting som kan nevnes som vi generelt bør bli flinkere til mht. risikostyring i innovasjonsprosjekter:
- Evne å identifisere hva som er viktigst: For å kunne utnytte de ressursene og den tiden vi har optimalt må vi effektivt kunne identifisere hva som gir størst effekt mht. risiko. Enkle prinsipper for «screening» og prioritering vil ta oss godt på vei.
- Jobbe «top-down»: Alt kan ikke vurderes like nøye, men vi må ha en helhetlig oversikt. Eneste måten å få det til på er å jobbe fra et overordnet bilde og ned i utvalgte detaljer etter hvert som prosjektet utvikles. I kombinasjon med en god «screening» metodikk vil dette bidra til at vi bruker den tiden, og de ressursene vi har, optimalt.
- Helhetlig risikostyring: Det er mange typer risiko som må håndteres, og ikke bare de som handler om at det ved bruk av den innovative løsningen kan oppstå uønskede hendelser. Vi må også se på risiko for at vi ikke lykkes med innovasjonen, og vi må se etter «positiv risiko» vi kan forsterke med tiltak.
- Risikostyringen må være «agil»: Skal risikostyringen klare å henge med i et innovasjonsprosjekt må den kunne omprioritere og utføres raskt. Å hele tiden ha en oppdatert liste over risikoforhold, som til enhver tid gir oversikt over hvilke risikoforhold som må prioriteres, vil være viktig. En mulighet er å tenke på risikooversikten på samme måte som man gjør med en «product backlog» i Scrum-prosessen, der problemstillingene er sortert etter hva som gir mest verdi (=størst risikoreduksjon).
Å lykkes med risikostyring i innovasjonsprosjekter er utfordrende, men at vi lykkes er helt nødvendig.
Innovasjon spiller en avgjørende rolle i hvordan vi utvikler samfunnet og verden, og nettopp derfor er det så viktig at vi lykkes med å redusere risiko for at innovasjon feiler.
Hydrogen! – mye mer enn jakten på billig fornybar strømPå den årlige olje, gass og energikonferansen ONS i Stavanger 2016 presenterte Det Internasjonale Energibyrået (IEA) deres årlige Future Energy Outlook, på Centre Court. Hydrogen var ikke nevnt med et eneste ord. Faktisk, når jeg rakk opp hånden og spurte, fikk jeg til svar at hydrogen ikke ville ha noen nevneverdig plass i fremtidens energiløsninger. På dette tidspunktet hadde jeg startet mitt eget hydrogenselskap og brukte mesteparten av tiden på å fokusere på LCE – levelized cost of electricity. Det vil si å designe en verdikjede for å sikre at hydrogenet ville være konkurransedyktig på pris med den beste kjente teknologien. På det tidspunktet håpte jeg inderlig at noen andre ville fikse markedet innen jeg skulle sette opp produksjon.
Nå er verden snudd opp ned. Både prisene og behovet har endret seg. Hydrogen er nå definert som en del av løsning til et lavutslippssamfunn. Flere store aktører har gått inn med mye penger for å sikre seg en del av markedet. Dette har skapt flere små og større oppstartsselskaper på jakt etter billig og tilgjengelig strøm, areal for produksjon, kanskje i tilknytning til et kaianlegg for å kunne lettere frakte hydrogenet til fjerne markeder. I denne oppbyggingsfasen er det mye mer enn bare forretningsutvikling som vil skille de som vinner og de som faller fra.
Alle oppstarts- og skaleringselskaper i alle bransjer har noe felles: behovet for å strukturere menneskene og kapitalen for å sikre ansvarlig drift, i dette tilfelle her, uten eksplosjoner samt drifte i samsvar med gjeldende forskrifter og regler. Til tross for at hydrogen har vært produsert i 100 år, er disse nye hydrogenverdikjedene fremdeles i pilotering- eller demonstrasjonsfasen.
For selskapene som satser i hydrogenmarkedet, er første punkt på agendaen å undersøke om man er i samsvar med utallige forskrifter. Dette gjelder alt i fra «Forskrift om trykkpåkjent utstyr» til «Internkontrollforskriften». Dette krever at selskaper bygger opp kunnskap og struktur for å håndtere forskrifter i sin del av verdikjeden. Etter hvert gjennomfører selskapene «proof of concept», hvor utstyr og tekniske løsninger blir satt sammen for første gang og må «sjekkes» og dokumenteres. Også dette i henhold til forskrifter. Piloter og demonstrasjoner er ofte et samarbeid med flere leverandører. Dette krever god prosjektkontroll samt kontroll over ansvar og samsvar med forskriftene som må igjen må omsettes i intensjons- og samarbeidsavtaler. Dette samarbeidet endrer ofte form i takt med kommersialisering, og nye kontrakter og samarbeidsavtaler må skrives når det endelig krystalliserer seg hvem som skal gjøre hva i verdikjeden.
