Nyheter
Les siste nytt fra Proactima her.
Stikkord: Bærekraft
Vi forenkler det komplekse – en praktisk tilnærming til ESGDet store bildet
Parisavtalen og FNs bærekraftsmål setter scenen for raske endringer i hvordan samfunnet, bedrifter og enkeltpersoner forholder seg til klimautfordringene og overgangen til en bærekraftig fremtid. Mange av våre kunder opplever nye krav og forventninger fra sine viktigste interessenter til hva de må gjøre for å være en ansvarlig samfunnsaktør og et attraktivt investeringsobjekt. Dette drives delvis av en offentlighet som i økende grad er opptatt av overgangen til lavutslippssamfunnet, men også av finans- og investormiljøene, som med utgangspunkt i EUs taksonomi (rammeverk) for bærekraftige investeringer, krever innsikt i og vektlegger bedriftenes risikoprofil knyttet til klima og miljø.
I en større sammenheng benyttes terminologien ESG (Environment, Social, Governance), gjerne oversatt til Miljø, Samfunnsansvar og Selskapsstyring, som en samlebetegnelse på de aspektene som inngår i det å utvikle et fremtidsrettet og bærekraftig selskap. Hvor det før handlet mye om å redusere, eller begrense skade, forventes det nå at bedriftene skal bidra positivt til utviklingen i de områdene hvor de opererer. For å understøtte og evaluere dette arbeidet er det utarbeidet et utall ulike rapporteringsstandarder og rating-mekanismer, som selskapene må forholde seg til.
Forenkle det komplekse
Vi opplever nå en betydelig økning i henvendelser fra våre kunder knyttet til ESG. De ønsker perspektiv og råd om hvordan de skal velge en god og effektiv tilnærming til bærekraft, som leverer verdi og adresserer behovene til de ulike interessentene. Typiske spørsmål er:
Mange føler seg utfordret av hurtigheten i endringene og i kompleksiteten knyttet til ESG. Vi opplever samtidig at mange har en tendens til å gjøre dette vanskeligere enn det det trenger å være. I god Proactima-ånd er vår tilnærming å «utfordre det etablerte» og «forenkle det komplekse». I møtet med våre kunder benytter vi oss av en pragmatisk tilnærming til ESG. Vi tar utgangspunkt i det selskapet allerede har på plass og er opptatt av at arbeidet med ESG skal være en integrert del av virksomhetens øvrige målstyring, strategi og prosesser.
7 enkle steg til en god (ESG) strategi
I vårt arbeid med ESG tar vi utgangspunkt tilnærmingen anbefalt i GRI (Global Reporting Initiative), som er et viktig fundament for de fleste globale standarder og taksonomier innen bærekraft. Denne gir et godt rammeverk for å jobbe med strategi, integrering og rapportering.
Under forklarer vi hvordan vi typisk går frem når vi jobber med kunder for å utvikle og/eller tydeliggjøre en god strategi i tråd med 7 praktiske steg.
1. Utarbeide Vesentlighetsanalysen – Identifisere og forstå interessenter
Et grunnleggende prinsipp innen arbeidet med ESG er hvordan bedriftene jobber med å identifisere, lytte til og forstå sine interessenter (stakeholders). De to sentrale spørsmålene er:
Sammen med kundene går vi igjennom og oppdaterer eksisterende interessentanalyser med blikk på ESG-tematikk, eller etablerer et nytt bilde, dersom det er nødvendig. Der hvor det er behov, sørger vi for en aktiv dialog med interessenter, eller grupper for å avklare deres synspunkt. Basert på dette gjennomfører vi en vesentlighetsanalyse, som tydeliggjør de områdene som er viktigst for de mest sentrale interessentene og som har størst potensial for å påvirke selskapets fremtidige verdiskaping. Det er disse vesentlige områdene (material issues) selskapet skal prioritere og konsentrere seg om i det videre arbeidet med strategi og planer.
Hva som er vesentlige ESG-områder kan variere fra sektor til sektor og selskap til selskap, og kan for eksempel handle om klima og miljø, sikkerhet, mangfold, kvalitet, utdanning osv. Her kan en gjerne benytte seg av FNs bærekraftsmål eller GRI-standarden som inspirasjon, i tillegg til tilbakemeldinger i dialogen med interessentene.
2. Definere ambisjoner og mål
Med utgangspunkt i områdene selskapet har definert som vesentlige, bør man definere klare ambisjoner og målsetninger. Dette er uttrykk for den retningen og posisjonen bedriften ønsker å ta, og skaper grunnlag for strategi, handlingsplaner og rapportering. Her blir det viktig å definere hvilke mål en ønsker å sette seg, hvordan disse skal måles og eventuelt hvordan de skal kommuniseres. Eksempel kan være klimagassutslipp (intensitet eller tonn), lokale ringvirkninger, andel kvinner i ledelse osv.
