Nyheter

Les siste nytt fra Proactima her.

Stikkord: Bærekraft

Kartlegger risikostyring i havbruksnæringen

Proactima går nå i gang med en spørreundersøkelse blant norske laks- og ørretprodusenter og teknologileverandører for å se på status for risikostyring i næringen, på oppdrag for Fiskeridirektoratet. Prosjektet skal også se på risikostyring i forhold til bærekraft.

Fiskeridirektoratet skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Helhetlig risikostyring er en viktig del av dette arbeidet. Det er et mål at alle akvakulturvirksomheter skal ha et risikostyringssystem som brukes i arbeidet for å forebygge farer og uønskede hendelser og som hele tiden forbedres.

Proactima skal kartlegge og vurdere hvordan det arbeides med risikostyring i næringen i dag. Det gjøres ved hjelp av en spørreundersøkelse som sendes ut på e-post og intervjuer av enkelte respondenter. Svarene vil være en viktig del av grunnlaget for det videre arbeidet med risikostyring.

Päivi Teivainen-Lædre, rådgiver innen risikostyring og analyser innen havbruk i Proactima, er prosjektleder for oppdraget. Hun har med seg Herman Steen Wiencke, fagekspert innen risikostyring- og analyser.

‘- Hvem er forberedt på å ta riktige beslutninger i en stadig mer digitalisert verden, spør nyansatt avdelingsleder Rune Winther i Proactima

Proactima har gleden av å kunne ønske Rune Winther velkommen til Proactima. Rune blir en del av det fremtidsrettede Proactima-teamet og skal lede den nyopprettede avdelingen for Utvikling og innovasjon.

-Dette er en veldig spennende stilling som treffer meg veldig godt, sier Rune Winther. – Hele yrkeslivet har jeg jobbet i skjæringspunktet mellom forskning og konsulentrollen og jobbet mye med en innovasjonskultur. Den erfaringen vil jeg ta med meg inn i dette arbeidet også. Kombinasjonen av risikoarbeid og innovasjon er en uslåelig kombinasjon. Proactima representerer akkurat dette, derfor var det et naturlig valg å si ja til, smiler Rune.

-Hvor viktig vil fokus på utvikling og innovasjon være i fremtiden?

-Det kommer an på hvor fort utviklingen skjer. Vi vet ikke dette. Men det vi vet, er at det vil lønne seg å være forberedt hvis det skulle gå veldig fort. Dette vil bli et være eller ikke være for mange selskaper i fremtiden; hvem er forberedt på å takle store endringer over kort tid. Det vil medføre at det er mange ting vi må lære oss, kanskje på nytt. Det gjelder også for oss i Proactima, for å være relevante rådgivere for våre oppdragsgivere også i fremtiden, understreker Rune.

-Hva kan vi i Proactima bidra med? Hvordan kan vi gjøre en forskjell?

-Risikostyringen til våre oppdragsgivere handler om beslutningsstøtte for kunne ta de riktige valgene. Vi kan bistå med å hjelpe til med å ta de riktige beslutningene. Vi har dybdekunnskap fra en rekke områder og om relevante usikkerhetsfaktorer. Vi kan bistå med både å synliggjøre risiko og konsekvensene av beslutningene som fattes. Jeg tror det vil bli enda viktigere i fremtiden. Det vil bli enda flere valg man må ta, kanskje i et enda større ukjent terreng og kanskje i et enda høyere tempo. Med vår kunnskap kan vi bidra til at disse valgene blir best mulig.

-Er det noen områder som peker seg ut?

-Digitalisering er et viktig område som vil bli enda viktigere i fremtiden. Vi må forstå hvordan digitalisering påvirker oss. Og hvordan det påvirker våre kunders risikobilde, understreker Rune. Et annet viktig område, som vil prege hvordan vi tenker og jobber fremover er ESG, bærekraft og det grønne skiftet. Disse to megatrendene vil utfordre strategi og forretningsmodeller og krever god forståelse for risikostyring.

Rune kommer fra rollen som leder for digital produktutvikling i Multiconsult, men har tidligere arbeidet som risikorådgiver hos både DNV (Veritec), Scandpower og COWI. I fire år drev han også eget selskap. Han har også forskererfaring fra UiO, UiS, Institutt for energiteknikk og Høgskolen i Østfold (IT).

– Rune er en betydelig kapasitet innen våre områder i Proactima, sier Trond Winther, daglig leder i Proactima. – Vi er svært glade for å ha han om bord. Vi tror han vil være en sterk bidragsyter for å kunne definere fremtiden for våre fagområder med sin erfaring, kunnskap og lidenskap for risikofaget, sier Trond Winther.

