Nyheter

Les siste nytt fra Proactima her.

Hilde Waaler

Risiko- og sårbarhetsanalyser for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Proactima har fått i oppdrag å utarbeide struktur for informasjon og scenarioanalyser inklusive ROS- og scenariomaler for Nasjonal Kommunikasjonsenhet (Nkom). Oppdraget inkluderer også kategorisering av eksisterende ROS-analyser, samt utarbeidelse av veiledningstekster.

Nkom har siden 2016 publisert overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger for ekomsektoren, såkalt ekomROS. Nkom ønsker nå å gjøre enkelte tilpasninger i måten risiko- og sårbarhetsvurderingene blir presentert og tilgjengeliggjort på for sine aktører. Målet er at f.eks. kommuner lettere skal få tilgang til og oversikt over aktuelle risikoområder og scenarioanalyser innenfor elektronisk kommunikasjon, som de kan utnytte når de skal utarbeide egne risiko- og sårbarhetsvurderinger. For å få til dette, ønsker Nkom i større grad å utnytte nettsidene sine til å formidle relevant og oppdatert informasjon og scenario- og risikoanalyser målrettet mot brukergruppene.

Dette prosjektet har nå Proactima fått i oppdrag å utføre.

– Proactima har de siste årene hatt en stadig økende oppdragsmengde for å støtte private og offentlige aktører i å identifisere, vurdere og håndtere risiko relatert til sårbarheter innen telekommunikasjon og IKT, sier prosjektleder Karianne Haver i Proactima.

– Eksempler er både brede samfunnsanalyser, som utredningen av sikkerheten i demokratiske prosesser, og bransjespesifikke analyser, som der vi støtter Petroleumstilsynet med å utvikle bibliotek for beredskapsøvelser innenfor cyberhendelser.

– Andre eksempler er blant annet BAS 5 prosjektet som adresserte sårbarheten i samfunnskritiske IKT-systemer og KRISIS prosjektet mot Samferdselsdepartementet, som inkluderte en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse av post- og telesektoren i Norge, fortsetter Haver. – Et annet prosjekt som nylig startet opp er forskningsprosjektet SIITS (sårbarheter i fremtidens integrerte intelligente transportsystemer), som Proactima leder på oppdrag for Forskningsrådet.

– Vi ser frem til å bistå Nkom i dette prosjektet som fokuserer på noen av de områdene vi i Proactima har satset spesielt på den senere tiden, sier Trond Winther, CEO i Proactima. – Vi har bygget opp omfattende kompetanse knyttet til risiko- og sårbarhetsanalyser innen IKT og samfunnskritisk infrastruktur. Dette er områder vi også ønsker å sette søkelys på i tiden fremover som en del av vår misjon om å bidra til et trygt og bærekraftig samfunn. Vi er nå i gang med en omfattende rekruttering for å styrke oss ytterligere innen disse områdene, avslutter Trond Winther.

Hvilken risiko skaper klimaendringene for norske kommuner?

Klimaendringer og overgangen til et nullutslippssamfunn påvirker norske kommuner. Endringene berører en rekke samfunnsområder i kommunene som samfunnssikkerhet, byutvikling, forvalting av kritisk infrastruktur, tjenestestruktur, bærekraft, næringsutvikling etc. Dette vil sette grunnleggende rammer for samfunnsutvikling og prege politiske prioriteringer i tiden fremover.

På oppdrag for Miljødirektoratet har Proactima i samarbeid med The Governance Group og med støtte fra fageksperter fra UiS og NTNU nylig gjennomført analyser av mulige klimarelaterte risikofaktorer kommuner er eksponert for. Formålet med oppdraget var å belyse hvordan klimaendringer og overgangen til lavutslippssamfunnet innebærer risiko for norske kommuner.

Stavanger og Ålesund kommune ble valgt som case-kommuner. Det ble gjennomført en bredt anlagt analyse som identifiserte direkte og indirekte risikofaktorer for en rekke funksjoner og aktører i case-kommunene, både kommunenes egen virksomhet og andre aktører innenfor kommunens grenser.

Klimarisiko handler om hvordan konsekvenser av klimaendringer (fysisk klimarisiko) og overgangen til en verden i tråd med målene i Parisavtalen om reduserte utslipp av klimagasser (overgangsrisiko) påvirker natur og samfunn.

