Nyheter
Les siste nytt fra Proactima her.
Hilde Waaler
Nå kommer den nye hybride jobbhverdagenDelt jobbhverdag mellom hjemmekontor og kontorlandskap vil vi se mer av i fremtiden.
-I Proactima har vi jobbet digitalt og hybrid lenge før pandemien kom, sier Jens Thomas Sagør, avdelingsleder for strategisk rådgivning og analyse i Proactima. – Fremtidens arbeidstakere forventer mer fleksibilitet, sier Hege Svendsen i Fremogruppen. Les mer om hvordan vi har løst det i Proactima og hvordan bemanningsekspertene tror den nye jobbhverdagen blir.
Se link til artikkel i Adresseavisen og utfyllende artikkel i faksimile under.
Fiskeridirektoratet inviterer til webinar når rapporten «Helhetlig risikostyring i akvakulturnæringen» legges frem. Proactima, som har gjennomført undersøkelsen og ført rapporten i pennen, konkluderer at forbedret helhetlig risikostyring kan gi en betydelig gevinst for en rekke oppdrettsaktører.
Rapporten legges frem på et webinar 22. mars, klokken 13.00 – 14.30.
Følg denne lenken for å delta på webinaret.
Utvikling av risikostyringspraksisen
I rapporten skriver Proactima at ved å utvikle en moden og helhetlig risikostyring, øker sannsynligheten for at virksomheten skal nå sine forretningsmessige mål samtidig som selskapet kan dokumentere at det møter samfunnets krav til forsvarlig drift.
– Studien viser også at akvakulturnæringen ikke kan regnes som en moden bransje med tanke på helhetlig risikostyring, men at bransjen er «på vei» og har en ambisjon om å utvikle seg, sier Knut Lervåg, seksjonssjef i Fiskeridirektoratet.
I studien er det gitt innspill til hvordan Fiskeridirektoratet som myndighet kan bidra i utviklingen av risikostyringspraksisen i bransjen og til hvordan bransjen selv og de ulike aktørene kan jobbe sammen for å bli bedre på helhetlig risikostyring.
– Fiskeridirektoratet har et mål om at alle akvakulturvirksomheter skal ha et levende risikostyringssystem som aktivt brukes i arbeidet for å forebygge farer og uønskede hendelser og som hele tiden forbedres, sier Lervåg.
Sikkerhet i en utfordrende tidDen spente sikkerhetssituasjonen i Europa den senere tiden påvirker oss alle. Det er både uvirkelig og tragisk det vi ser skje så nært vårt land. Det har skapt usikkerhet og uro både i energi- og finansmarkedene verden over.
Situasjonen de siste ukene har medført at trusselbildet har endret seg. Det er imidlertid for tidlig å si noe sikkert om hvilke konsekvenser dette vil få for oss som nasjon og våre virksomheter.
I Proactima har vi tatt en del grep for å være bedre forberedt. Vi har både oppdatert trusselbildet og analysert vårt eget risikobilde, også risikobildet relatert til cybersikkerhet.
Proactima har i lang tid jobbet aktivt med flere virksomheter i Norge innen risikostyring og beredskap. Vi støtter både små og store aktører med å evaluere og håndtere risiko gjennom rammeverk, kunnskap og kompetanseheving, inklusive også cyberrisiko.
Ofte opplever vi at det er utfordrende å ta inn over seg hvordan store endringer i kontekst kan påvirke virksomheten – det å se både i kort og lengre perspektiv.
Vi anbefaler å behandle den pågående situasjonen i Europa med spesiell oppmerksomhet. Akkurat som da pandemien traff, er det nå utfordrende å se mulige konsekvenser. Usikkerheten og uroen øker.
Vi anbefaler virksomheter å ta en god gjennomgang av eget risikobilde, og se hvordan beredskapsplaner og kontinuitetsplaner passer inn i den endrede konteksten og dagens risikobilde.
Videre anbefaler vi å identifisere mulige strakstiltak. For eksempel kan det være IT-tekniske tiltak, eller å gjennomføre trening av personell for bedre koordinering av uønskede situasjoner, samt tiltak for bedre forretningskontinuitet på IKT-systemer.