Rune har 30 års erfaring som rådgiver og forsker fra et stort spenn av bransjer, bl.a. innen transport, olje og gass, landbasert industri, bygg, IKT/telecom og luftfart/aerospace. Runes allsidige erfaringsbakgrunn spenner fra enkle mekaniske systemer til komplekse kritiske programmerbare systemer, samt også risikoarbeid knyttet til nye teknologier som kunstig intelligens og smarte mobile enheter.

Han har bakgrunn fra Universitetet i Oslo hvor han har en Cand. Scient grad (1991) og Dr. Scient grad (1996) i matematisk statistikk og pålitelighetsteori.

Rune Winther (som ikke er i slekt med daglig leder) starter i Proactima i dag og vil være tilknyttet Proactimas Oslo-kontor.

Vi ønsker Rune velkommen til Proactima!

Klimarelatert risiko for petroleumsnæringen – hvordan forenkle det komplekse

-Klimarisiko innebærer en eksistensiell trussel for petroleumsnæringen. Virksomhetene i næringen må raskt sette seg i stand til å analysere og kommunisere rundt hvordan deres finansielle robusthet vil kunne påvirkes av dette på kort og lang sikt. Og dette haster, for det skjer akkurat nå.

Dette var hovedbudskapet til Trond Winther, daglig leder i Proactima, på den årlige Risikostyringskonferansen til Norsk petroleumsforening, som ble arrangert denne uken.

Konferansen har som mål å ta opp temaer som petroleumsnæringen er opptatt av og dele kunnskap og erfaringer med risikostyring på strategisk og operasjonelt nivå. Temaet for årets konferanse var «Usikre tider. Nye rammebetingelser i petroleumsnæringen», og hadde innlegg som blant annet dekket viktige områder som klima, pandemi og IKT-sikkerhet.

Trond Winther innledet sitt foredrag med å beskrive det krevende bakteppet for industrien, med raskt endrede rammebetingelser som følge av behovet for å adressere klimautfordringene. Han pekte på hvordan analyse av klimarelatert risiko er viktig for å underbygge gode beslutninger på kort og lang sikt.

– Arbeidet med klimarelatert risiko må integreres som en del av virksomhetsstyringen og i sentrale strategiske og operasjonelle prosesser, understrekte Winther.

Winther adresserte også hva som kan være utfordrende i arbeidet med å identifisere, analysere og håndtere klimarelatert risiko, og ga innsikt i hvordan dette kan gjøres effektivt i praksis ved bruk av ulike metoder.

Trond Winther på NPFs risikostyringskonferanse denne uken: «Usikre tider. Nye rammebetingelser i petroleumsnæringen».

-Man kommer langt med eksisterende prosesser og globale tilgjengelige standarder, sa Winther. – Men gitt noen av de krevende egenskapene til denne type risiko, vil de fleste selskap ha behov for å tilpasse dagens rammeverk for risikostyring for å inkludere f.eks. scenario- og sensitivitetsanalyser.

Winther hadde følgende oppfordring til selskapene i petroleumsnæringen: – Det å skape god forståelse og effektive tiltak for å håndtere klimarelatert risiko, krever en tverrfaglig tilnærming og en bred involvering i selskapet fra den enkelte ansatte til styret. Med dette som utgangspunkt vil en kunne kommunisere åpent og troverdig rundt selskapets bærekraft og bygge tillit hos viktige interne og eksterne interessenter.

Se hele foredraget til Trond Winther:

Klimarelatert risiko i norske petroleumsvirksomheterLast ned

To nye medarbeidere starter i Proactima

Proactima styrker teamet og har gleden av å presentere to nye medarbeidere til sine kontorer i Oslo og Stavanger.

Eric Urban har bakgrunn som statsviter. Han har over 14 års erfaring fra ulike sektorer som energi og fornybar, olje og gass og offentlig sektor. Eric har lang erfaring med styrings- og kvalitetssystemer, organisasjonsutvikling, strategi og endringsledelse. Eric er opptatt av kontinuerlig utvikling og forbedring i organisasjoner og understreker viktigheten av å ha kontroll på prosess, informasjon og IT for å lykkes med riktig beslutninger i dagens digitaltstyrte samfunn.

Eric vil hovedsakelig jobbe med risiko- og virksomhetsstyring på Proactimas kontor i Stavanger.

Eivind Opsahl er utdannet sivilingeniør i industriell økonomi og teknologiledelse fra Universitetet i Agder (2020) og har en bachelorgrad i fornybar energi fra NTNU. Eivind har blant annet jobbet hos Elkem i India, hvor han arbeidet med energikartlegging og markedsanalyse. Eivind har ved flere prosjekter jobbet med Lean ute i bedrifter og har skrevet en masteroppgave om bruk av Lean i miljø preget av stor variasjon.

Eivind vil hovedsakelig jobbe med bærekraft og ESG (Environmental, Social and Governance) på Proactimas kontor i Oslo.

Vi ønsker Eric og Eivind velkommen til Proactima!

