Nyheter
Les siste nytt fra Proactima her.
Kategori: Nyheter
Vi styrker lagetVi har gleden av å presentere Andreas Richter som ny gruppeleder for risiko- og virksomhetsstyring og Hanna Carlèn som nytt tilskudd i gruppen.
Ny gruppeleder
– Jeg er opptatt av en helhetlig tilnærming og forståelse for hvordan virksomheter skaper verdier, sier Andreas Richter og trekker frem bærekraftig styring som styrker mennesker og deres evner for å samarbeide i en felles retning.
Richter tok 1. mars over som gruppeleder for risiko- og virksomhetsstyring etter Jens Thomas Sagør. Sagør går over i ny rolle i Proactima med fokus på forretningsutvikling.
Solid styring av laget
I tillegg er vi svært fornøyde med å få ombord Hanna Carlèn som nytt tilskudd i samme gruppe. Carlèn har lang erfaring som kvalitetsleder fra flere ulike bedrifter og skal jobbe med kvalitetsstyring i Proactima.
– Jeg trives aller best når jeg kan bidra til å bygge opp og implementere forretningsspesifikke styringssystemer innen kvalitet, miljø og arbeidsmiljø, sier Hanna.
Trine Nikolaisen, avdelingsleder for strategisk rådgivning og analyse i Proactima, er svært fornøyd med de nye rekrutteringene.
– Å bygge laget er noe av det viktigste vi gjør. Vi er heldige som har så mange dyktige folk som vil jobbe med oss. Med Andreas og Hanna om bord vil vi løfte oss ytterligere innen risiko-, kvalitetsstyring- og virksomhetsstyring, sier Nikolaisen.
I januar ønsket vi Malin Bakke Hole velkommen til samme gruppe, og det er et sterkt og solid lag som bygges.
Andras Richter kommer fra Arribatec (tidligere Qualisoft), der han de siste to årene har jobbet som Product Manager for QualiWare-programvaren, samtidig som han ledet utviklingen av digitale tilleggsprodukter mot visjonen av fremtidens styringssystem.
Han har jobbet med styringssystem, prosessledelse og virksomhetsarkitektur i 10 år. Først som konsulent og prosjektleder i Qualisoft for kunder som Direktoratet for Økonomistyring, E.ON E&P, Wintershall og Technip, og senere som ansvarlig for styringssystemet i OMV Norge i forbindelse med Wisting og Berling- prosjektene.
Hanna Carlèn har kompetanse innen kvalitetsstyringssystemer, prosesskartlegging samt HMS oppfølging, implementasjon og dokumentasjon. Hanna kommer fra stillingen som Quality Manager Nordic i BMI gruppen hvor hun har hatt ansvar for kvalitetsstyringen for taksteinproduksjonen i fire fabrikker i Norden. Tidligere har hun hatt stillingen som HMS- og kvalitetssjef i BMI Norge og har hatt tilsvarende roller iblant annet Stanley Security, Takeda Nycomed og Norsk Medisinaldepot.
– Jeg gleder seg til å komme i gang og bli bedre kjent med menneskene i Proactima for å sammen kunne videreutvikle Norges fremste fagmiljø innen risiko- og virksomhetsstyring, avslutter den nye gruppelederen.
Vi ønsker Hanna og Andreas velkommen til Proactima!
Åpenhet, ansvarlighet og anstendige arbeidsforholdTar bedriften din ansvar for anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter? Har bedriften din kontroll på hva underleverandørene gjør? Og hva menes egentlig med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold?
Ifølge den nye åpenhetsloven er dette noe ditt selskap må ha kjennskap til. Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 og stiller nye krav til åpenhet og ansvarlighet i næringslivet.
– Dette er den første loven i Norge som aktivt pålegger norske virksomheter å ta ansvar og respektere menneskerettighetene og anstendig arbeidsforhold i alt virksomheten foretar seg, inkludert i leverandørkjeden, sier Malena Kyvik Martens i Proactima.
Malena er rådgiver i Proactima og jobber med å bistå næringslivet med å redusere negative påvirkninger på mennesker og miljø.