Vi tar gjerne en prat om dette for å skape refleksjon rundt mulige ekstraordinære tiltak.
Proactima ønsker å bidra til et trygt og bærekraftig samfunn. Dette gjør vi ved å støtte våre kunder i å forstå og håndtere risiko og dermed beskytte verdier.
Partner i Cluster for Applied AIProactima har blitt partner i klyngenettverket Cluster for Applied AI.
-Bakgrunnen for å knytte oss til dette nettverket er utgangspunktet vårt som rådgivere innen risikostyring, sier Rune Winther, leder for Utvikling og Innovasjon hos Proactima – Vi ser at bruken av AI (Artificial Intelligence) i forskjellige former endrer risikobildet og som rådgivere innen risikostyring er det viktig at vi utvikler vår kompetanse og våre tjenester til å matche disse endringene. Cluster for Applied AI fremstår som den viktigste møteplassen for dette, og fortsetter: – Akkurat som andre bransjer er vi også nysgjerrige på hvordan forskjellige former for AI eventuelt kan forbedre våre egne arbeidsprosesser.
Cluster for Applied AI er en norsk næringsklynge hvor aktører fra ulike deler av verdikjeden arbeider sammen for å skape verdi av data, og for å øke antall virksomheter som tar i bruk eller utvikler AI-drevne løsninger. Hensikten er å svare på behov og løse samfunnsutfordringer på mer effektive og smartere måter.
Ny teknologi og forretningsmessig innovasjon åpner stadig nye områder for anvendelse av AI, og klyngen skal være et knutepunkt for å fange opp nettopp disse mulighetene. Flere rapporter og strategier, blant annet Digital21 og regjeringens strategi for kunstig intelligens, peker på at kunnskap om, og evne til, å utnytte de konkurransefordelene som AI kan gi, vil være kritisk for å sette organisasjoner i stand til å skape konkurransedyktig innovasjon i fremtiden.
-Klyngen har sitt utgangspunkt i Haldenmiljøet, men har et nasjonalt fokus og partnere fra hele landet, sier Marianne Jansson Bjerkman, Klyngeleder i Cluster for Applied AI. – Felles for partnerne er at de alle representerer en eller flere deler av verdikjeden for AI, og her spiller for eksempel vurdering av sikkerhet og risikobilde en viktig rolle.
Blant medlemmene finner vi både Microsoft, Statsbygg og Simula Consulting. Klyngen har også flere samarbeidspartnere som Viken Fylkeskommune, Innovasjon Norge, NHO og IKT Norge.
-Cluster for Applied AI fungerer som en akselerator for omstilling og innovasjon når det kommer til å dra nytte av de muligheter kunstig intelligens gir virksomheter i dag og i fremtiden, understreker Marianne. – Vi ser imidlertid at det kan oppstå utfordringer knyttet til uforutsette problemstillinger og risikoelementer når teknologien skal tas i bruk. Med den spisskompetansen Proactima og deres nøkkelpersoner besitter, vil selskapet kunne bidra til en smidigere omstilling for andre virksomheter, samtidig som klyngen gir rom for å utvikle bedre forståelse for problemstillingene i fellesskap, og for nyvunnet kompetanse for alle parter.
Rune Winther legger til at Proactimas rolle i AI-økosystemet vil være en rådgiver som sikrer at de som ønsker å ta i bruk AI kan gjøre det på en måte som balanserer nytteverdi og risiko på en god måte. – AI har et betydelig potensiale til å forbedre og optimalisere en rekke viktige oppgaver, men representerer også en til dels vesentlig endring i risikobildet og risikoeksponering, understreker han. – Vi håper å bidra til at man i størst mulig grad klarer å utnytte potensialet i AI, uten at dette medfører unødig (og ukontrollert) eksponering for risiko, avslutter Rune.
Initiativtager til Samfunnssikkerhetens hus, Ivar Lunde, er tilbake i ProactimaDet har gått åtte år siden Ivar Konrad Lunde forlot Proactima for å bli beredskapssjef i Bergen kommune. Nå er han tilbake. Ivar som nærmest er å regne som en legende innen beredskapsfaget, har returnert til Proactima.