Endringene rundt det grønne skiftet vil treffe alle aktører i arbeidslivet

Verden er i endring. Vi står midt i en pandemi samtidig som klimaendringene påvirker oss i større og større grad. Digitalisering, automatisering, bærekraft og fornybar energi er noen av stikkordene. De nye endringene krever omstilling og handling i bedriftene. Som rådgivningsselskap ser Proactima derfor et skifte i etterspørselen og en dreining av sine tjenester mot hva selskapet kan bidra med i det grønne skiftet for bedriftene. Men hva forventes egentlig av bedriftene?

Endringene rundt det grønne skiftet vil treffe alle aktører i arbeidslivet.

-Men omstillingsgrad og evne til endring vil variere veldig fra bedrift til bedrift, sier Trine Nikolaisen, leder for bærekraft og ESG i Proactima.

Proactima har i lengre tid satt fokus på bærekraft og ESG (Environmental, Social and Governance) og bistår bedrifter med assistanse innenfor en rekke områder knyttet til det grønne skifte. Selskapet er opptatt av å gjøre samfunnet både tryggere og mer bærekraftig. Trine har erfaring med ESG fra en rekke selskaper og ser helt klart at endringstakten knyttet til et mer bærekraftig samfunn bare vokser i styrke, også for bedriftene i samfunnet.

Mange bedrifter føler seg utfordret av hurtigheten i endringene og i kompleksiteten knyttet til bærekraftsmål.

Vi opplever samtidig at mange har en tendens til å gjøre dette vanskeligere enn det det trenger å være

– Men det finnes ikke en oppskrift som passer for alle. Noen skal gjennomføre store disruptive endringer, innovere og legge om forretningsmodellen sin, mens andre skal gjøre mindre gradvise endringer og fortsette å gjøre det de gjør – men på en litt annen måte, sier Trine.

-I møtet med kunder benytter vi oss av en pragmatisk tilnærming til ESG. Vi tar utgangspunkt i det selskapet allerede har på plass. – Men det viktigste er at arbeidet med ESG skal være en integrert del av virksomhetens øvrige målstyring, strategi og prosesser, understreker Trine.

-Så det handler ikke om å få laget en flott rapport på resirkulert papir man kan vise frem og legge på nettsiden?

-Å få en oversikt på det arbeidet man gjør er også et strategisk viktig verktøy for videre utvikling. Men målet er jo det arbeidet selskapene gjør mellom hver bærekraftsrapport, sier Trine. – I tiden fremover håper jeg at bærekraft som tema vil være en del av hvordan selskaper planlegger og opererer og ikke være tilleggsvurderinger man gjør på siden av annen forretningsdrift.

-Etter hvert som ESG og bærekraftsområdet modnes og utvikles gjennom blant annet regelverksutvikling håper jeg at fokuset vil dreie seg fra å handle om omdømme til å handle om effekt. For å få til dette tror jeg det blir viktig at vi som rådgivningsselskap har erfaring fra å jobbe i hele verdikjeden til bedriftene.

-I Proactima er vi opptatt av akkurat dette, forteller Tine. – Og mye av det vi gjør i et videre perspektiv handler mye om bærekraft. – For eksempel er vår utredning av sikkerheten i demokratiske prosesser i Norge knyttet direkte til FNs bærekraftsmål 16, som blant annet handler om å utvikle effektive, ansvarlige og åpne institusjoner og sikre inkluderende og representative beslutningsprosesser.

-Andre eksempler er forskningsprosjektet på sårbarhet i framtidens transportsystemer som griper rett inn i FNs bærekraftsmål 9, som blant annet handler om å bygge pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur og analysen av klimarisiko i kommuner på oppdrag fra Miljødirektoratet, som er knyttet til bærekraftsmål 11, Bærekraftige byer og lokalsamfunn, utdyper Trine.

-Bortsett fra det helt åpenbare, nemlig å bidra til et bedre klima i verden, hvorfor skal bedriftene fokusere på bærekraft og ESG?

Historien viser oss at å henge med i de store megatrendene oftest lønner seg.

-Parisavtalen og FNs bærekraftsmål setter scenen for raske endringer i hvordan samfunnet, bedrifter og enkeltpersoner forholder seg til klimautfordringene og overgangen til en bærekraftig fremtid, forklarer Trine.

-Mange av våre kunder opplever nye krav og forventninger fra sine viktigste interessenter til hva de må gjøre for å være en ansvarlig samfunnsaktør og et attraktivt investeringsobjekt. Dette drives delvis av en offentlighet som i økende grad er opptatt av overgangen til lavutslippssamfunnet, men også av finans- og investormiljøene, som med utgangspunkt i EUs rammeverk for bærekraftige investeringer, krever innsikt i og vektlegger bedriftenes risikoprofil knyttet til klima og miljø. – Så ja, det er mange grunner for bedriftene til å gjøre endringer, smiler Trine.