Både risiko knyttet til fysiske konsekvenser av klimaendringer og risiko knyttet til overgangen til lavutslippssamfunnet ble derfor inkludert i analysen. Det ble også belyst sammenhenger mellom ulike risikofaktorer, og hvordan klimarisikofaktorene påvirker kommunenes samlede risikobilde. Slik kunnskap kan bidra til bedre innsikt i hvordan en risikotilnærming kan styrke det lokale klimaarbeidet og redusere kommunenes fremtidige sårbarhet.

Arbeidet ble bygget på metodikk for risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) på et overordnet nivå, og fulgte hovedtrinnene i den prosessbaserte tilnærmingen til risikostyring som er beskrevet i den internasjonalt anerkjente standarden ISO 31000:2018 Risikostyring – Retningslinjer.

Flere detaljer rundt analysen kan lese i rapporten her: Analyse av klimarisiko for et utvalg av kommuner.

Fra Proactima deltok Karianne Haver, Hermann Wiencke og Jens Thomas Sagør.

‘- Hvem er forberedt på å ta riktige beslutninger i en stadig mer digitalisert verden, spør nyansatt avdelingsleder Rune Winther i Proactima

Proactima har gleden av å kunne ønske Rune Winther velkommen til Proactima. Rune blir en del av det fremtidsrettede Proactima-teamet og skal lede den nyopprettede avdelingen for Utvikling og innovasjon.

-Dette er en veldig spennende stilling som treffer meg veldig godt, sier Rune Winther. – Hele yrkeslivet har jeg jobbet i skjæringspunktet mellom forskning og konsulentrollen og jobbet mye med en innovasjonskultur. Den erfaringen vil jeg ta med meg inn i dette arbeidet også. Kombinasjonen av risikoarbeid og innovasjon er en uslåelig kombinasjon. Proactima representerer akkurat dette, derfor var det et naturlig valg å si ja til, smiler Rune.

-Hvor viktig vil fokus på utvikling og innovasjon være i fremtiden?

-Det kommer an på hvor fort utviklingen skjer. Vi vet ikke dette. Men det vi vet, er at det vil lønne seg å være forberedt hvis det skulle gå veldig fort. Dette vil bli et være eller ikke være for mange selskaper i fremtiden; hvem er forberedt på å takle store endringer over kort tid. Det vil medføre at det er mange ting vi må lære oss, kanskje på nytt. Det gjelder også for oss i Proactima, for å være relevante rådgivere for våre oppdragsgivere også i fremtiden, understreker Rune.

-Hva kan vi i Proactima bidra med? Hvordan kan vi gjøre en forskjell?

-Risikostyringen til våre oppdragsgivere handler om beslutningsstøtte for kunne ta de riktige valgene. Vi kan bistå med å hjelpe til med å ta de riktige beslutningene. Vi har dybdekunnskap fra en rekke områder og om relevante usikkerhetsfaktorer. Vi kan bistå med både å synliggjøre risiko og konsekvensene av beslutningene som fattes. Jeg tror det vil bli enda viktigere i fremtiden. Det vil bli enda flere valg man må ta, kanskje i et enda større ukjent terreng og kanskje i et enda høyere tempo. Med vår kunnskap kan vi bidra til at disse valgene blir best mulig.

-Er det noen områder som peker seg ut?

-Digitalisering er et viktig område som vil bli enda viktigere i fremtiden. Vi må forstå hvordan digitalisering påvirker oss. Og hvordan det påvirker våre kunders risikobilde, understreker Rune. Et annet viktig område, som vil prege hvordan vi tenker og jobber fremover er ESG, bærekraft og det grønne skiftet. Disse to megatrendene vil utfordre strategi og forretningsmodeller og krever god forståelse for risikostyring.

Rune kommer fra rollen som leder for digital produktutvikling i Multiconsult, men har tidligere arbeidet som risikorådgiver hos både DNV (Veritec), Scandpower og COWI. I fire år drev han også eget selskap. Han har også forskererfaring fra UiO, UiS, Institutt for energiteknikk og Høgskolen i Østfold (IT).

– Rune er en betydelig kapasitet innen våre områder i Proactima, sier Trond Winther, daglig leder i Proactima. – Vi er svært glade for å ha han om bord. Vi tror han vil være en sterk bidragsyter for å kunne definere fremtiden for våre fagområder med sin erfaring, kunnskap og lidenskap for risikofaget, sier Trond Winther.

