Nyheter
Les siste nytt fra Proactima her.
Kategori: Innsikt
Slik kan KI brukes i beredskapSe for deg følgende scenario som utspiller seg i Nordsjøen. Klokken 2 natt til søndag begynner trykket i subsea-rørledningen som frakter gass fra prosessanlegget i Norge til Europa plutselig å falle, og kontrollsystemene opplever også uvanlige signaler og uregelmessigheter. Kan kunstig intelligens (KI) brukes til å effektivisere håndtering og beslutningstaking i en slik beredskapssituasjon?
La oss legge den død med en gang; KI har kommet for å bli. Og det tas allerede i bruk på ulike nivåer i beredskapsarbeid i dag. Kunstig intelligens (KI) har et enormt potensial for å forbedre beredskap og respons i nødsituasjoner. Ved å utnytte KI-teknologi kan virksomheter bedre forutsi, oppdage, reagere på og håndtere ulike typer kriser, fra naturkatastrofer til menneskeskapte hendelser.
Men først, hvordan kan vi sikre oss at KI blir brukt på den mest effektive og ansvarlige måten?
– Vi mennesker er sårbare for store mengder informasjon som skal prosesseres. Det er her KI kan hjelpe oss med å sortere og strukturere informasjonsmengden. KI kan for eksempel hjelpe beslutningstakere ved å gi sanntidsanalyser og prognoser basert på tilgjengelige data, med andre ord produsere beslutningsstøtte Dette kan være spesielt nyttig i kaotiske situasjoner hvor raske beslutninger er avgjørende. Men, og dette er et stort, men; vi må allikevel bruke vår menneskelige kritiske tenkning siden KI ikke stiller kritiske spørsmål ved om vi nå foretar de rette valgene, og heller ikke kan ta beslutningene for oss, sier Hanne Cook, beredskaps- og sikkerhetsekspert i Proactima.
Hanne Cook og kollega og innovasjonsekspert Surbhi Bansal sto nylig på scenen under årets Beredskapskonferanse og forklarte hvordan KI kan brukes til å effektivisere håndtering og beslutningstaking i beredskapssituasjoner.
Så hvordan kan vi egentlig bruke KI i beredskapssituasjoner?
– KI-modeller kan brukes til å identifisere mønstre eller avvik i data. Dette kan være nyttig for å oppdage uautorisert aktivitet, som sabotasje eller terrorangrep, samt for å overvåke cybersikkerhet og oppdage hackingforsøk. Når det gjelder overvåking, kan KI-brukes til å overvåke kritisk infrastruktur som broer, veier og bygninger for å oppdage strukturelle svakheter eller skader. KI kan også brukes til å automatisere repetitive oppgaver, som å sende ut nødvarsler, sortere informasjon og koordinere innsatsstyrker. Dette frigjør menneskelige ressurser til å fokusere på mer komplekse oppgaver, forklarer Surbhi.
Er det trygt å bruke KI for å utarbeide beslutningsstøtte i en beredskapssituasjon?
– Selv om KI kan hjelpe oss med å forbedre vår situasjonsbevissthet gjennom produksjon av beslutningsstøtte, er spørsmålet hvordan risikobildet blir når man introduserer KI i håndteringen av beredskapssituasjoner. Å introdusere KI-baserte systemer er som å introdusere enda mer usikkerhet og risiko i et allerede komplekst system. KI kan ikke ta vurderingen for deg og datakvaliteten er avgjørende. I beredskapssammenheng er ikke slike oppgaver uten risiko. KI kan også medføre usikkerhet, risiko, flaskehalser og dårlige forklaringer. Dette kan ofte bety at virksomheten ikke har tilstrekkelig forståelse for hvordan de skal kontrollere og verifisere KI-produsert produksjon og i hvilken grad beslutningstakere bør stole på dem, utdyper Surbhi.
Et (ikke helt usannsynlig) beredskapsscenario
Tilbake til scenarioet vårt. Siden vi allerede vet at kritisk infrastruktur vurderes som sannsynlige mål ut fra den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge, er det snakk om sabotasje eller er det teknisk feil?
— I vårt undervannspipelinescenario kan KI brukes til å oppdage uautorisert tukling med utstyr, overvåke fartøybevegelser i nærliggende og høysikkerhetsområder, samt oppdage mistenkelige aktiviteter i nettverket. Innen overvåking og monitorering brukes allerede KI-assisterte droner til å patruljere sensitive områder. De har også stort potensial for å samle data og estimere gasspredningens bane dersom rørledningen begynner å lekke. Deretter kan KI brukes til å fjernstyre leveringen av nødvendig utstyr og verktøy for raskt å reparere rørledningen, forklarer Surbhi og legger til at KI også kan brukes for kommunikasjon, talegjenkjenning og oversettelser i koordineringsarbeidet med relevante interessenter, forklarer Surbhi.
Her er noen måter KI kan brukes i beredskapssituasjoner:
- Forutsigelse og forebygging:
- Prognoser og varsler
- Risikovurdering
- Overvåking og deteksjon:
- Sanntidsovervåking
- Oppdagelse av avvik
- Respons og koordinering:
- Automatisering av rutineoppgaver
- Beslutningsstøtte:
- Kommunikasjon og informasjon:
- Språkgjenkjenning og oversettelse
- Informasjonsformidling
- Etter hendelsen:
- Analyser og læring
- Gjenoppretting
Ikke glem menneskelig kritisk tenking
Hanne og Surbhi forklarer at utfordringene med KI forsterkes når vi skal håndtere en beredskapssituasjon – ettersom disse situasjonen gjerne opptrer sjeldent, er kjennetegnet av stress, høyt tempo og høy grad av usikkerhet. For at KI skal kunne gi økt effektivitet og gi god beslutningsstøtte i en beredskapssituasjon, oppfordrer Hanne og Surbhi til å ha:
- Forståelse av hvordan teknologien fungerer
- Forstå hvordan maskinene kommer frem til det de viser oss
- Forstå hvordan menneskelige faktorer spiller inn i en beslutningstakingsprosess
- Human in the loop – kunnskap om menneskelige faktorer om bruk av KI-modeller i beredskapshåndtering – for å unngå fallgruvene som oppstår når mennesker skal fungere sammen med maskiner i en kritisk situasjon
Proactima benytter allerede i dag KI-støtte for å effektivisere risikoanalyser, gjennom verktøyet vårt Dmaze. Vi har allerede kommet langt i å bruke KI til å effektivisere prosessene før det skjer en hendelse; risikoanalyser, øvelsesplanlegging, støtte til utarbeidelse av beredskapsplan, gjennomføring av øvelse/trening osv.
—
Vil du vite mer om hvordan vi bruker KI i beredskapsarbeid i dag, eller ønsker du innspill til hvordan din virksomhet bør arbeide med KI i beredskapen? Ta kontakt med oss for en prat!
Han leder landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygieneDe færreste har hørt om yrkeshygiene. Likevel er det helt essensielt for norsk arbeidsmiljø. Bror Johan Tørneng Wik leder et av landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene som bidrar til et tryggere arbeidsliv.
Gjennom hele arbeidslivet har Bror jobbet med yrkeshygiene. Han har blant annet arbeidet med HMS og kjemikaliestyring i selskaper som Maersk og forgjengerne til Aker BP. I dag leder han Helse- og arbeidsmiljø-gruppa i Proactima.
—Å øke trivsel og redusere sykdom for folk som er på jobb – et sted mange av oss tilbringer mye av livet, er hovedmotivasjonen for meg, innleder han.
Hva er yrkeshygiene?
- Begrepet har en bredere definisjon i utlandet, men i Norge handler yrkeshygiene om å identifisere og kartlegge kjemiske, fysiske og biologiske faktorer som påvirker arbeidsmiljøet – samt vurdere risikoen for helseskade og finne tiltak som reduserer og fjerner den.
- Yrkeshygiene i Proactima handler også om forebygging, og å forutse, anerkjenne, evaluere og kontrollere helsefare i arbeidsmiljøet. Målet vårt er beskytte arbeidernes helse og velvære, og bidra til et trygt samfunn.
Yrkeshygiene er mangelvare
Bror og yrkeshygieneteamet i Proactima bistår bedrifter med rådgivning, risikokartlegging, risikostyring, kjemikalierevisjoner – og mye mer. Spisskompetansen til yrkeshygiene-ekspertene er også viktig for landets bedriftshelsetjenester.
— Bedriftene vi jobber for kjenner arbeidsmiljøet best på kroppen – og dermed må vi samarbeide om hvordan vi skal gjøre ting bedre på arbeidsplassen deres. Vi utgjør en forskjell for enkeltmennesker; samtidig er det ingen tvil om at god yrkeshygiene er viktig på et samfunnsøkonomisk nivå.
Han støttes av kollega Hans Thore Smedbold, som i tillegg til å være yrkeshygieniker, også leder av Norsk Yrkeshygienisk Forening. Smedbold mener samarbeidet med bedriftshelsetjenestene er viktig.
— Spisskompetanse på yrkeshygiene er en mangelvare i samfunnet. Bedriftshelsetjenestene får ikke tak i riktig kompetanse, og fylles med helsepersonell – som det også er for lite av her til lands. Samtidig har vi et sterkt fagmiljø her, som kan støtte de og hjelpe bedriftene. Det er en vinn-vinn-situasjon for oss, for bedriftshelsetjenestene og Helse-Norge, sier Smedbold.
Våre yrkeshygienikere bistår ofte i disse bransjene:
- Olje og gass
- Industri
- Bygg og anlegg
- Bedriftshelsetjeneste
Fakta om yrkeshygiene
- Faggruppen Helse- og arbeidsmiljø i Proactima består av 12 konsulenter.
- Norsk Yrkeshygienisk Forening ledes av Hans Thore Smedbold. Foreningen har rundt 370 medlemmer.
- Yrkeshygieniker er en egen profesjon. Yrket hadde en egen etterutdanning på NTNU fram til 2019.
- Nå frykter flere eksperter for sikkerheten på norske arbeidsplasser, som følge av mangel på yrkeshygienisk kompetanse.
Flere faktorer påvirker arbeidsmiljøet
Yrkeshygienefaget skaper store ringvirkninger i samfunnet, ifølge Smedbold. I sin enkleste forstand handler faget om at folk ikke skal bli syke på jobb. Rent økonomisk er sykefravær en stor byrde for de som blir syke, i tillegg til at det er kostbart for bedriftene og staten.
Det er derfor viktig å unngå at folk blir rammet av alvorlig sykdom, som i verste fall reduserer levetid og livskvalitet.
— Det finnes flere bransjer hvor arbeidsforholdene fører til kreft eller kols. Det kan for eksempel være på en arbeidsplass med sveiserøyk eller mye kvartsstøv. Dette kan skyldes bedriftene har vanskelig for å forstå hvor farlig arbeidsmiljøet deres er, fordi enkelte grenseverdier for sveiserøyk og støveksponering er utdaterte, og lovverket er ikke oppdatert i henhold til dagens kunnskap om risikofaktorene, sier Smedbold.