Karbonfangst forkortes ofte til CCS som står for Carbon Capture and Storage.

Illustrasjon: Alligator film /BUG – Statoil

En annen av Proactimas rådgiver som også jobber innenfor det samme området er Kjell Borstad. Hans domene er oppføling av spesielle teknologiske tiltak som bidrar til reduksjon av klimagasser.

-Det slippes ut store mengder CO₂ fra tusenvis av energi- og industrianlegg verden over, sier Kjell. – Et av tiltakene for å nå klimamålene i Parisavtalen er karbonfangst – CCS (Carbon Capture and Storage). Selv om karbonfangst er energikrevende, har vi de siste årene videreutviklet både egnet teknologi for fangst i kombinasjon med å benytte industriaktørens energi, som ellers ville gått til spille, i selve fangstprosessen.

-Norge er i front i dette arbeidet, understreker Kjell.

-Så hvor lagres CO2?

-CO₂ lagres i Smeheia-området som ligger på ca. 1 000 meters dyp øst for Troll-feltet i den nordlige delen av Nordsjøen, forteller Kjell. -I Norge har vi erfaring med lagring av CO₂ på sokkelen siden 1996. På Sleipnerfeltet er det blitt lagret 1 million tonn CO2 hvert år siden 1996, og fra Snøhvitfeltet har en lagret 700.000 tonn CO₂ per år.

-I Norge er to industriaktører gjennom mange års arbeid valgt ut som de første anleggene hvor karbonfangst skal realiseres, sementfabrikken Norcem Brevik og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, fortelle Kjell.

-Produksjon av sement står for 6 – 8 % av verdens totale utslipp av CO₂ og omkring 2/3 av dette utslippet kommer fra spalting av kalkstein. Selv ved overgang til karbonnøytralt brensel, er en helt avhengig av karbonfangst for å nå Norcems visjon om null utslipp av CO₂ fra betongprodukter innen 2030 over et livsløpsperspektiv.

Det tar sikte på en årlig fangst av 400.000 tonn CO₂.

Foto: Fortum Oslo Varme

400.000 tonn tilsvarer årlig utslipp fra bortimot 200.000 biler.

Foto: Norcem/HeidelbergCement

-Prosjektet i Brevik tar sikte på en årlig fangst av 400.000 tonn CO₂, noe som utgjør halvparten av bedriftens utslipp av CO₂. 400.000 tonn tilsvarer årlig utslipp fra bortimot 200.000 biler. Et viktig grep i prosjektet er at det meste av energien for å fange CO₂ dekkes av overskuddsvarme fra sementproduksjonen, sier Kjell.

-Fortum Oslo Varmes karbonfangstprosjekt skal vise hvordan byer over hele Europa best kan håndtere avfall som ikke skal eller kan resirkuleres, samtidig som en produserer varme og strøm til innbyggerne, og derigjennom bidrar til å oppfylle klimamålene.

-Proactima har vært involvert i karbonfangst prosjektene både ved Klemetsrud og Norcem Brevik gjennom konsept- og forprosjekteringsfasen siden 2017, forteller Kjell. – Karbonfangst medfører behov for grundig vurdering av utslipp av uønskede stoffer, potensialet for storulykker, arbeidsmiljø og i samarbeid med myndigheter å avklare gjeldende regelverk i forbindelse med introduksjon av ny teknologi.

-Ved Klemetsrud har vi utarbeidet kvantitativ risikoanalyse og gitt beslutningsstøtte til prosjektledelsen ved behov. – I Norcem Brevik har vi sittet i prosjektledelsen med ansvar for HMS og teknisk sikkerhet, en rolle som nå er videreført under bygging av karbonfangstanlegget ved sementfabrikken, avslutter Kjell Borstad.

For mere informasjon om CCS i Norge: https:/www/ccsnorway.com/no/

Proactima er tungt inne i prosjekter knyttet til bærekraft, ESG og gjennomføring av klimarelaterte prosjekter. Selskapet vokser og antall rådgivere ved alle selskapets kontorer i Stavanger, Oslo, Trondheim og Bergen øker. I tråd med det det voksende behovet hos bedrifter i Norge innenfor disse områdene, søker nå selskapet etter en rekke nye medarbeidere. Se side for jobbmuligheter for mer informasjon.

Proactima skal forske på fremtidens transportsystemer

Forskningsrådet har tildelt Proactima forskningsmidler for å heve kunnskapen om sårbarheten i fremtidens transportsystemer. Forskningsrådet har tildelt Proactima med prosjektpartnere inntil 15,9 mill i forskningsmidler, som har en totalramme på ca. 26 mill.

Prosjektet inngår i Forskningsrådets Pilot-T program som fokuserer på nye løsninger i skjæringsfeltet mellom mobilitet og IKT. Pilot-T er et samarbeid mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet.