Når selskapet har kommet seg gjennom disse innledende fasene, innser flere at å bevise at man har kontroll (samsvar med regelverket og kontroll over kapitalforbruket) overfor partnere og kunder, kan være hensiktsmessig. Da er ISO-sertifisering en bra plass å begynne. Ofte starter man med ISO9001 eller ISO45001. Arbeidet med å iverksette disse standardene og sette opp et styringssystem er litt som voksenopplæring. Selskapet må på et tidspunkt definerer klart hvem som gjør hva og når. Selskapet skal også vite hvilket mål man styrer etter og hvordan man sjekker om det er avvik i styringen av selskapet. Dette betyr i sin tur at man bør bygge opp et system for å følge opp- og håndtere avvik. Dermed vil det å implementere et styringssystem være fordelaktig.
Vekst er forholdsvis komplekst. Det krever mye business development, men det krever også å holde oversikt og kontroll over prosessene. For her kan det fort gå – boom!
Vi i Proactima, har vært med å bygge flere av Norges største selskaper. Oppstart og skalering er også prosesser som tilhører selskaper som må fornye seg. Å systematisere veksten, ta ned risikoen for å trå feil, og håndtere avvik er viktig for selskaper som opplever glede med å vokse og konkurrere.
(Bilde: Unsplashed, Possessed Photography)
Proactima bistår NVE med veikart for å styrke IKT-sikkerheten i kraftforsyningenProactima har på oppdrag for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utarbeidet et veikart for NVE med anbefalte tiltak for å styrke IKT-sikkerheten i leverandørkjedene til kraftforsyningen.
Kraftbransjen moderniseres og opplever økt digitalisering, kritiske systemer tilknyttes i større grad til internett og flere oppdrag utføres i større grad enn før gjennom fjerntilkobling av en tredjepart. Sikkerhetsbrister og cyberangrep mot selskaper via digitale verdikjeder er en reell trussel.
I mars 2021 la Riksrevisjonen fram sin rapport om NVEs arbeid med IKT-sikkerhet i kraftforsyningen hvor NVE blant annet fikk kritikk for oppfølgingen av leverandører og beredskap mot cyberangrep. NVE har siden da arbeidet med å følge opp svakheter som Riksrevisjonen har påpekt.
Proactima fikk i oppdrag å se på leverandørkjeden som var et av kritikkpunktene til Riksrevisjonen. – Formålet med oppdraget har vært å beskrive digitale sårbarheter i verdikjeden, anbefale tiltak og lage en plan for videre arbeid med oppfølging av IKT-sikkerhet i leverandørkjeden i kraftsektoren, sier Karianne Haver, prosjektleder i Proactima.
Rapporten til Proactima anbefaler tiltak som bør iverksettes så snart som mulig. – Disse er vurdert å gi rask effekt og effekt på sikt, understreker Karianne. – I rapporten anbefaler vi også tiltak som bør gjennomføres på litt lengre sikt. De foreslåtte tiltakene omfatter kompetanseheving i bransjen, tilsynsserie rettet mot oppfølging av leverandører, øvelser og et tydeligere sektorvist responsmiljø for kraftforsyningen.
NVE ønsket også å styrke beredskapen og har også sett på hvordan rollen som sektorvist responsmiljø (SRM) for kraftforsyningen kan styrkes og videreutvikles. Dette er et arbeid som PwC har utredet. Et sektorvist responsmiljø er en strategisk og operativ ressurs når det gjelder håndtering av uønskede IKT-hendelser og cyberangrep i kraftforsyningen.
NVE inviterer enhetene i kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO-enhetene) til nettmøte 26. januar for å presentere begge rapportene som er utarbeidet og orientere om hvordan NVE tenker man kan forbedre tilsynet med IKT-sikkerhet.
Du finner hele Proactima-rapporten på NVEs nettsider:
Trenger egentlig oppstartsselskaper et styringssystem?Nye ‘grønne’ selskaper popper opp i fleng hvor ideer blir produsert i høyt tempo for å løse de globale utfordringene. Konfettien har knapt før landet når det neste batterieventyret, eller droneselskap, eller hydrogenselskap skal ringes inn. Noteringer på Euronext growth viser iveren og ambisjonene til det norske folk for å løse de globale flokene.
– Euronext growth er på sånn måte en fin plass å internasjonalisere norske ideer, sier Päivi.
– Investorer kommer med sine penger med å ta posisjoner internasjonalt. Pengene sitter løst og plutselig var en god ide børsnotert og forventningen til å levere holder gründeren våken om nettene. For det skal ansettes, internasjonaliseres, rapporteres, selges og leveres på visjoner og mål. Men å gå fra å være grunder til å bli et internasjonalt robust selskap, krever et fundament, et indre DNA, sier Christian, som har jobbet med å hjelpe en rekke oppstartsselskaper.
– Hvem skal gjøre hva, hvor? Og når. Hvem bestemmer, og når tar vi beslutninger. Uten et styringssystem blir ideen en kortlevd suksess, sier Christian.
– Kanskje den beste øvelsen, når du er ny, er å bygge et styringssystem, for da må alle hilse på hverandre, bli kjent, og bli enige om hvor hver enkelt skal jobbe når de skal overbevise investorene at de har alt på stell ved neste emisjon, sier Christian.
Er du en med mye penger i et skaleringsprosjekt med stor fart uten et styringssystem?
Hilsen Christian og Päivi i Proactima
Digital pass på alt du eier – det er bærekraftig det!EU foreslo allerede i 2009 at hver battericelle skulle kunne spores med hjelpe av en QR kode. Som et pass. Når batteriet er oppbrukt, kunne en lese blant annet om hvordan man skulle kunne kvitte seg med batteriene på en riktig måte; hvordan en skulle dele opp bestanddelene inn i resirkulerbare fraksjoner. QR-koden kunne også inkluderer hvem som har produsert batteriet, hvilken råstoffer som brukt og hvor de har kommet fra, hvor mye CO2 utslipp som er forbundet med produksjonen, om batteriet har vært utsatt for skade, og hvordan batteriet har blitt brukt og hvem som har eid den.
En sånn type digitalisering gjør det enklere å etablere sirkulærverdikjeder, hvor ansvaret følges fra start til slutt, sier Christian, som jobber med dette i dag.
– Men dette er ikke uten risiko. Hver gang en skal legge til nye data om produktet, eller dokumentere en hendelse, må dataene verifiseres og dokumenteres.
Päivi, som jobber med risikostyring og havbruk, ser at lignende ble gjort for oppdrettsnæringen for mange år siden. Her vil forprodusent ha informasjon om soya planting, høsting og transport samt kvalitet. Oppdretter har data om fiskens vekst, vaksinasjon, om den er utsatt for ytre påvirkninger, pakkedato, og forhold rundt transport frem til kunden. Det er mye data. På sett og vis er det teoretisk mulig å spore fisken helt tilbake til «Amazonas».
Dersom store mengder data fra væremeldinger, havstrømninger, soya forbruk, og transport blir koblet sammen i en digital verdikjede vil en kunne fort redusere fiskedødelighet. Behovet for dyrkbart areal i Amazons til soya produksjon blir redusert. I produksjon vil en trenge mindre vann og energi samtidig som det blir mindre utslipp til havet. Lakselus kan og kontrolleres bedre i en digital verdikjede. Muligheten er til stede fordi fisken har allerede et batchnummer med seg. Mye likt tanken til QR koden på batteri.
Våre personlige QR koder finner man på Facebook, Instagram og i alle e-postene våre. Kanskje jeg skal tatovere min personlige kode under foten når jeg skal resirkuleres?
Hilsen Christian og Päivi i Proactima
Vi søker flere Frontend og Fullstack utviklere til teamet vårt!I forbindelse med vår satsing på digitaliseringen av våre fagområder, så er vi på jakt etter en Frontend og Fullstack utvikler til vårt utviklingsteam i Stavanger. Vi ser etter deg som vil være med å utvikle en moderne self-service løsning for å digitalisere arbeidsprosesser på det globale markedet.
Hos oss blir du del av et lite men veldig dedikert team, som skal vokse på sikt. Teamet sitter i Stavanger, derfor ser vi etter deg som er bosatt i Stavangerområdet eller har lyst til å flytte på deg.