– Loven sier at alle norske virksomheter skal kartlegge og avdekke risiko i egen virksomhet og i leverandørkjeden. I tillegg sier loven at virksomheter skal kommunisere hvordan den jobber for å sikre at produkter og tjenester blir fremstilt på en måte som respekterer menneskerettigheter, forklarer hun videre.
«A social licence to operate»
Vi tenker gjerne på menneskerettigheter i arbeidslivet som for eksempel barnearbeid, tvangsarbeid, frihetsberøvelse og tortur. Men menneskerettigheter handler også om lønnsdiskriminering, seksuell trakassering og HMS på arbeidsplassen. – Mange virksomheter mangler kunnskap og erfaring om at slike problemstillinger eksisterer, og har ofte manglende forståelse og erfaring til å håndtere det. Det handler om at grunnleggende rettigheter blir ivaretatt og respektert, sier Malena.
Det er om lag 9000 bedrifter som driver virksomhet i Norge i dag som er underlagt loven. Loven omfatter også utenlandske bedrifter som skatter til Norge. Dette gjelder i hovedsak større bedrifter med mer enn 50 ansatte og 70 millioner kroner i årlig salgsinntekt.
– Men disse vil igjen måtte stille krav til sine underleverandører som ikke nødvendigvis er direkte underlagt loven. I praksis er det derfor mange flere selskaper som i dag vil bli berørt av loven, utdyper Malena.
Den nye loven pålegger virksomheter å gjøre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Mange selskaper har reagert på at dette er stort og omfattende og at de mangler veiledning?
– Aktsomhetsvurdering er ikke noe nytt, påpeker Malena. En rekke selskaper har gjort dette i mange år. Og OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGPs) slår begge fast at aktsomhetsvurderingsprosessen kan inngå som en del av selskapets overordnede risikostyring.
– Og risikostyring er en integrert del av all virksomhetsstyring. Det er derfor ofte fullt mulig å håndtere de nye kravene innenfor det systemet man allerede har. Det som er nytt, er å inkludere også den risikoen selskapet selv utgjør for rettighetsholdere som egne ansatte, ansatte i leverandørkjeden, mennesker og miljø i lokalsamfunnet hvor selskapet opererer.
Ansatte blir utnyttet også i Norge
– Risikoforståelse og risikostyring er helt sentralt for å lykkes med aktsomhetsvurderingsprosessen, og at selskapet evner å omsette en forankret ansvarlighet ut i praksis, sier Malena. – Det er en reell risiko for at mennesker blir utnyttet, trakassert, diskriminert og opplever tvangsarbeid også i norske virksomheter og deres leverandørkjeder. Dette er risiko som norske selskap nå har et ansvar for å håndtere og vise at man tar på alvor. Dette krever en helhetlig forståelse av risiko og god og strukturert styring av disse.
Hva bør virksomheter gjøre for å imøtekomme den nye loven?
– Det handler om å ha kontroll på hva bedriften gjør fra før. Alle som er berørt av loven bør oppdatere styringssystemet til å ta hensyn til de nye kravene. Videre bør bedriften identifisere sine særskilte rettighetsholdere, eksempelvis egne ansatte, ansatte i leverandørkjeder og lokalsamfunn, og identifisere den risiko bedriften forårsaker, at den bidrar til eller er knyttet til negative påvirkninger for disse.
Helhetlig risikostyring
Hva kan Proactima bistå med?
– I Proactima jobber vi med aktsomhetsvurderinger som del av en helhetlig forståelse av risikostyring. Vi kan bistå med hele prosessen som åpenhetsloven krever, fra forankring av ansvarlighet til håndtering og kommunikasjon av risiko. I Proactima har vi omfattende kompetanse innen virksomhetsstyring, menneskerettigheter, generell risikostyring, risikokommunikasjon, HMS og beredskap, og vi har rådgivere som er eksperter på næringsvirksomhet i andre deler av verden.
– Åpenhetsloven er en gylden mulighet for norske virksomheter å sette i gang arbeidet med å få oversikt over risiko og identifisere gode og nødvendige tiltak for å gi mennesker og samfunn den respekt de har krav på, avslutter Malena.
Innen 30. juni 2023 skal norske bedrifter redegjøre om sitt arbeid med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Ønsker du bistand til håndtering av åpenhetsloven? Ta kontakt med Malena for en prat.
Det slippes ut store mengder CO2 fra tusenvis av energi- og industrianlegg verden over. Et av tiltakene for å nå klimamålene er karbonfangst. På avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo inneholder røyken vanndamp og en god del CO₂. Det skal det nå gjøres noe med.
Hafslund Oslo Celsio er i gang med å bygge et karbonfangstanlegg på avfallsforbrenningsanlegget som vil hjelpe både Oslo og verden med å nå ambisiøse klimamål. Proactima er en av bidragsyterne i prosjektet og bistår Celsio med utformingen av en trygg prosess for fangsten av klimagassen.
Kan redusere Oslos utslipp med 17 prosent
Prosjektleder i Proactima, Tore Sagvolden, forklarer hvordan prosessen går til:
– Karbonfangstprosjektet på Klemetsrud er med i det nasjonale Langskip-prosjektet for fangst og lagring av CO₂. CO₂-en skal fanges, kjøles ned og trykksettes til flytende form i store tanker. Deretter fraktes den med tankbiler til Oslo havn hvor den lastes over på tankskip fra Northern Lights som skal frakte den til Øygarden på Vestlandet. Derfra skal CO₂-en pumpes ned til havbunnen i Nordsjøen hvor den skal lagres i brønner.
– Proactimas samfunnsoppdrag er å bistå til et trygt og bærekraftig samfunn. Vi bistår Celsio med at prosessen, frem til karbongassen lastes på skip i Oslo havn, skjer på en trygg og sikker måte, forklarer Sagvolden.
– Vi er involvert i designutviklingen, gjennomfører risikoanalyser og ser blant annet på storulykke potensialet og hvordan dette kan påvirke alle som bor og lever i nærheten av anlegget, forteller han.
Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB) setter strenge krav til sikkerheten knyttet til karbonfangst-anlegget.
Celsios karbonfangstprosjekt skal vise hvordan byer over hele Europa best kan håndtere avfall som ikke skal eller kan resirkuleres, samtidig som overskuddsenergien fra prosessen benyttes til å produsere varme og strøm til innbyggerne. Røyken som kommer ut av skorsteinene etter avfallsforbrenningen, blir nøye renset for miljøgifter, men utfordringen er klimagassen CO2. Målet er å fange 400.000 tonn CO2 hvert år og redusere Oslos CO2 utslipp med hele 17 prosent.
Hos Celsio har man store forventninger til anlegget: Knut Inderhaug, administrerende direktør i Hafslund Oslo Celsio har tidligere uttalt:
– Vårt anlegg, som skal realisere karbonfangst på Klemetsrud innen 2026, kan bli det første av sitt slag med fullskala karbonfangst og -lagring, og vi kan bli det første selskapet i verden med negativt CO₂-utslipp.
Spår flere prosjekt i fremtiden
Proactima har bistått i karbonfangst-prosjektet på Klemetsrud gjennom konsept- og forprosjekteringsfasen siden 2017. Proactima er også involvert i et tilsvarende prosjekt i Fredrikstad havn og er inne i et lignende prosjekt ved sementfabrikken Norcem i Brevik.
I tillegg til Tore Sagvolden, jobber også Morten Løken Lien i Proactima i prosjektet. Tidligere har også Proactimas Kjell Borstad og Jo Wiklund vært involvert på Klemetsrud.
– Proactima har lang erfaring med å håndtere sikkerhetsutfordringer i utbyggingsprosjekter på en god måte. Risikoanalyser og kunnskapsbasert sikkerhetsarbeid er fundamentet for selskapets mange prosjekter innen risikostyring, HMS, sikkerhet og beredskap, sier Sagvolden.
Han spår at det vil bli flere tilsvarende prosjekter i tiden fremover.
– Slike prosjekter er sentrale i Norges omstilling til et lavutslippssamfunn. Proactima er det ledende rådgivningsmiljøet innen risikovurderinger, sikkerhet og miljøplanlegging på industrianlegg som dette. Vi jobber tett opp mot FoU og bygger, deler og samarbeider om teknologi som kan bidra til å redusere klimagassutslipp, avslutter Sagvolden.
Proactima styrker UXRisk teametUXRisk har ansatt Ahmad Alkhous som ny Front End utvikler.