Fremtidens transportsystemer

– Fremtidens transportsystemer er digitale, autonome, adaptive – og integrerte. Dagens metoder og tilnærming til å vurdere og håndtere risiko er ikke tilpasset denne fremtiden, og spesielt mangler kunnskapen relatert til mobilitetssystemer som helhet. Vi trenger å forstå og kunne håndtere risiko og sårbarheter i mange kompliserte delsystemer – men også i det komplekse sammenvevde systemet, sier Trond Winther, daglig leder i Proactima.

– I dette prosjektet skal vi utvikle kunnskap, metoder og verktøy som gjør det mulig å effektivt identifisere, forstå og håndtere sårbarheter i fremtidens integrerte intelligente transportsystemer, på tvers av og mellom virksomheter, aktører og funksjoner i samfunnet, utdyper konsulent Anne-Kari Valdal, som vil lede prosjektet.

Sammensatt konsortium

– Prosjektet har et bredt sammensatt konsortium med bedriftspartnere som dekker risikostyring og samfunnssikkerhet, teknologi og forsikring. Disse styrkes av flere FoU-leverandører og samarbeidspartnere som dekker forskningskompetanse, myndigheter, infrastrukturforvaltning og spisskompetanse innen jernbane- og vegteknologi, regelverksutvikling og juss, forteller Anne-Kari Valdal.

Prosjektet har en varighet på tre år med oppstart 1. februar.

Proactima og Lilleaker Consulting slår seg sammen: styrker teknisk og operasjonell rådgivning

Stavanger/Oslo, 28. oktober, 2020 – Proactima AS og Lilleaker Consulting AS har inngått en avtale om å slå sammen selskapene og vil med dette ytterligere styrke et strategisk, teknisk og operativt rådgivningsmiljø i felles virksomhet.

Richard Heyerdahl, styreleder og med-gründer i Proactima, mener de to selskapene kjenner hverandre godt gjennom tidligere samarbeid og har mange felles verdier, kunder og ambisjoner.

– Vi har jobbet mot de samme kundene, men med litt ulike typer tjenester. Nå vil eksisterende og nye kunder få tilgang til enda flere tjenester innen risikostyring og bærekraft.

Trond Winther, adm. dir i Proactima sier at sammenslåingen gir betydelige fortrinn og muligheter fremover.

– Dette gjør Proactima til et av de viktige kompetansemiljøene innen risikostyring i Norge og gir oss mulighet til å bygge et enda mer kompetent og robust rådgivningsmiljø. Vi vil med dette utvide vår posisjon i eksisterende marked og styrke oss i overgangen til nye bransjer, sier Winther.

– Vi er imponerte over hva Lilleaker Consulting har fått til med sin satsing innenfor teknisk og operasjonell rådgivning. Nå slår vi sammen to veldig kompetente fagmiljøer, og vi gleder oss til å samarbeide om å bidra med de beste løsningene for kundene våre, sier Trond Winther.

– Vi er to selskaper med lang historie som sammen vil være styrket i et fremtidsbilde hvor fornybare energiformer blir viktig, sier Ingvild Aker, daglig leder i Lilleaker Consulting.

– Vi vil fortsette å tilby risikoanalyser og sikkerhetsrådgivning slik våre kunder kjenner oss, sier Anita Kittelsen, styreleder i Lilleaker Consulting. – Nå slår vi sammen to sterke fagmiljøer som utfyller hverandre. Både Lilleaker og Proactima er kjent for å ha et sterkt kundefokus. Vi gleder oss til det vi kan få til sammen!

Kort om avtalen:

Proactima og Lilleaker Consulting har inngått avtale om å slå seg sammen
Selskapet skal hete Proactima og vil ha sitt hovedkontor i Stavanger
13 ansatte fra Lilleaker Consulting vil inngå i Proactima
Det nye selskapet vil få om lag 80 ansatte
Sammenslåingen gjennomføres umiddelbart

________________________________________________________________

For ytterligere informasjon, kontakt:

Richard Heyerdahl,

Styreleder Proactima AS, tlf.: 905 50 971

Anita Kittelsen,

Styreleder Lilleaker Consulting AS, tlf.: 416 15 457

Proactima er nasjonalt ledende i Norge innen risikostyring, beredskap og samfunnssikkerhet, og har gjennomført en rekke strategiske prosjekter innenfor samfunnskritiske prosesser i mange forskjellige bransjer, blant annet innen samferdsel og mobilitet, kraft, olje- og gass, maritim, bank og finans og helse. Selskapet har også omfattende virksomhet innenfor offentlig forvaltning. På kundelisten står over 1500 bedrifter og organisasjoner som inkluderer både små, mellomstore og noen av de største bedriftene i Norge. Selskapet ble opprettet i 2003 og teller ca 60 rådgivere fordelt på selskapets kontorer i Stavanger, Oslo, Trondheim og Bergen.