-Det er ingen steder man lærer så mye fag som i et konsulentselskap, konstaterer Ivar. – Dessuten har pandemien bidratt til økt etterspørsel etter konsulenttjenester. Og det er ingen som har en så bred faglig kompetanse som Proactima. Så da synes jeg valget var enkelt. Ingen andre selskaper var reelle alternativer. – Proactima er selskapet med størst hjerne og størst hjerte, smiler Ivar.
– Det er en stor styrke for laget vårt å få Ivar tilbake, smiler Trond Winther, daglig leder i Proactima. – Ivar er nasjonalt ansett for sin faglige styrke og har et navn langt utenfor vårt selskap, og vi er utrolig stolte over at Ivar igjen vil jobbe sammen med oss i Proactima-teamet.
Kollega Vibeke Pedersen, leder for Proactimas fagmiljø for sikkerhet og beredskap, er også full av lovord for å få tidligere kollega Ivar tilbake på laget: – Ivar er en dyktig fagperson og har stor gjennomføringskraft. Hans gjeninntreden er inspirerende og vil bety mye for beredskapsteamet og hele selskapet. – Kundene vil merke at han er ombord, sier Vibeke.
Samvirkeprosjektet
Ivar kommer fra Bergen kommune hvor han de siste åtte årene har vært beredskapssjef. Der ledet han flere omfattende strategiske prosjekter som har fått nasjonal og internasjonal annerkjennelse for resultater langt utover det forventede. Ivar hadde blant annet ansvaret for den offentlige planleggingen og gjennomføringen – det felles offentlige «Samvirkeprosjektet» – av Sykkel-VM 2017 i Bergen. Dette ble en stor suksess og prosjektet mottok i etterkant DSB sin «Samfunnssikkerhetspris 2017» for arbeidet.
– Jeg vil takke Ivar for den enorme innstasen han har lagt ned for å løfte arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Bergensregionen til et nasjonalt ledende og internasjonalt nivå, sier Roger Valhammer, byrådsleder i Bergen. – Arbeidet han har utført som beredskapssjef i forbindelse med Sykkel-VM, gjennom pandemien og ikke minst i utviklingen og realiseringen av Samfunnssikkerhetens hus, er imponerende og har bidratt til å gjøre samfunnet vårt tryggere, til det beste for innbyggerne våre, konstaterer Valhammer.
Som et resultat av den vellykkede gjennomføringen av Sykkel-VM, ble Ivar anmodet om å lede den internasjonale ekspertgruppen som for tiden utvikler den første internasjonale standarden (ISO) for arrangering av store og byomfattende arrangementer.
Arbeidet, som forventes ferdigstilt i september i år, er den første internasjonale samfunnssikkerhetsstandarden som Norge har ledet utviklingen av.
Samfunnssikkerhetens hus
Ivar tok også initiativet til nyvinningen Samfunnssikkerhetens hus i Bergen kommune, et regionalt kommunalt operativt-, forsknings- og kompetansesenter for samfunnssikkerhet og beredskap, som inkluderer blant annet realisering av Norges første permanente operasjonelle samvirkesenter.
Fagbokforfatter
Som forfatter av den populære fagboken Praktisk krise- og beredskapsledelse, som har kommet ut i to utgaver (2014/2019), benyttes Ivar ofte som foreleser både på universiteter og høyskoler. Boken er beredskapsfagets «bestseller» og refereres til i flere faglige utredninger og avhandlinger.
Ivar har en Executive Master of Management-grad fra Handelshøyskolen BI (BI), og en bachelorgrad både fra Norges Handelshøyskole (NHH) og Politihøgskolen (PHS). I tillegg til Proactima og Bergen kommune, har Ivar også omfattende erfaring innen risikostyring og krisehåndtering fra både Forsvaret og politiet.
Vi ønsker Ivar velkommen tilbake til Proactima!
Proactima bistår Petroleumstilsynet med bedre læring etter hendelserProactima har på oppdrag fra Petroleumstilsynet gjennomgått en rekke granskingsrapporter for å se etter fellestrekk. Funnene fra oppdraget er sammensatt i en rapport som beskriver et rammeverk for å sammenligne hendelser og granskinger. Målet er å bidra til bedre læring etter hendelser.