— En godt utdannet yrkeshygieniker vet dette og vil unngå å bruke disse grenseverdiene, legger han til.
Med dagens kunnskap kan risikofaktorene kartlegges på forhånd. For eksempel kan Proactima bistå med en faglig vurdering før et bygg- og anleggsprosjekt igangsettes.
Visste du at Proactima jobber for at lovverket skal bli oppdatert? Vi deler kunnskapen vår med politikerne og andre fagpersoner, og jobber for at grenseverdiene for farlige kjemikalier og partikler skal være oppdaterte og helsebaserte. Dette får du lese mer om senere.
Står på flere ben
Ytre faktorer som kjemikalier er en kjent risikofaktor på flere arbeidsplasser. Men, også mellommenneskelige relasjoner kan ha svært negative innvirkninger på arbeidsmiljøet – og kategoriseres som en risikofaktor.
— En typisk problemstilling vi jobber med, kan være en arbeidsplass som opplever skyhøyt konfliktnivå på arbeidsplassen. En arbeidskonflikt kan være svært betent og mange ansatte kan bli syke av miljøet. Med fagtekniske verktøy som kartlegginger og vurderinger, kan vi støtte en virksomhet med konflikthåndtering og løsninger. Vår unikhet er at vi løser yrkeshygieniske problemstillinger kombinert med lederstøtte og risikostyring for å finne helhetlige løsninger for kundene våre, sier Bror.
Derfor har også de fleste yrkeshygienikerne i Proactima flerfaglige bakgrunner. Flerfagligheten er mye av grunnen til at miljøet er så faglig robust.
— Noen av oss er ergonomer i bunn, andre, i likhet med meg selv, jobber med kjemikaliestyring. Til sammen utgjør vi en allsidig og faglig sterk gjeng, som i tett fellesskap med resten av konsulentene i Proactima jobber for et trygt og bærekraftig samfunn, avslutter Bror.
Interessert i å bli en del av teamet – eller høre mer om tjenestene vi tilbyr?
Klikk her og les mer om våre tjenester og ta kontakt med oss
Slik lykkes kraftbransjen med risikostyringBehovet for god risikostyring i kraftbransjen er mer relevant enn aldri før. Vi trenger ny kunnskap, metoder og verktøy for å forstå og håndtere risiko.
Det er den klare oppfordringen fra leder for forretningsutvikling og kraftekspert Jens Thomas Sagør i Proactima.
– Kraftbransjen er en av de viktigste bærebjelkene i vårt moderne samfunn og har en helt avgjørende betydning for samfunnssikkerheten. Hovedoppgaven er jo tross alt å forsyne Norge med elektrisk strøm – som er en av våre viktigste infrastrukturer.
Sagør mener at de aktørene som best lykkes med å identifisere og håndtere risiko og sårbarheter sikrer seg tydelige konkurransefortrinn.
– Norge har underskudd på energi og produksjon av fornybar energi må til for å dekke fremtidens energibehov. Vi kan gå fra en situasjon med overskudd til underskudd på kraft i løpet av noen få år, som betyr at vi blir avhengige av betydelig import i tørrår parallelt med ekstern uro og energiknapphet ute. Bransjen er inne i et stort teknologisk skifte samtidig som bransjen omstruktureres og selskaper slår seg sammen. Norges erfaring med energiproduksjon og vår lange kystlinje betyr at vi har verdens beste forutsetninger for å lykkes. Men det krever ny kunnskap, metoder og verktøy om vi skal lykkes, forklarer Sagør.
Kraftselskaper i en brytningstid
På Østlandet står mange virksomheter, spesielt industri, uten mulighet til å koble seg på strømnettet. Forsyningssikkerhet og kapasitet på strømnettet er ikke bare et sikkerhetspolitiske anliggende, men påvirker også evnen til grønn omstilling for samfunnet.
Hva er utfordringene for kraftbransjen i dag?
– Kraftselskapene gjennomgår en drastisk endring. Aktørene må forholde seg til utvidet virksomhet i sine forretningsmodeller, og risikostyring og virksomhetsstyring er noe som skal beherskes både på operasjonelt og strategisk nivå. I tillegg er de fleste aktørene der at de må definere hvordan fremtidens kraftsystem skal driftes – og bransjen er tett koblet til digitalisering. Det er også slik at antall nettselskap skal kraftig ned, og det fører til større og færre enheter. Sammenslåinger av kraftselskap og omstrukturering er noe bransjen kommer til å ha fokus på en lengre tid fremover, sier Sagør.
Norge er ikke forberedt på strømrasjonering
Tidligere i høst publisere Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) rapporten «Risikoanalyse av strømrasjonering» som peker på at det norske samfunnet i liten grad er forberedt på strømrasjonering på grunn av at Norge alltid har hatt rikelig tilgang på elektrisk kraft og høy forsyningssikkerhet.
– Konsekvensen av strømrasjonering er noe som påvirker oss alle, og kan føre til uro og redusert velferd. Alt fra begrenset tilgang på dagligvarer, forsinkelser i helsetjenester, ustabil data- og telekommunikasjon og begrensninger i drikkevannsforsyningen. Det kan også tenkes at det må innføres pålegg om å redusere strømforbruk i hjemmet, utdyper Sagør.
Hvordan skal aktørene i bransjen navigere i dette komplekse landskapet?
– Hele poenget handler om å finne den riktige balansen mellom det å utvikle og skape verdier, og det å unngå ulykker, skader og tap. Kombinasjonen av regelverksforståelse og et helhetlig syn på risikostyring er den beste oppskriften i møte med det ukjente.
Sagør legger til avslutningsvis at tendensene vi ser nå er at samfunnet som helhet retter mer fokus, forventninger og krav mot det offentlige, men han understreker at det offentlig ikke vil klare oppgaven alene og at næringslivet må være sitt ansvar bevisst.
– Usikre tider med økonomiske utfordringer, klimaforandringer, sikkerhetspolitisk uro og energiknapphet skaper forventning om at det offentlige må agere og ha kontroll. Men vi må ikke glemme at næringslivet har et ansvar i å bidra til å utvikle og dele kunnskap, metoder og verktøy som gjør samfunnet i stand til å håndtere den voksende usikkerheten og kompleksiteten. Derfor er vårt samfunnsansvar i Proactima å bidra til at alle har den strukturen, kulturen, kompetansen og det lederskapet som kreves for å forebygge risiko og håndtere hendelser effektivt.
—
Bransjetreff hos Tensio 10. januar
10. januar 2024 inviterer Forum for risikostyring i kraftbransjen til bransjetreff hos Tensio på Stjørdal.
Forum for risikostyring i kraftbransjen er en arena for nettverksbygging og utveksling av kompetanse og erfaring om helhetlig risikostyring. Formålet med forumet er faglig nettverk, der en kan diskutere og dele erfaringer og kunnskap innenfor risikostyring. Forumets medlemmer består av fleste regionale kraftkonsern/-selskap, samt Statkraft og Statnett som er aktive deltagere og bidragsytere. Forumet har eksistert i 10 år og Proactima er stolt sekretariat. Og akkurat nå er Forumet åpen for nye deltakere.
Les mer om Forumet her og meld deg på neste samling 10. januar 2024 her.
For næringslivet og det offentlige ligger utfordringen i å omfavne innovasjon samtidig som de tar et ansvar for å beskytte brukernes personvern, håndtere teknologiske trusler og bygge en inkluderende digital fremtid. Gjennom å samle ledere, eksperter og samfunnsaktører til diskusjon og samarbeid, kan vi sikre at ny teknologi og kunstig intelligens forvaltes bedre. Det forklarer Jo Tidemann i Proactima.
Arendalsuka ble sentrum for oppmerksomhet da AI-prinsessen Inga Strümke målbandt næringslivsledere med appell om at det digitale farvannet representerer muligheter og trusler. Vår egen beredskapsekspert med fokus på digitalisering utdyper;
– Den største utfordringen er økt sårbarhet. Cyberangrep kan nå langt inn i kjernen av systemene og forstyrre hele økosystemer. For eksempel kan et vellykket angrep på kraftnettet potensielt føre til massive strømbrudd og lamme samfunnet i dager eller til og med uker. Økt sammenkobling av systemer gir dominoeffekt, forklarer Tidemann.
Begrepet «samfunnsutvikling» blir stadig mer synonymt med «digitalisering» og «integrering». Transportsystemer, kraftforsyning, kritisk infrastruktur og industrielle prosesser blir stadig mer sammenkoblet gjennom digitale teknologier og komplekse nettverkssystemer. Smartere transportsystemer kan redusere trafikkork, smarte nett kan optimalisere energiforbruket, og digitaliserte industriprosesser kan øke produksjonseffektiviteten. Integrasjon gir fordeler som økt effektivitet, bærekraft og økonomisk vekst, men den fører også med seg en rekke utfordringer og risikoer som må belyses.
Hva er ståa i Norge i dag?
– Utviklingen går i et rasende tempo, hvor mange har utfordringer med å henge med. På den regulatoriske siden er det behov for styring, men den teknologiske utviklingen springer foran lovverket. Et eksempel på det er det norske elbillade-selskapet Easee som gjorde smertelige erfaringer på grunn av et utdatert regelverk. Til neste år legger regjeringen frem en ny digitaliseringsstrategi. Det blir interessant å se i hvilken grad det regulatoriske og det tekniske går sammen.
Det hevdes at cybersikkerhet ikke lengre er forbeholdt IT-avdelingen. Hva er din erfaring om lederes kunnskapsnivå?
– Ledere og lederteam har på alvor fått øynene opp for behov for kunnskap om denne rivende teknologiutviklingen. Og de fleste søker kunnskap og har tatt den nye virkeligheten inn i virksomhetsstyringen. Det tas gode beslutninger og sårbarheter avdekkes takket være økt kompetanse og oppmerksomhet. Men utviklingen går i et rasende tempo og ildprøven handler om å ikke stoppe opp, men å fortsette å bygge kunnskap og kompetansemiljøer.
Hvordan kan næringslivet forberede seg på et nytt trusselbilde?
– Det er viktig at beslutningstakere, teknologileverandører, og samfunnet som helhet arbeider sammen for å forstå og håndtere disse komplekse risikobildene. Kompleksitet ikke nødvendigvis er en fiende i seg selv. Men for å høste fordelene må kompleksiteten forvaltes på en måte som ikke setter hele systemet i fare. For å håndtere disse nye risikoene må samfunnet fokusere på styring under kompleksitet. Dette inkluderer samhandling, utvikling av robuste sikkerhetsstrukturer, implementering av redundans og diversifisering, samt opprettholdelse av nødvendig ferdighetssett for å håndtere teknologiene.
Vi sponser Nidaros Business Forum
Proactima støtter utviklingen av ny kunnskap, metoder og verktøy for å forstå og navigere i digitalt farvann. Derfor er vi stolt sponsor av Nidaros Business Forum.
2.-3. november samles ledere og lederteam i Trondheim for å diskutere cybersikkerhet, kunstig intelligens og ikke minst utfordringen for ledere med komplekse organisasjoner og verdikjeder.
På scenen møter du Inga Strümke, Geir Hågen Karlsen, Ståle Gjersvold, vår egen business continuity-ekspert Jo Tidemann og flere.
Det var advarselen fra Sofie Nystrøm, leder for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), på talestolen under dagens fremleggelse av NSMs sikkerhetsfaglige råd til regjeringen.
Proactimas beredskaps- og sikkerhetseksperter Jo Tidemann og Hanne Cook har en tydelig oppfordring i lys av den ferske rapporten: Alle virksomhetsledere i Norge bør ta inn over seg rapporten, og styrer og ledergrupper bør sette dette på agendaen.
Ekspertene utdyper:
-Rapporten fra NSM er et tydelig og godt verktøy for arbeidet med sikkerhet og beredskap i norske virksomheter. Sammen med andre nasjonale trussel- og risikovurderinger gir den god beslutningsstøtte til arbeidet med å ta innover seg trusselbildet og reflektere over hva de ulike truslene betyr for egen virksomhet; det samfunnsoppdraget man skal levere på eller de verdiene man skaper. Virksomheter må stille seg spørsmålet «Hva er det med vår virksomhet som kan gjøre oss sårbare for de ulike truslene som identifiseres?»
NSMs sikkerhetsfaglige råd skal gi myndighetene oversikt over de viktigste sikkerhetsutfordringene Norge står overfor. Rådet blir NSMs viktigste innspill i langtidsplanene til Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet, sammen med fagmilitært råd og rapportene fra forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen.
Jo Tidemann, NSM bruker sterkere formuleringer enn vi er vant til, eksempelvis «Myndighetene må arbeide bevisst for å styrke forsvarsviljen i befolkningen». Hvorfor det?
-NSM er svært tydelige i framleggingen av sitt sikkerhetsfaglige råd i dag. Vi bør ta rapporten på alvor og handle deretter, både i offentlig og privat sektor. Utfordringene rundt pandemien var unødvendig store i den første tiden, og et godt eksempel på tydelige advarsler vi ikke tok nok på alvor. Ved et cyberangrep som bredt rammer kritisk samfunnsinfrastruktur i Norge vil tidsfaktoren medføre større press enn under pandemien i 2020 Mange har tatt inn over seg at «krisen kan ramme i morgen» og jobber godt med forberedelser. Men, det ligger dessverre iboende i oss å unnvike noe som er stort, truende og utfordrende. Vi må komme oss vekk fra «dette skjer ikke med oss».
Ordet «trussel» i ulike former er nevnt 167 ganger, «risiko» og «cyber» 73 ganger hver i løpet av rapportens 86 sider. Den kan leses nærmest som en oppfordring til nasjonal mobilisering for samfunns- og cybersikkerhet.
Hanne Cook, rapporten tegner et dystert bilde av Norges cyberberedskap?
-Ja, den slår fast at departementer og virksomheter mangler oversikt. De forstår ikke risikobildet. Forebyggende sikkerhetsarbeid strekker ikke til. «Norge oppnår dermed ikke et forsvarlig nasjonalt sikkerhetsnivå.», fastslår NSM. Rapporten ser også fremover mot 2030. Dette fremtidsblikket er det også vesentlig å ta med seg i utviklingsprosesser, fordi dette er faktorer som vil påvirke trusselbildet ikke bare i dag, men de kommende årene.
Ifølge NSM mangler næringslivet verktøy for å avdekke såkalte innsidere som kan være utplassert for å samle informasjon. Hva kan næringslivet gjøre?
-Innsidetrusselen er høyst reell, og det handler om å identifisere hvilke områder av virksomheten som kan være attraktive for etterretningsaktører. Her bør norske virksomheter gå gjennom rutiner for ansettelser, personaloppfølging, samarbeid med eksterne aktører og interne varslingsrutiner. Ikke minst handler det om å bygge en god sikkerhetskultur og en situasjonsbevissthet i organisasjonen, slik at ledere og medarbeidere er omforent om hva trusselen er og hvordan den påvirker virksomheten. Samlet kan slike tiltak bidra til å øke sjansen for å både forebygge og/eller avdekke atferd eller aktører som kan være forenlig med informasjonsinnhenting på vegne av fremmede etterretningstjenester.
Jo Tidemann, hvordan kan virksomheter gjennomføre strategiske planer eller satsninger på en slik måte at det tas høyde for truslene som kan ramme?
-God risikostyring og systematisk etablering av beredskap er det korte svaret. Men et viktig løft for evnen til å kunne reagere på eksempelvis cyberangrep, er at virksomheter kartlegger hvem interessentene er. Dette sier noe om hvem man skal og bør samhandle med. Etter en kartlegging bør man aktivt engasjere interessentene og skape en felles forståelse for gjensidig avhengighet, robusthet, ansvar og roller, samt kommunikasjonen som forventes. Så må man trene og øve på denne samhandlingen. Vi er fortsatt generelt for dårlige på samhandling under beredskapssituasjoner mellom virksomheter både i offentlig og privat sektor i Norge. Ved å fokusere på samhandlingen basert på risikobildet vil man bidra til å styrke samfunnssikkerheten.
Her er noen av hovedmomentene i rapporten:
- Beredskapsplanene for det sivile samfunn «mangelfulle». Infrastruktur som kan være sårbar i en krise eller krig er dårlig beskyttet.
- Ute i rommet øker truslene. Norsk romindustri er et attraktivt mål, mener NSM. Og den er for dårlig beskyttet mot angrep. Truslene kan være fysiske, dataangrep, støysignaler (jamming) og narremetoder (spoofing).
- Næringslivet mangler verktøy for å avdekke såkalte innsidere som kan være utplassert for å samle informasjon.
- Nasjonal innsats mot påvirkningsoperasjoner må samordnes i én etat. Det anbefaler NSM.
- NSM vil ha et nasjonalt program for teknologi og cybersikkerhet. Digital sikkerhet bør inngå som et obligatorisk fag i alle IKT- og teknologiutdannelser.
—
Hanne Cook en av landets fremste trusselanalytikere og holder til ved Proactimas kontor i Bergen. Hun har tidligere ledet arbeidet med politiets trussel- og risikovurderinger og blant annet analyseleder og fagleder ved etterretningsseksjonen i Vest politidistrikt.
Jo Tidemann er beredskapsekspert med fokus på håndtering av cyberangrep. Han har 16 års erfaring som konsulent innen risikostyring, beredskap, bærekraft, ledelse og sikkerhetskultur. Jo har bakgrunn fra Sjøforsvaret og holder til i Trondheim.
Vil du vite mer om hvordan Proactima kan bidra med råd og beslutningsstøtte for din virksomhet?
Ta kontakt med Hanne Cook eller Jo Tidemann for en prat.
Proactima publiserer veileder for håndtering av sveiserøykSeks år har gått siden sveiserøyk ble klassifisert som kreftfremkallende. Likevel har ikke norsk industri kommet langt nok med overvåking og kontroll på steder der arbeidere eksponeres for sveiserøyk. Proactima har publisert en gratis veileder med tips og råd for håndtering av sveiserøyk. Veilederen oppfordrer til å ta i bruk biologisk overvåking.
— I Norge har vi ikke tatt inn over oss hvordan vi beskytter folk som arbeider med sveising eller blir indirekte eksponert for sveiserøyk. Denne veilederen er vårt bidrag til å ta dette et steg i riktig retning, og etablere en beste praksis på området.
Det forklarer Hans Thore Smedbold, yrkeshygieniker i Proactima.
Hans Thore forteller videre at det er lite oppmerksomhet rundt vern mot sveiserøyk i utdanning av nye faglærte.
Arbeidsgivers ansvar
Alle arbeidsplasser med sveisevirksomhet må gjøre en risikovurdering og dokumentere at alt arbeid gjøres på en forsvarlig måte. I dette tilfellet betyr det at arbeiderne ikke skal utsettes for sveiserøyk.
I dag tar man som regel målinger av luften der arbeidstakerne jobber for å avgjøre om de blir utsatt for farlige stoffer fra sveiserøyken.
— Luftbårne prøver kan fortelle deg om det må gjøres tiltak, for eksempel at det må innføres bedre bruk av verneutstyr. Overvåking av luften forteller oss derimot ikke om vernetiltakene faktisk fungerer, da mener vi at det må biologisk overvåking til, som kan gjøres med prøvetaking av urin eller blod.
— Biologisk overvåking forteller oss noe om den samlede eksponeringen innenfor verneutstyret – og er dermed en god indikasjon på om arbeideren jobber i et trygt miljø på en trygg måte.
Biologisk prøvetaking kan lønne seg
Hans Thore trekker frem at biologisk overvåking faktisk kan være kostnadsbesparende.
— Det er relativt enkelt å gjøre mange prøver. Med tradisjonell prøvetaking i luft er det svært tidkrevende å få tatt mange nok prøver for å kunne gjøre en god vurdering av eksponering. Biologisk overvåking med blod- og urinprøver kan enklere hentes inn og de kan sendes direkte til analyse.
Jobber du i bedriftshelsetjenesten eller på et sted der noen blir eksponert for sveiserøyk? Last ned veilederen her.
— Vi må gjøre mer
— I mitt arbeid på St. Olavs hospital, og når det kommer inn pasienter der med kreft, astma og andre sykdommer som de har fått på jobb, da kjenner jeg på frustrasjon og en følelse av at vi må gjøre mer.
Hans Thore er konsulent innen helse og arbeidsmiljø i Proactima. Han har tidligere jobbet med yrkeshygiene hos DNV og tar doktorgradsutdanningen på St. Olavs Hospital i Trondheim. Han er også leder i Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF), som arrangerer Vårkonferansen 2023 den 8. mai. Der er biologisk overvåking overordnet tema.
— At biologisk overvåking kommer på dagsordenen er viktig og på høy tid. Vi håper denne veilederen gjør det enklere for flere å bli bedre på overvåking og kontroll av sveiserøyk – og at vi på den måten kan unngå sykdom og dødsfall i fremtiden.
Les mer om veilederen og ta kontakt med oss her.
Dette avgjør om du vinner havvind-konsesjoneneDe første havvind-konsesjonene på norsk sokkel er rett rundt hjørnet. De som prekvalifiserer seg, og særlig de som etter hvert får konsesjonene, setter seg selv i en svært god posisjon i det som kan bli et nytt norsk industrieventyr. Veien dit kan synes uoversiktlig og kompleks og er konkurranseutsatt – men vi i Proactima kan veien – og støtter deg helt til mål.
I flere tiår har vi i Proactima støttet selskaper som ønsker å etablere seg på norsk sokkel.
— Etablerer du deg som en attraktiv samarbeidspartner nå – en troverdig leverandør av havvind – har du mulighet til å ta en posisjon det blir vanskelig å frarøve deg senere. De som er tvers igjennom troverdige, ryddige, organiserte og profesjonelle kan gå en svært lys fremtid i møte.
Det sier Trond Winther, CEO i Proactima.
Viktig å bygge tillit
Trond har en klar oppfordring til alle som nå er på vei inn i havvind.
— Alle som skal konkurrere om disse konsesjonene må ha en sterk leverandørkjede, skape attraktive utviklingskonsepter og samtidig gi en god pris. Innen våre fagområder, kan vi bidra med innsikt, kompetanse og erfaring som er helt nødvendig for at operatører skal lykkes i den fasen de er i nå – og vi gleder oss til å bidra.
Proactima har erfaring fra mange forskjellige sektorer i energibransjen, og kan ta med oss beste praksis på tvers av andre sektorer inn i havvind. Det gjør vi gjennom en risikobasert tilnærming der vi først må forstå hva som er viktig, og deretter prioritere riktig.
— Styringssystem må være på plass før du går inn i havvind. Det kan du få på plass både med og uten oss på laget. Det er likevel et par faktorer jeg mener er viktige for suksess, og hvor vårt bidrag er unikt, sier Trond og forklarer:
— Først, vi er flerfaglige og kan dermed bidra med den nødvendige faglige ekspertisen underveis, og hele veien til mål. Dernest gjør konsulentene våre reelle og konkrete bidrag i prosjektene, og bidrar med gjennomføringsevne i tillegg til riktig strategi og prioritering. Og sist, men ikke minst: Vi har beviselig lyktes med slike prosjekter mange ganger før.
Ulike forutsetninger for veien videre
Det er stor forskjell på store aktører med erfaring fra havvind i andre land, konsortier og mindre oppstartsselskap.
—Større aktører har behov for at vi bidrar med spesialkompetanse innen utvalgte områder, mens de mindre aktørene ønsker at vi bidrar bredt med både kapasitet og kunnskap. Vi er godt rustet for begge deler, sier Trond.
Han forklarer videre at både kompetanse og kapasitet – og mer – kan løses gjennom systematisk arbeid med risiko.
— En så utfyllende oversikt som mulig over alle interessentene og hva de er opptatt av er et strålende utgangspunkt for videre arbeid. Med det utgangspunktet identifiserer du risiko og prioriterer tiltak. Da har du oversikt over hva eiere, investorer, myndigheter, leverandører, ansatte og fremtidige ansatte er opptatt av – og kan jobbe strukturert for å levere best mulig på alle punkter. Dette er kritisk for å etablere den nødvendige troverdigheten en er avhengig av som en attraktiv partner og aktør i denne nystartede industrien.
Trond trekker frem flere punkter som blir avgjørende for å bli prekvalifisert.
Selskaper må ha:
- Robust finansiering og gode partnerskap.
- Et konkurransedyktig utviklingskonsept.
- God interessenthåndtering.
- Evnen til å navigere i regelverk som er umodne og uprøvde.
- Evne til å styre komplekse utviklingsprosjekt.
- Troverdig plan for arbeidet med HMS og bærekraft.
- En styringsmodell som er tilpasset virksomhetens risikobilde og som muliggjør rask vekst.
Proactima bidrar til at du etablerer deg som en attraktiv og troverdig samarbeidspartner som sikrer at du møter de kravene som trengs. Med vår kompetanse og kapasitet får du en tilpasset og effektiv styringsmodell.
Snakk med oss om prekvalifisering til Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord nå.
Åpenhet, ansvarlighet og anstendige arbeidsforholdTar bedriften din ansvar for anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter? Har bedriften din kontroll på hva underleverandørene gjør? Og hva menes egentlig med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold?
Ifølge den nye åpenhetsloven er dette noe ditt selskap må ha kjennskap til. Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 og stiller nye krav til åpenhet og ansvarlighet i næringslivet.
– Dette er den første loven i Norge som aktivt pålegger norske virksomheter å ta ansvar og respektere menneskerettighetene og anstendig arbeidsforhold i alt virksomheten foretar seg, inkludert i leverandørkjeden, sier Malena Kyvik Martens i Proactima.
Malena er rådgiver i Proactima og jobber med å bistå næringslivet med å redusere negative påvirkninger på mennesker og miljø.
– Loven sier at alle norske virksomheter skal kartlegge og avdekke risiko i egen virksomhet og i leverandørkjeden. I tillegg sier loven at virksomheter skal kommunisere hvordan den jobber for å sikre at produkter og tjenester blir fremstilt på en måte som respekterer menneskerettigheter, forklarer hun videre.
«A social licence to operate»
Vi tenker gjerne på menneskerettigheter i arbeidslivet som for eksempel barnearbeid, tvangsarbeid, frihetsberøvelse og tortur. Men menneskerettigheter handler også om lønnsdiskriminering, seksuell trakassering og HMS på arbeidsplassen. – Mange virksomheter mangler kunnskap og erfaring om at slike problemstillinger eksisterer, og har ofte manglende forståelse og erfaring til å håndtere det. Det handler om at grunnleggende rettigheter blir ivaretatt og respektert, sier Malena.
Det er om lag 9000 bedrifter som driver virksomhet i Norge i dag som er underlagt loven. Loven omfatter også utenlandske bedrifter som skatter til Norge. Dette gjelder i hovedsak større bedrifter med mer enn 50 ansatte og 70 millioner kroner i årlig salgsinntekt.
– Men disse vil igjen måtte stille krav til sine underleverandører som ikke nødvendigvis er direkte underlagt loven. I praksis er det derfor mange flere selskaper som i dag vil bli berørt av loven, utdyper Malena.
Den nye loven pålegger virksomheter å gjøre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Mange selskaper har reagert på at dette er stort og omfattende og at de mangler veiledning?
– Aktsomhetsvurdering er ikke noe nytt, påpeker Malena. En rekke selskaper har gjort dette i mange år. Og OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGPs) slår begge fast at aktsomhetsvurderingsprosessen kan inngå som en del av selskapets overordnede risikostyring.
– Og risikostyring er en integrert del av all virksomhetsstyring. Det er derfor ofte fullt mulig å håndtere de nye kravene innenfor det systemet man allerede har. Det som er nytt, er å inkludere også den risikoen selskapet selv utgjør for rettighetsholdere som egne ansatte, ansatte i leverandørkjeden, mennesker og miljø i lokalsamfunnet hvor selskapet opererer.
Ansatte blir utnyttet også i Norge
– Risikoforståelse og risikostyring er helt sentralt for å lykkes med aktsomhetsvurderingsprosessen, og at selskapet evner å omsette en forankret ansvarlighet ut i praksis, sier Malena. – Det er en reell risiko for at mennesker blir utnyttet, trakassert, diskriminert og opplever tvangsarbeid også i norske virksomheter og deres leverandørkjeder. Dette er risiko som norske selskap nå har et ansvar for å håndtere og vise at man tar på alvor. Dette krever en helhetlig forståelse av risiko og god og strukturert styring av disse.
Hva bør virksomheter gjøre for å imøtekomme den nye loven?
– Det handler om å ha kontroll på hva bedriften gjør fra før. Alle som er berørt av loven bør oppdatere styringssystemet til å ta hensyn til de nye kravene. Videre bør bedriften identifisere sine særskilte rettighetsholdere, eksempelvis egne ansatte, ansatte i leverandørkjeder og lokalsamfunn, og identifisere den risiko bedriften forårsaker, at den bidrar til eller er knyttet til negative påvirkninger for disse.
Helhetlig risikostyring
Hva kan Proactima bistå med?
– I Proactima jobber vi med aktsomhetsvurderinger som del av en helhetlig forståelse av risikostyring. Vi kan bistå med hele prosessen som åpenhetsloven krever, fra forankring av ansvarlighet til håndtering og kommunikasjon av risiko. I Proactima har vi omfattende kompetanse innen virksomhetsstyring, menneskerettigheter, generell risikostyring, risikokommunikasjon, HMS og beredskap, og vi har rådgivere som er eksperter på næringsvirksomhet i andre deler av verden.
– Åpenhetsloven er en gylden mulighet for norske virksomheter å sette i gang arbeidet med å få oversikt over risiko og identifisere gode og nødvendige tiltak for å gi mennesker og samfunn den respekt de har krav på, avslutter Malena.
Innen 30. juni 2023 skal norske bedrifter redegjøre om sitt arbeid med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Ønsker du bistand til håndtering av åpenhetsloven? Ta kontakt med Malena for en prat.
Proactima har fra nyttår blitt eneste norske tilbyder av kurset ICS 300. Kurset samler oljebransjen rundt et felles rammeverk for felles håndtering av langvarige hendelser.
Operatørene på norsk sokkel sluttet i høst seg til strukturen i Incident Command System (ICS). For å stå i en lengre oljevernhendelse over tid, er store som små operatører avhengige av å hente inn kompetent personell fra hverandre.
Første norske klasseromskurs
NOFO har inngått samarbeid med Proactima for gjennomføring av ICS 300 kurs. Proactima benyttes som leverandør og kursholder, og blir dermed eneste norske tilbyder av klasseromskurs i ICS 300.
NOFO er eneste kurstilbyder av ICS 300 og Proactima benyttes som leverandør og kursholder.
– For Proactima er det viktig å befeste vår posisjon som markedsledende innen krise- og beredskapshåndtering. Og ICS er nok et nedslagsfelt innen langvarig håndtering. Proactima er svært fornøyd med å ha sikret seg en avtale med å levere trening og arbeidsmetodikk for håndtering av langvarige hendelser til NOFO, NOFOs medlemmer og samvirkeaktører.
Det sier Ivar Lunde, fungerende fagsjef for beredskap og security, i Proactima.
Fra før av er Proactima, som eneste norske selskap, tilbyder av e-læringskursene ICS 100 og ICS 200, som er obligatorisk forkunnskap før gjennomføring av klasseromskurset.
Et enormt potensial
Den nye strukturen maner til at operatører må være forberedt på å stå i en langvarig hendelse og samtidig være beredt på å låne ut egne ressurser til andre operatører dersom en situasjon krever det.
– ICS-strukturen har et enormt potensial, men det utfordrer den norske måten å organisere seg på. Den norske modellen har så langt handlet om at hver virksomhet jobber i hver sin aksjonsledelse/ICS. Nå skal man uavhengig av virksomhet, bidra i en aksjonsledelse/ICS og med en annen operatørs ledelse på toppen. Det gir nye utfordringer innen samvirke, men samtidig styrke og robusthet til å møte langvarige hendelser, forklarer Lunde.
Lunde forklarer at Proactima i flere år har bistått kunder med å tilpasse planverk og praksis til en ICS-basert hendelseshåndtering. Men han ser nå frem til å levere klasseromskurs gjennom NOFO.
– Proactima har i samarbeid med amerikanske EMSI tilført norsk kontekst. I Norge har vi særskilte forhold som vi må ta hensyn til, for eksempel organisering av oljevernberedskap gjennom NOFO, norsk regelverk og retningslinjer, myndighetenes rolle, samt den norske kulturen. I samarbeider med amerikanske EMSI sikrer vi at internasjonal erfaring blir tilført operatørene, avslutter Lunde.
Kurset blir en del av NOFOs kursportefølje, og påmelding gjøres på NOFOs hjemmeside.