– Jeg har alltid søkt etter å være en del av et ekspert-team som verdsetter gode software-metoder, tror på den softwaren de bygger og hvor hver enkelt mening og ide teller og blir vurdert og testet. Det har jeg nå funnet i Proactima, sier Ahmad Alkhous.
Ahmad har arbeidserfaring fra Syria, Dubai og Tyskland og har designet og laget flere kurs i koding for arabiskspråklige. Han snakker blant annet både engelsk, arabisk og tysk.
I Proactima blir han en del av vårt UXRisk-team i Stavanger.
– Vi er svært fornøyde med å få Ahmad til Proactima, sier leder for digitale løsninger i Proactima, Stian Opsahl Hetlevik.
– Han vil bli en svært god bidragsyter for arbeidet vi gjør innen digitale verktøy. Hans internasjonale bakgrunn vil bli en styrke for vårt team, fortsetter Hetlevik.
Ahmad har erfaring med utvikling av web og mobile applikasjoner innenfor HR, logistikk og Content Management. Ahmad har en Bachelor i Informasjonsteknologi og Kunstig intelligens fra Universitetet i Damaskus.
Vi ønsker Ahmad velkommen til Proactima!
Proactima styrker teamet innen virksomhetsstyring og risikostyringProactima har gleden av å presentere Malin Bakke Hole. Malin kommer fra stillingen som Sikkerhet- og kvalitetsleder trafikk hos Bane NOR hvor hun både har hatt personalansvar for sikkerhetsrådgivere tilknyttet trafikkenheten og faglig ansvar for sikkerhetsarbeidet som utføres i enheten. Malin har jobbet med risikostyring, beredskap og sikring, sikkerhetskultur, granskning og avviksbehandling samt kvalitetsstyring.
Tidligere har Malin jobbet blant annet for Siemens Mobility og Jernbaneverket og har innehatt en rekke stillinger innen Bane NOR hvor fokus har vært på sikkerhet og kvalitet. Malin har kompetanse blant annet knyttet til planlegging og gjennomføring av øvelser, opplæring i krisehåndtering og systematisk beredskapsarbeid. Hun har også jobbet mye med granskning av uønskede hendelser, avviksbehandling og sikkerhetsrapportering. Hun vil bli en god ressurs inn i Proactimas mange prosjekter innen både beredskap, virksomhets- og risikostyring.
– Jeg er utrolig stolt over at de aller beste rådgiverne velger oss. Nå får vi med oss Malin som kan faget til fingerspissene, og som tar med seg masse relevant erfaring inn i teamet, sier avdelingsleder i Proactima Jens Thomas Sagør.
Malin har en Master i samfunnssikkerhet fra Universitetet i Tromsø, samt en Bachelor innen Organisasjon og Ledelse fra Høgskolen på Lillehammer.
Vi ønsker Malin velkommen til Proactima!
Hvordan håndtere et datainnbrudd når uhellet først er ute?
God håndtering av cyberangrep krever styrt, enkel, lettfattelig og tydelig tilnærming. Det var den krystallklare oppfordringen til Jo Tidemann i Proactima da han snakket for medlemmene i havbruksklyngen Stiim Aqua Cluster om håndtering av cyberangrep.
Jo Tidemann er beredskapsekspert med spesielt fokus på håndtering av cyberangrep. Han oppfordrer virksomheter til å trekke pusten og finne gode og enkle løsninger for å håndtere cyberangrep.
– Tanken om håndtering av cyberangrep kan framstå komplekst og overveldende for en virksomhet. Virksomheter må unngå kompliserte og omfattende tilnærminger for håndtering av cyberangrep, forklarte Tidemann på Stiims webinar om cybersecurity og nettvett i næringslivet.
Tidemann oppfordrer virksomheter til å oppdatere risikoanalyser, tilpasse planverk, trene og øve, samt å prioritere områder for etablering av god cyber-beredskap.
Kirsti K. Sømme, kommunikasjons- og arrangementsansvarlig i Stiim, sier at cybersecurity er noe som angår alle, både privat og i jobbsammenheng, og det er dessverre et tema der mange føler at de mangler kompetanse.
-I Stiim er vi veldig heldige som har så mange flotte medlemsbedrifter med ulik kompetanse. Nettverket, og det å kunne dele kunnskap og lære av de beste, er noe av det viktigste ved en klynge. Vi setter stor pris på at Jo Tidemann og Proactima gav en introduksjon til hvordan bedrifter bør håndtere et datainnbrudd når uhellet først er ute.
Stiim Aqua Cluster består av teknologibedrifter fra ulike bransjer, oppdrettere og havbruksrelaterte virksomheter, gründere, kapitalmiljøer og kunnskapsmiljøer.
Hvordan håndterer din bedrift datainnbrudd når uhellet først er ute?
Les mer her om hvordan Proactima bidrar til et trygt samfunn og ta kontakt med Jo Tidemann for en prat.
Økt effektivitet gjennom mer digitaliserte arbeidsmiljøprosesserDe siste to årene har Proactima jobbet med å flytte alle sine verktøy innenfor helse og arbeidsmiljø til en felles digital plattform – UXRisk.
– Nå har vi fullført overføringen av programvarene ErgoRisk, ChemiRisk og PCMS til UXRisk plattformen og som nå blir en del av bruksområdene på Kjemikaliestyring samt helse og arbeidsmiljø, sier leder for digitale løsninger i Proactima, Stian Opsahl Hetlevik, som er fornøyd med å ha ferdigstilt et stort flyttearbeid.
– Vi har jobbet hardt for å sikre en jevn overgang for våre kunder til den nye plattformen, og vi er glade for å se at kundene har valgt å benytte seg av denne løsningen, sier Hetlevik.
Faglig leder for Helse og Arbeidsmiljø i Proactima, Bror Wik, legger til:
– Vi ser at UXRisk-plattformen gir våre kunder mulighet til å digitalisere sine fagområder på en enda mer effektiv måte, noe som gir bedre oversikt og kontroll over arbeidsmiljøprosessene, understreker han.
Alle de 12 selskapene som bruker løsningen er nå enten flyttet over eller er på vei over til den nye plattformen. Dette inkluderer selskaper som AkerBP, Equinor, OKEA, Shell Norge, ConocoPhilips, Neptune og Aker Solutions. Hetlevik legger også til at Proactima i forbindelse med overføringen nå også har etablert et nytt verktøy for eksponeringsregister.
Marianne Melgård i OKEA er også veldig fornøyd med å ha flyttet over til ny plattform og utvidet til bruk av Ergonomivurdering og Eksponeringsregister i tillegg til kjemikaliestyring.
– Vi har allerede sett en økt effektivitet og enklere håndtering av våre arbeidsmiljøprosesser etter at vi flyttet over til UXRisk plattformen, sier Melgård. – Dette gir oss muligheten til å fokusere mer på våre kjerneoppgaver, i stedet for å bruke tid på administrative oppgaver.
Proactima ser frem til å fortsette og tilby sine kunder den beste mulige løsningen for å sikre et trygt og sunt arbeidsmiljø.
Om UXRisk
UXRisk er en skyplattform som gir mulighet for effektiv digitalisering av arbeidsprosesser innen blant annet virksomhetsstyring, risikostyring, helse og arbeidsmiljø, samsvar og kvalitetsstyring. Plattformen er utviklet for å gjøre det enklere for bedrifter å håndtere og overvåke de ulike områdene som nevnt ovenfor, for å komme seg ut av regnearkene og å sikre at de oppfyller relevante lover og reguleringer. Plattformen tilbyr verktøy for å samle inn, lagre og analysere data, samt for å sette opp prosedyrer og rapporteringsmekanismer. Målet er å bidra til en mer effektiv og sikker drift av virksomheten, samt å sikre at arbeidsmiljøet er så bra som mulig for ansatte.
Om ErgoRisk (Helse og arbeidsmiljø)
ErgoRisk er et verktøy som brukes til å vurdere og forebygge ergonomiske risikofaktorer i arbeidsmiljøet. Dette verktøyet gir en oversikt over de mest vanlige risikofaktorene som kan føre til skader på muskel- og skjelettsystemet, samt anbefalinger for hvordan man kan redusere eller eliminere disse risikoene. ErgoRisk kan også brukes til å gjennomføre en ergonomisk evaluering av arbeidsoperasjoner og til å utarbeide en plan for hvordan man kan forbedre ergonomien. Verktøyet er spesielt nyttig for arbeidsgivere som ønsker å forbedre ergonomien i arbeidsmiljøet for å redusere sjansen for skader og øke produktiviteten.
Om ChemiRisk og PCMS (Kjemikaliestyring)
ChemiRisk er et verktøy for å vurdere og håndtere helserisiko i forbindelse med håndtering av kjemikalier. Det kan hjelpe bedrifter med å vurdere og implementere sikkerhetstiltak for å redusere risikoen for ulykker og skader i forbindelse med kjemikaliene de jobber med.
PCMS er et verktøy for å håndtere søknader om bruk av nye kjemikalier. Brukerne av kjemikalier legger inn søknad om bruk som beskriver hva som skal gjøres og produkt som skal benyttes. PCMS algoritmer gjør så en vurdering av risiko involvert knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Verktøyet håndterer også godkjenningen med en konfigurerbar godkjennerstruktur.
Foto: OKEA/Proactima
Oljeindustrien styrker innsatsen mot oljevernhendelserProactima har fra nyttår blitt eneste norske tilbyder av kurset ICS 300. Kurset samler oljebransjen rundt et felles rammeverk for felles håndtering av langvarige hendelser.
Operatørene på norsk sokkel sluttet i høst seg til strukturen i Incident Command System (ICS). For å stå i en lengre oljevernhendelse over tid, er store som små operatører avhengige av å hente inn kompetent personell fra hverandre.
Første norske klasseromskurs
NOFO har inngått samarbeid med Proactima for gjennomføring av ICS 300 kurs. Proactima benyttes som leverandør og kursholder, og blir dermed eneste norske tilbyder av klasseromskurs i ICS 300.
NOFO er eneste kurstilbyder av ICS 300 og Proactima benyttes som leverandør og kursholder.
– For Proactima er det viktig å befeste vår posisjon som markedsledende innen krise- og beredskapshåndtering. Og ICS er nok et nedslagsfelt innen langvarig håndtering. Proactima er svært fornøyd med å ha sikret seg en avtale med å levere trening og arbeidsmetodikk for håndtering av langvarige hendelser til NOFO, NOFOs medlemmer og samvirkeaktører.
Det sier Ivar Lunde, fungerende fagsjef for beredskap og security, i Proactima.
Fra før av er Proactima, som eneste norske selskap, tilbyder av e-læringskursene ICS 100 og ICS 200, som er obligatorisk forkunnskap før gjennomføring av klasseromskurset.
Et enormt potensial
Den nye strukturen maner til at operatører må være forberedt på å stå i en langvarig hendelse og samtidig være beredt på å låne ut egne ressurser til andre operatører dersom en situasjon krever det.
– ICS-strukturen har et enormt potensial, men det utfordrer den norske måten å organisere seg på. Den norske modellen har så langt handlet om at hver virksomhet jobber i hver sin aksjonsledelse/ICS. Nå skal man uavhengig av virksomhet, bidra i en aksjonsledelse/ICS og med en annen operatørs ledelse på toppen. Det gir nye utfordringer innen samvirke, men samtidig styrke og robusthet til å møte langvarige hendelser, forklarer Lunde.
Lunde forklarer at Proactima i flere år har bistått kunder med å tilpasse planverk og praksis til en ICS-basert hendelseshåndtering. Men han ser nå frem til å levere klasseromskurs gjennom NOFO.
– Proactima har i samarbeid med amerikanske EMSI tilført norsk kontekst. I Norge har vi særskilte forhold som vi må ta hensyn til, for eksempel organisering av oljevernberedskap gjennom NOFO, norsk regelverk og retningslinjer, myndighetenes rolle, samt den norske kulturen. I samarbeider med amerikanske EMSI sikrer vi at internasjonal erfaring blir tilført operatørene, avslutter Lunde.
Kurset blir en del av NOFOs kursportefølje, og påmelding gjøres på NOFOs hjemmeside.
Innspill til rammeverk for havvindProactima oppfordrer olje- og energidepartementet til å stille høyere krav til HMS i prekvalifiseringen av vindkraft til havs.
På bærekraftsområdet håper Proactima at departementet både inkluderer krav i åpenhetsloven og stiller forventninger om at havvindmøller ved ferdigstillelse skal oppfylle kravene i EU-taksonomien.
Proactima har gitt følgende innspill til høring av prekvalifiseringskriterier for departementets arbeidet med tildeling i Utsira Nord og de første områdene i Sørlige Nordsjø II:
- Proactima mener at konsesjonstildelingene i høyere grad bør gi insentiver til aktørene til å fremme og videreutvikle et høyt nivå for sikkerhet og arbeidsmiljø i virksomheten.
Proactima registrerer at prekvalifiseringskriteriet 2E innenfor HMS er meget kortfattet og at det kun legger opp til en vurdering basert på bestått/ikke bestått for minstekrav. I den videre tildelingsmodell vektes ikke HMS utover oppfyllelse av minimumskrav.
I lys av at bunnfast og flytende havvind i Norge er en umoden virksomhet, samtidig som det er store ambisjoner om å utvikle dette til en omfattende aktivitet, er det vesentlig at det legges insentiver for å fremme og videreutvikle et høyt nivå for sikkerhet og arbeidsmiljø i virksomheten.
HMS-forskrifter for havvind er under etablering med til dels svært ulike forventninger blant aktørene om nødvendig innhold. Konsesjonstildelingene kan være med på å fremme forventninger og en praksis som er tilpasset risikoforholdene, aktørbildet og modenhet for bransjen. I tillegg skal det tilpasses bransjens konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt.
Vi mener det bør etterspørres konkrete initiativ og aktiviteter fra aktørene om hvordan de vil fremme og videreutvikle et høyt nivå for sikkerhet og arbeidsmiljø i virksomheten og at dette inngår i prioriteringen i tildelingsmodellen. Aktuelle temaer for vurdering kan inkludere:
- Beskrivelse av strategi for HMS som viser styrke, vilje og kompetanse til å oppnå et høyt nivå for sikkerhet og arbeidsmiljø.
- Initiativ for å etablere en god sikkerhetskultur og praksis i prosjekt, bygging, installasjon, drift og eventuell fjerning.
- Initiativ for å etablere, bygge og dele kunnskap om risikoforhold og god praksis i virksomheten. Det indikeres at bransjen har mangelfull deling av erfaring knyttet til HMS og hendelser.
- Initiativ for å etablere en omforent kartlegging av de ulike HMS risikoforholdene i bransjen
- Beskrivelse av hvordan ulike utbyggingskonsepter vil bli vurdert med hensyn til HMS og arbeidsmiljø og hvordan HMS vil bli vektlagt i valg av konsept.
Aktørene må evne å levere god HMS, dels fordi dette ikke kommer til å være en risikofri næring og dels fordi risikounderlaget er mangelfullt. Flytende havvind i Norge er dessuten annerledes og mer kompleks enn det som har blitt gjort andre steder i verden.
2. Proactima mener at departementet må tydeliggjøre hvordan ansvaret for HMS skal adresseres i et konsortia.
Høringsnotatet beskriver at et konsortsia i fellesskap kan samlet dekke kravene til prekvalifisering. Proactima mener det bør stilles krav til å beskrive hvordan ansvaret for HMS og risikostyring, inkludert styringssystemet, skal adresseres helhetlig for et konsortia. Det vil sørge for at aktørene jobber proaktivt og systematisk med dette og ivaretar klare og tydelige ansvarsforhold slik at HMS og risiko blir godt ivaretatt.
3. Proactima håper på en sterkere bærekraftsdimensjon.
Proactima anerkjenner at tildelingskriteriene setter fokus på bærekraftsdimensjonen, med spesiell vekt på at kriteriet for resirkulering og gjenbruk bidrar til økt fokus og operasjonalisering av sirkulærøkonomien. I tillegg til forventningen om at miljølovgivning følges, håper Proactima at departementet i tillegg spesifikt inkluderer krav i åpenhetsloven. Denne setter krav til gjennomføring og oppfølging av anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter i verdikjeden under prosjektering. Avslutningsvis forventer Proactima at departementet stiller forventninger om at havvindmøller ved ferdigstillelse skal oppfylle kravene i EU-taksonomien, slik det legges opp til i fremtidig lovverk om bærekraft og bærekraftsrapportering.
Les vårt høringsinnspill for Sørlige Nordsjø II.
Les vårt høringsinnspill for Utsira Nord.