Proactima har gjennomgått granskingsrapporter etter 18 alvorlige hendelser på norsk sokkel for å se etter fellestrekk ved hendelsene og granskingene, og for å se om granskingene er egnet til å få frem læringspunkter som kan føre til bedre praksis og et styrket forsvarsverk mot ulykker.
I arbeidet oppstod det behov for et rammeverk for å kunne sammenligne hendelser og granskinger. Som del av studien er det derfor etablert et rammeverk for tematisk analyse, som anbefalt av Sikkerhetsforum i deres rapport om læring etter hendelser (2019).
Les mer om studien på link til Ptil: https://www.ptil.no/fagstoff/utforsk-fagstoff/prosjektrapporter/2022/rammeverk-for-laring-etter-hendelser/
Ny metode for å vurdere bærekraft i mobilitetsprosjekterBærekraft har spilt en viktig rolle i norske mobilitetsprosjekter i lengre tid, men har i stor grad blitt redusert til kun å handle om klima- og miljøhensyn.
– Bærekraft er et komplekst begrep. Det handler om mer enn klima- og miljøhensyn, sier seniorforsker Elisabeth Skuggevik i Statens vegvesen.
– Vår forståelse av bærekraft er at bærekraft er en strategisk tilnærming som styrer fokus og retning for utvikling. Å se bærekraft på en snevrere måte, mener vi vil forringe mer enn styrke kraften som behøves for å bære en utvikling som står i generasjoner fremover, utdyper Elisabeth.
– Det er nødvendig å forstå samspillet mellom FNs 17 bærekraftsmål – hvordan målene påvirker hverandre, og hvilke konsekvenser valgene vi tar underveis påvirker helheten, fortsetter Elisabeth. – Hvis vi gjennomfører et prosjekt innen mobilitet, må vi se på hvordan dette kan få konsekvenser for eksempelvis sosial rettferdighet og andre områder. Vi trenger derfor å vurdere bærekraft på en helhetlig måte i fremtidens mobilitetsprosjekter, understreker hun.
– Til det trenger vi et godt analyseverktøy. Men vi har ikke helt funnet metoden som er tilpasset omfanget av hva et mobilitetsprosjekt kan være, sier Elisabeth.
Aktører fra Testarena Kongsberg By&Lab, næringsklyngen SAMS-Norway (Sustainable Autonomous Mobility System) og Statens vegvesen har tatt et initiativ til å utarbeide en ny metodikk som nettopp tar høyde for flere aspekter ved bærekraft. Slik kan man få en best mulig evaluering av bærekraft i mobilitetsprosjekter. – Vi ønsker å utvikle en god metode som setter både sosial rettferdighet og inkludering, økonomisk bærekraft og klima og miljømål i sammenheng, og som skal vise konsekvenser av valg i et helthetlig perspektiv, sier Elisabeth.
Hun forteller at det ligger en lang tankeprosess bak initiativet og at det har blitt jobbet med dette siden 2019. I 2020 ble et forprosjekt igangsatt av Statens vegvesen, i samarbeid med blant annet Kongsberg By&Lab og SAMS Norway, for å evaluere bærekraft i små og mellomstore mobilitetsprosjekter. – Noe av utgangspunktet vårt var å få en felles forståelse for hva som ligger i bærekraftbegrepet og hva vi ønsker å oppnå, sier Elisabeth.
Deler av dette arbeidet videreføres nå av risiko- og samfunnssikkerhetsselskapet Proactima og høyskolen Oslo Met, som har fått i oppgave å lage en skisse til en slik metode.
– Vårt mandat er å lage en skisse til en modell som evaluerer hvor god bærekraften objektivt sett er i et prosjekt basert på en helhetlig vurdering av alle relevante bærekraftsmål, sier prosjektleder Eivind Opsahl i Proactima.
– Tanken er å utforske hva et slikt verktøy bør gjøre, og synliggjøre dilemmaene mellom imøtekommelsen av de forskjellige bærekraftsmålene, utdyper han.
Og Elisabet legger til: – Metodikken skal også avdekke løsninger, evaluere forslag til å gjøre løsninger bedre og bidra til å øke bærekraften i prosjektet.
