Nyheter
Les siste nytt fra Proactima her.
Kategori: Nyheter
CER-Direktivet – Er du forberedt?EU har vedtatt CER-direktivet (Critical Entities Resilience Directive), som skal styrke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner. Direktivet er allerede trådt i kraft i EU, men er ennå ikke innført i norsk rett. Regjeringen har varslet at det vil komme en ny lov om grunnsikring av samfunnsviktige virksomheter, som skal bygge på både CER og NIS2-direktivet.
Er din virksomhet en av disse?
CER gjelder for virksomheter i følgende sektorer:
- Energi (kraft, olje, gass, fjernvarme)
- Transport (luft, sjø, vei, bane)
- Helse (sykehus, legemidler, medisinsk utstyr)
- Drikkevann og avløp
- Digital infrastruktur (tele, datasentre, DNS, sky)
- Offentlig forvaltning
- Romsektoren (satellitt-tjenester)
- Bank og finansiell infrastruktur
- Enkelte deler av matsektoren (logistikk/engros og stor-skala produksjon)
Dersom din virksomhet opererer i en av disse sektorene, er det stor sannsynlighet for at dere vil omfattes av de nye kravene.
Norge har allerede arbeidet med å identifisere kritiske samfunnsfunksjoner. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) publiserte i 2016 rapporten KIKS – Kritiske funksjoner i samfunnet, som peker på hvilke tjenester og sektorer som anses som avgjørende for samfunnets stabilitet og sikkerhet. CER-direktivet vil i stor grad bygge videre på, og formalisere, slike vurderinger.
Hva innebærer dette?
Virksomheter som blir identifisert som kritiske enheter må:
- Gjennomføre systematiske risiko- og resiliensvurderinger.
- Utarbeide og implementere beredskaps- og kontinuitetsplaner.
- Etablere tekniske, organisatoriske og fysiske sikringstiltak.
- Ha rutiner for hendelsesrapportering (innen 24 timer / full rapport innen 1 måned).
- Dokumentere tiltak og kunne vise til tilsynsmyndigheter hvordan de oppfyller kravene.
For enkelte roller og tilganger kan det også kreves bakgrunnssjekk, men alltid innenfor nasjonalt lovverk og eksisterende personvernregler.
Hvorfor starte nå?
Mange virksomheter oppfyller allerede deler av disse kravene gjennom sikkerhetsloven, kommunal beredskapsplikt, sektorregelverk eller standarder som ISO 27001. Men CER vil legge til et nytt lag med krav knyttet til helhetlig motstandsdyktighet, rapportering og tverrsektorielt samarbeid.
Å vente på norsk lovgivning kan være risikabelt. Har din virksomhet god grunn til å tro at dere blir omfattet, er det fornuftig å starte arbeidet nå – for å unngå dobbeltarbeid og sikre at dagens tiltak bygger direkte inn i fremtidens krav.
Intervju med artikkelforfatteren, Jon Borge Takle, konsulent i Proactima:
— Vi ser at mange virksomheter – særlig innen energisektoren – allerede jobber systematisk med å møte dagens trusselbilde, der sabotasje og innsidetrusler står sentralt. Når man likevel er i gang med å styrke sikringsregimet, kan det være svært hensiktsmessig å ta et helhetlig grep. På den måten sørger man for at tiltakene ikke bare møter dagens risiko, men også de kommende regulatoriske kravene fra CER-direktivet. Det gjør at man unngår dobbeltarbeid og bygger et robust regime som er bærekraftig over tid.
Hos Proactima bistår vi virksomheter med å analysere, planlegge og implementere tiltak som møter både dagens og morgendagens krav. På den måten slipper dere å gjøre jobben to ganger.
Hva med sanksjoner?
Dersom CER-direktivet blir innført åpner regelverket for administrative sanksjoner mot virksomheter som ikke oppfyller kravene. Direktivet beskriver imidlertid ikke et konkret bøteregime.
Et naturlig sammenligningspunkt er søsterdirektivet NIS2, som inneholder klare bestemmelser om økonomiske strafferammer: opptil 10 millioner euro eller 2 % av global årlig omsetning, avhengig av hva som er høyest. Flere EU-land vurderer å legge seg på tilsvarende nivåer også for CER, for å sikre konsistens. For norske virksomheter betyr dette at man bør legge til grunn at manglende etterlevelse kan medføre betydelige bøter og andre administrative reaksjoner, selv om den endelige utformingen av sanksjonsregimet først bestemmes når lovverket implementeres i Norge.
Er din virksomhet forberedt på CER?
Ta kontakt med oss i Proactima for en prat om hvordan vi kan hjelpe dere på veien.
DSB KIKS-rapporten
Regjeringens EØS-notat om CER-direktivet
Selve CER-direktivet (EU 2022/2557)
Kontaktperson
(+47) 992 87 743
Proactima har på oppdrag av Midt-Norge IUA evaluert håndtering og innsats under den fem uker lange oljevernaksjonen som fant sted i uke 8–13 i Trøndelag, etter Njord A-utslippet.
– Det var viktig for oss å få et eksternt blikk på vår innsats, slik at vi får dratt ut mest mulig læring når en aksjon av denne typen først har skjedd. Da er det nyttig å bli evaluert av noen som er godt kjent med store aksjoner, spesielt stabsmetodikken og organiseringen som brukes ved store oljevernaksjoner.
Det sier daglig leder i Midt-Norge IUA, Anna Carlsson, om evalueringen som er gjennomført.
Proactimas evalueringsutvalg har konkludert med at Midt-Norge IUA håndterte mange deler av aksjonen svært godt under krevende forhold, og at utfordringene som oppstod ikke skyldtes mangel på verken vilje eller innsats. Utfordringene som oppstod i mobiliseringsfasen, skyltes manglende felles forståelse, utydelige roller, manglende fullmakter og utilstrekkelig forberedelse på tvers av nivåer og virksomheter, ifølge evalueringsrapporten. Evalueringen peker særlig på forbedringsområder innen samhandling mellom aktører, beslutningsflyt, planverk og maler, samt logistikkoppgaver.