Her støtter vi kundene i å forstå utviklingen i de forventningene interessentene har, utviklingen i eksterne rammebetingelser og hvordan samarbeidspartnere og konkurrenter jobber med dette.
Valget av ambisjoner og mål får ofte konsekvenser for selskapenes forretningsstrategi, spesielt innen tematikk knyttet til klima og miljø. Det er derfor helt sentralt at ambisjonene rundt ESG forankres i det øvrige strategiarbeidet i bedriften og støttes av ledelsen og styret.
3. Forstå og adressere risiko og muligheter
ESG-risiko, og spesielt klimarisiko, har noen spesielle karaktertrekk sammenlignet med operasjonell risiko:
Vår erfaring er at selskapenes eksisterende prosesser og rammeverk for risikostyring (Enterprise Risk Management – ERM), i liten grad adresserer ESG- og klimarisiko på en hensiktsmessig måte. Vi støtter bedriftene i å identifisere ESG-risiko opp mot tydelige mål, vurdere risiko med bruk av hensiktsmessige kategorier og treffe effektive tiltak basert på en god forståelse av årsakssammenhenger. Vi har også et betydelig fokus på de mulighetene som ligger i overgangen til et lavutslippssamfunn for den enkelte bedriften.
Et viktig aspekt her er også behovet for forståelsen av klima- og overgangsrisiko og de mulige finansielle konsekvensene av dette på kort og lang sikt. Finansinstitusjoner og investorer setter i økende grad krav til at bedriftene analyserer og rapporterer eksponering for klimarisiko i tråd med globale standarder, som TCFD (Task Force For Climate-related Financial Disclosures), eller CDP (Carbon Disclosure Project). Vi hjelper kundene med scenario- og risikoanalysene, og en effektiv utarbeidelse av rapportene.
4. Beskrive strategi, planer og tiltak
Basert på en tydelig definisjon av målbildet og en god forståelse for risiko, blir det viktig å velge en riktig strategisk tilnærming som videre understøttes av veikart og handlingsplaner. Hva skal selskapet konkret jobbe med for å oppnå målene og for å mitigere ESG-risiko? Hvordan påvirkes forretningsstrategien av dette? Hvem har ansvaret og hvordan følges dette opp? Hvordan forankres det i styret, ledelsen og hos de ansatte?
Vår erfaring er at ESG og bærekraft er noe som engasjerer og inspirerer de ansatte. Vi er derfor opptatt av å legge til rette for en prosess som tillater en god dialog med ansatte og deres representanter i arbeidet med å definere strategi, planer og tiltak. Ofte er det verdifullt å også sikre seg eksterne innspill fra utvalgte interessenter i denne fasen.
5. Integrere ESG i styringen av selskapet
For å lykkes med å skape bærekraftige verdier over tid, må arbeidet leve i selskapet og bli en del av bedriftens «DNA». Vi sørger for at kundene våre jobber systematisk og målrettet med dette og innlemmer ESG i bedriftens struktur, kultur, kompetanse og ledelse. Alle disse elementene må jobbes med i parallell for å få full effekt av innsatsen og kunne nå målsetningene. Det er også et viktig krav i de globale ESG-standardene.
En viktig del av vår tilnærming er å sørge for tid og arenaer for modning og dialog i selskapenes styre og ledelse og ansatte for å øke kompetansen og evnen til å jobbe godt med bærekraft over tid. Utviklingen innen feltet går fort, og mange er på en lærekurve. Da er det viktig med effektiv deling og læring underveis.
6. Rapportere og kommunisere
For å bygge tillit hos de viktige interessentene, er det helt avgjørende at bedriftene er i stand til å kommunisere på en åpen og effektiv måte. Dette innebærer for det første å ha en «Bærekraftsrapport», som er tydelig og god og står i stil med de ambisjonene selskapet har innen ESG og som møter forventningene til omverdenen. Børsnoterte selskap blir møtt med særskilte krav til rapportering, men de fleste større og mellomstore bedrifter kommuniserer i dag sin tilnærming til ESG på ulike måter.
Det finnes flere standarder for rapportering, og mange rating-byråer, som spesialiserer seg på å ettergå rapportene og evaluere ulike aspekt ved disse. I vårt arbeid med å skrive bærekraftsrapporter har vi erfart at de beste rapportene er de som klart og tydelig kommuniserer:
Vi vil også minne om at det å kommunisere rundt bærekraft innebærer mye mer enn kun «den årlige rapporten». Det er et bredere bilde av interessenter, både internt og eksternt, som skal ivaretas som en del av bedriftens omdømmebygging. Dette sørger vi for at blir definert og iverksatt gjennom en tydelig kommunikasjonsplan, som vi utarbeider sammen med kunden.
