Nyheter

Les siste nytt fra Proactima her.

Hilde Waaler

EUs kommende regelverk for KI – hva betyr det for risikostyringen til din virksomhet?

Som del av SIITS-prosjektet leder Proactima en casestudie for å identifisere de praktiske konsekvensene av EUs kommende regelverk for utvikling og risikostyring av systemer med KI. Casestudien tar utgangspunkt i Disruptive Engineerings løsning for registrering og analyse av veitrafikk.

Det foregår en rivende teknologisk utvikling innenfor området Kunstig intelligens (KI) som kan ha store sosiale og økonomiske nytteverdier for samfunnet, blant annet innen klima, helse, offentlig forvaltning og infrastruktur og transport. Imidlertid er det også knyttet en stor grad av nye former for risiko til KI, som kan skape negative konsekvenser for både enkeltindivider og samfunn.

– KI kan bidra med mange nye spennende løsninger, men for oss som jobber med risikohåndtering er det viktig å ha kunnskap om hvilke nye former for risiko vi må adressere og håndtere, sier Rune Winther, leder for Utvikling og Innovasjon i Proactima.

Dette er forhold som EU også har jobbet mye med den senere tiden. EU-kommisjonen la i april 2021 fram forslag til et risikobasert regelverk for kunstig intelligens (KI). Kommisjonen tar sikte på å adressere de risikoene som oppstår ved bruk av kunstig intelligens. Målsetningen er å utvikle et rammeverk slik at KI-utviklere og brukere har et godt fundament for hvordan de kan benytte og implementere KI på en trygg, sikker og samfunnsnyttig måte.

Dette er også et viktig område i SIITS-prosjektet, hvor Proactima leder et bredt konsortium av selskaper som med støtte fra Norges Forskningsråd fokuserer på sårbarheter i fremtidens integrerte intelligente transportsystemer (se mer informasjon www.siits.no).

– Vi skal gjennomføre en case studie for å identifisere og evaluere de praktiske konsekvensene av regelverket for utvikling og risikostyring av systemer med KI-komponenter EU nå har på høring, og bl.a. identifisere hvilke konkrete føringer regelverket legger for det risikostyringsrammeverket vi jobber med i SIITS, forteller Winther.

– Det er viktig for å sjekke ut at vår måte å jobbe på, og tilretteleggelsen for fremtidens transportsystemer i Norge, er i tråd med det nye regulativet.

Case studien er en aktivitet som ledes av Rune Winther i Proactima, med støtte fra en rekke partnere i SIITS-prosjektet. Det konkrete caset hentes fra Disruptive Engineering, et selskap som er partner i SIITS, og som har spesialisert seg på sanntids datainnsamling og modellering av trafikk- og kjøretøyinformasjon ved hjelp av sensorer i veibanen.

Risikobasert tilnærming

– Det foreslåtte rammeverket for KI bygger på en risikobasert tilnærming, med inndeling i tre ulike risikonivåer ved bruk av KI: uakseptabel risiko (ikke lov å benytte KI), høy risiko (krav til risikostyring), og lav /minimal risiko (få formelle krav), forteller Winther.

– Det vi gjør i denne case studien er å anvende det foreslåtte regelverket på et system som benytter KI, og som har potensielle bruksområder av betydning for sikkerhet i veitrafikk. Regelverkets definisjoner av KI og «high-risk» vil være avgjørende, og det er av interesse å evaluere hvordan dette slår ut i forskjellige situasjoner. I mange tilfeller vil man kunne løse en oppgave både med og uten bruk av KI, og det kan bli et spørsmål om bruken av KI er verdt den ekstra innsatsen dette nye regelverket krever, sier Winther.

Det er derfor viktig at alle som tar i bruk KI som kan bli klassifisert som «high-risk» er klar over hva regelverket betyr for sine systemer, og for SIITS-prosjektet er det viktig at det rammeverket vi utvikler gir den praktiske støtten disse aktørene trenger, understreker han.

KI høres i utgangspunktet forlokkende ut. Men det er åpenbart noen utfordringer knyttet til bruken som må adressers og som blant annet EU nå har satt på agendaen. Hvilke utfordringer ser du?