Rune har 30 års erfaring som rådgiver og forsker fra et stort spenn av bransjer, bl.a. innen transport, olje og gass, landbasert industri, bygg, IKT/telecom og luftfart/aerospace. Runes allsidige erfaringsbakgrunn spenner fra enkle mekaniske systemer til komplekse kritiske programmerbare systemer, samt også risikoarbeid knyttet til nye teknologier som kunstig intelligens og smarte mobile enheter.

Han har bakgrunn fra Universitetet i Oslo hvor han har en Cand. Scient grad (1991) og Dr. Scient grad (1996) i matematisk statistikk og pålitelighetsteori.

Rune Winther (som ikke er i slekt med daglig leder) starter i Proactima i dag og vil være tilknyttet Proactimas Oslo-kontor.

Vi ønsker Rune velkommen til Proactima!

Klimarelatert risiko for petroleumsnæringen – hvordan forenkle det komplekse

-Klimarisiko innebærer en eksistensiell trussel for petroleumsnæringen. Virksomhetene i næringen må raskt sette seg i stand til å analysere og kommunisere rundt hvordan deres finansielle robusthet vil kunne påvirkes av dette på kort og lang sikt. Og dette haster, for det skjer akkurat nå.

Dette var hovedbudskapet til Trond Winther, daglig leder i Proactima, på den årlige Risikostyringskonferansen til Norsk petroleumsforening, som ble arrangert denne uken.

Konferansen har som mål å ta opp temaer som petroleumsnæringen er opptatt av og dele kunnskap og erfaringer med risikostyring på strategisk og operasjonelt nivå. Temaet for årets konferanse var «Usikre tider. Nye rammebetingelser i petroleumsnæringen», og hadde innlegg som blant annet dekket viktige områder som klima, pandemi og IKT-sikkerhet.

Trond Winther innledet sitt foredrag med å beskrive det krevende bakteppet for industrien, med raskt endrede rammebetingelser som følge av behovet for å adressere klimautfordringene. Han pekte på hvordan analyse av klimarelatert risiko er viktig for å underbygge gode beslutninger på kort og lang sikt.

– Arbeidet med klimarelatert risiko må integreres som en del av virksomhetsstyringen og i sentrale strategiske og operasjonelle prosesser, understrekte Winther.

Winther adresserte også hva som kan være utfordrende i arbeidet med å identifisere, analysere og håndtere klimarelatert risiko, og ga innsikt i hvordan dette kan gjøres effektivt i praksis ved bruk av ulike metoder.

Trond Winther på NPFs risikostyringskonferanse denne uken: «Usikre tider. Nye rammebetingelser i petroleumsnæringen».

-Man kommer langt med eksisterende prosesser og globale tilgjengelige standarder, sa Winther. – Men gitt noen av de krevende egenskapene til denne type risiko, vil de fleste selskap ha behov for å tilpasse dagens rammeverk for risikostyring for å inkludere f.eks. scenario- og sensitivitetsanalyser.

Winther hadde følgende oppfordring til selskapene i petroleumsnæringen: – Det å skape god forståelse og effektive tiltak for å håndtere klimarelatert risiko, krever en tverrfaglig tilnærming og en bred involvering i selskapet fra den enkelte ansatte til styret. Med dette som utgangspunkt vil en kunne kommunisere åpent og troverdig rundt selskapets bærekraft og bygge tillit hos viktige interne og eksterne interessenter.

Se hele foredraget til Trond Winther:

Klimarelatert risiko i norske petroleumsvirksomheterLast ned

To nye medarbeidere starter i Proactima

Proactima styrker teamet og har gleden av å presentere to nye medarbeidere til sine kontorer i Oslo og Stavanger.

Eric Urban har bakgrunn som statsviter. Han har over 14 års erfaring fra ulike sektorer som energi og fornybar, olje og gass og offentlig sektor. Eric har lang erfaring med styrings- og kvalitetssystemer, organisasjonsutvikling, strategi og endringsledelse. Eric er opptatt av kontinuerlig utvikling og forbedring i organisasjoner og understreker viktigheten av å ha kontroll på prosess, informasjon og IT for å lykkes med riktig beslutninger i dagens digitaltstyrte samfunn.

Eric vil hovedsakelig jobbe med risiko- og virksomhetsstyring på Proactimas kontor i Stavanger.