Plattformen vår UXRisk er en skybasert (Azure) totalløsning som operasjonaliserer arbeidsprosessene i en virksomhet. Vi har kunder innen samferdsel, energibransjen, olje- og gass og landbaserte virksomheter hovedsakelig fra Europa som varier i størrelse fra 20 til 20000 ansatte.
Les stillingsannonsen her for mer informasjon, ta kontakt om du lurer på noe eller send inn en søknad!
UXRisk er designet for å operasjonalisere arbeidsprosesser og kan enkelt gjøre prosessene i ditt styringssystem levende. Ved å gjøre dette kan hele prosesser (og sjekklister eller prosedyrer) erstattes av UXRisk-prosesser, og gjør flate dokumenter / prosesser / prosedyrer til live prosessbaserte verktøy.
Siden UXRisk er 100% skybasert, med et webgrensesnitt, kan du koble til hvilket som helst skjema eller innhold i UXRisk direkte. Som betyr i eksemplet øverst, kan du «starte» en ny risikovurdering (eller revisjon, avvik osv.) ved å klikke på en lenke i prosesskartet ditt. Dette tar deg direkte til riktig prosess i UXRisk, og ved å følge den prosessen og dokumentere i samsvar med instruksjonene i UXRisk (som er 100% tilpasningsbare), følger du både krav og dokumenterer resultatene på samme sted.
Ved å gi de ansatte lett tilgang til UXRisk-malene, vil det sikre at analysene blir utført i henhold til selskapets standarder og krav.
Andre fordeler ved å bruke UXRisk til å operasjonalisere styringssystemet inkluderer:
- Sikrer at alle i organisasjonen følger den samme metoden
- All data lagres automatisk i selskapets sky og blir umiddelbart tilgjengelig for toppledelse som beslutningsunderlag.
- Reduserer muligheten for at analyser blir lagret på feil sted eller vanskelig å finne av andre kolleger.
- Redusere kompleksiteten i flytskjemaer, samt oppmuntrer hele organisasjonen til å engasjere seg med styringssystemet. I mange tilfeller kan hele flytskjemaet erstattes med UXRisk-prosessene.
Vil du vite mer? Ta kontakt, så setter vi deg opp med en demo.
Proactima har gleden av å kunne ønske Rune Winther velkommen til Proactima. Rune blir en del av det fremtidsrettede Proactima-teamet og skal lede den nyopprettede avdelingen for Utvikling og innovasjon.
-Dette er en veldig spennende stilling som treffer meg veldig godt, sier Rune Winther. – Hele yrkeslivet har jeg jobbet i skjæringspunktet mellom forskning og konsulentrollen og jobbet mye med en innovasjonskultur. Den erfaringen vil jeg ta med meg inn i dette arbeidet også. Kombinasjonen av risikoarbeid og innovasjon er en uslåelig kombinasjon. Proactima representerer akkurat dette, derfor var det et naturlig valg å si ja til, smiler Rune.
-Hvor viktig vil fokus på utvikling og innovasjon være i fremtiden?
-Det kommer an på hvor fort utviklingen skjer. Vi vet ikke dette. Men det vi vet, er at det vil lønne seg å være forberedt hvis det skulle gå veldig fort. Dette vil bli et være eller ikke være for mange selskaper i fremtiden; hvem er forberedt på å takle store endringer over kort tid. Det vil medføre at det er mange ting vi må lære oss, kanskje på nytt. Det gjelder også for oss i Proactima, for å være relevante rådgivere for våre oppdragsgivere også i fremtiden, understreker Rune.
-Hva kan vi i Proactima bidra med? Hvordan kan vi gjøre en forskjell?
-Risikostyringen til våre oppdragsgivere handler om beslutningsstøtte for kunne ta de riktige valgene. Vi kan bistå med å hjelpe til med å ta de riktige beslutningene. Vi har dybdekunnskap fra en rekke områder og om relevante usikkerhetsfaktorer. Vi kan bistå med både å synliggjøre risiko og konsekvensene av beslutningene som fattes. Jeg tror det vil bli enda viktigere i fremtiden. Det vil bli enda flere valg man må ta, kanskje i et enda større ukjent terreng og kanskje i et enda høyere tempo. Med vår kunnskap kan vi bidra til at disse valgene blir best mulig.
-Er det noen områder som peker seg ut?