-Det foreslåtte regelverket legger den formelle rammen og beskriver hvilke situasjoner vi må tilpasse risikostyringen til, men det sier ikke noe om hvordan. Det er en utfordring, understreker Winther.

Det nevrale nettet i KI

– Å forstå hvordan KI fungerer er også et annet viktig tema. Statistiske metoder er relativt enkle å forstå, men har sine begrensinger. KI, i form av nevrale nett, fungerer ofte mye bedre, men er langt på vei en «black box» vi ikke helt kan vite hvordan fungerer. Vi kan se at det fungerer når vi tester det, men manglende transparens bryter med grunnleggende prinsipper for risikostyring som bygger på at vi vet hva som foregår, sier Rune Winther.

– Dilemmaet er at hvis vi skal utnytte det største potensialet i KI, gir vi langt på vei fra oss muligheten til å forstå. Dette er åpenbart utfordrende, sier Winther. – MEN, det betyr ikke at vi skal unnlate å bruke KI. Tvert imot, vi skal utnytte det potensialet KI gir så mye som mulig, samtidig som vi gjør det på en sikker og forsvarlig måte, understreker han. – Det er også hensikten med EUs regulering; utnytte potensialet og mulighetene – utvide grensene, men samtidig ha kontroll gjennom risikostyring, avslutter Rune Winther.

Casestudien er forventet ferdigstilt innen utgangen av 2022. Resultatene vil bli oppsummert knyttet til det rammeverket for risikostyring som utarbeides i SIITS, men også identifisere relevante anbefalinger for aktører som utvikler KI-baserte løsninger.

Oppkjøpet av Brage-feltet fullført

1. november fullførte OKEA overtakelsen av operatøransvaret for Brage-feltet i Nordsjøen fra Wintershall Dea Norge. Da OKEA skulle velge selskap til å støtte i denne prosessen, falt valget på Proactima. Proactima bidro med tilsvarende prosess da OKEA overtok Draugen i 2018. Prosjektet har forsterket Proactimas posisjon som ledende miljø innen effektiv styring av sammenslåinger og restruktureringer.

– Proactima er svært stolte over å bidra til å styrke OKEAs posisjon som det ledende midt- og senfaseselskapet på norsk sokkel. Vi har levert på plan, vært transparente, forutsigbare og gitt trygghet ovenfor OKEA. Vi har bistått OKEA med å overta operatøransvaret på Brage, inkludert blant annet overtakelse av ansatte, kontrakter, IT applikasjoner og styringssystem, sier prosjektleder Thor Schjetne.

Som en del av overtakelsen har nærmere 150 ansatte på Brage og på land funnet sin nye plass i OKEA. Styringssystemet har blitt gjennomgått og oppdatert og store mengder informasjon, data og dokumentasjon har blitt overført. I tillegg er en stor portefølje av kontrakter og IT-applikasjoner evaluert og overført.

I mai 2022 ble OKEA og Wintershall Dea enige om kjøp av Wintershall Deas andeler og operatørskap i Brage-feltet, samt eierskap i de partner-opererte Ivar Aasen- og Nova-feltene. Overdragelsen ble gjennomført i løpet av 117 arbeidsdager.

– Basert på tilsvarende bidrag fra Proactima i forbindelse med Draugen-overdragelsen i 2018, samt Proactima sin inngående kunnskap om hvordan OKEA jobber og ønsker å forvalte videre kostnadseffektiv drift av midt- til senfase felt, var Proactima et naturlig valg fra OKEA for å sikre en effektiv overdragelse av Brage-plattformen, sier Dag Eggan, SVP Business Performance og prosjekteier i OKEA.

Gjennom oppkjøpet legger OKEA til et nytt operatørskap til sin portefølje og øker produksjon og reserver med 30-40 prosent. Dag Eggan legger til at:

– OKEA har helt siden oppstart i 2015 hatt en klar strategi om å knytte til seg ekspertise fra sentrale leverandører for å komplementere selskapets evne til å levere på vår strategi, og utvikle effektive og integrerte samarbeidsmodeller gjennom langsiktig forhold med disse utvalgte leverandørene. Proactima er en av disse langsiktige samarbeidspartnerne som vi har jobbet aktivt sammen med siden oppstart, sier Eggan.

Over 25 ressurser fra Proactima har vært engasjert, med hovedvekt på fag- og tjenester innen prosjektledelse og prosjektstyring, QHSSE og drift, barrierestyring, samt utarbeidelse av søknader til norske myndigheter.

Da nyheten ble kjent i mai 2022, understreket Proactimas arbeidende styreleder og prosjekteier Richard Heyerdahl at oppkjøp, sammenslåinger og større endringsprosjekt vil være en viktig del av petroleumsnæringen de neste årene.

– Proactima er, gjennom sin risikobaserte tilnærming og detaljkunnskap om krav og forventinger til aktører på norsk sokkel, svært godt posisjonert for denne type prosjekter. OKEAs oppkjøp av Brage-feltet har helt klart styrket vår posisjon for lignende oppdrag i og utenfor olje- og gass sektoren, avslutter Heyerdahl.

Har du spørsmål eller behov for støtte til tilsvarende prosjekt, ta kontakt med Richard Heyerdahl eller Thor Schjetne i Proactima.

Proactima sitt bidrag i prosjektet har vært:
1.PMO (Project Management Office), inkludert planlegging, koordinering, risikostyring og støtte til prosjektledelsen
2. Overføring og implementering av styringssystem, inkludert kvalitetssikring og dokumentstyring
3. Utarbeidelse av søknader til myndigheter
4. Generell HMS-styring
5. Kvalitetssikring, overføring og implementering av all informasjon relatert til ivaretakelse av KHMS inkludert:
– barrierestyring
– helse- og arbeidsmiljø
– beredskap
– sikring
– klima og ytre miljø
– kvalitet
– samsvarsstyring

Foto: okea.no, Thor Oliversen

Havvind – grønn strategi operasjonaliseres gjennom effektiv virksomhetsstyring

Regjeringens veikart for grønt industriløft peker ut retningen for en industrioffensiv hvor havvind står sentralt. Norge skal bli en ledende nasjon innenfor denne sektoren, med en industri som utvikler og bygger vindkraftløsninger i verdensklasse. Regjeringens ambisjon er å innen 2040 tildele arealer med potensial for 30 GW havvindproduksjon på norsk sokkel.

Denne satsingen er avhengig av en konkurransedyktig verdikjede med profesjonelle og effektive virksomheter for utvikling og drift av vindkraftprosjekt i spissen. Mange aktører, representert primært gjennom ulike konsortier, har meldt interesse for konkurransen om de første utlysningene på norsk sokkel. Disse selskapene og konsortiene jobber nå med å utarbeide strategier for å vinne frem i den tøffe konkurransen og etablerer operasjonsmodeller for hvordan de skal levere bærekraftig verdi for eiernes interessenter fremover, samtidig som de møter stadig endrede krav og forventninger fra myndigheter og interessenter.

Proactima har lang erfaring fra å støtte nye selskap i etablering av virksomhet på norsk sokkel gjennom å utvikle godt tilpassede rammeverk for effektiv og bærekraftig styring av virksomhetene i tråd med norsk regelverk.

-Et godt forankret styringssystem er nøkkelen til å lykkes med å operasjonalisere strategi og sikre bærekraftig vekst. Proactima er stolte over å ha bistått flere havvindselskap med etablering av fleksible og fremtidsrettede ledelses- og styringssystem den senere tiden, sier Hanne-Marit Berge, prosjektleder i Proactima.

Sammen med kundens ledelse og ved bruk av en godt utviklet «verktøykasse» basert på mange års erfaring, etablerer Proactima styrende prinsipper, roller og ansvar og en effektiv struktur for styring av selskapets aktiviteter og videre vekst. Dette inkluderer arbeidsmøter med sentrale personer i selskapet for å få på plass et fleksibelt rammeverk med prosesser og prosedyrer som kan utvides i takt med økende aktivitet og de komplekse prosjektstrukturene som disse selskapene ofte opererer i.

Proactimas helhetlige tilnærming til strategi og virksomhetsstyring legger grunnlaget for arbeidet.

