Nyheter
Les siste nytt fra Proactima her.
Kategori: Nyheter
Kraftbransjen samlet hos HafslundI går var kraftbransjen samlet hos Hafslund i Oslo for å dele erfaringer og diskutere risikostyring.
På programmet sto risikostyring ved integrasjoner og fusjoner, hvor det ble delt erfaringer fra integrasjonen i Tensio AS og Elvia AS, samt trusselbildet for kraftbransjen i det digitale domenet. Statkraft delte erfaringer fra sin reise mot ISMS og ISO-sertifisering, og Hafslund fortalte om reisen innen IKT-sikkerhet fra flere mindre til en stor virksomhet.
-Vi hadde et interessant program og gode diskusjoner. I tillegg til innlederne fra bransjen, delte vi i Proactima våre erfaringer fra integrasjonsprosesser fra petroleumsbransjen. Det er åpenbart at kraftbransjen har verdi av å se hvordan slike prosesser kan gjøres i andre bransjer for å ta læring. I tillegg har Proactima lang fartstid med beredskap i det digitale domenet, så her var det også viktig for oss å dele våre erfaringer. Her snakket vi blant annet om muligheter og utfordringer med bruk av kunstig intelligens, samt suksessfaktorer for håndtering av cyberhendelser.
Det sier Jens Thomas Sagør, som er initiativtaker og driver av sekretariatet bak Forum for Risikostyring i kraftbransjen.
Det skjer stadig endringer knyttet til kraftbransjens samfunnsbidrag og god risikostyring blir stadig mer aktualisert. Endring i kontekst og risikobildet til enhver virksomhet er i kontinuerlig endring, og krav og forventinger til god risikostyring fra interne og eksterne interessenter øker. Dette var fokus på gårsdagens samling.
–Kraftbransjen har ganske like mål, ofte felles leverandørkjeder og like myndighetskrav. Møtearenaer som dette er viktig for samarbeid og læring om felles utfordringer. Tematikken er aktuell og det var interessante innlegg og innspill, sier Nina Schreuder Kjelstrup, CISO i BKK, som deltok på Forum for Risikostyring i kraftbransjen for første gang i går.
John Marius Lynne, viseadministrerende direktør i Elvia, bekrefter at Forum for Risikostyring i kraftbransjen er en viktig arena for bransjen.
–Slike møtearenaer er viktig for informasjonsutvikling og åpenheten gir mulighet til å lære av andres feilskjær og suksess.
Om Forum for risikostyring i kraftbransjen
Forumet er en arena for nettverksbygging og utveksling av kompetanse og erfaring om helhetlig risikostyring.
Målgruppen er ledere og fagroller som jobber med risikostyring ut fra et virksomhetsperspektiv. Mange opplever en mangel på faglig sparring og støtte i den virksomheten en jobber, og Forum for risikostyring har nettopp vært et bidrag i den sammenheng. I forumet har det over tid vært deltagere som jobber med ulike disipliner; ledelse, HMS, økonomistyring, IT-sikkerhet, drift, prosjekt mv. Felles for disse har vært stor interesse for faget, og for hvordan en kan jobbe på tvers av fagdisipliner.
Proactima har i flere år vært stolt sekretariat for Forum for risikostyring i kraftbransjen, og samarbeidet tett med ulike vertvirksomheter om gjennomføringen.
Ønsker du å delta på neste samling? Forum for Risikostyring i kraftbransjen er åpent for nye deltakere. Ta kontakt med Jens Thomas Sagør for informasjon og deltakelse.
I juni har to nye rekrutteringer kommet på plass.
–Guri Døsen Dahl vil tilføre teamet og kontoret i Bergen verdifull kapasitet og kompetanse, og Hanne Etterlid vil styrke Proactima i hele bredden fra prosessdesign og analyser, til ulykkesgranskning, strategi og ledelsestøtte for våre kunder. Vi er veldig fornøyde med å få enda flere dyktige folk med på laget, sier Kristin Myhre, avdelingsleder for Teknisk og Operasjonell Rådgiving og Analyse i Proactima.