Eivind Opsahl er utdannet sivilingeniør i industriell økonomi og teknologiledelse fra Universitetet i Agder (2020) og har en bachelorgrad i fornybar energi fra NTNU. Eivind har blant annet jobbet hos Elkem i India, hvor han arbeidet med energikartlegging og markedsanalyse. Eivind har ved flere prosjekter jobbet med Lean ute i bedrifter og har skrevet en masteroppgave om bruk av Lean i miljø preget av stor variasjon.

Eivind vil hovedsakelig jobbe med bærekraft og ESG (Environmental, Social and Governance) på Proactimas kontor i Oslo.

Vi ønsker Eric og Eivind velkommen til Proactima!

Pandemi-grep fra norske virksomheter

Koronapandemien har vært utfordrende for mange virksomheter, men grepene belyst i denne artikkelen vil ta dem styrket videre. Proactima har siden juni i fjor samlet rundt 40 norske virksomheter, både private og offentlige, til å dele hva de har lært underveis i håndteringen av Covid-19. Denne uken var det runde nummer fem, der virksomheter fra næringene kraft, maritim, logistikk, bank og finans, havnedrift, avfall, olje og gass, samferdsel og mobilitet deltok.

Det viktigste nå synes å være å lage en god plan i takt med regjeringens 4-trinns gjenåpningsplan. Hvordan åpne opp arbeidsplassen for tilbakeføring til kontorer og balansere dette med nye vaner og behov knyttet til fleksibilitet og fordeler med hjemmekontor. Hvordan skal medarbeidere utøve jobben framover til det beste for virksomheten og hva må virksomhetene gjøre for at dette skal løses på best mulig måte?

De fleste deltakerne i læringsdelingene har fått pandemien tett på med smitte i egen organisasjon. Andre utfordringer som opptar deltakerne nå er blant annet hvordan de skal ivareta lederne framover, kommunikasjon, bruk av styringsretten, økt turnover, hvordan behandle ulik slitasje på personell og oppdatering av risikoanalyser og beredskapsmateriell.

I sum viser delingen at det gjøres mye godt arbeid for å kunne styre i den økte usikkerheten under pandemien. Proactima vil fremheve punktene under som særlig vesentlige momenter virksomhetene er opptatte av.

Gjenåpningsplan

Tilbakeføring til mer normal arbeidsform er for mange sentralt. Utfordringen er at man skal ta høyde for hva «den nye normalen» blir og hvordan dette virker inn på virksomheten. Hvordan kan en komme godt ut av det og høste oppsidene som den økte fleksibiliteten og bruken av hjemmekontor har gitt, og samtidig unngå uheldige konsekvenser? Flere melder at enkelte arbeidstakere ikke ønsker seg tilbake til kontorarbeid slik det var før Covid-19. Ledelsen utfordres av balansen mellom tilrettelegging og motivasjon på den ene siden og virksomhetens behov for, og bruk av, styringsretten på den andre siden. Som et eksempel, melder en virksomhet som ikke har hatt hjemmekontor som normal før pandemien, at de ser at dette nå vil være hensiktsmessig å legge til rette for. De planlegger med at ansatte skal kunne benytte hjemmekontor to faste dager i uken i tiden etter pandemien er ferdig. De fleste har, eller er i ferd med å lage, en gjenåpningsplan som baserer seg på regjeringens 4-trinnsplan. Involvering av medarbeiderne i å lage denne planen ansees som et suksesskriterie for å sikre en smidig overgang til ny normal. Dette involverer ulike avdelinger, tillitsapparatet, AMU og VO.

Kommunikasjon og koordinering

De fleste av virksomhetene har ukentlige møter i toppledelsen der styring under pandemien er et eget tema. Her involveres ledere bredt for god koordinering. Noen kaller det beredskap eller kontinuitet, mens andre iverksetter det under vanlig drift. Dette oppleves uansett som svært nyttig. De fleste har opprettet en egen enhet som følger pandemiutviklingen og styrer ulike dimensjoner, som for eksempel HR-relaterte tiltak. Mange kommuniserer aktivt fra ledelsen til organisasjonen etter disse møtene, og melder tilbake at dette oppleves positivt av de ansatte. En av virksomhetene delte at de under «kommunikasjon» fikk 90% toppscore på siste arbeidsmiljøundersøkelse, noe nevnte tiltak løftes fram som en viktig grunn til.