– Å koble sammen data blir viktig for å kunne ta de rette beslutningene. Ved å manipulere data i modellen kan man se hvordan dette slår ut på bærekraftsprofilen og dermed kunne justere på variablene i de forskjellige innsatsfaktorene for å få en best mulig balansert måloppnåelse.
Elisabeth legger til at bærekraft er vanskelig å forenkle. – Vi må sette lys på hvilke problemstillinger som er relevante og synliggjøre målkonflikter og hvilke konsekvenser dette har for de beslutningene vi fatter i et prosjekt.
Elisabeth bruker eksemplet med å bygge en vei for å illustrere hva hun mener med målkonflikter. – I bygging av veier er tid en faktor. Klimamessig kan det være negativt å bygge veier, mens det samfunnsøkonomisk kan ha større økonomiske gevinster ved å forflytte mennesker og varer raskt fra ett punkt til et annet. Da oppfattes det som en målkonflikt mellom ulike områder av bærekraft, utdyper hun.
Men målkonflikter kan også være innovasjonsmuligheter. – Her kan teknologien benyttes som mulig verktøy for å redusere eller eliminere konflikt. Vi må spørre oss om det er mulig å oppnå de samme målene på en annen måte. For eksempel i forhold til vei, kan man se på løsninger innen autonom transport, digitale reiseplanleggere, utleie av el-sykkel løsninger for å nevne noen. Andre type løsninger bidrar også til nye næringsløsninger, som også vil bli en del av regnstykket.
Elisabeth Skuggevik representerer Statens vegvesen i forskningsprosjektet Sårbarheter i fremtidens integrerte intelligente transportsystemer (SIITS), som er støttet av Norges Forskningsråd, og som representerer et bredt sammensatt konsortium med bedriftspartnere som dekker risikostyring, samfunnssikkerhet og teknologi.
– Denne metodikken er også viktig i SIITS-prosjektet, hvor det handler om å forstå konsekvensene av risiko og sårbarhet på tvers av systemer, understreker Elisabeth. – Det har en fin analogi til bærekraft som kan ha en ganske lik prosesstilnærming. Det gjelder å følge konsekvensene eller datastrømmen gjennom hele systemet for å avdekke risiko, sårbarheter, avhengighetsforhold eller negative konsekvenser. Det gjør det mulig å se hvor i samspillet bæreKRAFTEN styrker eller forringes.
Hvilke utfordringer ser du i dette arbeidet?
– Kompleksiteten i dette er en utfordring. Det er vanskelig å få en felles forståelse og tilpasning til bærekraft. Det er også komplisert å ta inn alle indikatorene under hvert bærekraftsmål. Det å gå ut av ditt eget domene og se hvordan dine valg i et prosjekt påvirker og gir konsekvenser hos andre. Vi håper det nye analyseverktøyet kan være et bidrag til å endre tilnærming til bærekraft, å ta det ned fra de store visjonene til konkret arbeid og oppfølging. Og gjøre det enklere å se sammenhenger, konsekvenser og innovasjonsmuligheter, sier Elisabeth.
Verktøyet skal kunne benyttes på tvers av aktører. Elisabeth ser at det kan benyttes av både det offentlig, akademia og privat aktører. – Det skal også kunne være nyttig for politikere og andre beslutningstagere som utgangspunkt for å se konsekvenser ved ulike beslutninger, sier Elisabeth.
Det videre arbeidet med analyseverktøyet blir å ferdigstille modellen.
-Ønsket er at vi skal skape et verktøy som er lett å bruke, lett å legge inn data i og på en helhetlig måte synliggjøre hvordan man ivaretar bærekraft i de prosjektene vi jobber med. Håpet er at vi gjennom å styrke kraften til å bære – bærekraften – skal fortsette å kunne leve livene våre med god livskvalitet, også i fremtiden, avslutter Elisabeth.
Les mer om SIITS på siits.no.
To nye medarbeidere starter i ProactimaProactima styrker igjen teamet og har gleden av å presentere to nye medarbeidere til sine kontorer i Oslo og Stavanger.