-Digitalisering er et viktig område som vil bli enda viktigere i fremtiden. Vi må forstå hvordan digitalisering påvirker oss. Og hvordan det påvirker våre kunders risikobilde, understreker Rune. Et annet viktig område, som vil prege hvordan vi tenker og jobber fremover er ESG, bærekraft og det grønne skiftet. Disse to megatrendene vil utfordre strategi og forretningsmodeller og krever god forståelse for risikostyring.
Rune kommer fra rollen som leder for digital produktutvikling i Multiconsult, men har tidligere arbeidet som risikorådgiver hos både DNV (Veritec), Scandpower og COWI. I fire år drev han også eget selskap. Han har også forskererfaring fra UiO, UiS, Institutt for energiteknikk og Høgskolen i Østfold (IT).
– Rune er en betydelig kapasitet innen våre områder i Proactima, sier Trond Winther, daglig leder i Proactima. – Vi er svært glade for å ha han om bord. Vi tror han vil være en sterk bidragsyter for å kunne definere fremtiden for våre fagområder med sin erfaring, kunnskap og lidenskap for risikofaget, sier Trond Winther.
Rune har 30 års erfaring som rådgiver og forsker fra et stort spenn av bransjer, bl.a. innen transport, olje og gass, landbasert industri, bygg, IKT/telecom og luftfart/aerospace. Runes allsidige erfaringsbakgrunn spenner fra enkle mekaniske systemer til komplekse kritiske programmerbare systemer, samt også risikoarbeid knyttet til nye teknologier som kunstig intelligens og smarte mobile enheter.
Han har bakgrunn fra Universitetet i Oslo hvor han har en Cand. Scient grad (1991) og Dr. Scient grad (1996) i matematisk statistikk og pålitelighetsteori.
Rune Winther (som ikke er i slekt med daglig leder) starter i Proactima i dag og vil være tilknyttet Proactimas Oslo-kontor.
Vi ønsker Rune velkommen til Proactima!
Proactima kartlegger for NVE hvordan tingenes internett (IoT) brukes i dagens kraftforsyningPå oppdrag fra NVE har Proactima utarbeidet en kartleggingsrapport om bruk av tingenes internett (IoT) i dagens kraftforsyning. Rapporten gir en oversikt over hva dagens status er for bruk av internett av ting i energiforsyningen.
– Med nye løsninger og ny teknologi kan kraftforsyningen bli mer effektiv, men det vil også introdusere ny risiko. Vi ønsker digitalisering, men samtidig skal vi ha en ansvarlig digitalisering. Derfor har vi tatt dette initiativet til å få en første oversikt over bruken av tingenes internett. Premissen må alltid være at sikkerheten i kraftforsyningen blir ivaretatt, sier Ingunn Åsgard Bendiksen, direktør i avdeling for tilsyn og beredskap i NVE.
Digitalisering treffer energiforsyningen gjennom digitale sensorer i infrastrukturen, skytjenester og utsetting av IT-drift og gjennom de nye strømmålerne. Digitaliseringen gir mulighet for å utvikle løsninger for smarte energiøkonomiske hus og for mer effektiv drift hos selskapene.
– Det er utrolig spennende å jobbe med et slikt prosjekt som gir forståelse for muligheter og utfordringer som ligger i teknologiutviklingen. For kraftforsyningen kan digitaliseringen gi både økt effektivitet, fleksibilitet, personsikkerhet og tilgjengelighet, men samtidig må forsyningssikkerheten alltid ivaretas. For å oppnå dette er kunnskap om hvordan ny teknologi må vurderes, brukes og kontrolleres helt nødvendig, sier Trond Winther, daglig leder i Proactima.
– Som et resultat av kartleggingen har vi spesielt anbefalt å øke kunnskapen og utvikle tilnærmingen ytterligere på noen områder:
- Forståelse for implikasjoner for forsyningssikkerheten ved innføring av IoT/IIoT
- Kartlegging av kompetanse, holdninger og behovet for et felles kunnskapsløft
- Videreutvikling og forbedring av veiledning og verktøy for risikostyring
- Videreutvikling og tilpasning av regelverk, tilsyn og kontroll
Det er Marie Røyksund og Anne-Kari Valdal hos Proactima som har utarbeidet rapporten for NVE.
Du finner hele rapporten på NVEs nettsider: http://publikasjoner.nve.no/eksternrapport/2020/eksternrapport2020_02.pdf