Lilleaker Consulting er et spesialist konsulentselskap som tilbyr rådgivning og studier innen sikkerhet og pålitelighet. Selskapet ble etablert i år 2000, har 13 erfarne konsulenter og er lokalisert i Oslo. Selskapet har medarbeidere med tung kvantitativ bakgrunn fra ingeniørmiljø og kompetanse i avanserte CFD verktøy. Lilleaker Consulting leverer tjenester innen risiko- og beredskapsanalyser, brann og eksplosjons-konsekvensmodellering, fareidentifikasjon, teknisk sikkerhet, ulykkeslaster, barrieranalyser og pålitelighetsanalyser inklusive pålitelighet av instrumenterte sikkerhetssystemer. Selskapet bistår med overholdelse av myndighetskrav samt å forstå og styre risiko på en god måte. Lilleaker Consulting har lang erfaring innen olje- og gass bransjen og har de siste årene jobbet innen en rekke bransjer som fornybar energi, kraft, transport, landbasert industri og maritim sektor.

Vi forenkler det komplekse – en praktisk tilnærming til ESG

Det store bildet

Parisavtalen og FNs bærekraftsmål setter scenen for raske endringer i hvordan samfunnet, bedrifter og enkeltpersoner forholder seg til klimautfordringene og overgangen til en bærekraftig fremtid. Mange av våre kunder opplever nye krav og forventninger fra sine viktigste interessenter til hva de må gjøre for å være en ansvarlig samfunnsaktør og et attraktivt investeringsobjekt. Dette drives delvis av en offentlighet som i økende grad er opptatt av overgangen til lavutslippssamfunnet, men også av finans- og investormiljøene, som med utgangspunkt i EUs taksonomi (rammeverk) for bærekraftige investeringer, krever innsikt i og vektlegger bedriftenes risikoprofil knyttet til klima og miljø.

I en større sammenheng benyttes terminologien ESG (Environment, Social, Governance), gjerne oversatt til Miljø, Samfunnsansvar og Selskapsstyring, som en samlebetegnelse på de aspektene som inngår i det å utvikle et fremtidsrettet og bærekraftig selskap. Hvor det før handlet mye om å redusere, eller begrense skade, forventes det nå at bedriftene skal bidra positivt til utviklingen i de områdene hvor de opererer. For å understøtte og evaluere dette arbeidet er det utarbeidet et utall ulike rapporteringsstandarder og rating-mekanismer, som selskapene må forholde seg til.

Forenkle det komplekse

Vi opplever nå en betydelig økning i henvendelser fra våre kunder knyttet til ESG. De ønsker perspektiv og råd om hvordan de skal velge en god og effektiv tilnærming til bærekraft, som leverer verdi og adresserer behovene til de ulike interessentene. Typiske spørsmål er:

Mange føler seg utfordret av hurtigheten i endringene og i kompleksiteten knyttet til ESG. Vi opplever samtidig at mange har en tendens til å gjøre dette vanskeligere enn det det trenger å være. I god Proactima-ånd er vår tilnærming å «utfordre det etablerte» og «forenkle det komplekse». I møtet med våre kunder benytter vi oss av en pragmatisk tilnærming til ESG. Vi tar utgangspunkt i det selskapet allerede har på plass og er opptatt av at arbeidet med ESG skal være en integrert del av virksomhetens øvrige målstyring, strategi og prosesser.

7 enkle steg til en god (ESG) strategi

I vårt arbeid med ESG tar vi utgangspunkt tilnærmingen anbefalt i GRI (Global Reporting Initiative), som er et viktig fundament for de fleste globale standarder og taksonomier innen bærekraft. Denne gir et godt rammeverk for å jobbe med strategi, integrering og rapportering.

Under forklarer vi hvordan vi typisk går frem når vi jobber med kunder for å utvikle og/eller tydeliggjøre en god strategi i tråd med 7 praktiske steg.

1. Utarbeide Vesentlighetsanalysen – Identifisere og forstå interessenter

Et grunnleggende prinsipp innen arbeidet med ESG er hvordan bedriftene jobber med å identifisere, lytte til og forstå sine interessenter (stakeholders). De to sentrale spørsmålene er:

Sammen med kundene går vi igjennom og oppdaterer eksisterende interessentanalyser med blikk på ESG-tematikk, eller etablerer et nytt bilde, dersom det er nødvendig. Der hvor det er behov, sørger vi for en aktiv dialog med interessenter, eller grupper for å avklare deres synspunkt. Basert på dette gjennomfører vi en vesentlighetsanalyse, som tydeliggjør de områdene som er viktigst for de mest sentrale interessentene og som har størst potensial for å påvirke selskapets fremtidige verdiskaping. Det er disse vesentlige områdene (material issues) selskapet skal prioritere og konsentrere seg om i det videre arbeidet med strategi og planer.