-Jeg kjenner Proactima som et kompetent og seriøst selskap, med bred og solid fagkompetanse innen en hel rekke relevante og fremtidsrettede områder. Selskapet har etablerte mål og verdier jeg setter pris på og finner motiverende.
Hanne Etterlid
Hanne Etterlid er ny konsulent i faggruppen Operasjonell og Teknisk sikkerhet i Stavanger.
Hun har multidisiplin bakgrunn fra petroleumsbransjen både fra operatørside, engineering og Petroleumstilsynet, og innehar unik kompetanse i bredden fra design til drift og vedlikehold av anlegg.
Med bakgrunn både fra engineering, operatørsiden og fra Petroleumstilsynet bringer Hanne med seg uvurderlig kompetanse og erfaring.
Guri Døsen Dahl har en sterk bakgrunn fra systematisk HMS- og kvalitetsarbeid innenfor blant annet forskningsbransjen og bygg og anlegg.
Hun har også kompetanse innen analysearbeid i olje & gass bransjen mht. arbeidsmiljøanalyser, risikovurderinger, og granskingsmetodikk. Guri har doktorgrad i immunologi
og hovedfag i matematisk biologi.
–Vi gleder oss til å få Guri i gang, da hun vil styrke teamet tekniske og operasjonelle tjenester lokalt ved Bergenskontoret, samt tilføre verdifull kapasitet til vår helse og arbeidsmiljøgruppe generelt, og til Proactima prosjektoppdrag i bygg og anleggsbransjen spesielt, sier Kristin Myhre.
Guri går inn som konsulent i faggruppen Helse & Arbeidsmiljø i Bergen.
Velkommen!
Nye folk i full svingProactima har gjort flere nyansettelser den siste tiden, og våre tre nye rekrutteringer er i full sving med leverandørstyring, trusselanalyser og juridisk rådgivning.
–Gunelie Winum har bred forståelse for ansvarlig leverandørstyring, Hanne Cook er en av landets fremste trusselanalytikere og Anne Mork skal styrke oss med juridisk kompetanse. Hver for seg, og samlet, bringer de nye rekrutteringene inn ny kompetanse som gjør at vi kan tilby et større tjenestespekter, sier Trine Nikolaisen, avdelingsleder for Strategisk Rådgiving i Proactima.
«There is no such thing as free sustainability”
Gunelie Winum var en av frontprofilene på scenen under årets Risikostyringskonferansen i april, kun et par uker etter oppstart.
– Aktsomhetsvurderinger og risikoanalyser opplever jeg som to sider av samme sak. Spørsmålet er bare hvilken og hvem sin risiko det er snakk om. Jeg er opptatt av at organisasjoner ikke bare avdekker avvik, men virkelig jobber å forstå hvorfor avvikene skjer. Det er der påvirkningsmuligheten ligger, sier Gunelie.
Hun legger til at det er ekstra flott å komme inn i Proactima og kunne sparre med et godt etablert fagmiljø.
– Gunelies kompetanse og forståelse for grunnleggende årsaker til rettighetsbrudd, metoder for å avdekke brudd, og ikke minst hvordan offentlige og private virksomheter og deres produsenter kan forbedre og avbøte forhold, er et solid tilskudd i leveransene våre innen bærekraft og omstilling, sier Trine Nikolaisen fornøyd.
Kompetanse + deling = sant
Hanne Cook er en av landets fremste trusselanalytikere. Hun kommer fra stillingen som analyseleder og fagleder ved etteretningsseksjonen i Vest politidistrikt. Hun har ledet arbeidet med politiets trussel- og risikovurderinger og vært sentral i Politiets analysebidrag i nasjonale etteretningsoperasjoner.
– Som analytiker, samfunnsviter og selvutnevnt nysgjerrig-per, er jeg opptatt av hvilke metoder og verktøy vi benytter for å skaffe informasjon som belyser og besvarer problemstillingene vi alltid arbeider med, sier Hanne.