Et annet smart grep fra en virksomhet var at ledelsen sendte e-post der de viste til intranett. På intranett kunne ansatte finne informasjonen fra ledelsen. Dette grepet førte til at flere gikk inn på intranett for å få med seg også annen informasjon. Et annet godt eksempel er toppsjefens kommunikasjon; flere melder at når toppsjefen av og til står for kommunikasjonen, blir det godt mottatt når denne fokuserer mye på emosjonelle aspekter.

Helse

Ivaretagelse av psykisk helse fremheves av nesten samtlige som en særlig utfordring. Flere melder at medarbeidere opplever økt stress i den vedvarende endringen i arbeidsforhold, spesielt som følge av hjemmekontor. Det påpekes også fra de som har kontorer spredt i Norge, at de sterke restriksjonene som Oslo har hatt over lang tid gir merkbart økt slitasje på personell der. Dette gir flere utfordringer. Mange setter derfor psykisk helse på agendaen under seminarer og generell informasjon. I tillegg følges både medarbeidere og ledere tettere opp for å avdekke individuelle utfordringer, slik at disse kan løses før det går utover trivsel og arbeidsevne. Mange benytter bedriftshelsetjenesten mer aktivt enn før, samt at noen har tatt tak og justert helseforsikringen til det bedre for arbeidstakerne.

Digitale undersøkelser – underveisevalueringer

Læring underveis gjennom aktiv innhenting av data og dialog har gitt flere fordeler. Det meldes at opptil 10 digitale spørreundersøkelser er gjennomført siden mars i fjor for å kunne følge opp ulike deler av arbeidshverdagen til de enkelte på en bedre måte. Virksomhetene rapporterer at dette har gitt økt forståelse for ledelsen, mer effekt av beslutninger, samt en opplevelse av å bli sett for arbeidstakerne. Det eksisterer mange enkle digitale verktøy for å gjennomføre dette, som f.eks. Surveymonkey og Mentimeter. Innsamling av data underveis, både basert på digitale verktøy og intervjuer, er også utført for beredskapspersonell. Dette har gitt nyttig læring for justering av innsatsen.

Kontorlokaler

Enkelte gjennomfører strukturelle tiltak på kontorlokaler for å legge mer til rette for sosialisering. I tillegg åpnes enkelte arealer mer opp for å gi større plass i kontorlandskap.

Reiseaktivitet – vaksiner?

Det er en utfordring at myndighetenes vaksinestrategi skaper strekk i laget internt i virksomhetene. Dette skaper dilemmaer for ledelsen med tanke på hvem som kan få komme på kontoret og/eller reise til f.eks. utlandet. Hvordan, og har man rett til å skille mellom vaksinerte og ikke vaksinerte? Og kan man pålegge ansatte å vaksinere seg? Hva hvis noen ikke vil? Kan dette få konsekvenser for hvilke stillinger personell kan ha? Dette er sentrale dilemmaer som ledere bør være opptatte av fremover.

I tillegg belyses det fra deltakere at en pandemi gir utfordringer rundt etablerte sikkerhets- og beredskapsplaner. Et eksempel er evakuering av personell på reise, og muligheten til dette basert på restriksjoner som for eksempel innreise- og karanteneregler.

Engasjering av arbeidstakere

Alle virksomheter sier at de nå merker langtidseffekter av sosial distansering og det at man ikke fysisk møtes. Dette temaet har behørig blitt diskutert på tidligere læringsdelinger. Tiltak som å gå turer og ulike videosesjoner er blant annet benyttet. Dette har vært spesielt viktig for nyansatte. Nå melder noen at de har tatt i bruk apper for å stimulere organisasjonen. Appene som nevnes skal stimulere psykososiale tiltak og gir insentiver for positive holdninger gjennom å score eksempelvis det å ringe en kollega, gi tilbakemeldinger, antall skritt man går etc. De som har tatt det i bruk opplever stort engasjement rundt tiltakene. Eksempel på apper er Challengize og Dytt.

Risikostyring og Beredskapsplanverk

Alle har fått erfaring med styring av risiko under langvarig hendelse, og hvordan dette er knyttet til forretningskontinuitet og beredskap. De færreste har opplevd at planverket i tilstrekkelig grad tok høyde for en slik pandemi. Forbedring av planverk, men også tilnærming til beredskap blir viktig fremover. Nå handler det om å foredle erfaringene og forsterke den helhetlige risikostyringen. Mange har sett at pandemien har styrket samarbeidet i virksomhetene, blant annet mellom avdelinger/enheter som tidligere ikke har hatt en sterk kultur for samvirke. Dette momentet griper flere tak i for å sikre mer helhetlig og omforent risikostyring, samt planverk som er harmoniserte internt. Oppdatering av beredskapsplanverk gjennom å ta inn læring fra underveisevalueringer står sentralt for de fleste.

Veien videre

Proactima opplever at deltakerne har nytte av å komme sammen og dele erfaringer. Vi i Proactima vektlegger samhandling sterkt, for å bidra til et tryggere og mer bærekraftig samfunn. Dersom din virksomhet ønsker hjelp til noe av det som er belyst her er det bare å ta kontakt med oss!

Endringene rundt det grønne skiftet vil treffe alle aktører i arbeidslivet

Verden er i endring. Vi står midt i en pandemi samtidig som klimaendringene påvirker oss i større og større grad. Digitalisering, automatisering, bærekraft og fornybar energi er noen av stikkordene. De nye endringene krever omstilling og handling i bedriftene. Som rådgivningsselskap ser Proactima derfor et skifte i etterspørselen og en dreining av sine tjenester mot hva selskapet kan bidra med i det grønne skiftet for bedriftene. Men hva forventes egentlig av bedriftene?

Endringene rundt det grønne skiftet vil treffe alle aktører i arbeidslivet.

-Men omstillingsgrad og evne til endring vil variere veldig fra bedrift til bedrift, sier Trine Nikolaisen, leder for bærekraft og ESG i Proactima.

Proactima har i lengre tid satt fokus på bærekraft og ESG (Environmental, Social and Governance) og bistår bedrifter med assistanse innenfor en rekke områder knyttet til det grønne skifte. Selskapet er opptatt av å gjøre samfunnet både tryggere og mer bærekraftig. Trine har erfaring med ESG fra en rekke selskaper og ser helt klart at endringstakten knyttet til et mer bærekraftig samfunn bare vokser i styrke, også for bedriftene i samfunnet.

Mange bedrifter føler seg utfordret av hurtigheten i endringene og i kompleksiteten knyttet til bærekraftsmål.

Vi opplever samtidig at mange har en tendens til å gjøre dette vanskeligere enn det det trenger å være

– Men det finnes ikke en oppskrift som passer for alle. Noen skal gjennomføre store disruptive endringer, innovere og legge om forretningsmodellen sin, mens andre skal gjøre mindre gradvise endringer og fortsette å gjøre det de gjør – men på en litt annen måte, sier Trine.

-I møtet med kunder benytter vi oss av en pragmatisk tilnærming til ESG. Vi tar utgangspunkt i det selskapet allerede har på plass. – Men det viktigste er at arbeidet med ESG skal være en integrert del av virksomhetens øvrige målstyring, strategi og prosesser, understreker Trine.

-Så det handler ikke om å få laget en flott rapport på resirkulert papir man kan vise frem og legge på nettsiden?

-Å få en oversikt på det arbeidet man gjør er også et strategisk viktig verktøy for videre utvikling. Men målet er jo det arbeidet selskapene gjør mellom hver bærekraftsrapport, sier Trine. – I tiden fremover håper jeg at bærekraft som tema vil være en del av hvordan selskaper planlegger og opererer og ikke være tilleggsvurderinger man gjør på siden av annen forretningsdrift.

-Etter hvert som ESG og bærekraftsområdet modnes og utvikles gjennom blant annet regelverksutvikling håper jeg at fokuset vil dreie seg fra å handle om omdømme til å handle om effekt. For å få til dette tror jeg det blir viktig at vi som rådgivningsselskap har erfaring fra å jobbe i hele verdikjeden til bedriftene.

-I Proactima er vi opptatt av akkurat dette, forteller Tine. – Og mye av det vi gjør i et videre perspektiv handler mye om bærekraft. – For eksempel er vår utredning av sikkerheten i demokratiske prosesser i Norge knyttet direkte til FNs bærekraftsmål 16, som blant annet handler om å utvikle effektive, ansvarlige og åpne institusjoner og sikre inkluderende og representative beslutningsprosesser.

-Andre eksempler er forskningsprosjektet på sårbarhet i framtidens transportsystemer som griper rett inn i FNs bærekraftsmål 9, som blant annet handler om å bygge pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur og analysen av klimarisiko i kommuner på oppdrag fra Miljødirektoratet, som er knyttet til bærekraftsmål 11, Bærekraftige byer og lokalsamfunn, utdyper Trine.