Thale W. Losnedal har en master innen både risikostyring og Offshore Environmental Engineering, i tillegg til en bachelor i Petroleum Engineering. Hun har solid erfaring innenfor helse, miljø og sikkerhet, spesielt knyttet til nedstengning av eldre offshore installasjoner, hvor hun blant annet har vært ansvarlig for risikoanalyser både internt og for en rekke norske og britiske selskaper i petroleumssektoren. Thale kommer fra stillingen som HSMK-leder hos AF Offshore Decom.
I Proactima vil Thale hovedsakelig jobbe med tekniske og operasjonelle risikoanalyser på Stavanger-kontoret.
Henrik Bjellands spesialkompetanse er knyttet til funksjons- og risikobasert rådgivning i forbindelse med planlegging og design av sosio-tekniske systemer. Han har lang erfaring som leder for faglige utredninger knyttet til regelverksutforming og kommunal beredskap, risiko- og sårbarhetsanalyser i infrastrukturprosjekter og beredskapsanalyser.
De siste årene har han også vært mye engasjert innen strategiarbeid knyttet til samfunnssikkerhet, prosjektrisikorådgivning, usikkerhetsanalyser og rådgivning innenfor sikring mot tilsiktede handlinger for bl.a. politiet og i sykehussektoren.
Henrik har omfattende forskererfaring gjennom phd-arbeid og fem år som Førsteamanuensis II ved Universitetet i Stavanger. Han har en bachelor innen brannsikkerhet og en master og phd innen samfunnssikkerhet og risikostyring fra universitetet i Stavanger. Henrik kommer fra stillingen som seniorrådgiver innen systemsikkerhet og risikostyring i Multiconsult.
Henrik vil hovedsakelig jobbe innenfor innovasjon og utvikling, samt risikoanalyse på Proactimas Oslo-kontor.
Vi ønsker begge to velkommen til Proactima!
Proactima bistår NVE med veikart for å styrke IKT-sikkerheten i kraftforsyningenProactima har på oppdrag for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utarbeidet et veikart for NVE med anbefalte tiltak for å styrke IKT-sikkerheten i leverandørkjedene til kraftforsyningen.
Kraftbransjen moderniseres og opplever økt digitalisering, kritiske systemer tilknyttes i større grad til internett og flere oppdrag utføres i større grad enn før gjennom fjerntilkobling av en tredjepart. Sikkerhetsbrister og cyberangrep mot selskaper via digitale verdikjeder er en reell trussel.
I mars 2021 la Riksrevisjonen fram sin rapport om NVEs arbeid med IKT-sikkerhet i kraftforsyningen hvor NVE blant annet fikk kritikk for oppfølgingen av leverandører og beredskap mot cyberangrep. NVE har siden da arbeidet med å følge opp svakheter som Riksrevisjonen har påpekt.
Proactima fikk i oppdrag å se på leverandørkjeden som var et av kritikkpunktene til Riksrevisjonen. – Formålet med oppdraget har vært å beskrive digitale sårbarheter i verdikjeden, anbefale tiltak og lage en plan for videre arbeid med oppfølging av IKT-sikkerhet i leverandørkjeden i kraftsektoren, sier Karianne Haver, prosjektleder i Proactima.
Rapporten til Proactima anbefaler tiltak som bør iverksettes så snart som mulig. – Disse er vurdert å gi rask effekt og effekt på sikt, understreker Karianne. – I rapporten anbefaler vi også tiltak som bør gjennomføres på litt lengre sikt. De foreslåtte tiltakene omfatter kompetanseheving i bransjen, tilsynsserie rettet mot oppfølging av leverandører, øvelser og et tydeligere sektorvist responsmiljø for kraftforsyningen.
NVE ønsket også å styrke beredskapen og har også sett på hvordan rollen som sektorvist responsmiljø (SRM) for kraftforsyningen kan styrkes og videreutvikles. Dette er et arbeid som PwC har utredet. Et sektorvist responsmiljø er en strategisk og operativ ressurs når det gjelder håndtering av uønskede IKT-hendelser og cyberangrep i kraftforsyningen.
NVE inviterer enhetene i kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO-enhetene) til nettmøte 26. januar for å presentere begge rapportene som er utarbeidet og orientere om hvordan NVE tenker man kan forbedre tilsynet med IKT-sikkerhet.
Du finner hele Proactima-rapporten på NVEs nettsider: