- 1. mars 2023
- Av:Hilde Waaler
Innsikt
Åpenhet, ansvarlighet og anstendige arbeidsforhold
Tar bedriften din ansvar for anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter? Har bedriften din kontroll på hva underleverandørene gjør? Og hva menes egentlig med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold?
Ifølge den nye åpenhetsloven er dette noe ditt selskap må ha kjennskap til. Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 og stiller nye krav til åpenhet og ansvarlighet i næringslivet.
– Dette er den første loven i Norge som aktivt pålegger norske virksomheter å ta ansvar og respektere menneskerettighetene og anstendig arbeidsforhold i alt virksomheten foretar seg, inkludert i leverandørkjeden, sier Malena Kyvik Martens i Proactima.
Malena er rådgiver i Proactima og jobber med å bistå næringslivet med å redusere negative påvirkninger på mennesker og miljø.
– Loven sier at alle norske virksomheter skal kartlegge og avdekke risiko i egen virksomhet og i leverandørkjeden. I tillegg sier loven at virksomheter skal kommunisere hvordan den jobber for å sikre at produkter og tjenester blir fremstilt på en måte som respekterer menneskerettigheter, forklarer hun videre.
«A social licence to operate»
Vi tenker gjerne på menneskerettigheter i arbeidslivet som for eksempel barnearbeid, tvangsarbeid, frihetsberøvelse og tortur. Men menneskerettigheter handler også om lønnsdiskriminering, seksuell trakassering og HMS på arbeidsplassen. – Mange virksomheter mangler kunnskap og erfaring om at slike problemstillinger eksisterer, og har ofte manglende forståelse og erfaring til å håndtere det. Det handler om at grunnleggende rettigheter blir ivaretatt og respektert, sier Malena.
Det er om lag 9000 bedrifter som driver virksomhet i Norge i dag som er underlagt loven. Loven omfatter også utenlandske bedrifter som skatter til Norge. Dette gjelder i hovedsak større bedrifter med mer enn 50 ansatte og 70 millioner kroner i årlig salgsinntekt.
– Men disse vil igjen måtte stille krav til sine underleverandører som ikke nødvendigvis er direkte underlagt loven. I praksis er det derfor mange flere selskaper som i dag vil bli berørt av loven, utdyper Malena.
Den nye loven pålegger virksomheter å gjøre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Mange selskaper har reagert på at dette er stort og omfattende og at de mangler veiledning?
– Aktsomhetsvurdering er ikke noe nytt, påpeker Malena. En rekke selskaper har gjort dette i mange år. Og OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGPs) slår begge fast at aktsomhetsvurderingsprosessen kan inngå som en del av selskapets overordnede risikostyring.
– Og risikostyring er en integrert del av all virksomhetsstyring. Det er derfor ofte fullt mulig å håndtere de nye kravene innenfor det systemet man allerede har. Det som er nytt, er å inkludere også den risikoen selskapet selv utgjør for rettighetsholdere som egne ansatte, ansatte i leverandørkjeden, mennesker og miljø i lokalsamfunnet hvor selskapet opererer.
Ansatte blir utnyttet også i Norge
– Risikoforståelse og risikostyring er helt sentralt for å lykkes med aktsomhetsvurderingsprosessen, og at selskapet evner å omsette en forankret ansvarlighet ut i praksis, sier Malena. – Det er en reell risiko for at mennesker blir utnyttet, trakassert, diskriminert og opplever tvangsarbeid også i norske virksomheter og deres leverandørkjeder. Dette er risiko som norske selskap nå har et ansvar for å håndtere og vise at man tar på alvor. Dette krever en helhetlig forståelse av risiko og god og strukturert styring av disse.
Hva bør virksomheter gjøre for å imøtekomme den nye loven?
– Det handler om å ha kontroll på hva bedriften gjør fra før. Alle som er berørt av loven bør oppdatere styringssystemet til å ta hensyn til de nye kravene. Videre bør bedriften identifisere sine særskilte rettighetsholdere, eksempelvis egne ansatte, ansatte i leverandørkjeder og lokalsamfunn, og identifisere den risiko bedriften forårsaker, at den bidrar til eller er knyttet til negative påvirkninger for disse.
Helhetlig risikostyring
Hva kan Proactima bistå med?
– I Proactima jobber vi med aktsomhetsvurderinger som del av en helhetlig forståelse av risikostyring. Vi kan bistå med hele prosessen som åpenhetsloven krever, fra forankring av ansvarlighet til håndtering og kommunikasjon av risiko. I Proactima har vi omfattende kompetanse innen virksomhetsstyring, menneskerettigheter, generell risikostyring, risikokommunikasjon, HMS og beredskap, og vi har rådgivere som er eksperter på næringsvirksomhet i andre deler av verden.
– Åpenhetsloven er en gylden mulighet for norske virksomheter å sette i gang arbeidet med å få oversikt over risiko og identifisere gode og nødvendige tiltak for å gi mennesker og samfunn den respekt de har krav på, avslutter Malena.
Innen 30. juni 2023 skal norske bedrifter redegjøre om sitt arbeid med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Ønsker du bistand til håndtering av åpenhetsloven? Ta kontakt med Malena for en prat.