Hun beskriver Proactima som en lærende organisasjon der man er opptatt av å spille hverandre god.
– Sterk faglig kompetanse pluss kompetansedeling er en uslåelig kombinasjon. Det skaper et arbeidsmiljø jeg vet jeg vil trives i, sier Hanne.
Juridiske muskler
– Det er svært gledelig at vi kan vise juridiske muskler i Proactima. Med Anne på laget kan vi forstå, tolke og anvende føringer innen regelverk, standarder og forskrifter, sier Trine Nikolaisen.
Anne Mork har lang erfaring med HMS, kvalitet og risikostyring. Hun har erfaring som kursholder og brukes ofte som foreleser innen gransking, Enterprise Risk Management og GDPR.
– Jeg motiveres av det sterke fagmiljøet, muligheten for å jobbe på tvers av fag og sektorer, at selskapet er verdibasert, framoverlent og tett på kundenes nåværende og fremtidige behov, sier Anne.
Vi ønsker alle sammen velkommen til oss!
‘- Krisen kan ramme i morgenDet var advarselen fra Sofie Nystrøm, leder for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), på talestolen under dagens fremleggelse av NSMs sikkerhetsfaglige råd til regjeringen.
Proactimas beredskaps- og sikkerhetseksperter Jo Tidemann og Hanne Cook har en tydelig oppfordring i lys av den ferske rapporten: Alle virksomhetsledere i Norge bør ta inn over seg rapporten, og styrer og ledergrupper bør sette dette på agendaen.
Ekspertene utdyper:
-Rapporten fra NSM er et tydelig og godt verktøy for arbeidet med sikkerhet og beredskap i norske virksomheter. Sammen med andre nasjonale trussel- og risikovurderinger gir den god beslutningsstøtte til arbeidet med å ta innover seg trusselbildet og reflektere over hva de ulike truslene betyr for egen virksomhet; det samfunnsoppdraget man skal levere på eller de verdiene man skaper. Virksomheter må stille seg spørsmålet «Hva er det med vår virksomhet som kan gjøre oss sårbare for de ulike truslene som identifiseres?»
NSMs sikkerhetsfaglige råd skal gi myndighetene oversikt over de viktigste sikkerhetsutfordringene Norge står overfor. Rådet blir NSMs viktigste innspill i langtidsplanene til Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet, sammen med fagmilitært råd og rapportene fra forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen.
Jo Tidemann, NSM bruker sterkere formuleringer enn vi er vant til, eksempelvis «Myndighetene må arbeide bevisst for å styrke forsvarsviljen i befolkningen». Hvorfor det?
-NSM er svært tydelige i framleggingen av sitt sikkerhetsfaglige råd i dag. Vi bør ta rapporten på alvor og handle deretter, både i offentlig og privat sektor. Utfordringene rundt pandemien var unødvendig store i den første tiden, og et godt eksempel på tydelige advarsler vi ikke tok nok på alvor. Ved et cyberangrep som bredt rammer kritisk samfunnsinfrastruktur i Norge vil tidsfaktoren medføre større press enn under pandemien i 2020 Mange har tatt inn over seg at «krisen kan ramme i morgen» og jobber godt med forberedelser. Men, det ligger dessverre iboende i oss å unnvike noe som er stort, truende og utfordrende. Vi må komme oss vekk fra «dette skjer ikke med oss».
Ordet «trussel» i ulike former er nevnt 167 ganger, «risiko» og «cyber» 73 ganger hver i løpet av rapportens 86 sider. Den kan leses nærmest som en oppfordring til nasjonal mobilisering for samfunns- og cybersikkerhet.
Hanne Cook, rapporten tegner et dystert bilde av Norges cyberberedskap?
-Ja, den slår fast at departementer og virksomheter mangler oversikt. De forstår ikke risikobildet. Forebyggende sikkerhetsarbeid strekker ikke til. «Norge oppnår dermed ikke et forsvarlig nasjonalt sikkerhetsnivå.», fastslår NSM. Rapporten ser også fremover mot 2030. Dette fremtidsblikket er det også vesentlig å ta med seg i utviklingsprosesser, fordi dette er faktorer som vil påvirke trusselbildet ikke bare i dag, men de kommende årene.