-Vi tror at samspillet mellom struktur, kultur, kompetanse og lederskap danner grunnlaget for en velfungerende og effektiv virksomhetsstyring, sier Berge. Samtidig er vi opptatt av at virksomhetsstyringen reflekterer den fasen selskapet er i, de spesifikke strategiske målene og risikoene og mulighetene som skal håndteres. Den første versjonen av styringssystemet er, som regel, ganske enkel og lite kompleks, men må fungere som et fundament for videre skalering når virksomheten og eksponeringen vokser, påpeker Berge.

Ta gjerne kontakt dersom du ønsker en uformell dialog rundt hvordan å etablere et godt tilpasset rammeverk for styring av din virksomhet.

Delta på Forum for risikostyring i kraftbransjen i september

Forum for risikostyring i kraftbransjen er igjen satt på agendaen. Etter to år med pandemi planlegges en fysisk samling i Oslo 28. september.

Det skjer stadig endringer knyttet til vårt samfunnsbidrag og god risikostyring blir stadig mer aktualisert. Endring i kontekst og risikobildet til enhver virksomhet er i kontinuerlig endring, og krav og forventinger til god risikostyring fra interne og eksterne interessenter øker. Dette er blant annet noe av det som vil adressert på årets samling i september.

Tema, program og vertskap for samlingen kan du lese mer om her på Proactimas hjemmeside om kort tid. Men ønsker du å delta, så sett av 28. september i kalenderen!

Se vår første bærekraftsrapport!

Vi utgir med dette vår første bærekraftsrapport for vår egen drift. Samtidig som vi er stolte av resultatet, anerkjenner vi at også vi er på en lærekurve. Arbeidet med rapporten har bidratt til økt bevissthet i selskapet rundt hvilke temaer som er vesentlige for oss og hvor vi bør rette fokuset. For Proactima handler samfunnsansvar om hvordan vi skaper verdier og hvordan vår virksomhet påvirker mennesker, miljø og samfunn. Vår misjon er å bidra til et trygt og bærekraftig samfunn og i Proactima går vi på jobb hver dag for å hjelpe våre kunder til å skape og beskytte verdier. Dette gjør vi ved å bruke og utvikle kunnskap, metoder og verktøy for å forstå og håndtere risiko.

Ta gjerne kontakt dersom du har innspill eller tilbakemeldinger til oss. Det setter vi stor pris på. God lesing.

Last ned bærekraftsrapport

Proactima styrker teamet innen teknisk og operasjonell rådgivning

I mai begynner Eirik Duesten og Endre Hordnes Aspen i Proactimas avdelingen for Teknisk og Operasjonell Rådgivning og Analyse.

Eirik har omfattende erfaring som prosessteknikker offshore og fra drift i operatørselskap. De siste ni årene har han jobbet for Petroleumstilsynet. Eirik har en bachelor i Maskin og Master i Risikostyring.

Eirik vil hovedsakelig jobbe på Proactimas Stavanger-kontor.

Endre er sivilingeniør fra NTNU, med fordypning innen funksjonell sikkerhet og pålitelighetsanalyse. Han har tre års erfaring fra ulike prosjekter innenfor olje- og gassektoren hvor han har jobbet mye med undervannskompresjonssystemer inklusive datainnsamling og pålitelighetsanalyser. Endres hovedoppgave fokuserer på vedlikeholds-optimering for undervannspumper der han utarbeidet et eget analyseverktøy.

Endre vil hovedsakelig jobbe ved Proactimas Oslokontor.

Vi ønsker Eirik og Endre velkommen til Proactima!

Proactima styrker teamet med to nye medarbeidere

Proactima har gleden av å presentere Caroline Metcalfe og Andreas Wiik som nye medlemmer av teamet.

Caroline fullførte nylig en PhD i risikostyring ved UiS. Hennes PhD-avhandling fokuserte på bruk av nettverksmodeller i kritisk infrastruktur risikoanalyse. Caroline er fra Storbritannia. Hun flyttet til Norge i 2013 etter å ha fullført bachelor i matematikk ved Sheffield Hallam. Siden hun fullførte doktorgraden sin i slutten av 2020, har Caroline brukt tid på å nyte rollen som mor, og nå gleder hun seg til å bli en del av Proactima-laget.

Caroline vil arbeide ved Proactimas Stavanger-kontor, hovedsakelig innen teknisk og operasjonell rådgivning og analyse.