Hva som er vesentlige ESG-områder kan variere fra sektor til sektor og selskap til selskap, og kan for eksempel handle om klima og miljø, sikkerhet, mangfold, kvalitet, utdanning osv. Her kan en gjerne benytte seg av FNs bærekraftsmål eller GRI-standarden som inspirasjon, i tillegg til tilbakemeldinger i dialogen med interessentene.

2. Definere ambisjoner og mål

Med utgangspunkt i områdene selskapet har definert som vesentlige, bør man definere klare ambisjoner og målsetninger. Dette er uttrykk for den retningen og posisjonen bedriften ønsker å ta, og skaper grunnlag for strategi, handlingsplaner og rapportering. Her blir det viktig å definere hvilke mål en ønsker å sette seg, hvordan disse skal måles og eventuelt hvordan de skal kommuniseres. Eksempel kan være klimagassutslipp (intensitet eller tonn), lokale ringvirkninger, andel kvinner i ledelse osv.

Her støtter vi kundene i å forstå utviklingen i de forventningene interessentene har, utviklingen i eksterne rammebetingelser og hvordan samarbeidspartnere og konkurrenter jobber med dette.

Valget av ambisjoner og mål får ofte konsekvenser for selskapenes forretningsstrategi, spesielt innen tematikk knyttet til klima og miljø. Det er derfor helt sentralt at ambisjonene rundt ESG forankres i det øvrige strategiarbeidet i bedriften og støttes av ledelsen og styret.

3. Forstå og adressere risiko og muligheter

ESG-risiko, og spesielt klimarisiko, har noen spesielle karaktertrekk sammenlignet med operasjonell risiko:

Vår erfaring er at selskapenes eksisterende prosesser og rammeverk for risikostyring (Enterprise Risk Management – ERM), i liten grad adresserer ESG- og klimarisiko på en hensiktsmessig måte. Vi støtter bedriftene i å identifisere ESG-risiko opp mot tydelige mål, vurdere risiko med bruk av hensiktsmessige kategorier og treffe effektive tiltak basert på en god forståelse av årsakssammenhenger. Vi har også et betydelig fokus på de mulighetene som ligger i overgangen til et lavutslippssamfunn for den enkelte bedriften.

Et viktig aspekt her er også behovet for forståelsen av klima- og overgangsrisiko og de mulige finansielle konsekvensene av dette på kort og lang sikt. Finansinstitusjoner og investorer setter i økende grad krav til at bedriftene analyserer og rapporterer eksponering for klimarisiko i tråd med globale standarder, som TCFD (Task Force For Climate-related Financial Disclosures), eller CDP (Carbon Disclosure Project). Vi hjelper kundene med scenario- og risikoanalysene, og en effektiv utarbeidelse av rapportene.

4. Beskrive strategi, planer og tiltak

Basert på en tydelig definisjon av målbildet og en god forståelse for risiko, blir det viktig å velge en riktig strategisk tilnærming som videre understøttes av veikart og handlingsplaner. Hva skal selskapet konkret jobbe med for å oppnå målene og for å mitigere ESG-risiko? Hvordan påvirkes forretningsstrategien av dette? Hvem har ansvaret og hvordan følges dette opp? Hvordan forankres det i styret, ledelsen og hos de ansatte?

Vår erfaring er at ESG og bærekraft er noe som engasjerer og inspirerer de ansatte. Vi er derfor opptatt av å legge til rette for en prosess som tillater en god dialog med ansatte og deres representanter i arbeidet med å definere strategi, planer og tiltak. Ofte er det verdifullt å også sikre seg eksterne innspill fra utvalgte interessenter i denne fasen.

5. Integrere ESG i styringen av selskapet

For å lykkes med å skape bærekraftige verdier over tid, må arbeidet leve i selskapet og bli en del av bedriftens «DNA». Vi sørger for at kundene våre jobber systematisk og målrettet med dette og innlemmer ESG i bedriftens struktur, kultur, kompetanse og ledelse. Alle disse elementene må jobbes med i parallell for å få full effekt av innsatsen og kunne nå målsetningene. Det er også et viktig krav i de globale ESG-standardene.

En viktig del av vår tilnærming er å sørge for tid og arenaer for modning og dialog i selskapenes styre og ledelse og ansatte for å øke kompetansen og evnen til å jobbe godt med bærekraft over tid. Utviklingen innen feltet går fort, og mange er på en lærekurve. Da er det viktig med effektiv deling og læring underveis.

6. Rapportere og kommunisere

For å bygge tillit hos de viktige interessentene, er det helt avgjørende at bedriftene er i stand til å kommunisere på en åpen og effektiv måte. Dette innebærer for det første å ha en «Bærekraftsrapport», som er tydelig og god og står i stil med de ambisjonene selskapet har innen ESG og som møter forventningene til omverdenen. Børsnoterte selskap blir møtt med særskilte krav til rapportering, men de fleste større og mellomstore bedrifter kommuniserer i dag sin tilnærming til ESG på ulike måter.