7. Følge opp og forbedre
Rammebetingelsene og forventningene knyttet til ESG, og spesielt klima, endrer seg raskt. Dette kan være drevet av globale og nasjonale reguleringer, holdninger i offentligheten, forventninger hos ansatte, nye krav fra kundene, posisjonering av konkurrentene osv. Det er derfor viktig at en regelmessig overvåker og oppdaterer seg på det eksterne bildet, noe vi ofte bistår kundene våre med. Samtidig må en følge opp arbeidet med ESG i bedriften som en integrert del av prosessene for læring og kontinuerlig forbedring.
Vind i seilene
ESG har tatt næringslivet og bedriftene med storm de siste par årene. Mange finner det utfordrende å navigere i dette farvannet og sette en god retning for selskapet med en bærekraftig strategi og en effektiv tilnærming til ESG. Vår erfaring er at med en strukturert og effektiv prosess, vil arbeidet med ESG gi en betydelig verdiøkning for selskapet i form av en mer bærekraftig strategi, økt tillit hos viktige interessenter og et stort og positivt engasjement hos de ansatte. Bedriften får rett og slett vind i seilene og et betydelig løft i positiv retning.
Proactima skal bidra til bærekraftig utvikling og verdiskapning gjennom vår kunnskap om effektiv styring av risiko. Vi føler oss på ingen måte utlært i arbeidet med ESG og bærekraft, men vi har har gjort oss interessante erfaringer gjennom ESG-prosjekter sammen med veldig spennende kunder i ulike sektorer.
Vi er nysgjerrige av natur og ønsker å lære mer. Samtidig deler vi gjerne av våre erfaringer. Vi oppfordrer deg til å ta kontakt med oss hvis du ønsker en uformell og interessant prat om ESG og bærekraft.
Proactima har utviklet en simuleringstjeneste som forutsier hvor og hvordan havstrømmene beveger seg mellom fiskeoppdrettsanlegg. Simuleringstjenesten varsler likt et værvarsel opptil fem dager fram i tid og fem dager tilbake. Med et femdagersvarsel kan oppdretterne få tid til å gjøre forebyggende tiltak i og rundt merdene som hindrer spredning av lus, som flyter med strømmen.
Bakgrunnen for prosjektet var et samarbeidet med Danske Hydrologiske Institutt (DHI) fra lang tid tilbake om modeller for spredning av oljesøl.
– Vi så at vannstrømmodeller også kunne brukes og videreutvikles for å varsle lusespredning, sier prosjektleder Lonan Kierans i Proactima.
Sammen med næringsklyngen for oppdrettsbransjen, Blue Planet i Stavanger, har Proactima nå kunne tilby denne værmeldingen for laksenæringen. Proactima inngikk nylig kontrakt med selskapet om leveranse av simuleringsmodell for laksevarslig (Blue Planet er en medlemskapsorganisasjon der bl.annet Mowi, Grieg Seafood, Alsaker Fjordbruk, Cargill/EWOS Norway, Royal Salmon, Bremnes Seashore og Eidsvik Laks er medlemmer).
-Med denne simuleringstjenesten, øker oppdretterne sin kunnskap om hva som kommer flytende med strømmen, og ikke minst når det kommer. Slik får oppdretterne tid til å gjøre forebyggende tiltak, sier Lonan Kierans.
Modellen kan også brukes når nye anlegg skal planlegges. Hvor i fjorden er det smart å etablere dem? Hvilke tiltak kan gjøres når luseeggene kommer flytende osv.
Samarbeidspartner Blue Planet har bistått Proactima i kontakten med oppdretterne, og med å etablere «Rogaland Waterforcaste» som et forskningsprosjekt. Prosjektet har fått penger fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), og har vært et samarbeid med forskningsmiljø som Veterinærinstituttet og Norsk regnesentral. Modellen og prosjektet har gitt både bransjen og forskere noen aha-opplevelser.
Proactima kartlegger for NVE hvordan tingenes internett (IoT) brukes i dagens kraftforsyningPå oppdrag fra NVE har Proactima utarbeidet en kartleggingsrapport om bruk av tingenes internett (IoT) i dagens kraftforsyning. Rapporten gir en oversikt over hva dagens status er for bruk av internett av ting i energiforsyningen.
– Med nye løsninger og ny teknologi kan kraftforsyningen bli mer effektiv, men det vil også introdusere ny risiko. Vi ønsker digitalisering, men samtidig skal vi ha en ansvarlig digitalisering. Derfor har vi tatt dette initiativet til å få en første oversikt over bruken av tingenes internett. Premissen må alltid være at sikkerheten i kraftforsyningen blir ivaretatt, sier Ingunn Åsgard Bendiksen, direktør i avdeling for tilsyn og beredskap i NVE.