-Bortsett fra det helt åpenbare, nemlig å bidra til et bedre klima i verden, hvorfor skal bedriftene fokusere på bærekraft og ESG?

Historien viser oss at å henge med i de store megatrendene oftest lønner seg.

-Parisavtalen og FNs bærekraftsmål setter scenen for raske endringer i hvordan samfunnet, bedrifter og enkeltpersoner forholder seg til klimautfordringene og overgangen til en bærekraftig fremtid, forklarer Trine.

-Mange av våre kunder opplever nye krav og forventninger fra sine viktigste interessenter til hva de må gjøre for å være en ansvarlig samfunnsaktør og et attraktivt investeringsobjekt. Dette drives delvis av en offentlighet som i økende grad er opptatt av overgangen til lavutslippssamfunnet, men også av finans- og investormiljøene, som med utgangspunkt i EUs rammeverk for bærekraftige investeringer, krever innsikt i og vektlegger bedriftenes risikoprofil knyttet til klima og miljø. – Så ja, det er mange grunner for bedriftene til å gjøre endringer, smiler Trine.

Karbonfangst forkortes ofte til CCS som står for Carbon Capture and Storage.

Illustrasjon: Alligator film /BUG – Statoil

En annen av Proactimas rådgiver som også jobber innenfor det samme området er Kjell Borstad. Hans domene er oppføling av spesielle teknologiske tiltak som bidrar til reduksjon av klimagasser.

-Det slippes ut store mengder CO₂ fra tusenvis av energi- og industrianlegg verden over, sier Kjell. – Et av tiltakene for å nå klimamålene i Parisavtalen er karbonfangst – CCS (Carbon Capture and Storage). Selv om karbonfangst er energikrevende, har vi de siste årene videreutviklet både egnet teknologi for fangst i kombinasjon med å benytte industriaktørens energi, som ellers ville gått til spille, i selve fangstprosessen.

-Norge er i front i dette arbeidet, understreker Kjell.

-Så hvor lagres CO2?

-CO₂ lagres i Smeheia-området som ligger på ca. 1 000 meters dyp øst for Troll-feltet i den nordlige delen av Nordsjøen, forteller Kjell. -I Norge har vi erfaring med lagring av CO₂ på sokkelen siden 1996. På Sleipnerfeltet er det blitt lagret 1 million tonn CO2 hvert år siden 1996, og fra Snøhvitfeltet har en lagret 700.000 tonn CO₂ per år.

-I Norge er to industriaktører gjennom mange års arbeid valgt ut som de første anleggene hvor karbonfangst skal realiseres, sementfabrikken Norcem Brevik og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, fortelle Kjell.

-Produksjon av sement står for 6 – 8 % av verdens totale utslipp av CO₂ og omkring 2/3 av dette utslippet kommer fra spalting av kalkstein. Selv ved overgang til karbonnøytralt brensel, er en helt avhengig av karbonfangst for å nå Norcems visjon om null utslipp av CO₂ fra betongprodukter innen 2030 over et livsløpsperspektiv.

Det tar sikte på en årlig fangst av 400.000 tonn CO₂.

Foto: Fortum Oslo Varme

400.000 tonn tilsvarer årlig utslipp fra bortimot 200.000 biler.

Foto: Norcem/HeidelbergCement

-Prosjektet i Brevik tar sikte på en årlig fangst av 400.000 tonn CO₂, noe som utgjør halvparten av bedriftens utslipp av CO₂. 400.000 tonn tilsvarer årlig utslipp fra bortimot 200.000 biler. Et viktig grep i prosjektet er at det meste av energien for å fange CO₂ dekkes av overskuddsvarme fra sementproduksjonen, sier Kjell.

-Fortum Oslo Varmes karbonfangstprosjekt skal vise hvordan byer over hele Europa best kan håndtere avfall som ikke skal eller kan resirkuleres, samtidig som en produserer varme og strøm til innbyggerne, og derigjennom bidrar til å oppfylle klimamålene.

-Proactima har vært involvert i karbonfangst prosjektene både ved Klemetsrud og Norcem Brevik gjennom konsept- og forprosjekteringsfasen siden 2017, forteller Kjell. – Karbonfangst medfører behov for grundig vurdering av utslipp av uønskede stoffer, potensialet for storulykker, arbeidsmiljø og i samarbeid med myndigheter å avklare gjeldende regelverk i forbindelse med introduksjon av ny teknologi.