– I sum ble aksjonen tilfredsstillende gjennomført takket være dedikerte folk og god problemløsning. Vi har gjennomført 23 intervjuer og gått gjennom dokumentasjon og logger fra aksjonen. Vi har et klart bilde av hvordan aksjonen gikk til og om utfordringene som oppstod underveis. Vi har valgt å trekke frem evne til improvisasjon og problemløsning som suksessfaktorer, og det bidro til at aksjonen skjedde uten alvorlige personskader eller ytterligere miljøbelastning. Ervervet erfaring og kompetanse fra aksjonen er unik og svært verdifull for fremtidig beredskapsevne, sier Oda Nødtvedt i Proactima.
Evalueringsutvalget fra Proactima har bestått av Oda Nødtvedt, Tor Espen Pritsberg og Erik Wale ved Trondheimskontoret.
Se video om aksjonen her:
Første gang i historien at så mye råolje har nådd land
– Å kartlegge omfanget av påslaget og å samle opp strandede oljeklumper i et så stort geografisk område var svært komplisert. Bare Frøya kommune består av over 5000 øyer, og store deler er svært sårbar natur. Når det i tillegg er uforutsigbart vær, blir både planlegging og innsats komplisert, sier Anna.
Dette er første gang råolje fra petroleumsvirksomheten til havs har nådd norske strender i så stort omfang. For Midt-Norge IUA sin region var over 369 personer stedlig involvert i hele eller deler av den 5 ukers lange aksjonen. 18 ulike fartøy var i sving, flere droneteam var operative, og store mengder materiell, utstyr, forpleining, overnatting og transporttjenester ble tatt i bruk.
Ski-VM påvirket aksjonen
Aksjonen skjedde samtidig som Ski-VM i Trondheim. Under aksjonen ble det i tillegg gjort funn av både en granat og et lik i aksjonsområdet, som ble håndtert av fortrinnsvis Forsvaret og politiet. Sammenfallet med Ski-VM førte til begrenset kapasitet på overnatting og transport, og påvirket ressurssituasjonen.
Etter at det i februar ble bekreftet at oljeklumpene kom fra Njord A, ble Equinor pålagt å mobilisere ressurser for å håndtere situasjonen. Equinor etablerte aksjonsledelse sammen med Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO). IUA Midt-Norge ble mobilisert 20. februar som lokal innsatsorganisasjon av NOFO, med støtte fra andre IUA-er og andre ressurser etter behov. Dette innebar rask opprettelse av stabsfunksjoner og bemanning på flere skadesteder.
Erfaringer fra aksjonen er unik
Ervervet erfaring og kompetanse fra aksjonen er unik og svært verdifull for fremtidig beredskapsevne.
– Erfaringer fra aksjonen kan ikke fullt ut simuleres i øvelser, og gir en unik mulighet for læring. Evalueringen synliggjør svakheter i samarbeidsavtaler, rolleforståelse og beslutningslinjer. Vi har i rapporten anbefalt Midt-Norge IUA til å bruke disse funnene til å gå gjennom eksisterende avtaler og videreutvikle samhandlingsmodeller. Rapporten gjør også et poeng ut av at oljevernberedskap er et delt ansvar mellom stat, kommune og industri, avslutter Oda Nødtvedt.
Vellykkede karrieredager på NTNU og UiSProactima har denne uka hatt inspirerende og vellykkede dager på stand under årets Karrieredager ved både NTNU og Universitetet i Stavanger (UiS). Takk alle studenter, linjeforeninger og ansatte for gode samtaler og engasjement!
– Det var veldig givende å møte engasjerte studenter som virkelig brenner for våre fagområder. Samtalene viste tydelig at Proactima oppleves som en interessant arbeidsgiver med et godt rykte i markedet. For oss er det viktig å være synlige på arenaer som dette og få fortalt mer om både fagene våre og tjenestene vi tilbyr. Slike møter gir oss også verdifull innsikt i hva neste generasjon fagfolk er opptatt av, sier Antonia Kvalsvik ved Stavangerkontoret som har møtt mange nysgjerrige studenter på UiS denne uken.
Flere av våre ansatte var denne uken tilstede på karrieredager på UiS og NTNU for å dele innsikt, erfaringer fra arbeidslivet og snakke om karrieremuligheter innen risiko, sikkerhet og bærekraft.
Det var stor oppslutning rundt standene, med mange studenter som viste interesse for Proactima som arbeidsplass og våre fagområder. Det er tydelig at fremtidens arbeidskraft ønsker å bidra til en tryggere og mer bærekraftig fremtid – verdier som står sentralt hos oss.
– For Proactima er det viktig å være til stede på karrieredager fordi vi ønsker å møte engasjerte og dyktige studenter som kan bli våre fremtidige kolleger. Vi ser et stort potensial i nyutdannede, og karrieredagene gir oss en unik mulighet til å rekruttere talenter som brenner for risiko, sikkerhet og bærekraft. Samtidig er vi opptatt av å gi noe tilbake til studentmiljøet, og tilbyr derfor veiledning og støtte til masterstudenter som ønsker faglig utvikling eller innsikt i arbeidslivet. På den måten bidrar vi til at flere får en god overgang fra studier til arbeidsliv, og sørger for at både studentene og Proactima utvikler seg videre sammen, sier HR-leder Mari Melbye Alpert i Proactima.
Takk for engasjementet
En stor takk til alle som besøkte standen vår. Mange studenter vi har snakket med forteller om økt forståelse for våre tjenester, prosjekter og arbeidskultur – og ikke minst fått konkrete tips til hvordan man kan forberede seg på en karriere innen våre fagfelt.
Proactima ser frem til å følge opp kontaktene som er knyttet. Vi gleder oss til å fortsette å bygge laget – sammen skaper vi tryggere og mer bærekraftige løsninger!
Ble du nysgjerrig på en karriere i Proactima? Eller kanskje du søker veiledning til masteroppgave?
Les mer her og ta kontakt med oss!
Proactima inviterer til samling om kraftbransjens rolle i totalforsvaretDen 30. oktober samler Proactima aktører fra kraftbransjen for å belyse to av de viktigste utfordringene bransjen står overfor. Hvordan dimensjonerer vi beredskapen i et stadig mer krevende risikobilde, og hvilken rolle har kraftsektoren i totalforsvaret av Norge?
– Dagens trusselbilde er både sammensatt og uforutsigbart. Det stiller høye krav til robusthet, samarbeid og nytenkning i hele kraftbransjen. Vår evne til å sikre trygg strømforsyning er en forutsetning for at samfunnet skal fungere – både i hverdagen og når krisen rammer. Derfor er det så viktig at vi møtes, deler erfaringer og sammen finner veien videre, sier Jens Thomas Sagør i Proactima.
Sagør er initiativtaker for samlingen, og er primus motor for Forumet på trettende året på rad. Til daglig er Sagør leder for forretningsutvikling i Proactima.
Et sentralt tema i år er totalforsvar og kraftbransjens sentrale rolle i landets samlede motstandskraft. Her vil vi diskutere samhandling mellom sivile og militære aktører, og hvordan strømforsyningen er en grunnpilar for at samfunnets kritiske funksjoner skal fungere i krise og krig. Her vil DSB innlede om Totalforsvarsåret og betydningen for kraftbransjen, og sjefsforsker og forskningsleder Stig Rune Sellevåg ved FFI deler sine tanker om hva Totalforsvaret betyr i praksis for samfunnets motstandskraft. Proactima deler som alltid tanker om metodevalg og gjennomføring for økt robusthet.
– Vi ønsker å sette søkelys på hvordan vi kan utvikle gode, fleksible og fremtidsrettede beredskapsløsninger som gjør oss bedre i stand til å håndtere både kjente og ukjente hendelser. For oss er det viktig å ha en praktisk tilnærming til disse problemstillingene. Sammen vil vi utforske hvordan virksomhetene arbeider med risikobilder, dimensjonering av beredskap og samspill på tvers av sektorer – alt med mål om å styrke samfunnets samlede motstandskraft, sier Sagør.
Dimensjonering av beredskap er også på agendaen. Her skal vi diskutere og dele hvordan vi identifiserer trusler, vurderer sårbarheter og etablerer robuste beredskapsløsninger for å sikre trygg strømforsyning – også under krevende forhold. Statnett og Lyse gir et innblikk bak kulissene i hvordan de jobber med dimensjonering av risikobildet og beredskap i ‘øvre del av krisespekteret’. Og NVE deler innsikt i hvordan myndighetene stiller krav til aktørene i bransjen.
Proactima er stolt sekretariat på 13 året på rad
Forum for Risikostyring i Kraftbransjen en arena for nettverksbygging og utveksling av kompetanse og erfaring om helhetlig risikostyring. Formålet med forumet er faglig nettverk, der en kan diskutere og dele erfaringer og kunnskap innenfor risikostyring. Målgruppen er ledere og sentrale fagpersoner som jobber med risikostyring, HMS, drift eller IT ut fra et virksomhetsperspektiv. Mange opplever en mangel på faglig sparring og støtte i den virksomheten en jobber, og Forum for risikostyring har nettopp vært et bidrag i den sammenheng.
Forumets medlemmer består av fleste regionale kraftkonsern/-selskap, samt Statkraft og Statnett som er aktive deltagere og bidragsytere. Forumet har eksistert i over 13 år og Proactima er stolt sekretariat.
Ønsker du å delta på neste samling?
Forum for Risikostyring i kraftbransjen er åpen for nye deltakere. Vi ønsker nye og gamle deltakere velkommen til bransjetreff 30. oktober 2025 hos Statnett i Nydalen.
Ta kontakt med Jens Thomas Sagør for informasjon og påmelding.
Lnett har valgt Proactima som leverandør av rådgivningstjenester og bistand innen HMSK, sikring og beredskapsstyring.
Lnett AS har nylig signert en rammeavtale med Proactima for rådgivningstjenester og bistand innen HMSK, sikring og beredskapsstyring. Proactima er stolte over å være valgt som foretrukken leverandør i sterk konkurranse.
Anskaffelsen omfatter rådgivningstjenester og bistand innen HMSK, sikring, samt risiko- og beredskapsstyring. Dette inkluderer fagområder som personsikkerhet, kvalitetsstyring, fysisk og digital sikring, samt helhetlig risiko- og beredskapsstyring. Arbeidsomfanget inkluderer kurs og opplæring, gap-analyser, granskinger, interne revisjoner, verifikasjoner og mer.
Lnett AS er et heleid datterselskap av Lyse AS, med ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av strømnettet i kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Strand, Time, Gjesdal, Hjelmeland og Kvitsøy. Brukere av rammeavtalen inkluderer flere av Lyse sine selskaper, som omfatter Lnett AS, Lyse Neo, Lyse Tele og Lyse AS. Avtalen har en varighet på 2 år med opsjon på ytterligere 1 + 1 år.
Utlysningen av rammeavtalen var delt opp i fem delkontrakter, hvor Proactima vant fire av disse – innen personsikkerhet, kvalitetsstyring, fysisk og digital sikring samt risiko- og beredskapsstyring.
I evalueringen ble Proactima rangert høyest både på kvalitet og pris på tre av fem områder.
Lnett skriver i sin vurdering:
— Leverandøren fremstår som en faglig aktør med tydelig posisjon i bransjen, blant annet gjennom initiativ som etablering av Risikoforum og aktiv deltakelse i beredskapskonferanser og faglige arenaer.
Dette underbygger deres evne til å bidra strategisk og operasjonelt til fagfeltets videre utvikling hos Lnett. Særlig trekkes deres styrke innen scenariobasert beredskapsplanlegging, analyser, ytelseskrav og strukturert planverk frem. Relevante referanser og tidligere leveranser gir høy tillit til deres evne til å levere i tråd med våre behov og forventninger.
Direktør HMSK i Lnett, Anette Helgesen, kommenterer tildelingen:
Proactima har en velutviklet arbeidsmetodikk for utførelse av arbeidet som Lnett har behov for, hvor de også får frem hvordan de kombinerer teoretisk kompetanse med praktisk erfaring. De har god leveringsevne og tilbyr ressurser med relevant erfaring fra sammenlignbare selskaper – både innen nettbransjen, energibransjen generelt og andre sektorer.
Hun legger til:
Proactimas underlag i denne prosessen viste også at de har en helhetlig tilnærming til risikostyring, kvalitetsstyring og personsikkerhet – noe som er vesentlig for at Lnett skal lykkes i vårt arbeid innen HMSK, risiko- og beredskapsstyring.
Kundeansvarlig for Lyse i Proactima, Rune Sjursen, uttaler:
Rammeavtalen med Lnett representerer et viktig samarbeid for oss i Proactima. Lnett forvalter kritisk infrastruktur som er avgjørende for samfunnets funksjon og sikkerhet. Gjennom denne avtalen får vi muligheten til å bidra med vår kompetanse innen HMSK, risiko- og beredskapsstyring samt fysisk og digital sikring – alt med mål om å beskytte verdier og sikre strømleveransen som hele samfunnet er avhengig av. Vi ser frem til å jobbe tett med Lnett for å utvikle robuste løsninger og styrke sikkerheten i kraftsektoren.
Proactima styrker posisjonen som ledende leverandør til kraftbransjen
Daglig leder/COO i Proactima, Hermann Steen Wiencke, understreker selskapets posisjon når han kommenterer tildelingen:
Jeg er glad og stolt over å ha blitt tildelt denne rammeavtalen sammen med vårt team av dyktige og faglig sterke konsulenter. Lnett og Lyse er et viktig kundeforhold for Proactima i Rogalandsregionen. Å vinne denne avtalen befester vår nasjonale posisjon som leverandør til kraftbransjen innen risiko, sikkerhet, sikring og kvalitet.
Med enda en betydningsfull rammeavtale i kraftbransjen styrker Proactima sin allerede solide posisjon i sektoren.
Gjennom denne avtalen tar Proactima et viktig steg videre i arbeidet med å sikre samfunnskritisk infrastruktur – sammen med en aktør som deler vårt engasjement for trygghet, kvalitet og bærekraft.
Kontaktperson
(+47) 926 14 085
(+47) 995 23 886
jts@proactima.com
De færreste har hørt om yrkeshygiene. Likevel er det helt essensielt for norsk arbeidsmiljø. Bror Johan Tørneng Wik leder et av landets sterkeste fagmiljø på yrkeshygiene som bidrar til et tryggere arbeidsliv.
Gjennom hele arbeidslivet har Bror jobbet med yrkeshygiene. Han har blant annet arbeidet med HMS og kjemikaliestyring i selskaper som Maersk og forgjengerne til Aker BP. I dag leder han Helse- og arbeidsmiljø-gruppa i Proactima.
—Å øke trivsel og redusere sykdom for folk som er på jobb – et sted mange av oss tilbringer mye av livet, er hovedmotivasjonen for meg, innleder han.
Hva er yrkeshygiene?
- Begrepet har en bredere definisjon i utlandet, men i Norge handler yrkeshygiene om å identifisere og kartlegge kjemiske, fysiske og biologiske faktorer som påvirker arbeidsmiljøet – samt vurdere risikoen for helseskade og finne tiltak som reduserer og fjerner den.
- Yrkeshygiene i Proactima handler også om forebygging, og å forutse, anerkjenne, evaluere og kontrollere helsefare i arbeidsmiljøet. Målet vårt er beskytte arbeidernes helse og velvære, og bidra til et trygt samfunn.
Yrkeshygiene er mangelvare
Bror og yrkeshygieneteamet i Proactima bistår bedrifter med rådgivning, risikokartlegging, risikostyring, kjemikalierevisjoner – og mye mer. Spisskompetansen til yrkeshygiene-ekspertene er også viktig for landets bedriftshelsetjenester.
— Bedriftene vi jobber for kjenner arbeidsmiljøet best på kroppen – og dermed må vi samarbeide om hvordan vi skal gjøre ting bedre på arbeidsplassen deres. Vi utgjør en forskjell for enkeltmennesker; samtidig er det ingen tvil om at god yrkeshygiene er viktig på et samfunnsøkonomisk nivå.
Han støttes av kollega Hans Thore Smedbold, som i tillegg til å være yrkeshygieniker, også leder av Norsk Yrkeshygienisk Forening. Smedbold mener samarbeidet med bedriftshelsetjenestene er viktig.
— Spisskompetanse på yrkeshygiene er en mangelvare i samfunnet. Bedriftshelsetjenestene får ikke tak i riktig kompetanse, og fylles med helsepersonell – som det også er for lite av her til lands. Samtidig har vi et sterkt fagmiljø her, som kan støtte de og hjelpe bedriftene. Det er en vinn-vinn-situasjon for oss, for bedriftshelsetjenestene og Helse-Norge, sier Smedbold.
Våre yrkeshygienikere bistår ofte i disse bransjene:
- Olje og gass
- Industri
- Bygg og anlegg
- Bedriftshelsetjeneste
Fakta om yrkeshygiene
- Faggruppen Helse- og arbeidsmiljø i Proactima består av 12 konsulenter.
- Norsk Yrkeshygienisk Forening ledes av Hans Thore Smedbold. Foreningen har rundt 370 medlemmer.
- Yrkeshygieniker er en egen profesjon. Yrket hadde en egen etterutdanning på NTNU fram til 2019.
- Nå frykter flere eksperter for sikkerheten på norske arbeidsplasser, som følge av mangel på yrkeshygienisk kompetanse.
Flere faktorer påvirker arbeidsmiljøet
Yrkeshygienefaget skaper store ringvirkninger i samfunnet, ifølge Smedbold. I sin enkleste forstand handler faget om at folk ikke skal bli syke på jobb. Rent økonomisk er sykefravær en stor byrde for de som blir syke, i tillegg til at det er kostbart for bedriftene og staten.
Det er derfor viktig å unngå at folk blir rammet av alvorlig sykdom, som i verste fall reduserer levetid og livskvalitet.
— Det finnes flere bransjer hvor arbeidsforholdene fører til kreft eller kols. Det kan for eksempel være på en arbeidsplass med sveiserøyk eller mye kvartsstøv. Dette kan skyldes bedriftene har vanskelig for å forstå hvor farlig arbeidsmiljøet deres er, fordi enkelte grenseverdier for sveiserøyk og støveksponering er utdaterte, og lovverket er ikke oppdatert i henhold til dagens kunnskap om risikofaktorene, sier Smedbold.
— En godt utdannet yrkeshygieniker vet dette og vil unngå å bruke disse grenseverdiene, legger han til.
Med dagens kunnskap kan risikofaktorene kartlegges på forhånd. For eksempel kan Proactima bistå med en faglig vurdering før et bygg- og anleggsprosjekt igangsettes.
Visste du at Proactima jobber for at lovverket skal bli oppdatert? Vi deler kunnskapen vår med politikerne og andre fagpersoner, og jobber for at grenseverdiene for farlige kjemikalier og partikler skal være oppdaterte og helsebaserte. Dette får du lese mer om senere.
Står på flere ben
Ytre faktorer som kjemikalier er en kjent risikofaktor på flere arbeidsplasser. Men, også mellommenneskelige relasjoner kan ha svært negative innvirkninger på arbeidsmiljøet – og kategoriseres som en risikofaktor.
— En typisk problemstilling vi jobber med, kan være en arbeidsplass som opplever skyhøyt konfliktnivå på arbeidsplassen. En arbeidskonflikt kan være svært betent og mange ansatte kan bli syke av miljøet. Med fagtekniske verktøy som kartlegginger og vurderinger, kan vi støtte en virksomhet med konflikthåndtering og løsninger. Vår unikhet er at vi løser yrkeshygieniske problemstillinger kombinert med lederstøtte og risikostyring for å finne helhetlige løsninger for kundene våre, sier Bror.
Derfor har også de fleste yrkeshygienikerne i Proactima flerfaglige bakgrunner. Flerfagligheten er mye av grunnen til at miljøet er så faglig robust.
— Noen av oss er ergonomer i bunn, andre, i likhet med meg selv, jobber med kjemikaliestyring. Til sammen utgjør vi en allsidig og faglig sterk gjeng, som i tett fellesskap med resten av konsulentene i Proactima jobber for et trygt og bærekraftig samfunn, avslutter Bror.
Interessert i å bli en del av teamet – eller høre mer om tjenestene vi tilbyr?
Klikk her og les mer om våre tjenester og ta kontakt med oss
IVAR IKS styrker beredskapen med støtte fra Proactima i implementeringen av krisestøtteverktøyet RAYVNProactima leverer tjenester innen risiko- og beredskapsrådgivning til statlige virksomheter gjennom rammeavtalen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Avtalen gjør det mulig for offentlige aktører å få tilgang til ekspertise innen alt fra krisehåndtering og beredskapsplanlegging til øvelser og evalueringer – på en effektiv og forutsigbar måte. Gjennom DSB-avtalen bidrar Proactima til å styrke samfunnssikkerheten og støtter opp under et felles mål om robuste og motstandsdyktige organisasjoner.
Proactima leverer sømløs implementering, rådgivning og opplæring knyttet til krisestøtteverktøyet RAYVN som en del av sine tjenester, og har hjulpet en rekke virksomheter, både offentlige og private, med å profesjonalisere sin krisehåndtering og sikre effektiv beredskap når det virkelig gjelder. Det er gjennom erfaring opparbeidet svært god kompetanse om verktøyet, som gir muligheter for å kunne gjennomføre prosjekter tilpasset den enkelte virksomhets behov.
IVAR IKS, som har ansvar for viktige samfunnsfunksjoner som vannforsyning, avløpsrensing og avfallshåndtering i 12 kommuner i Rogaland, har sammen med Proactima nylig gjennomført et prosjekt for å implementere krisehåndteringsverktøyet RAYVN som en del av arbeidet med å styrke sin beredskap og effektivisere håndtering av uønskede hendelser.
RAYVN gir IVAR en felles plattform for krisehåndtering, der team på tvers av organisasjonen enkelt kan samhandle for å sikre god oppfølging og enhetlig forståelse under en uønsket hendelse. Løsningen inneholder funksjonalitet for varsling og mobilisering av nøkkelpersoner, predefinering av hendelser med tilhørende tiltakskort og oppgaver, samt tildeling og oppfølging av ansvar i sanntid. Det er også lagt til rette for dokumentasjon og rapportering gjennom malbaserte strukturer som forsterker mulighet for læring etter hendelser.
Prosjektet har fulgt en implementeringsplan fra Proactima tilpasset virksomheten med fastsatte hovedaktiviteter. Først ble det gjennomført en kartlegging av IVARs eksisterende innhold i RAYVN, for å identifisere videre muligheter. IVAR hadde et godt utgangspunkt med godt innhold og tiltakskort i sine eksisterende planer. Basert på beredskapsplanene ble det etablert konkrete grupper i hierarkisk struktur, dimensjonert scenarioer som speiler hendelser i planverket, og det ble etablert scenarioer og oppgaver tilpasset virksomhetens risikobilde.
I neste fase ble det gjennomført målrettet opplæring for utvalgte grupper i IVAR, som har dedikerte roller i en beredskapssituasjon. Opplæringsløpet bestod av e-læring, samt en felles gjennomgang i mindre grupper av hvordan funksjonaliteten i RAYVN brukes i praksis. Etter opplæringen ble det gjennomført treninger i plenum for å teste funksjonalitetene i verktøyet. Dette inkluderte blant annet scenariohåndtering, utføring av oppgaver, loggføring og rapportgenerering, med fokus på å skape trygghet hos brukerne og sikre at verktøyet fungerer sømløst i en reell krisesituasjon.
Astrid Salvesen
– Et sentralt mål har vært å sikre at alle med nøkkelroller i beredskapsorganisasjonen skal føle seg trygge i bruk av RAYVN. Treningene har gitt oss verdifull innsikt og har bidratt til justeringer som gjør at systemet tilrettelagt for vår beredskapsstruktur og klart for å bli tatt i bruk på en god måte, sier Astrid Salvesen, Leder HR og HMS hos IVAR IKS.
Avslutningsvis har det blitt etablert rutiner i en tilpasset håndbok for videre bruk, opplæring og oppdatering av RAYVN. IVAR har implementert et fremtidsrettet og fleksibelt kriseverktøy som legger til rette for strukturert og effektiv håndtering av både store og små hendelser. Med denne satsingen ligger IVAR godt rustet i arbeidet med digital beredskap, og fremstår som et godt eksempel i prioriteringen av å ville ta i bruk moderne krisehåndteringsverktøy på en strukturert og effektiv måte.
Ble du nysgjerrig? Ta gjerne kontakt med:
Kontaktperson
(+47) 942 04 844
(+47) 975 96 729
I Proactima er vi opptatt av at alle skal ha like muligheter. Vi jobber systematisk med å skape et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Vi er et selskap med nesten 100 ansatte fordelt på kontorer i Stavanger, Oslo, Bergen og Trondheim. Våre ansatte har svært variert fagbakgrunn, alt fra yrkeshygienikere, rådgivere og analytikere innen risikoanalyse og teknisk sikkerhet til eksperter på beredskap og samfunnssikkerhet, HMS og risikostyring. Felles for alle er det sterke engasjementet for faget og for å hver dag gå på jobb for å bidra til et tryggere og mer bærekraftig samfunn.
For å løse komplekse oppgaver for kundene våre, i et mangfoldig samfunn, trenger vi mangfold blant våre ansatte. Vi vet at kombinasjonen av erfaring og nye perspektiver gir bedre løsninger for våre oppdragsgivere, og hos Proactima verdsetter vi unge konsulenters nytenking. Vi ønsker å legge til rette for at unge ansatte skal vokse og utvikle seg fra dag én. Les mer om hvordan vi støtter de unge i sitt karriereeventyr!
Spennende utfordringer for nyutdannede
Å starte karrieren som konsulent gir nyutdannede en unik mulighet til rask kompetanseheving. Hos oss kan du få erfaring på tvers av bransjer og lære hvordan både privat og offentlig sektor fungerer. Vi mener at konsulentbransjen gir en bratt læringskurve, at vi kan tilby innsikt i komplekse problemstillinger, og at konsulentene trenes i å levere resultater under høyt tempo og under faglige og kontekstmessig utfordrende forhold. Vi er særlig opptatt av at yngre medarbeidere skal få mulighet og støtte til å påta seg spennende utfordringer, og få reelt ansvar i prosjektoppdrag tidlig.
Proactima er et annerledes konsulentselskap og bygger på tydelige verdier; Integritet, Kompetanse og Balanse. Verdiene betyr mye for oss og utgjør sammen med vår misjon og visjon, fundamentet når vi definerer vår retning og strategi. Vi er et godt selskap å jobbe i, gjennom alle livets faser – også for unge og nyutdannede.
Nettverket Ung i Proactima
Det er gode muligheter for å engasjere seg sosialt i Proactima. Ved alle våre kontor arrangerer vi et bredt utvalg av sosiale sammenkomster, vi løper blant annet Holmenkollstafett, har morgenbadgruppe, drar på seiltur og har varierte after work opplegg med noe for enhver smak. Vi har årlig selskapssamling hvor alle ansatte på tvers av kontorsted treffes, og vi er gode på å markere jubileer hos oss. Dette er verdifulle bidrag til det sosiale arbeidsmiljøet. Vi har også etablert Ung i Proactima, nettverket for ansatte under 40 år i selskapet, med deltakere fra alle våre fire kontorer. Gruppen har egne samlinger i løpet av året og det gir en verdifull kombinasjon av faglig utvikling, nettverksbygging og sosialt samvær. I mars hadde gruppen siste fysiske samling i Stavanger.
Besøk hos Sokkeldirektoratet
Første stopp på agendaen var Sokkeldirektoratet, hvor deltakerne fikk et innblikk i direktoratets organisering og ansvar. Et av hovedtemaene var CO2-lagringspotensialet på norsk sokkel, samt betydningen av havbunnsmineraler for det grønne skiftet. Besøket inkluderte også en omvisning i kjerneprøvelageret og lageret for havbunnsmineraler, som ga verdifull innsikt i direktoratets viktige arbeid.
Lærerikt møte med Hovedredningssentralen
Deretter gikk turen videre til Hovedredningssentralen på Sola, hvor deltakerne lærte mer om organiseringen av den norske redningstjenesten og de daglige utfordringene de møter. Den norske modellen for redningstjenesten er unik, og nøkkelbegreper som samvirke og dugnadsånd ble sentrale i refleksjonene etter besøket. En omvisning i operasjonsrommet ga et sterkt inntrykk av ansvaret som hviler på de som er på vakt.
Avslutning med sosialt samvær
Samlingen ble rundet av med en hyggelig felles middag og en runde minigolf, hvor både nye og etablerte relasjoner ble styrket.
Vi takker Sokkeldirektoratet og Hovedredningssentralen for gjestfriheten og innsikten de delte med Ung i Proactima.
Hele gjengen ser frem til neste planlagte fysiske samling som skal avholdes i oktober 2025!
Mellom samlingene møttes nettverket digitalt på Teams. I samlingene holdes korte presentasjoner fra deltakerne om prosjekter de jobber med nå, for erfaringsdeling og læring. Presentasjonene tar gjerne utgangspunkt i følgende punkter:
- Hvilken faggruppe tilhører du, og hvilken faggruppe tilhører prosjektet? Fortell gjerne litt om team-sammensetningen hvis flere deltar i prosjektet.
- Kort om prosjektets innhold og leveranse.
- Hva er din rolle/oppgaver i prosjektet?
- Har det oppstått problemer/utfordringer underveis, og hvordan ble disse løst? Del gjerne både små og store erfaringer.
- Hvis du jobber på flere prosjekter samtidig/har en travel periode; hvordan strukturerer du arbeidsuken din og balanserer de ulike oppgavene?
Planen for høsten
Ung i Proactima skal ha en digital samling i september og en fysisk samling i oktober. Innholdet for samlingene er ikke spikret helt enda, men et opplegg rundt kvalitetssikring, caseløsning, en sosial del og kunde/bedriftsbesøk står trolig på agendaen.
Rett fra skolebenken til konsulenttilværelse
Ung i Proactima jobber kontinuerlig med aktuelle saker på eget initiativ eller på oppdrag fra ledelsen, for å sikre at Proactima forblir et attraktivt selskap å jobbe i for unge og nyutdannede.
Vi har snakket med Andreas Kjær og Ida Wadseng Worum om hvordan det er å være ung ansatt i Proactima.
Andreas Kjær
Hvorfor ville du jobbe i Proactima?
Jeg søkte jobb i Proactima mens jeg skrev masteroppgaven min i samfunnssikkerhet. Proactima utmerket seg som en attraktiv arbeidsplass fordi det leverer spennende og relevante tjenester innen mange av de fagområdene jeg hadde studert både på bachelor- og masternivå. Det var også veldig positivt at flere av de ansatte underviste ved UiS, og hadde bidratt som forfattere i pensumbøker jeg selv hadde brukt i studiene mine.
Å starte karrieren som konsulent fremsto som en unik mulighet til å lære raskt, få bred erfaring og jobbe med varierte problemstillinger på tvers av både fag og sektorer.
Hva er typiske arbeidsoppgaver?
Arbeidshverdagene i Proactima er veldig varierte. Vi jobber tett sammen på tvers av faggrupper og prosjekter, noe som gir stor variasjon i prosjekter og fag. Selv om jeg tilhører faggruppen for risikostyring og bærekraft, har jeg fått bidra i alt fra risiko- og sårbarhetsanalyser, kjemikaliekartlegging offshore og arbeidsmiljøundersøkelser, til beredskapsanalyser og -øvelser, prosessmodellering av styringssystemer og utvikling av Power BI-rapporter brukt som prosjektstyringsverktøy.
Kan du trekke frem én positiv ting med jobbhverdagen din?
En av de mest positive sidene ved jobben er nettopp variasjonen i oppgaver og fagområder – og at vi hele tiden etterstreber å holde oss oppdatert på ny kunnskap. Det gjør at hverdagen oppleves som både meningsfull og faglig utviklende.
Ida W. Worum
Hvorfor ville du jobbe i Proactima?
Etter å ha jobbet i en bedriftshelsetjeneste i et par år så hadde jeg et ønske om å videreutvikle min fagkompetanse innenfor yrkeshygiene. Jeg fikk anbefalt Proactima, blant annet fordi de har en stor og faglig sterk gruppe med yrkeshygienikere, med et omfattende nettverk innen faget. Kombinasjonen av dette og muligheten til å delta på både små og store prosjekter på tvers av faggrupper, gjorde at jeg anså Proactima som en attraktiv arbeidsplass.
Hva er typiske arbeidsoppgaver?
Arbeidshverdagene kan variere mye avhengig av prosjekt. I løpet av mitt første halvår hos Proactima har jeg jobbet mye med kjemikaliestyring gjennom Proactimas Kjemikaliesenter. Der jobber vi blant annet med helserisikovurdering av kjemikalier, drift og administrasjon av stoffkartotek og godkjenningssystemer for kjemikalier, bistand med bruk av ChemiRisk i Dmaze etc. I tillegg har jeg utført sveiserøykmålinger og vurdert støy- og inneklima i skole. Jeg har også fått muligheten til å delta i andre typer prosjekter, som for eksempel spilløvelse for håndtering av pårørende med faggruppen for beredskap og security.
Kan du trekke frem én positiv ting med jobbhverdagen din?
Kollegaene mine! Jeg er takknemlig for et bra sosialt- og faglig arbeidsmiljø.
Karrieredager høsten 2025
Til høsten vil Proactima være til stede på karrieredager både på NTNU, UiS og UiB. Kom innom oss for en prat om du ønsker å bli bedre kjent med oss. Vi vil være til stede på stand med unge ansatte og du kan få et innblikk i hvordan livet som nyutdannet i Proactima kan være, hva du kan forvente som ansatt hos oss og hvilke muligheter vi tilbyr. Vi ønsker å gi studenter oversikt over mulighetene som finnes hos oss og at vi kan få bli kjent med studenter fra ulike studiesteder og studieretninger. Vi gleder oss til å møte deg på ditt studiested.
Har du spørsmål om hvordan det er å være Ung i Proactima, ta gjerne kontakt med:
Kontaktperson
(+47) 988 71 847
(+47) 412 46 453
Verden har blitt mer uforutsigbar. Krig i Europa, cybertrusler og hybride hendelser utfordrer vår trygghet. Det krever mer av oss – og et tettere samarbeid mellom offentlig og privat sektor.
Dette var bakteppet da Beredskapsdebatten 2025 åpnet Beredskaps- og Informasjonssikkerhetskonferansene i Stavanger i midten av mai. Temaet for debatten var tydelig: «Totalberedskapsmeldingen – fra ord til handling». Panelet var samstemte: Vi trenger bedre samordning, klarere roller – og flere ressurser.
Med de ferskeste trusselvurderingene fra politiet og etterretningstjenestene som bakteppe, og med føringene i Totalberedskapsmeldingen 2025 i hånden, er én ting klart: Både offentlig og privat sektor må forberede seg på en ny sikkerhetssituasjon.
Et felles samfunnsansvar
Når en krise oppstår rettes oppmerksomheten raskt mot hva myndighetene kan og skal gjøre. Men, Totalberedskapsmeldingen er tydelig: Krisehåndtering og beredskap er et felles samfunnsansvar.
I Norge har vi et totalforsvarskonsept, som betyr at det private må stille ressurser til rådighet. Totalforsvaret beskriver samspillet mellom militære og sivile ressurser som skal beskytte landet mot kriser, konflikter og krig.
Her må alle bidra: statlige myndigheter, kommuner, frivilligheten, store og små virksomheter – og hver enkelt av oss. Robustheten bygges ikke av seg selv. Det krever planlegging, handling og samarbeid.
Totalforsvarsåret 2026- beredskap på agendaen
Myndighetene, ved DSB, har derfor lansert Totalforsvarsåret 2026. Hensikten, er å planlegge sammen, jobbe sammen og øve sammen – for et tryggere Norge.
Regjeringen har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), med Forsvaret i oppdrag å lede arbeidet. Målet er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. Det betyr at vi må gjennomgå, utvikle og teste beredskapsplanene våre – i fellesskap.
Da må alle være med.
Nettopp det er kjernen i Totalforsvaret: Å finne svar i felleskap på de sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringene vi står overfor. Å styrke samspillet mellom sivile og militære ressurser – og mellom private og frivillige aktører.
Til det beste for landet. Dersom det verst tenkelige skulle skje. Igjen.
Hentet fra: Totalforsvarsåret 2026
Hva betyr det for din virksomhet?
Hva vil dette kreve av din virksomhet? Først og fremst: Arbeidet må begynne nå! Som Jan Hagfors Greve fra DSB presiserte under konferansen: «Miksepanelet står ikke på mute, men må opp!»
Næringslivet har en kritisk rolle i nasjonal beredskap – både under krise og krig. Det betyr at beredskapsplanene må være oppdaterte, og at systemene og rutinene deres må gjøre det mulig å ta raske og riktige beslutninger. Ikke bare for å håndtere en krise – men for å forhindre den.
— Beredskapsplaner må speile virkeligheten virksomheten opererer i. Men minst like viktig er det å ha kontinuitetsplaner; hvilke funksjoner må opprettholdes, og hvordan kan virksomheten tilpasse seg, omorganisere eller levere under press? En god plan sier ikke bare hva man skal gjøre i krise – men hvordan man skal fortsette å virke, forklarer konsulent Inger-Johanne Tjoflaat.
Ikke bare dugnad – men ansvar og strategi
Under konferansen ble begrepet Tordenskiolds soldater brukt om en kjent utfordring: De samme menneskene går igjen i ulike roller. Det gir inntrykk av at vi er mange – men i virkeligheten er vi for få.
Totalforsvaret kan ikke baseres på dugnadsånd alene. Det må forankres i strategisk ledelse, ressursplanlegging og faktisk evne til å stå i en krise over tid.
Ditt ansvar i totalforsvaret
Under totalforsvarsåret 2026 vil DSB og Forsvaret bygge opp motstandsdyktighet i hele samfunnet. Det handler om verneplikt og tjenesteplikt – men også om at virksomheter må kunne holde samfunnsviktige funksjoner i gang.
Jobber dere innen transport, helse, energi, telekom eller annen kritisk infrastruktur? Er dere forberedt?
Følg med på aktiviteter og fokusområder for Totalforsvarsåret 2026:
— Riksrevisjonens rapport ‘Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig’ bekrefter det mange av oss erfarte under beredskapsdebatten: Det er fortsatt behov for tydeligere retning og konkret handling fra myndighetene for at den sivile delen av totalforsvaret skal kunne ta sin naturlige plass. Når det skjer, har vi langt bedre forutsetninger for å bidra effektivt i en krise, forklarer Jon Borgen Takle, konsulent i Proactima.
Hvordan kan vi hjelpe?
Hos Proactima kombinerer vi helhetlig risikostyring og bred beredskapskompetanse med praktisk erfaring. Våre ansatte har bakgrunn fra nasjonale beredskapsmyndigheter som DSB, Politiet og Forsvaret – og fra håndtering av internasjonale kriser gjennom oppdrag for EU og FN. Vi har sett hva som skjer når samfunnssystemer utfordres – og hva som må være på plass for at både myndigheter og næringsliv skal kunne opprettholde kritiske funksjoner.
Kontakt oss – sammen gjør vi virksomheten din mer robust.
Kontaktperson
(+47) 975 96 729
(+47) 992 87 743
(+47) 954 81 849
(+47) 977 91 952