Andreas har en master i informatikk fra Universitetet i Oslo og kommer fra KnowIt der han de siste årene har vært leid ut som front-end utvikler til Equinor. Han blir en veldig viktig brikke i det nye utviklingsteamet i Proactimas avdeling for Digitale Løsninger der han vil være lead på front-end utviklingen av UXRisk plattformen. Andreas har over 20 års erfaring som utvikler og har de siste årene jobbet med visualisering av data, som vil være et av de store fokusområdene i UXRisk i tiden fremover.

Andreas vil arbeide ved Proactimas Stavanger-kontor.

Vi ønsker Caroline og Andreas velkommen til Proactima!

Fra data til innsikt – Hvordan gå fra modellberegninger til datadrevne beslutninger?

Når prosjekter skal dimensjoneres og gjennomføres benyttes som regel modeller for å få et best mulig beslutningsgrunnlag. Dette har i mange år gitt et tilfredsstillende grunnlag. Men hva skjer når disse beregningene drifter vekk fra den reelle situasjonen, og dataene modellene er basert på ikke samsvarer nøyaktig nok med virkeligheten? Eller virkeligheten endrer seg så raskt at de årlige modellberegningene ikke klarer å holde følge?

-Dette er helt klart en utfordring, sier Fredrik Vangsal, daglig leder i Disruptive Engineering. – For at vi skal kunne stole på at vi tar de riktige beslutningene, må vi være trygge på at tallene stemmer. Derfor må vi søke å eliminere mest mulig usikkerhet knyttet til grunnlaget for beslutninger, fortsetter han.

– Vi må i større grad gå over til å bruke ferskere data og inkludere en «feed-back-loop» som dynamisk justerer modeller, slik at vi til enhver tid har et best mulig beslutningsgrunnlag.

Fredrik Vangsal har jobbet med datainnsamling- og modellering over flere år. Han er daglig leder i Disruptive Engineering. Selskapets opphav er fra en utfordring Statens Vegvesen hadde rundt sin digitaliseringsstrategi hvor man ville vite mest mulig nyttige detaljer om trafikken i sanntid uten å drive med påtrengende overvåkning. Utfordringen var å skaffe seg oversikt over antall kjøretøy, inkludert elbiler, i trafikken. Dette ved hjelp av avanserte sensorer under veibanen som ikke bryter med personvernet.

Det har de lykkes med og har nå et system som ikke bare har høy tellepresisjon, men som også skiller elbiler fra andre kjøretøy med en presisjon på 99,8 prosent og i tillegg klassifiserer kjøretøy i relevante klasser for å bedre beslutningsgrunnlag knyttet til samferdsel.

Fra data til innsikt

-Vår visjon er at vi både i små og større samferdselsprosjekter i større grad skal gå over til å bruke faktiske data i stedet for beregninger med stor usikkerhetsgrad, forteller Fredrik. – Det gir oss bedre innsikt, gir oss bedre mulighet for å stille en riktig ‘diagnose’ og mulighet til å iverksette de rette dimensjonerte tiltakene.

Fredrik bruker eksemplet med kommunen som ønsker å bedre trafikksikkerheten i en gate, og har budsjettert for eksempel 5 millioner på å bygge om gaten. Datagrunnlaget er en årlig trafikktelling på et gitt tidspunkt. Ved å benytte innsamlet trafikkdata i større og bredere omfang i stedet, dynamisk justert, kan konklusjonen være at det kanskje bare er nødvendig å redusere hastigheten ved å skilte om gaten. For en mindre kostnad oppnår man det samme målet og får en like trygg gate. – Et tilsvarende prosjekt kan kanskje være aktuelt i en annen kommune også, som kan ta lærdom av nabokommunen, sier Fredrik – Og klarer vi å gjøre dette i mange nok kommuner, kan vi til sammen spare samfunnet for stor summer, som vi kan bruke på andre og ytterligere viktige tiltak, understreker han.

Lastebiler fra 50-tallet

Fredrik forteller videre at det også er utfordringer med innsatsfaktorene til dagens modeller. – De blir fort udaterte slik utviklingen er nå. – Dagens definisjon av en lastebil, for eksempel, er basert på en amerikansk lastebil fra 50-tallet, smiler Fredrik.