Det finnes flere standarder for rapportering, og mange rating-byråer, som spesialiserer seg på å ettergå rapportene og evaluere ulike aspekt ved disse. I vårt arbeid med å skrive bærekraftsrapporter har vi erfart at de beste rapportene er de som klart og tydelig kommuniserer:

Vi vil også minne om at det å kommunisere rundt bærekraft innebærer mye mer enn kun «den årlige rapporten». Det er et bredere bilde av interessenter, både internt og eksternt, som skal ivaretas som en del av bedriftens omdømmebygging. Dette sørger vi for at blir definert og iverksatt gjennom en tydelig kommunikasjonsplan, som vi utarbeider sammen med kunden.

7. Følge opp og forbedre

Rammebetingelsene og forventningene knyttet til ESG, og spesielt klima, endrer seg raskt. Dette kan være drevet av globale og nasjonale reguleringer, holdninger i offentligheten, forventninger hos ansatte, nye krav fra kundene, posisjonering av konkurrentene osv. Det er derfor viktig at en regelmessig overvåker og oppdaterer seg på det eksterne bildet, noe vi ofte bistår kundene våre med. Samtidig må en følge opp arbeidet med ESG i bedriften som en integrert del av prosessene for læring og kontinuerlig forbedring.

Vind i seilene

ESG har tatt næringslivet og bedriftene med storm de siste par årene. Mange finner det utfordrende å navigere i dette farvannet og sette en god retning for selskapet med en bærekraftig strategi og en effektiv tilnærming til ESG. Vår erfaring er at med en strukturert og effektiv prosess, vil arbeidet med ESG gi en betydelig verdiøkning for selskapet i form av en mer bærekraftig strategi, økt tillit hos viktige interessenter og et stort og positivt engasjement hos de ansatte. Bedriften får rett og slett vind i seilene og et betydelig løft i positiv retning.

Proactima skal bidra til bærekraftig utvikling og verdiskapning gjennom vår kunnskap om effektiv styring av risiko. Vi føler oss på ingen måte utlært i arbeidet med ESG og bærekraft, men vi har har gjort oss interessante erfaringer gjennom ESG-prosjekter sammen med veldig spennende kunder i ulike sektorer.

Vi er nysgjerrige av natur og ønsker å lære mer. Samtidig deler vi gjerne av våre erfaringer. Vi oppfordrer deg til å ta kontakt med oss hvis du ønsker en uformell og interessant prat om ESG og bærekraft.

Proactima har utviklet unik varsling av lakselus-spredning

Proactima har utviklet en simuleringstjeneste som forutsier hvor og hvordan havstrømmene beveger seg mellom fiskeoppdrettsanlegg. Simuleringstjenesten varsler likt et værvarsel opptil fem dager fram i tid og fem dager tilbake. Med et femdagersvarsel kan oppdretterne få tid til å gjøre forebyggende tiltak i og rundt merdene som hindrer spredning av lus, som flyter med strømmen.

Bakgrunnen for prosjektet var et samarbeidet med Danske Hydrologiske Institutt (DHI) fra lang tid tilbake om modeller for spredning av oljesøl.

– Vi så at vannstrømmodeller også kunne brukes og videreutvikles for å varsle lusespredning, sier prosjektleder Lonan Kierans i Proactima.

Sammen med næringsklyngen for oppdrettsbransjen, Blue Planet i Stavanger, har Proactima nå kunne tilby denne værmeldingen for laksenæringen. Proactima inngikk nylig kontrakt med selskapet om leveranse av simuleringsmodell for laksevarslig (Blue Planet er en medlemskapsorganisasjon der bl.annet Mowi, Grieg Seafood, Alsaker Fjordbruk, Cargill/EWOS Norway, Royal Salmon, Bremnes Seashore og Eidsvik Laks er medlemmer).

-Med denne simuleringstjenesten, øker oppdretterne sin kunnskap om hva som kommer flytende med strømmen, og ikke minst når det kommer. Slik får oppdretterne tid til å gjøre forebyggende tiltak, sier Lonan Kierans.

Modellen kan også brukes når nye anlegg skal planlegges. Hvor i fjorden er det smart å etablere dem? Hvilke tiltak kan gjøres når luseeggene kommer flytende osv.

Samarbeidspartner Blue Planet har bistått Proactima i kontakten med oppdretterne, og med å etablere «Rogaland Waterforcaste» som et forskningsprosjekt. Prosjektet har fått penger fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), og har vært et samarbeid med forskningsmiljø som Veterinærinstituttet og Norsk regnesentral. Modellen og prosjektet har gitt både bransjen og forskere noen aha-opplevelser.