-Ved Klemetsrud har vi utarbeidet kvantitativ risikoanalyse og gitt beslutningsstøtte til prosjektledelsen ved behov. – I Norcem Brevik har vi sittet i prosjektledelsen med ansvar for HMS og teknisk sikkerhet, en rolle som nå er videreført under bygging av karbonfangstanlegget ved sementfabrikken, avslutter Kjell Borstad.

For mere informasjon om CCS i Norge: https:/www/ccsnorway.com/no/

Proactima er tungt inne i prosjekter knyttet til bærekraft, ESG og gjennomføring av klimarelaterte prosjekter. Selskapet vokser og antall rådgivere ved alle selskapets kontorer i Stavanger, Oslo, Trondheim og Bergen øker. I tråd med det det voksende behovet hos bedrifter i Norge innenfor disse områdene, søker nå selskapet etter en rekke nye medarbeidere. Se side for jobbmuligheter for mer informasjon.

Surbhi Bansal og Åge Landråk starter i Proactima

Proactima har ytterligere styrket laget og knyttet til seg to nye medarbeidere innen henholdsvis risikostyring og digitale løsninger.

Surbhi Bansal jobber med risikostyring og har en mastergrad i risikostyring i offshore-teknologi og en bachelor innen maskin- og automatiseringsteknikk. Hun er nå i ferd med å fullføre sin doktorgrad hvor hennes forskningsarbeid er knyttet til risikoanalyse og forbedring av beslutningstaking under usikkerhet for energisektorens næringer.

Surbhi Bansal startet i Proactima i februar for innovasjonsavdelingen og støtter forskning og utvikling i prosjekter og konsulentoppdrag. Surbhi har tidligere jobbet som ingeniør i EPC olje- og gass- og i bilindustrien. Hun har forsket innen kjernekraft, olje og gass, kjemisk prosessering og finanssektoren, noe som har resultert i publisering av fem forskningsartikler på internasjonale konferanser og anerkjente tidsskrifter.

Åge Tjelta Landråk har tidligere jobbet i Proactima og var sentral i utviklingen av risikostyringsverktøyet UXRisk. Nå er Åge tilbake og skal jobbe som produkteier for UXRisk i avdelingen for Digitale løsninger.

Åge har mer enn 20 års erfaring innenfor IKT applikasjonsimplementering, rådgivning, opplæring, accounting og andre IKT støtteprosesser inn mot en rekke bedrifter, primært innen olje- og gassektoren. Åge er en av grunnleggerne av PRIDE AS (tidligere Synergi Solutions og nå en del av DNV). Åge har stor erfaring innen IKT-feltet og har deltatt i mer enn 100 prosjekter for over 50 selskaper i mer enn 10 land. Frem til 2018 var Åge ansvarlig for å utvikle og implementere Proactimas neste generasjon HMS- og risikostyringsverktøy UXRisk.

Vi ønsker begge velkommen til Proactima!

Proactima på webinar: Stortingsvalget 2021 – Er den norske valgprosessen rustet for digitale trusler?

Proactima deltar med innlegg på Juristforbundets Tech Forum i dag. Juristforbundet ønsker å rette søkelyset på den norske valgprosessen og hvorvidt den er rustet for å stå imot digitale trusler og utfordringer.

De seneste årene har verden sett en dramatisk økning i rettede digitale angrep og tiltak fra aktører, ofte utenlandske, som med skjulte hensikter og agendaer søker å påvirke utgangen av nasjonale valg og andre demokratiske prosesser. Det handler såvel om såkalte cyber-/hackerangrep mot fysiske infrastrukturer og datasystemer, som om aktiviteter med hensikt til å påvirke opinionens oppfatning i politiske spørsmål, herunder undergraving av tilliten til sannhet, fakta og etablerte samfunnsstrukturer.

Hvordan er det norske demokratiet og valgprosessen rustet for å håndtere slike trusler?
Er nødvendige virkemidler på plass for å sikre et sikkert og demokratisk valg til Stortinget 2021?

Dette er noen av de spørsmål som Juristforbundets Tech Forum ønsker å rette søkelyset på.

Hør blant annet Proactimas Anne-Kari Valdal snakke om Digitale trusler mot valgsystemet i dag kl. 09.30.