Ifølge NSM mangler næringslivet verktøy for å avdekke såkalte innsidere som kan være utplassert for å samle informasjon. Hva kan næringslivet gjøre?
-Innsidetrusselen er høyst reell, og det handler om å identifisere hvilke områder av virksomheten som kan være attraktive for etterretningsaktører. Her bør norske virksomheter gå gjennom rutiner for ansettelser, personaloppfølging, samarbeid med eksterne aktører og interne varslingsrutiner. Ikke minst handler det om å bygge en god sikkerhetskultur og en situasjonsbevissthet i organisasjonen, slik at ledere og medarbeidere er omforent om hva trusselen er og hvordan den påvirker virksomheten. Samlet kan slike tiltak bidra til å øke sjansen for å både forebygge og/eller avdekke atferd eller aktører som kan være forenlig med informasjonsinnhenting på vegne av fremmede etterretningstjenester.
Jo Tidemann, hvordan kan virksomheter gjennomføre strategiske planer eller satsninger på en slik måte at det tas høyde for truslene som kan ramme?
-God risikostyring og systematisk etablering av beredskap er det korte svaret. Men et viktig løft for evnen til å kunne reagere på eksempelvis cyberangrep, er at virksomheter kartlegger hvem interessentene er. Dette sier noe om hvem man skal og bør samhandle med. Etter en kartlegging bør man aktivt engasjere interessentene og skape en felles forståelse for gjensidig avhengighet, robusthet, ansvar og roller, samt kommunikasjonen som forventes. Så må man trene og øve på denne samhandlingen. Vi er fortsatt generelt for dårlige på samhandling under beredskapssituasjoner mellom virksomheter både i offentlig og privat sektor i Norge. Ved å fokusere på samhandlingen basert på risikobildet vil man bidra til å styrke samfunnssikkerheten.
Her er noen av hovedmomentene i rapporten:
- Beredskapsplanene for det sivile samfunn «mangelfulle». Infrastruktur som kan være sårbar i en krise eller krig er dårlig beskyttet.
- Ute i rommet øker truslene. Norsk romindustri er et attraktivt mål, mener NSM. Og den er for dårlig beskyttet mot angrep. Truslene kan være fysiske, dataangrep, støysignaler (jamming) og narremetoder (spoofing).
- Næringslivet mangler verktøy for å avdekke såkalte innsidere som kan være utplassert for å samle informasjon.
- Nasjonal innsats mot påvirkningsoperasjoner må samordnes i én etat. Det anbefaler NSM.
- NSM vil ha et nasjonalt program for teknologi og cybersikkerhet. Digital sikkerhet bør inngå som et obligatorisk fag i alle IKT- og teknologiutdannelser.
—
Hanne Cook en av landets fremste trusselanalytikere og holder til ved Proactimas kontor i Bergen. Hun har tidligere ledet arbeidet med politiets trussel- og risikovurderinger og blant annet analyseleder og fagleder ved etterretningsseksjonen i Vest politidistrikt.
Jo Tidemann er beredskapsekspert med fokus på håndtering av cyberangrep. Han har 16 års erfaring som konsulent innen risikostyring, beredskap, bærekraft, ledelse og sikkerhetskultur. Jo har bakgrunn fra Sjøforsvaret og holder til i Trondheim.
Vil du vite mer om hvordan Proactima kan bidra med råd og beslutningsstøtte for din virksomhet?
Ta kontakt med Hanne Cook eller Jo Tidemann for en prat.
Proactima publiserer veileder for håndtering av sveiserøykSeks år har gått siden sveiserøyk ble klassifisert som kreftfremkallende. Likevel har ikke norsk industri kommet langt nok med overvåking og kontroll på steder der arbeidere eksponeres for sveiserøyk. Proactima har publisert en gratis veileder med tips og råd for håndtering av sveiserøyk. Veilederen oppfordrer til å ta i bruk biologisk overvåking.
— I Norge har vi ikke tatt inn over oss hvordan vi beskytter folk som arbeider med sveising eller blir indirekte eksponert for sveiserøyk. Denne veilederen er vårt bidrag til å ta dette et steg i riktig retning, og etablere en beste praksis på området.
Det forklarer Hans Thore Smedbold, yrkeshygieniker i Proactima.
Hans Thore forteller videre at det er lite oppmerksomhet rundt vern mot sveiserøyk i utdanning av nye faglærte.
Arbeidsgivers ansvar
Alle arbeidsplasser med sveisevirksomhet må gjøre en risikovurdering og dokumentere at alt arbeid gjøres på en forsvarlig måte. I dette tilfellet betyr det at arbeiderne ikke skal utsettes for sveiserøyk.
I dag tar man som regel målinger av luften der arbeidstakerne jobber for å avgjøre om de blir utsatt for farlige stoffer fra sveiserøyken.
— Luftbårne prøver kan fortelle deg om det må gjøres tiltak, for eksempel at det må innføres bedre bruk av verneutstyr. Overvåking av luften forteller oss derimot ikke om vernetiltakene faktisk fungerer, da mener vi at det må biologisk overvåking til, som kan gjøres med prøvetaking av urin eller blod.
— Biologisk overvåking forteller oss noe om den samlede eksponeringen innenfor verneutstyret – og er dermed en god indikasjon på om arbeideren jobber i et trygt miljø på en trygg måte.
Biologisk prøvetaking kan lønne seg
Hans Thore trekker frem at biologisk overvåking faktisk kan være kostnadsbesparende.
— Det er relativt enkelt å gjøre mange prøver. Med tradisjonell prøvetaking i luft er det svært tidkrevende å få tatt mange nok prøver for å kunne gjøre en god vurdering av eksponering. Biologisk overvåking med blod- og urinprøver kan enklere hentes inn og de kan sendes direkte til analyse.
Jobber du i bedriftshelsetjenesten eller på et sted der noen blir eksponert for sveiserøyk? Last ned veilederen her.
— Vi må gjøre mer
— I mitt arbeid på St. Olavs hospital, og når det kommer inn pasienter der med kreft, astma og andre sykdommer som de har fått på jobb, da kjenner jeg på frustrasjon og en følelse av at vi må gjøre mer.
Hans Thore er konsulent innen helse og arbeidsmiljø i Proactima. Han har tidligere jobbet med yrkeshygiene hos DNV og tar doktorgradsutdanningen på St. Olavs Hospital i Trondheim. Han er også leder i Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF), som arrangerer Vårkonferansen 2023 den 8. mai. Der er biologisk overvåking overordnet tema.
— At biologisk overvåking kommer på dagsordenen er viktig og på høy tid. Vi håper denne veilederen gjør det enklere for flere å bli bedre på overvåking og kontroll av sveiserøyk – og at vi på den måten kan unngå sykdom og dødsfall i fremtiden.
Les mer om veilederen og ta kontakt med oss her.
Digitalt styrkeløft i ProactimaProactima gjør et digitalt styrkeløft og lanserer et eget datterselskap med fokus på digitale løsninger for virksomhetsstyring og risikostyring. UXRisk skifter navn til Dmaze og samtidig blir et eget selskap. 12. april var det duket for rebranding.
-Digitaliseringen som markedet står midt oppe i, gjør at vi satser og tilpasser løsningene til dagens behov og nye bruksområder. Vi ønsker å tilby noe mer. Dmaze utnytter OpenAI’s ChatGPT-teknologi. Dette gir bedre resultat i arbeidet med risiko og virksomhetsstyring.
Det sier Trond Winther, daglig leder i Proactima.
