Nyheter
Les siste nytt fra Proactima her.
Kategori: Nyheter
Hydrogen! – mye mer enn jakten på billig fornybar strømPå den årlige olje, gass og energikonferansen ONS i Stavanger 2016 presenterte Det Internasjonale Energibyrået (IEA) deres årlige Future Energy Outlook, på Centre Court. Hydrogen var ikke nevnt med et eneste ord. Faktisk, når jeg rakk opp hånden og spurte, fikk jeg til svar at hydrogen ikke ville ha noen nevneverdig plass i fremtidens energiløsninger. På dette tidspunktet hadde jeg startet mitt eget hydrogenselskap og brukte mesteparten av tiden på å fokusere på LCE – levelized cost of electricity. Det vil si å designe en verdikjede for å sikre at hydrogenet ville være konkurransedyktig på pris med den beste kjente teknologien. På det tidspunktet håpte jeg inderlig at noen andre ville fikse markedet innen jeg skulle sette opp produksjon.
Nå er verden snudd opp ned. Både prisene og behovet har endret seg. Hydrogen er nå definert som en del av løsning til et lavutslippssamfunn. Flere store aktører har gått inn med mye penger for å sikre seg en del av markedet. Dette har skapt flere små og større oppstartsselskaper på jakt etter billig og tilgjengelig strøm, areal for produksjon, kanskje i tilknytning til et kaianlegg for å kunne lettere frakte hydrogenet til fjerne markeder. I denne oppbyggingsfasen er det mye mer enn bare forretningsutvikling som vil skille de som vinner og de som faller fra.
Alle oppstarts- og skaleringselskaper i alle bransjer har noe felles: behovet for å strukturere menneskene og kapitalen for å sikre ansvarlig drift, i dette tilfelle her, uten eksplosjoner samt drifte i samsvar med gjeldende forskrifter og regler. Til tross for at hydrogen har vært produsert i 100 år, er disse nye hydrogenverdikjedene fremdeles i pilotering- eller demonstrasjonsfasen.
For selskapene som satser i hydrogenmarkedet, er første punkt på agendaen å undersøke om man er i samsvar med utallige forskrifter. Dette gjelder alt i fra «Forskrift om trykkpåkjent utstyr» til «Internkontrollforskriften». Dette krever at selskaper bygger opp kunnskap og struktur for å håndtere forskrifter i sin del av verdikjeden. Etter hvert gjennomfører selskapene «proof of concept», hvor utstyr og tekniske løsninger blir satt sammen for første gang og må «sjekkes» og dokumenteres. Også dette i henhold til forskrifter. Piloter og demonstrasjoner er ofte et samarbeid med flere leverandører. Dette krever god prosjektkontroll samt kontroll over ansvar og samsvar med forskriftene som må igjen må omsettes i intensjons- og samarbeidsavtaler. Dette samarbeidet endrer ofte form i takt med kommersialisering, og nye kontrakter og samarbeidsavtaler må skrives når det endelig krystalliserer seg hvem som skal gjøre hva i verdikjeden.
Når selskapet har kommet seg gjennom disse innledende fasene, innser flere at å bevise at man har kontroll (samsvar med regelverket og kontroll over kapitalforbruket) overfor partnere og kunder, kan være hensiktsmessig. Da er ISO-sertifisering en bra plass å begynne. Ofte starter man med ISO9001 eller ISO45001. Arbeidet med å iverksette disse standardene og sette opp et styringssystem er litt som voksenopplæring. Selskapet må på et tidspunkt definerer klart hvem som gjør hva og når. Selskapet skal også vite hvilket mål man styrer etter og hvordan man sjekker om det er avvik i styringen av selskapet. Dette betyr i sin tur at man bør bygge opp et system for å følge opp- og håndtere avvik. Dermed vil det å implementere et styringssystem være fordelaktig.
Vekst er forholdsvis komplekst. Det krever mye business development, men det krever også å holde oversikt og kontroll over prosessene. For her kan det fort gå – boom!
Vi i Proactima, har vært med å bygge flere av Norges største selskaper. Oppstart og skalering er også prosesser som tilhører selskaper som må fornye seg. Å systematisere veksten, ta ned risikoen for å trå feil, og håndtere avvik er viktig for selskaper som opplever glede med å vokse og konkurrere.
(Bilde: Unsplashed, Possessed Photography)
1. juli 2022 trer Åpenhetsloven i kraft – er din virksomhet klar?Åpenhetsloven eller Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, trer i kraft 1. juli 2022. Proactima har erfarne konsulenter med inngående kompetanse innen ansvarlig næringsliv og prosessen knyttet til aktsomhetsvurderinger. Vi har også lang erfaring med risikostyring. Flere av våre konsulenter har også prosjekterfaring fra ulike sektorer og ulike landkontekster knyttet til blant annet HMS og bistandsprosjekter. Vi kan derfor bistå din virksomhet med aktsomhetsvurderingsprosessen.
Vi kan bistå din virksomhet i hele prosessen rundt implementeringen av Åpenhetsloven og de påfølgende prosessene for oppfølging av faktiske eller mulige negative konsekvenser for menneskerettighetene (menneskerettighetsrisiko).
Kort om Åpenhetsloven
Åpenhetsloven har som formål å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Loven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk internlovgivning.
Loven pålegger virksomhetene to plikter:
- Plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger etter OECD sine retningslinjer for flernasjonale selskaper;
- Plikt til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger.
I tillegg gir loven enhver rett på informasjon fra en virksomhet om hvordan virksomheten håndterer faktiske og mulige negative konsekvenser. Det betyr at virksomheter senest innen tre uker etter å ha mottatt en skriftlig forespørsel, skal gi informasjon om hvordan de håndterer menneskerettighetsrisiko i egen virksomhet.
Hva betyr dette for din virksomhet?
Din virksomhet er underlagt åpenhetsloven hvis dere er omfattet av regnskapsloven § 1-5, eller oppfyller to av de tre følgende vilkårene:
- Salgsinntekt: 70 millioner kroner
- Balansesum: 35 millioner kroner
- Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk
Det betyr at virksomheten raskt bør komme i gang med å sørge for at retningslinjer og interne systemer overholder kravene i åpenhetsloven. Aktsomhetsvurderingsprosessen er risikobasert og kan inngå i virksomhetens eksisterende risikostyring. Dette er forutsatt at risikoen i aktsomhetsvurderingene fokuserer på hvilke potensielle eller negative konsekvenser din virksomhet kan ha på menneskerettighetene, oppstrøms og nedstrøms.
Les mer om hva Proactima kan hjelpe dere med, og ta gjerne kontakt med oss!
Delta på Forum for risikostyring i kraftbransjen i september
Forum for risikostyring i kraftbransjen er igjen satt på agendaen. Etter to år med pandemi planlegges en fysisk samling i Oslo 28. september.
Det skjer stadig endringer knyttet til vårt samfunnsbidrag og god risikostyring blir stadig mer aktualisert. Endring i kontekst og risikobildet til enhver virksomhet er i kontinuerlig endring, og krav og forventinger til god risikostyring fra interne og eksterne interessenter øker. Dette er blant annet noe av det som vil adressert på årets samling i september.
Tema, program og vertskap for samlingen kan du lese mer om her på Proactimas hjemmeside om kort tid. Men ønsker du å delta, så sett av 28. september i kalenderen!
Se vår første bærekraftsrapport!Vi utgir med dette vår første bærekraftsrapport for vår egen drift. Samtidig som vi er stolte av resultatet, anerkjenner vi at også vi er på en lærekurve. Arbeidet med rapporten har bidratt til økt bevissthet i selskapet rundt hvilke temaer som er vesentlige for oss og hvor vi bør rette fokuset. For Proactima handler samfunnsansvar om hvordan vi skaper verdier og hvordan vår virksomhet påvirker mennesker, miljø og samfunn. Vår misjon er å bidra til et trygt og bærekraftig samfunn og i Proactima går vi på jobb hver dag for å hjelpe våre kunder til å skape og beskytte verdier. Dette gjør vi ved å bruke og utvikle kunnskap, metoder og verktøy for å forstå og håndtere risiko.
Ta gjerne kontakt dersom du har innspill eller tilbakemeldinger til oss. Det setter vi stor pris på. God lesing.
Proactima styrker teamet innen teknisk og operasjonell rådgivningI mai begynner Eirik Duesten og Endre Hordnes Aspen i Proactimas avdelingen for Teknisk og Operasjonell Rådgivning og Analyse.
Eirik har omfattende erfaring som prosessteknikker offshore og fra drift i operatørselskap. De siste ni årene har han jobbet for Petroleumstilsynet. Eirik har en bachelor i Maskin og Master i Risikostyring.
Eirik vil hovedsakelig jobbe på Proactimas Stavanger-kontor.
Endre er sivilingeniør fra NTNU, med fordypning innen funksjonell sikkerhet og pålitelighetsanalyse. Han har tre års erfaring fra ulike prosjekter innenfor olje- og gassektoren hvor han har jobbet mye med undervannskompresjonssystemer inklusive datainnsamling og pålitelighetsanalyser. Endres hovedoppgave fokuserer på vedlikeholds-optimering for undervannspumper der han utarbeidet et eget analyseverktøy.
Endre vil hovedsakelig jobbe ved Proactimas Oslokontor.
Vi ønsker Eirik og Endre velkommen til Proactima!
Proactima styrker teamet med to nye medarbeidereProactima har gleden av å presentere Caroline Metcalfe og Andreas Wiik som nye medlemmer av teamet.
Caroline fullførte nylig en PhD i risikostyring ved UiS. Hennes PhD-avhandling fokuserte på bruk av nettverksmodeller i kritisk infrastruktur risikoanalyse. Caroline er fra Storbritannia. Hun flyttet til Norge i 2013 etter å ha fullført bachelor i matematikk ved Sheffield Hallam. Siden hun fullførte doktorgraden sin i slutten av 2020, har Caroline brukt tid på å nyte rollen som mor, og nå gleder hun seg til å bli en del av Proactima-laget.
Caroline vil arbeide ved Proactimas Stavanger-kontor, hovedsakelig innen teknisk og operasjonell rådgivning og analyse.
Andreas har en master i informatikk fra Universitetet i Oslo og kommer fra KnowIt der han de siste årene har vært leid ut som front-end utvikler til Equinor. Han blir en veldig viktig brikke i det nye utviklingsteamet i Proactimas avdeling for Digitale Løsninger der han vil være lead på front-end utviklingen av UXRisk plattformen. Andreas har over 20 års erfaring som utvikler og har de siste årene jobbet med visualisering av data, som vil være et av de store fokusområdene i UXRisk i tiden fremover.
Andreas vil arbeide ved Proactimas Stavanger-kontor.
Vi ønsker Caroline og Andreas velkommen til Proactima!
Fra data til innsikt – Hvordan gå fra modellberegninger til datadrevne beslutninger?Når prosjekter skal dimensjoneres og gjennomføres benyttes som regel modeller for å få et best mulig beslutningsgrunnlag. Dette har i mange år gitt et tilfredsstillende grunnlag. Men hva skjer når disse beregningene drifter vekk fra den reelle situasjonen, og dataene modellene er basert på ikke samsvarer nøyaktig nok med virkeligheten? Eller virkeligheten endrer seg så raskt at de årlige modellberegningene ikke klarer å holde følge?
-Dette er helt klart en utfordring, sier Fredrik Vangsal, daglig leder i Disruptive Engineering. – For at vi skal kunne stole på at vi tar de riktige beslutningene, må vi være trygge på at tallene stemmer. Derfor må vi søke å eliminere mest mulig usikkerhet knyttet til grunnlaget for beslutninger, fortsetter han.
– Vi må i større grad gå over til å bruke ferskere data og inkludere en «feed-back-loop» som dynamisk justerer modeller, slik at vi til enhver tid har et best mulig beslutningsgrunnlag.
Fredrik Vangsal har jobbet med datainnsamling- og modellering over flere år. Han er daglig leder i Disruptive Engineering. Selskapets opphav er fra en utfordring Statens Vegvesen hadde rundt sin digitaliseringsstrategi hvor man ville vite mest mulig nyttige detaljer om trafikken i sanntid uten å drive med påtrengende overvåkning. Utfordringen var å skaffe seg oversikt over antall kjøretøy, inkludert elbiler, i trafikken. Dette ved hjelp av avanserte sensorer under veibanen som ikke bryter med personvernet.
Det har de lykkes med og har nå et system som ikke bare har høy tellepresisjon, men som også skiller elbiler fra andre kjøretøy med en presisjon på 99,8 prosent og i tillegg klassifiserer kjøretøy i relevante klasser for å bedre beslutningsgrunnlag knyttet til samferdsel.
Fra data til innsikt
-Vår visjon er at vi både i små og større samferdselsprosjekter i større grad skal gå over til å bruke faktiske data i stedet for beregninger med stor usikkerhetsgrad, forteller Fredrik. – Det gir oss bedre innsikt, gir oss bedre mulighet for å stille en riktig ‘diagnose’ og mulighet til å iverksette de rette dimensjonerte tiltakene.
Fredrik bruker eksemplet med kommunen som ønsker å bedre trafikksikkerheten i en gate, og har budsjettert for eksempel 5 millioner på å bygge om gaten. Datagrunnlaget er en årlig trafikktelling på et gitt tidspunkt. Ved å benytte innsamlet trafikkdata i større og bredere omfang i stedet, dynamisk justert, kan konklusjonen være at det kanskje bare er nødvendig å redusere hastigheten ved å skilte om gaten. For en mindre kostnad oppnår man det samme målet og får en like trygg gate. – Et tilsvarende prosjekt kan kanskje være aktuelt i en annen kommune også, som kan ta lærdom av nabokommunen, sier Fredrik – Og klarer vi å gjøre dette i mange nok kommuner, kan vi til sammen spare samfunnet for stor summer, som vi kan bruke på andre og ytterligere viktige tiltak, understreker han.
Lastebiler fra 50-tallet
Fredrik forteller videre at det også er utfordringer med innsatsfaktorene til dagens modeller. – De blir fort udaterte slik utviklingen er nå. – Dagens definisjon av en lastebil, for eksempel, er basert på en amerikansk lastebil fra 50-tallet, smiler Fredrik.
-Men å gå helt bort fra transportmodeller ser ikke jeg som sannsynlig, understreker han. – For det er ikke sånn at denne arbeidsmetoden vil erstatte modellberegningen. Jeg tror mer på å benytte modellberegninger i kombinasjon med faktiske data. Og heller forbedre dagens modeller til å bli mer dynamiske, ved at de i større grad kalibreres etter reelle data.
Hva må vi endre?
-Vi må gå videre fra å samle inn data til større fokus på å bruke data på en ny måte. Vi jobber litt i siloer nå og sitter litt på hver vår tue. Men transportsektoren er i sterk utvikling. Vi er i ferd med å endre på hvordan vi reiser. I tillegg vil autonomi komme i sterkere grad. Transportsektoren må se på både nye løsninger og bedre bruk av eksisterende infrastruktur. Det krever større koordinasjon enn tidligere, understreker Fredrik.
– For å få til dette må vi endre kulturen for hvordan vi jobber. – Denne tilnærmingsmåten må forankres i mange ledd i samfunnsstrukturen. Både hos fagpersoner og beslutningstagere.
Personvern
-Vi må også få til innsamling av data uten at det går på bekostning av personvernet, understreker Fredrik. – Vi gjør dette i flere sammenhenger i dag, blant annet i kollektivtrafikken. Utfordringen er å få til dette også for personkjøretøyer. Teknisk sett er det løsbart, men det medfører en høyere risiko. Spesielt er dette aktualisert i debatten rundt veiprising – å gå fra registrering av passering til kontinuerlig registrere hvor du kjører, hvor fort du kjører osv. – Dette er sensitiv informasjon som kan misbrukes i hendene på uvedkomne, sier Fredrik. – Spørsmålet er hvor vi skal sette grensen. Vi har tilgjengelig datainformasjon i flere offentlige kilder i dag. Vi kan sette disse sammen i et system for å bedre beslutningsgrunnlaget. – Men vi må gjøre det slik at vi ikke bryter personvernet, understreker han.
Øke sikkerhet på veien
Hvilke muligheter gir innsamling og kontinuerlig bruk av faktiske data for samfunnet?
-Mulighetene er uendelige. – Ikke minst knyttet til økt sikkerhet på veiene.
– I Tysk bilindustri snakker man nå om en 4.0-versjons bilteknologi mht. å implementere sensorer i vitale motordeler som påviser skader før de skjer. Samme tankesett kan overføres til samferdselssektoren; hindre mulige ulykker før de skjer. Vi har allerede begynt å se på dette bl.a. ved et testprosjekt i Arnanipatunnelen hvor man ved hjelp av sensorene under bakken kan varsle om mulig risiko inne i tunnelen før eventuelle ulykker skjer. Dette i tillegg til å varsle når en hendelse oppstår og gi overblikk over hvilke kjøretøy som er i tunnelen og hvor disse befinner seg. Man kan lære hvilke kjøretøy som er mer utsatt og under hvilke forhold, men også vite om det en elbil eller tankbil som trenger slukning gitt en ulykke, selv når man ikke har sikt. Dataen vil gi mulighet for preventive tiltak som dynamisk regulering av hastighetsskilt på kort sikt og innsikt i selve utforming av tunneler på lengre sikt. – Innsamling av data i sanntid, gir oss mulighet til å ‘måle’ sikkerhetsnivået på en annen måte, understreker Fredrik.
Beslutningsgrunnlag man kan stole på
Dette høres forlokkende ut. Men er det helt uten risiko?
-Risikoen slik jeg ser det, er at vi velger å ikke ta dette i bruk, sier Fredrik.
Men vil ikke større mengder data og økt kompleksitet føre til flere feilkilder?
-Det er en utfordring, sier han. – Vi må ha beslutningsgrunnlag vi kan stole på uten feilkilder, som for eksempel sensorfeil. Det er derfor viktig å sørge for at man har robuste back-up systemer, helst flere systemer som komplementerer hverandre og å gjennomføre flere uavhengige målinger i parallell, inklusiv også redundant informasjon.
Som et ekstra sikkerhetsnett benyttes sensorfusjon; datakombinasjon fra forskjellige sensorkilder.
– Dette vil kunne gjøre det mulig for autonome systemer å ta beslutninger basert på det aktuelle informasjonsbildet, sier Fredrik.
Sårbarheter i fremtiden integrerte intelligente transportsystemer – SIITS
Fredrik Vangsal representerer Disruptive Engineering i forskningsprosjektet Sårbarheter i fremtidens integrerte intelligente transportsystemer (SIITS), som er støttet av Norges Forskningsråd, og som representerer et bredt sammensatt konsortium med bedriftspartnere som dekker risikostyring, samfunnssikkerhet og teknologi.
I hvilken grad er disse tankene også relevant for SIITS-prosjektet?
-De er svært relevante. På mange måter, sier Fredrik og utdyper: – I fremtiden vil vi se endringer i forhold til i dagens transportløsninger. Ved større bruk av autonome løsninger, vil det være helt avgjørende å ha rett beslutningsgrunnlag. Kompleksiteten knyttet til infrastruktur systemer, reguleringer, teknologiske videreutviklinger etc., gjør at det vil bli vel så viktig å ha et best mulig beslutningsgrunnlag.
-Dataene vil kunne bidra til hvilke prioriteringer vi vil gjøre, og hvor raskt vi kan iverksette nye løsninger.
Hva er viktige å tenke på i fremtidige prosjekter?
-Sårbarheter på et overordnet nivå, sier Fredrik. – Fange opp endringer og identifisere hva som er reelle sårbarheter. Dette kan brukes preventivt. Basert på dette, kan vi se hva som vil fungere og hva som ikke vil fungere.
Fremtiden
Hvor står vi med hensyn til å ta dette i bruk i dag?
-Vi er ikke helt der ennå. Men det har skjedd mye de siste 10 årene. Noen bransjer som for eksempel byggebransjen, har kommet langt mht. å jobbe på denne måten. Metrologisk Institutt har gjort dette lenge. De er best i verden på deling av værdata. Billettselskapet Entur sammenstiller trafikkdata for reiseplanlegging. Ruter trafikkselskap i Oslo jobber også mye med dette. Men ikke alle samferdselsaktører er helt der ennå. Anleggsbransjen bl.a. ligger noen år bak.
-Men jeg tror at om en femårs tid, vil det være svært mye mer vanlig å jobbe på denne måten, sier Fredrik. – Vi har så mye data. Tilfang på data er ikke problemet. De finnes, men de er spredt rundt på forskjellige Excel ark i de enkeltes ‘siloer’. Utfordringen er å samle dataene, tilgjengeliggjøre dem og ta i bruk dataene uten å bryte personvernet, omgjøre det til innsikt. Og basert på dette forme de beste beslutningene.
-Vi er på god vei. Jeg er positiv, avslutter Fredrik Vangsal optimistisk.
Malena Kyvik Martens starter i ProactimaProactima har gleden av å presentere Malena Kyvik Martens.
Malena kommer fra en rådgiverstilling i Nærings- og fiskeridepartementet hvor hun har jobbet med samfunnssikkerhet og beredskap, med spesielt fokus på forsyningssikkerhet og næringsberedskap. Malena har god kunnskap om krisehåndtering og samarbeidet mellom private aktører og offentlige myndigheter i kriser. Hun har også god erfaring med øvelsesplanlegging- og gjennomføring, evaluering av hendelser samt internasjonal erfaring med sivil beredskapsplanlegging.
Malena har en master i sikkerhet- og risikoledelse fra Københavns Universitet, og en bachelor i statsvitenskap med spesialisering i samfunnssikkerhet fra Universitetet i Stavanger. Masteroppgaven hennes handlet om stordataovervåkning (big data) og teknologiselskapers ansvar for å respektere menneskerettighetene gjennom risikostyring og forståelse av egen rolle i påvirkningen på menneskerettighetene.
Malena har i tillegg til sterk interesse for samfunnssikkerhet også et sterkt engasjement for å bistå næringslivet med å redusere sine negative innvirkninger på mennesker og miljø. Malena har kunnskap og erfaring med analyse- og vurdering av næringslivets potensielle negative påvirkning på menneskerettigheter i ulike land og sektorer, og vil derfor bli en god ressurs inn i Proactimas arbeid med bærekraft.
Vi ønsker Malena velkommen til Proactima!
Nå kommer den nye hybride jobbhverdagenDelt jobbhverdag mellom hjemmekontor og kontorlandskap vil vi se mer av i fremtiden.
-I Proactima har vi jobbet digitalt og hybrid lenge før pandemien kom, sier Jens Thomas Sagør, avdelingsleder for strategisk rådgivning og analyse i Proactima. – Fremtidens arbeidstakere forventer mer fleksibilitet, sier Hege Svendsen i Fremogruppen. Les mer om hvordan vi har løst det i Proactima og hvordan bemanningsekspertene tror den nye jobbhverdagen blir.
Se link til artikkel i Adresseavisen og utfyllende artikkel i faksimile under.