Digitalisering treffer energiforsyningen gjennom digitale sensorer i infrastrukturen, skytjenester og utsetting av IT-drift og gjennom de nye strømmålerne. Digitaliseringen gir mulighet for å utvikle løsninger for smarte energiøkonomiske hus og for mer effektiv drift hos selskapene.
– Det er utrolig spennende å jobbe med et slikt prosjekt som gir forståelse for muligheter og utfordringer som ligger i teknologiutviklingen. For kraftforsyningen kan digitaliseringen gi både økt effektivitet, fleksibilitet, personsikkerhet og tilgjengelighet, men samtidig må forsyningssikkerheten alltid ivaretas. For å oppnå dette er kunnskap om hvordan ny teknologi må vurderes, brukes og kontrolleres helt nødvendig, sier Trond Winther, daglig leder i Proactima.
– Som et resultat av kartleggingen har vi spesielt anbefalt å øke kunnskapen og utvikle tilnærmingen ytterligere på noen områder:
- Forståelse for implikasjoner for forsyningssikkerheten ved innføring av IoT/IIoT
- Kartlegging av kompetanse, holdninger og behovet for et felles kunnskapsløft
- Videreutvikling og forbedring av veiledning og verktøy for risikostyring
- Videreutvikling og tilpasning av regelverk, tilsyn og kontroll
Det er Marie Røyksund og Anne-Kari Valdal hos Proactima som har utarbeidet rapporten for NVE.
Du finner hele rapporten på NVEs nettsider: http://publikasjoner.nve.no/eksternrapport/2020/eksternrapport2020_02.pdf
Grenseverdier utgjør et viktig grunnlag for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og i de risikovurderinger som virksomheten er forpliktet til å gjennomføre. Grenseverdiene er satt til bruk ved vurdering av arbeidsmiljø-standarden på arbeidsplasser der lufta er forurenset. De benyttes som grunnlag for vurdering av eksponering i forbindelse med kartlegging, målinger og vurderinger av arbeidstakernes eksponering for kjemiske stoffer og forurensninger.
Prosjektstøtte fra Norsk Yrkeshygieniske Forening
Hvor god beskyttelse gir grenseverdiene våre? Det ønsker Norsk Yrkeshygieniske Forening å sette søkelys på og har bevilget 10 000 i prosjektstøtte til dette.
Hans Thore Smedbold
Smedbold er Yrkeshygieniker i Proactima– Hvilke valg vi som yrkeshygienikere gjør i forhold til grenseverdier er kritisk i forhold til hvordan vi som faggruppe kan bidra til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, sier Proactimas Hans Thore Smedbold, ansvarlig for prosjektet og fortsetter:
– Det er viktig å øke bevisstheten rundt grunnlaget for og kvaliteten på grenseverdiene blant norske bedrifter, BHTer og yrkeshygienikere.
Grenseverdier settes ut fra ut fra toksikologiske og medisinske vurderinger, men tekniske og økonomiske hensyn utgjør ofte en betydelig del av grunnlagt. Selv om verdien blir overholdt, er en derfor ikke sikret at det ikke kan oppstå helseskader eller ubehag.
I boka Verneombudet (Wergeland og Norberg 2019) viser historiske grenseverdier at for enkelte stoffer har de vært revidert hyppig og det har vært en betydelig skjerping de siste 50 årene, mens for andre har det ikke vært noen endring. Et eksempel på dette er sjenerende støv. Dette til tross for at dette er en grenseverdi som er mye brukt. Dette indikerer at grenseverdiene gir ulik grad av beskyttelse. Dette er også vist i en gjennomgang av svenske grenseverdier (Hansson, 1998).
– Dette er informasjon som er viktig å få frem, sier Smedbold.
Stor variasjon mellom ulike land
– GESTIS har samlet grenseverdier fra ulike land; dette viser ofte en 2-10 gang forskjell i verdier. Denne forskjellen kan skyldes forhold som; valg av kritisk effekt, vektlegging av tekniske og økonomiske hensyn, dato for revisjon etc. Det kan også være slik at de laveste verdiene er de vi konsekvent burde fulgt, sier Smedbold.
-Det er i dag ikke mulig ut fra «Forskrift om tiltaks og grenseverdier» å identifisere hva som er ansett som kritisk effekt, eller når grenseverdien sist er revidert med unntak av verdier revidert etter 2000″, sier Smedbold. – Et av målene er å digitalisere og tilgjengeliggjøre mer av denne bakgrunnsdokumentasjonen. I første omgang vil det bli gjennomført et forprosjekt for å få oversikt over omfang og tilgjengelighet av informasjon, avslutter Smedbold.
Litteratur: