- 25. oktober 2023
- Av:Ivar Lunde
Nyheter
Norge er ikke forberedt på å håndtere fremtidens risikobilde
Dagens organisering, strukturer og systemer i det nasjonale samfunnssikkerhets-, beredskaps- og krisehåndteringsarbeidet er ikke egnet til å håndtere fremtidens risikobilde, skriver Trond Winther og Ivar Lunde i denne kronikken.
Vi lever i en usikker og sårbar tid. Hverdagen preges av økonomisk utrygghet. Samfunnet er kontinuerlig utsatt for digitale angrep og verden forandres gjennom kunstig intelligens. I sommer ble landet delt av flom, skred og ras, og ekstremvær rammer stadig oftere. Vi opplever angrep mot energiforsyning i våre nærområder og samfunnskritisk infrastruktur er overbelastet. Det er krig i Europa, og nordmenn evakueres fra Midtøsten.
Økte forventninger
Vi som innbyggere er avhengig av offentlige myndigheters evne til forebygging og håndtering av alvorlige uønskede hendelser og kriser. Storsamfunnet må vise vilje til å ta et tydelig ansvar for å løse sin viktigste oppgave; opprettholde trygghet og sikkerhet, også inn i en usikker fremtid.
16. oktober var høringsfristen for Totalberedskapskommisjonens rapport «Nå er det alvor». Kommisjonen foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet må få ansvar for å koordinere krisehåndtering på nasjonalt nivå. På regionalt og lokal nivå anbefales det at Fylkesberedskapsrådene videreføres og at kommunale beredskapsråd forskriftsfestes. Den foreslåtte rådsstrukturen har i realiteten eksistert i årtier og er utdatert. Fremtiden vi må forberede oss på krever at vi tenker nytt. Det er naivt å tro at mer av det samme vil skape nødvendig nytenkning og bedre resultater.
Les mer: Proactimas innspill til Totalberedskapskommisjonen
Manglende evne
Kommisjonens foreslåtte rådsstruktur har liten reell påvirkning i det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet og mangler nødvendig beredskaps- og krisehåndteringsevne. Strukturen og systemet er ikke tilpasset samfunnets kompleksitet og informasjons- og kommunikasjonstempo. Eksisterende organisering gjør at aktørene ikke samhandler effektivt nok og innsatsen kommer for sent i gang med utilstrekkelige ressurser.
Både under flyktningkrisen og pandemien så vi hvordan kommunene og næringslivet i starten måtte håndtere hendelsene selv uten nasjonal styring. Når nasjonale føringer etter hvert kom, var de delvis mangelfulle eller motstridende. Samtidig gikk nasjonalt nivå ved flere tilfeller utenom ordinære kommunikasjonslinjer og kontaktet lokalt nivå direkte fordi kommunikasjonen gikk for sakte. Dette er sykdomstegn i et system som skal fungere hurtig og effektivt når det haster og gjelder som mest.
Fremtidens løsninger
Det tilgjengeliggjøres stadig nye verktøy, informasjonskilder og kommunikasjonsmidler som kan gjøre forebygging, beredskap og krisehåndtering mer effektivt. Fullgod utnyttelse av verktøyene krever kunnskap, kompetanse og profesjonalitet. Å arbeide med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering kan ikke lenger gjøres i stillingsbrøker på kommunalt, regionalt eller nasjonalt nivå.
For fremtiden er det avgjørende å arbeide helhetlig og systematisk med forebygging, beredskap og krisehåndtering over tid. Det er kun med kompetanse, kapasitet og reell ressursproduksjon på et operasjonelt nivå det er mulig å møte fremtidens komplekse trusselbilde på en forsvarlig måte.
Enheter tilsvarende Samfunnssikkerhetens hus i Bergen kommune er eksempel på alternativ organisering. Med tilsvarende enheter i nyetablerte samfunnssikkerhetsregioner, lokalisert i de største bykommunene/regionsentrene, kan regionale operasjonelle samvirkesenter etablere døgnkontinuerlig bemannede koordineringsarenaer med nødvendig fagekspertise. Foreslått rådsstruktur kan videreføres som rådgivende organer på et strategisk nivå.
På nasjonalt nivå må det etableres et sivilt nasjonalt samvirkesenter etter tankegangen fra Samfunnssikkerhetens hus, som de regionale sentrene fortløpende kan rapportere til. På den måten kan vi få en struktur og et system som effektivt kan:
1) opprettholde nødvendig situasjonsforståelse og utvikle situasjonsbevissthet for beslutningstakere gjennom kontinuerlig monitorering av det dynamiske risikobildet, og
2) ha operativ evne til å: a) oppdage fare- og trusselhendelser tidlig nok til å forhindre at disse får utvikle seg til alvorlige uønskede hendelser, og b) respondere tidlig og effektivt med tilstrekkelige ressurser for å minimere lidelsene og konsekvensene av hendelser som oppstår.
Samfunnssikkerhetsregionene kan bestå av ett eller flere fylker og sammenfatte alle kommunene i regionen. Slik kan lokale og regionale myndigheter, nødetater, infrastruktureiere, næringsliv og frivillige samarbeide effektivt på samme regionale koordineringsarena.
Det haster. Det er avgjørende å få på plass robuste samfunnssikkerhetsregioner med kompetanse, kapasitet og profesjonalitet til å arbeide helhetlig og systematisk med regionenes samfunnssikkerhetsutfordringer i tett samvirke med offentlige, private og frivillige aktører, kontinuerlig og over tid.
—
Trond Winther er administrerende direktør i Proactima. Trond Winther har lang og omfattende erfaring med å lede store prosjekt innen risikostyring både nasjonalt og internasjonalt. Han har i mange år vært leder konsulentbransjen og har siden 2018 vært CEO i Proactima AS.
Ivar Konrad Lunde er initiativtaker til Samfunnssikkerhetens hus og fagekspert i Proactima. Ivar Konrad Lunde har bakgrunn fra Forsvaret og politiet, og har vært beredskapssjef i Bergen kommune og direktør for Samfunnssikkerhetens hus. Som forfatter av den populære læreboken «Praktisk krise- og beredskapsledelse», Universitetsforlaget, 2019, underviser han på høyskoler og universiteter, og har en bistilling som universitetslektor ved Nord universitet.