-Men å gå helt bort fra transportmodeller ser ikke jeg som sannsynlig, understreker han. – For det er ikke sånn at denne arbeidsmetoden vil erstatte modellberegningen. Jeg tror mer på å benytte modellberegninger i kombinasjon med faktiske data. Og heller forbedre dagens modeller til å bli mer dynamiske, ved at de i større grad kalibreres etter reelle data.

Hva må vi endre?

-Vi må gå videre fra å samle inn data til større fokus på å bruke data på en ny måte. Vi jobber litt i siloer nå og sitter litt på hver vår tue. Men transportsektoren er i sterk utvikling. Vi er i ferd med å endre på hvordan vi reiser. I tillegg vil autonomi komme i sterkere grad. Transportsektoren må se på både nye løsninger og bedre bruk av eksisterende infrastruktur. Det krever større koordinasjon enn tidligere, understreker Fredrik.

– For å få til dette må vi endre kulturen for hvordan vi jobber. – Denne tilnærmingsmåten må forankres i mange ledd i samfunnsstrukturen. Både hos fagpersoner og beslutningstagere.

Personvern

-Vi må også få til innsamling av data uten at det går på bekostning av personvernet, understreker Fredrik. – Vi gjør dette i flere sammenhenger i dag, blant annet i kollektivtrafikken. Utfordringen er å få til dette også for personkjøretøyer. Teknisk sett er det løsbart, men det medfører en høyere risiko. Spesielt er dette aktualisert i debatten rundt veiprising – å gå fra registrering av passering til kontinuerlig registrere hvor du kjører, hvor fort du kjører osv. – Dette er sensitiv informasjon som kan misbrukes i hendene på uvedkomne, sier Fredrik. – Spørsmålet er hvor vi skal sette grensen. Vi har tilgjengelig datainformasjon i flere offentlige kilder i dag. Vi kan sette disse sammen i et system for å bedre beslutningsgrunnlaget. – Men vi må gjøre det slik at vi ikke bryter personvernet, understreker han.

Øke sikkerhet på veien

Hvilke muligheter gir innsamling og kontinuerlig bruk av faktiske data for samfunnet?

-Mulighetene er uendelige. – Ikke minst knyttet til økt sikkerhet på veiene.

– I Tysk bilindustri snakker man nå om en 4.0-versjons bilteknologi mht. å implementere sensorer i vitale motordeler som påviser skader før de skjer. Samme tankesett kan overføres til samferdselssektoren; hindre mulige ulykker før de skjer. Vi har allerede begynt å se på dette bl.a. ved et testprosjekt i Arnanipatunnelen hvor man ved hjelp av sensorene under bakken kan varsle om mulig risiko inne i tunnelen før eventuelle ulykker skjer. Dette i tillegg til å varsle når en hendelse oppstår og gi overblikk over hvilke kjøretøy som er i tunnelen og hvor disse befinner seg. Man kan lære hvilke kjøretøy som er mer utsatt og under hvilke forhold, men også vite om det en elbil eller tankbil som trenger slukning gitt en ulykke, selv når man ikke har sikt. Dataen vil gi mulighet for preventive tiltak som dynamisk regulering av hastighetsskilt på kort sikt og innsikt i selve utforming av tunneler på lengre sikt. – Innsamling av data i sanntid, gir oss mulighet til å ‘måle’ sikkerhetsnivået på en annen måte, understreker Fredrik.

Beslutningsgrunnlag man kan stole på

Dette høres forlokkende ut. Men er det helt uten risiko?

-Risikoen slik jeg ser det, er at vi velger å ikke ta dette i bruk, sier Fredrik.

Men vil ikke større mengder data og økt kompleksitet føre til flere feilkilder?

-Det er en utfordring, sier han. – Vi må ha beslutningsgrunnlag vi kan stole på uten feilkilder, som for eksempel sensorfeil. Det er derfor viktig å sørge for at man har robuste back-up systemer, helst flere systemer som komplementerer hverandre og å gjennomføre flere uavhengige målinger i parallell, inklusiv også redundant informasjon.

Som et ekstra sikkerhetsnett benyttes sensorfusjon; datakombinasjon fra forskjellige sensorkilder.

