Nyheter
Les siste nytt fra Proactima her.
Kategori: Nyheter
Møt oss på Arendalsuka 2023Vi er tilstede under Arendalsuka 2023.
Våre dedikerte fagfolk i Proactima går på jobb hver dag for å gjøre en forskjell og for å bidra til et trygt og bærekraftig samfunn. Vi skal være en del av løsningen. Arendalsuka har befestet seg som en av de aller viktigste møteplassene i Norge der politikk møter fag. Vi ser frem til gode samtaler, meningsutveksling og kunnskapsdeling.
Har du lyst til å slå av en prat med oss? Ikke nøl med å ta kontakt!
Frokostseminar
Vi arrangerer frokostseminaret REGULATORISK SANDKASSE I TRANSPORTSEKTOREN: LEK ELLER REALITET? sammen med ITS Norway og Statens vegvesen.
Tid: onsdag 16. august
Sted: Samferdselsteltet
Frokostseminaret ser på funn fra samarbeidsprosjektet «SIITS – Sårbarheter i fremtidens integrerte intelligente transportsystemer», ledet av Proactima, og diskuterer hvordan vi kan jobbe med sammenhenger på tvers av aktører, hvordan samstyring muliggjøre digitalisering og autonom transport, samt innkjøpsordninger og regelverk for pilotering og testing.
Meld deg gjerne på arrangementet på Linkedin.
Badstue og isbading er en populær trend i Norge. Aldri før har det vært dokumentert så mange kalde bad på sosiale medier. Men det er aktivitet med iboende risiko. Bading, stuping, hopping, båttrafikk og arrangementer i lystige lag kan utfordre sikkerheten. Vi har tatt et skråblikk på sikkerhetsstyringen.
Ragna Marie Fjeld fra Oslo Badstueforening forteller at foreningen startet i 2016 med en gjeng ildsjeler som bygget en badstuflåte av drivved fra Bjørvika.
– I takt med interessen for isbading, har foreningen vokst til nye høyder. Det er en frivillig forening med mye giv og driv som har fått til mye på kort tid. En flåte ble raskt til tre, og det er i dag høy aktivitet ved alle flåtene. Det tilbys ulike konsepter og arrangement med badstuflåtene, forteller Fjeld.
– Det er viktig med et kritisk blikk på styringssystemet for å være sikker på at man er på rett vei. Her var det særlig viktig å ha fokus på personsikkerhet for både gjester og ansatte.
Ragna Marie Fjeld, Oslo Badstueforening
Små og få, og sitt ansvar bevisst
Med vekst følger også behov for sikkerhet og styring, og badstuevirksomhet har også en iboende risikodimensjon i seg. Oslo Badstueforening ønsket en nøytral 3.part som kunne kikke dem litt i korta.
– Det har vært en glede å hjelpe gjengen i Oslo Badstueforening med et skråblikk på sikkerhetsstyringen, sier vår egen stupedame og seniorkonsulent, Hanne-Marit Berge i Proactima.
Berge legger til at det var særlig fint å se at sikkerhetsfokuset var så gjennomgående. Fra styrende dokumenter, ledelse og til de som er ute på badstuflåtene.
– At de har klart å implementere dette hele veien sier noe om den sterke kulturen i foreningen og om profesjonalismen i hvordan de driver, sier Berge.
Uformelt, men likefult systematisk og sporbart
Berge forklarer hvordan arbeidet gikk til.
– Vi fant en fremgangsmåte som passer de, samtidig som at det gav systematikk, struktur og sporbarhet i hva vi gjorde. Vi tar alltid utgangspunkt i anerkjente standarder, relevante forskrifter og lovverk. Her lånte vi fra revisjonsformen og gikk for en løsere og mer uformell tilnærming.
Det ble gjennomgått relevant regelverk, dokumentasjon og intervjuer av utvalgte roller som tillitsvalgte og badstuemestere.
Berge forklarer videre hvordan en dynamisk virksomhet som badstuforeningen krever en slik dynamisk fremgangsmåte.
– Vi klarte å senke formalismen, men beholde strukturen og arbeidsmåten for å sjekke ut og bekrefte at de oppfyller lovpålagte krav. Dette gjorde det mer uformelt, noe som passer den dynamiske virksomheten som Oslo Badstueforening er. Den løse og uformelle formen senket terskelen og alvoret i møte med de som ble intervjuet. Vi fikk engasjert og involvert de ansatte og vi fikk tilbakemelding på hvordan de opplever hva foreningen gjør, hvordan det gjøres og hvem vi er, avslutter Berge.
Brann ombord i en hybrid diesel-elektrisk ferge over Trondheimsfjorden. Det var scenarioet i kriseøvelsen som fant sted tidligere i juni mellom AtBs kriseledelse, Trøndelag fylkeskommune, Trøndelag Brann og Redningstjeneste, Politiet, samt fergeoperatørene Fjord1 som kjører fergesambandet Brekstad-Valset og Torghatten Midt som kjører Flakk-Rørvik. Begge sambandene går over Trondheimsfjorden.
På oppdrag av AtB, sto Proactima i bresjen for planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelsen.
-Øvelsen tok mål av seg å styrke rolleforståelsen og sikre at aktørene har det samme risikobilde og hvordan dette best håndteres. Proactima har siden januar bistått AtB med uvurderlig hjelp til planlegging og gjennomføring av øvelsen og har vært en viktig faktor til at denne ble en suksess, sier Knut Espen Øyan, Seksjonsleder trafikk og beredskap i AtB.
AtB er Trøndelags mobilitetsselskap og har 20 ferge/hurtigbåtsamband og 835 busser som kjører 4200 daglige avganger. I 2022 var det 45 millioner reisende med AtB.
Fergebrann
Scenario for øvelsen var brann ombord i en hybrid diesel-elektrisk ferge som etter hvert utviklet seg til brann i batterirommet.
Øvelsen foregikk som en diskusjonsøvelse hvor scenarioet ble gjennomgått fase for fase og de forskjellige aktørene fikk opplyst hverandre om hvordan man varsler, mobiliserer og håndterer scenarioet. Underveis fikk man avklart misforståelser, notert uklarheter og fikk en mye bedre forståelse om hva de andre etatene gjør, og hva som forventes av en selv.
Hensikten med øvelsen var å oppnå felles forståelse for behov, styrker og svakheter relatert til samhandling under en beredskapssituasjon, samt styrke deltakerne evne til å håndtere en beredskapssituasjon i fellesskap, herunder;
- Økt felles situasjonsbevissthet
- Styrket forståelse av egen og andres rolle, mandat og oppgaver
- Oppnå bedre effekt av tiltak
Læring og mestring
Teamet fra Proactima bestod av Jo Tidemann og Erik Wale.
– Vi øver på denne måten for å øke effekten av beredskap. Gjennom å snakke sammen avdekkes styrker og svakheter. Da blir hver enkelt virksomhet tryggere, samt at samhandlingen når man håndterer alvorlige situasjoner bedres. Følelse av fremgang og mestring bidrar til å forsterke og bedre læringshastigheten, forklarer Jo Tidemann som er en av Proactimas fremste beredskapseksperter.
Proactima har bred erfaring med ulike former for trening/øvelser; alt fra enkle diskusjonsøvelser (tabletop, refleksjonsøvelser) og opplæring individ/spesial funksjoner, via innspillsøvelser, stabsøvelser, varslingsøvelser til fullskalaøvelser med reelle aktører for samvirke og sparring for alle nivå i beredskapsorganisasjonen.
Flytter til nye lokaler etter 20 årEtter å ha hatt tilholdssted i Måltidets Hus i Innovasjonsparken i snart 20 år, flytter Proactima til nye lokaler i Kanalpiren på Hinna. Flyttingen er en del av selskapets vekststrategi.
-Det er på tide med fornyelse. Flyttingen er en del av vekststrategien vår. Nå er vi rigget for vekst med de nye lokalene vi har fått. Nå er vi på full fart mot vekstmålet vårt om over 100 ansatte i 2025, sier Mari Melbye Alpert som har stått i førersetet for flytteprosessen.
Torsdag 15. juni er det offisiell åpning av det nye kontoret. Idag har vi hatt vår første arbeidsdag i de nye lokalene og på kvelden er det duket for åpningsfest.
Hvordan føles det å flytte til Hinna?
-Her er det moderne kontorfasiliteter i lyse og åpne lokaler som inviterer til samhandling og interaksjon. Det nye kontoret har en adskilt sosial sone for den gode kaffepraten med kollegaer og kunder, sier Mari.
Hvorfor falt valget på Hinna?
-Kanalpiren ligger i et veletablert og urbant område i sterk vekst. Her vil vi få restauranter, kantine, butikker og tilbud i gåavstand fra kontoret. Her er det kollektivknutepunkt og gjesteparkering som gjør det enkelt for ansatte og gjester å komme på besøk. Det har vært en eksepsjonell involvering av de ansatte og en kontorkomite har vært involvert hele løpet, sier Mari.
Lokale underleverandører
Mesteparten av de nye møblene er produsert lokalt her på Jæren. Det har vært en viktig del av flytteprosessen å kunne støtte lokalmiljøet gjennom å velge lokalproduserte møbler som skrivebord og skap.
Hurra! Proactima feirer 20 år i år!
Med vekst kommer behovet for større lokaler. I 2003 ble Proactima grunnlagt av Hermann Steen Wiencke og Richard Heyerdahl. Det har vært 20 år med risikostyring, samfunnssikkerhet, HMS og bærekraft i kombinasjon med bunnsolide verdier.
-Behovet for kunnskap om risiko har blitt større som følge av eksterne hendelser. Det vi driver med er mer aktuelt og relevant enn noen gang tidligere. Alt handler om å forstå og håndtere risiko. Og den største valutaen er kunnskap, sier daglig leder Trond Winther.
Proactima ble liv laga for 20 år siden med hensikt å «hjelpe kunden med å styre sin egen risiko». Selv om ordlyden i misjonen i dag er endret til «Vi skal bidra til et trygt og bærekraftig samfunn» er betydningen den samme som for 20 år siden. Og verdiene integritet, kompetanse og balanse står fortsatt like stødig i dag som det gjorde for 20 år siden.
Nå fortsetter reisen i splitter nye lokaler på Kanalpiren!
Foto: Hinna Park
Kraftbransjen samlet hos HafslundI går var kraftbransjen samlet hos Hafslund i Oslo for å dele erfaringer og diskutere risikostyring.
På programmet sto risikostyring ved integrasjoner og fusjoner, hvor det ble delt erfaringer fra integrasjonen i Tensio AS og Elvia AS, samt trusselbildet for kraftbransjen i det digitale domenet. Statkraft delte erfaringer fra sin reise mot ISMS og ISO-sertifisering, og Hafslund fortalte om reisen innen IKT-sikkerhet fra flere mindre til en stor virksomhet.
-Vi hadde et interessant program og gode diskusjoner. I tillegg til innlederne fra bransjen, delte vi i Proactima våre erfaringer fra integrasjonsprosesser fra petroleumsbransjen. Det er åpenbart at kraftbransjen har verdi av å se hvordan slike prosesser kan gjøres i andre bransjer for å ta læring. I tillegg har Proactima lang fartstid med beredskap i det digitale domenet, så her var det også viktig for oss å dele våre erfaringer. Her snakket vi blant annet om muligheter og utfordringer med bruk av kunstig intelligens, samt suksessfaktorer for håndtering av cyberhendelser.
Det sier Jens Thomas Sagør, som er initiativtaker og driver av sekretariatet bak Forum for Risikostyring i kraftbransjen.
Det skjer stadig endringer knyttet til kraftbransjens samfunnsbidrag og god risikostyring blir stadig mer aktualisert. Endring i kontekst og risikobildet til enhver virksomhet er i kontinuerlig endring, og krav og forventinger til god risikostyring fra interne og eksterne interessenter øker. Dette var fokus på gårsdagens samling.
–Kraftbransjen har ganske like mål, ofte felles leverandørkjeder og like myndighetskrav. Møtearenaer som dette er viktig for samarbeid og læring om felles utfordringer. Tematikken er aktuell og det var interessante innlegg og innspill, sier Nina Schreuder Kjelstrup, CISO i BKK, som deltok på Forum for Risikostyring i kraftbransjen for første gang i går.
John Marius Lynne, viseadministrerende direktør i Elvia, bekrefter at Forum for Risikostyring i kraftbransjen er en viktig arena for bransjen.
–Slike møtearenaer er viktig for informasjonsutvikling og åpenheten gir mulighet til å lære av andres feilskjær og suksess.
Om Forum for risikostyring i kraftbransjen
Forumet er en arena for nettverksbygging og utveksling av kompetanse og erfaring om helhetlig risikostyring.
Målgruppen er ledere og fagroller som jobber med risikostyring ut fra et virksomhetsperspektiv. Mange opplever en mangel på faglig sparring og støtte i den virksomheten en jobber, og Forum for risikostyring har nettopp vært et bidrag i den sammenheng. I forumet har det over tid vært deltagere som jobber med ulike disipliner; ledelse, HMS, økonomistyring, IT-sikkerhet, drift, prosjekt mv. Felles for disse har vært stor interesse for faget, og for hvordan en kan jobbe på tvers av fagdisipliner.
Proactima har i flere år vært stolt sekretariat for Forum for risikostyring i kraftbransjen, og samarbeidet tett med ulike vertvirksomheter om gjennomføringen.
Ønsker du å delta på neste samling? Forum for Risikostyring i kraftbransjen er åpent for nye deltakere. Ta kontakt med Jens Thomas Sagør for informasjon og deltakelse.
I juni har to nye rekrutteringer kommet på plass.
–Guri Døsen Dahl vil tilføre teamet og kontoret i Bergen verdifull kapasitet og kompetanse, og Hanne Etterlid vil styrke Proactima i hele bredden fra prosessdesign og analyser, til ulykkesgranskning, strategi og ledelsestøtte for våre kunder. Vi er veldig fornøyde med å få enda flere dyktige folk med på laget, sier Kristin Myhre, avdelingsleder for Teknisk og Operasjonell Rådgiving og Analyse i Proactima.
-Jeg kjenner Proactima som et kompetent og seriøst selskap, med bred og solid fagkompetanse innen en hel rekke relevante og fremtidsrettede områder. Selskapet har etablerte mål og verdier jeg setter pris på og finner motiverende.
Hanne Etterlid
Hanne Etterlid er ny konsulent i faggruppen Operasjonell og Teknisk sikkerhet i Stavanger.
Hun har multidisiplin bakgrunn fra petroleumsbransjen både fra operatørside, engineering og Petroleumstilsynet, og innehar unik kompetanse i bredden fra design til drift og vedlikehold av anlegg.
Med bakgrunn både fra engineering, operatørsiden og fra Petroleumstilsynet bringer Hanne med seg uvurderlig kompetanse og erfaring.
Guri Døsen Dahl har en sterk bakgrunn fra systematisk HMS- og kvalitetsarbeid innenfor blant annet forskningsbransjen og bygg og anlegg.
Hun har også kompetanse innen analysearbeid i olje & gass bransjen mht. arbeidsmiljøanalyser, risikovurderinger, og granskingsmetodikk. Guri har doktorgrad i immunologi
og hovedfag i matematisk biologi.
–Vi gleder oss til å få Guri i gang, da hun vil styrke teamet tekniske og operasjonelle tjenester lokalt ved Bergenskontoret, samt tilføre verdifull kapasitet til vår helse og arbeidsmiljøgruppe generelt, og til Proactima prosjektoppdrag i bygg og anleggsbransjen spesielt, sier Kristin Myhre.
Guri går inn som konsulent i faggruppen Helse & Arbeidsmiljø i Bergen.
Velkommen!
Nye folk i full svingProactima har gjort flere nyansettelser den siste tiden, og våre tre nye rekrutteringer er i full sving med leverandørstyring, trusselanalyser og juridisk rådgivning.
–Gunelie Winum har bred forståelse for ansvarlig leverandørstyring, Hanne Cook er en av landets fremste trusselanalytikere og Anne Mork skal styrke oss med juridisk kompetanse. Hver for seg, og samlet, bringer de nye rekrutteringene inn ny kompetanse som gjør at vi kan tilby et større tjenestespekter, sier Trine Nikolaisen, avdelingsleder for Strategisk Rådgiving i Proactima.
«There is no such thing as free sustainability”
Gunelie Winum var en av frontprofilene på scenen under årets Risikostyringskonferansen i april, kun et par uker etter oppstart.
– Aktsomhetsvurderinger og risikoanalyser opplever jeg som to sider av samme sak. Spørsmålet er bare hvilken og hvem sin risiko det er snakk om. Jeg er opptatt av at organisasjoner ikke bare avdekker avvik, men virkelig jobber å forstå hvorfor avvikene skjer. Det er der påvirkningsmuligheten ligger, sier Gunelie.
Hun legger til at det er ekstra flott å komme inn i Proactima og kunne sparre med et godt etablert fagmiljø.
– Gunelies kompetanse og forståelse for grunnleggende årsaker til rettighetsbrudd, metoder for å avdekke brudd, og ikke minst hvordan offentlige og private virksomheter og deres produsenter kan forbedre og avbøte forhold, er et solid tilskudd i leveransene våre innen bærekraft og omstilling, sier Trine Nikolaisen fornøyd.
Kompetanse + deling = sant
Hanne Cook er en av landets fremste trusselanalytikere. Hun kommer fra stillingen som analyseleder og fagleder ved etteretningsseksjonen i Vest politidistrikt. Hun har ledet arbeidet med politiets trussel- og risikovurderinger og vært sentral i Politiets analysebidrag i nasjonale etteretningsoperasjoner.
– Som analytiker, samfunnsviter og selvutnevnt nysgjerrig-per, er jeg opptatt av hvilke metoder og verktøy vi benytter for å skaffe informasjon som belyser og besvarer problemstillingene vi alltid arbeider med, sier Hanne.
Hun beskriver Proactima som en lærende organisasjon der man er opptatt av å spille hverandre god.
– Sterk faglig kompetanse pluss kompetansedeling er en uslåelig kombinasjon. Det skaper et arbeidsmiljø jeg vet jeg vil trives i, sier Hanne.
Juridiske muskler
– Det er svært gledelig at vi kan vise juridiske muskler i Proactima. Med Anne på laget kan vi forstå, tolke og anvende føringer innen regelverk, standarder og forskrifter, sier Trine Nikolaisen.
Anne Mork har lang erfaring med HMS, kvalitet og risikostyring. Hun har erfaring som kursholder og brukes ofte som foreleser innen gransking, Enterprise Risk Management og GDPR.
– Jeg motiveres av det sterke fagmiljøet, muligheten for å jobbe på tvers av fag og sektorer, at selskapet er verdibasert, framoverlent og tett på kundenes nåværende og fremtidige behov, sier Anne.
Vi ønsker alle sammen velkommen til oss!
‘- Krisen kan ramme i morgenDet var advarselen fra Sofie Nystrøm, leder for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), på talestolen under dagens fremleggelse av NSMs sikkerhetsfaglige råd til regjeringen.
Proactimas beredskaps- og sikkerhetseksperter Jo Tidemann og Hanne Cook har en tydelig oppfordring i lys av den ferske rapporten: Alle virksomhetsledere i Norge bør ta inn over seg rapporten, og styrer og ledergrupper bør sette dette på agendaen.
Ekspertene utdyper:
-Rapporten fra NSM er et tydelig og godt verktøy for arbeidet med sikkerhet og beredskap i norske virksomheter. Sammen med andre nasjonale trussel- og risikovurderinger gir den god beslutningsstøtte til arbeidet med å ta innover seg trusselbildet og reflektere over hva de ulike truslene betyr for egen virksomhet; det samfunnsoppdraget man skal levere på eller de verdiene man skaper. Virksomheter må stille seg spørsmålet «Hva er det med vår virksomhet som kan gjøre oss sårbare for de ulike truslene som identifiseres?»
NSMs sikkerhetsfaglige råd skal gi myndighetene oversikt over de viktigste sikkerhetsutfordringene Norge står overfor. Rådet blir NSMs viktigste innspill i langtidsplanene til Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet, sammen med fagmilitært råd og rapportene fra forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen.
Jo Tidemann, NSM bruker sterkere formuleringer enn vi er vant til, eksempelvis «Myndighetene må arbeide bevisst for å styrke forsvarsviljen i befolkningen». Hvorfor det?
-NSM er svært tydelige i framleggingen av sitt sikkerhetsfaglige råd i dag. Vi bør ta rapporten på alvor og handle deretter, både i offentlig og privat sektor. Utfordringene rundt pandemien var unødvendig store i den første tiden, og et godt eksempel på tydelige advarsler vi ikke tok nok på alvor. Ved et cyberangrep som bredt rammer kritisk samfunnsinfrastruktur i Norge vil tidsfaktoren medføre større press enn under pandemien i 2020 Mange har tatt inn over seg at «krisen kan ramme i morgen» og jobber godt med forberedelser. Men, det ligger dessverre iboende i oss å unnvike noe som er stort, truende og utfordrende. Vi må komme oss vekk fra «dette skjer ikke med oss».
Ordet «trussel» i ulike former er nevnt 167 ganger, «risiko» og «cyber» 73 ganger hver i løpet av rapportens 86 sider. Den kan leses nærmest som en oppfordring til nasjonal mobilisering for samfunns- og cybersikkerhet.
Hanne Cook, rapporten tegner et dystert bilde av Norges cyberberedskap?
-Ja, den slår fast at departementer og virksomheter mangler oversikt. De forstår ikke risikobildet. Forebyggende sikkerhetsarbeid strekker ikke til. «Norge oppnår dermed ikke et forsvarlig nasjonalt sikkerhetsnivå.», fastslår NSM. Rapporten ser også fremover mot 2030. Dette fremtidsblikket er det også vesentlig å ta med seg i utviklingsprosesser, fordi dette er faktorer som vil påvirke trusselbildet ikke bare i dag, men de kommende årene.
Ifølge NSM mangler næringslivet verktøy for å avdekke såkalte innsidere som kan være utplassert for å samle informasjon. Hva kan næringslivet gjøre?
-Innsidetrusselen er høyst reell, og det handler om å identifisere hvilke områder av virksomheten som kan være attraktive for etterretningsaktører. Her bør norske virksomheter gå gjennom rutiner for ansettelser, personaloppfølging, samarbeid med eksterne aktører og interne varslingsrutiner. Ikke minst handler det om å bygge en god sikkerhetskultur og en situasjonsbevissthet i organisasjonen, slik at ledere og medarbeidere er omforent om hva trusselen er og hvordan den påvirker virksomheten. Samlet kan slike tiltak bidra til å øke sjansen for å både forebygge og/eller avdekke atferd eller aktører som kan være forenlig med informasjonsinnhenting på vegne av fremmede etterretningstjenester.
Jo Tidemann, hvordan kan virksomheter gjennomføre strategiske planer eller satsninger på en slik måte at det tas høyde for truslene som kan ramme?
-God risikostyring og systematisk etablering av beredskap er det korte svaret. Men et viktig løft for evnen til å kunne reagere på eksempelvis cyberangrep, er at virksomheter kartlegger hvem interessentene er. Dette sier noe om hvem man skal og bør samhandle med. Etter en kartlegging bør man aktivt engasjere interessentene og skape en felles forståelse for gjensidig avhengighet, robusthet, ansvar og roller, samt kommunikasjonen som forventes. Så må man trene og øve på denne samhandlingen. Vi er fortsatt generelt for dårlige på samhandling under beredskapssituasjoner mellom virksomheter både i offentlig og privat sektor i Norge. Ved å fokusere på samhandlingen basert på risikobildet vil man bidra til å styrke samfunnssikkerheten.
Her er noen av hovedmomentene i rapporten:
- Beredskapsplanene for det sivile samfunn «mangelfulle». Infrastruktur som kan være sårbar i en krise eller krig er dårlig beskyttet.
- Ute i rommet øker truslene. Norsk romindustri er et attraktivt mål, mener NSM. Og den er for dårlig beskyttet mot angrep. Truslene kan være fysiske, dataangrep, støysignaler (jamming) og narremetoder (spoofing).
- Næringslivet mangler verktøy for å avdekke såkalte innsidere som kan være utplassert for å samle informasjon.
- Nasjonal innsats mot påvirkningsoperasjoner må samordnes i én etat. Det anbefaler NSM.
- NSM vil ha et nasjonalt program for teknologi og cybersikkerhet. Digital sikkerhet bør inngå som et obligatorisk fag i alle IKT- og teknologiutdannelser.
—
Hanne Cook en av landets fremste trusselanalytikere og holder til ved Proactimas kontor i Bergen. Hun har tidligere ledet arbeidet med politiets trussel- og risikovurderinger og blant annet analyseleder og fagleder ved etterretningsseksjonen i Vest politidistrikt.
Jo Tidemann er beredskapsekspert med fokus på håndtering av cyberangrep. Han har 16 års erfaring som konsulent innen risikostyring, beredskap, bærekraft, ledelse og sikkerhetskultur. Jo har bakgrunn fra Sjøforsvaret og holder til i Trondheim.
Vil du vite mer om hvordan Proactima kan bidra med råd og beslutningsstøtte for din virksomhet?
Ta kontakt med Hanne Cook eller Jo Tidemann for en prat.
Proactima publiserer veileder for håndtering av sveiserøykSeks år har gått siden sveiserøyk ble klassifisert som kreftfremkallende. Likevel har ikke norsk industri kommet langt nok med overvåking og kontroll på steder der arbeidere eksponeres for sveiserøyk. Proactima har publisert en gratis veileder med tips og råd for håndtering av sveiserøyk. Veilederen oppfordrer til å ta i bruk biologisk overvåking.
— I Norge har vi ikke tatt inn over oss hvordan vi beskytter folk som arbeider med sveising eller blir indirekte eksponert for sveiserøyk. Denne veilederen er vårt bidrag til å ta dette et steg i riktig retning, og etablere en beste praksis på området.
Det forklarer Hans Thore Smedbold, yrkeshygieniker i Proactima.
Hans Thore forteller videre at det er lite oppmerksomhet rundt vern mot sveiserøyk i utdanning av nye faglærte.
Arbeidsgivers ansvar
Alle arbeidsplasser med sveisevirksomhet må gjøre en risikovurdering og dokumentere at alt arbeid gjøres på en forsvarlig måte. I dette tilfellet betyr det at arbeiderne ikke skal utsettes for sveiserøyk.
I dag tar man som regel målinger av luften der arbeidstakerne jobber for å avgjøre om de blir utsatt for farlige stoffer fra sveiserøyken.
— Luftbårne prøver kan fortelle deg om det må gjøres tiltak, for eksempel at det må innføres bedre bruk av verneutstyr. Overvåking av luften forteller oss derimot ikke om vernetiltakene faktisk fungerer, da mener vi at det må biologisk overvåking til, som kan gjøres med prøvetaking av urin eller blod.
— Biologisk overvåking forteller oss noe om den samlede eksponeringen innenfor verneutstyret – og er dermed en god indikasjon på om arbeideren jobber i et trygt miljø på en trygg måte.
Biologisk prøvetaking kan lønne seg
Hans Thore trekker frem at biologisk overvåking faktisk kan være kostnadsbesparende.
— Det er relativt enkelt å gjøre mange prøver. Med tradisjonell prøvetaking i luft er det svært tidkrevende å få tatt mange nok prøver for å kunne gjøre en god vurdering av eksponering. Biologisk overvåking med blod- og urinprøver kan enklere hentes inn og de kan sendes direkte til analyse.
Jobber du i bedriftshelsetjenesten eller på et sted der noen blir eksponert for sveiserøyk? Last ned veilederen her.
— Vi må gjøre mer
— I mitt arbeid på St. Olavs hospital, og når det kommer inn pasienter der med kreft, astma og andre sykdommer som de har fått på jobb, da kjenner jeg på frustrasjon og en følelse av at vi må gjøre mer.
Hans Thore er konsulent innen helse og arbeidsmiljø i Proactima. Han har tidligere jobbet med yrkeshygiene hos DNV og tar doktorgradsutdanningen på St. Olavs Hospital i Trondheim. Han er også leder i Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF), som arrangerer Vårkonferansen 2023 den 8. mai. Der er biologisk overvåking overordnet tema.
— At biologisk overvåking kommer på dagsordenen er viktig og på høy tid. Vi håper denne veilederen gjør det enklere for flere å bli bedre på overvåking og kontroll av sveiserøyk – og at vi på den måten kan unngå sykdom og dødsfall i fremtiden.