– Dette vil kunne gjøre det mulig for autonome systemer å ta beslutninger basert på det aktuelle informasjonsbildet, sier Fredrik.

Sårbarheter i fremtiden integrerte intelligente transportsystemer – SIITS

Fredrik Vangsal representerer Disruptive Engineering i forskningsprosjektet Sårbarheter i fremtidens integrerte intelligente transportsystemer (SIITS), som er støttet av Norges Forskningsråd, og som representerer et bredt sammensatt konsortium med bedriftspartnere som dekker risikostyring, samfunnssikkerhet og teknologi.

I hvilken grad er disse tankene også relevant for SIITS-prosjektet?

-De er svært relevante. På mange måter, sier Fredrik og utdyper: – I fremtiden vil vi se endringer i forhold til i dagens transportløsninger. Ved større bruk av autonome løsninger, vil det være helt avgjørende å ha rett beslutningsgrunnlag. Kompleksiteten knyttet til infrastruktur systemer, reguleringer, teknologiske videreutviklinger etc., gjør at det vil bli vel så viktig å ha et best mulig beslutningsgrunnlag.

-Dataene vil kunne bidra til hvilke prioriteringer vi vil gjøre, og hvor raskt vi kan iverksette nye løsninger.

Hva er viktige å tenke på i fremtidige prosjekter?

-Sårbarheter på et overordnet nivå, sier Fredrik. – Fange opp endringer og identifisere hva som er reelle sårbarheter. Dette kan brukes preventivt. Basert på dette, kan vi se hva som vil fungere og hva som ikke vil fungere.

Fremtiden

Hvor står vi med hensyn til å ta dette i bruk i dag?

-Vi er ikke helt der ennå. Men det har skjedd mye de siste 10 årene. Noen bransjer som for eksempel byggebransjen, har kommet langt mht. å jobbe på denne måten. Metrologisk Institutt har gjort dette lenge. De er best i verden på deling av værdata. Billettselskapet Entur sammenstiller trafikkdata for reiseplanlegging. Ruter trafikkselskap i Oslo jobber også mye med dette. Men ikke alle samferdselsaktører er helt der ennå. Anleggsbransjen bl.a. ligger noen år bak.

-Men jeg tror at om en femårs tid, vil det være svært mye mer vanlig å jobbe på denne måten, sier Fredrik. – Vi har så mye data. Tilfang på data er ikke problemet. De finnes, men de er spredt rundt på forskjellige Excel ark i de enkeltes ‘siloer’. Utfordringen er å samle dataene, tilgjengeliggjøre dem og ta i bruk dataene uten å bryte personvernet, omgjøre det til innsikt. Og basert på dette forme de beste beslutningene.

-Vi er på god vei. Jeg er positiv, avslutter Fredrik Vangsal optimistisk.

Malena Kyvik Martens starter i Proactima

Proactima har gleden av å presentere Malena Kyvik Martens.

Malena kommer fra en rådgiverstilling i Nærings- og fiskeridepartementet hvor hun har jobbet med samfunnssikkerhet og beredskap, med spesielt fokus på forsyningssikkerhet og næringsberedskap. Malena har god kunnskap om krisehåndtering og samarbeidet mellom private aktører og offentlige myndigheter i kriser. Hun har også god erfaring med øvelsesplanlegging- og gjennomføring, evaluering av hendelser samt internasjonal erfaring med sivil beredskapsplanlegging.

Malena har en master i sikkerhet- og risikoledelse fra Københavns Universitet, og en bachelor i statsvitenskap med spesialisering i samfunnssikkerhet fra Universitetet i Stavanger. Masteroppgaven hennes handlet om stordataovervåkning (big data) og teknologiselskapers ansvar for å respektere menneskerettighetene gjennom risikostyring og forståelse av egen rolle i påvirkningen på menneskerettighetene.

Malena har i tillegg til sterk interesse for samfunnssikkerhet også et sterkt engasjement for å bistå næringslivet med å redusere sine negative innvirkninger på mennesker og miljø. Malena har kunnskap og erfaring med analyse- og vurdering av næringslivets potensielle negative påvirkning på menneskerettigheter i ulike land og sektorer, og vil derfor bli en god ressurs inn i Proactimas arbeid med bærekraft.

Vi ønsker Malena velkommen til Proactima!