Lokalt utviklingsteam
Programvaren Dmaze etableres under Proactima Solutions, som et heleid datterselskap. Dmaze-teamet har seks heltidsansatte lokalisert i Stavanger. Leder i Dmaze, Stian Opsahl Hetlevik, forteller om spenstige vekstambisjoner:
-Vi har en solid kundemasse i Norge som er i stadig vekst. Neste steg er å satse internasjonalt gjennom å tilby en såkalt self-service-løsning. Slik kan vi bygge et teknologimiljø i Norge, samtidig som vi ekspanderer til nye markeder.
UXRisk blir historie
Proactima har siden oppstarten av selskapet i 2003 jobbet med digitale verktøy. Siden 2016 har UXRisk vært selskapets egenutviklede programvare for risikohåndtering. Nå er løsningen klar for å ta sats med det nye navnet Dmaze.
Mange bruksområder
Dmaze har over 50 ulike bruksområder for smart og effektiv virksomhetsstyring Hetlevik forteller at flere nye bruksområder allerede er under utvikling. Dmaze kan brukes til alt fra strategi og handlingsplaner til kjemikaliestyring, risikovurderinger, risikostyring og avvik- og hendelsesrapportering innen en rekke bransjer. Hensikten er å gi brukerne rimelig anskaffelseskostnad og lav driftskostnad over tid.
-Bærekraft er et område hvor vi opplever spesielt stor etterspørsel. Gjennom smart teknologi bidrar Dmaze til at våre kunder oppnår bedre resultater gjennom rapportering og kontroll over aktiviteter som bidrar til et mer bærekraftige samfunn. Vi er svært fornøyde med å tilby markedet effektive og endringsdyktige løsninger i et digitalt landskap som er i stadig endring, sier Hetlevik.
Om Dmaze
Dmaze er en digital plattform for virksomhetsstyring og risikostyring. Dmaze hjelper virksomheter å digitalisere arbeidsprosesser og strukturerer data på en smart måte.
Les mer på dmaze.com
Bærekraftsrapporten vår for 2022 er publisertFor andre året på rad publiserer vi vår bærekraftsrapport. Rapporten finner du her og i visningsvinduet under.
2022 har vært et år hvor selskapet har jobbet hardt og målrettet med å operasjonalisere vår strategiske handlingsplan. Dette har gitt en positiv utvikling innen de sentrale områdene hvor vi ønsker å se resultater.
Les eller last ned bærekraftsrapporten her:
Proactima sin misjon og bidrag er mer relevant enn noen gang. Vi går på jobb hver dag for å gjøre en forskjell og for å bidra til et trygt og bærekraftig samfunn. Vi skal være en del av løsningen.
Rapporten beskriver hvordan vår virksomhet påvirker miljøet, klimaet og samfunnet, samt hvordan overgangen til lavutslippssamfunnet påvirker virksomheten.
Videre beskriver vi hvordan selskapet tar tak i finansiell risiko og forretningsmuligheter som følge av disse endringene.
For et tryggere og mer bærekraftig samfunn
Vi benytter vår erfaring, kompetanse og kapasitet for å støtte overgangen til lavutslippssamfunnet i tråd med Energikommisjonens anbefalinger om smartere bruk og økt produksjon av fornybar energi. Når det bygges nye verdikjeder, må vi sikre at det gjøres både med hensyn til naturen og til menneskene som skal jobbe med dem.
Derfor bidrar Proactima aktivt i konsesjonsrundene innen havvind for å sikre at sikkerhet og HMS ivaretas. På lik linje med at vi har lange tradisjoner med å bistå eksisterende næringer med å være fremst i klassen innen sikkerhet og risikostyring, er det i vår ryggrad at vi skal bidra der vi kan innen nye verdikjeder og næringer.
Misjonen, og vår visjon om å ta posisjonen som det ledende fagmiljøet og den ledende samarbeidspartneren innen risikostyring, samfunnssikkerhet og bærekraft setter rammen for strategien vår. Den handler om hvordan vi både 1) skal skape verdi for våre kunder ved å sikre god forståelse for alle former for risiko og et godt grunnlag for strategiske og operasjonelle beslutninger, 2) sikrer at vi bygger et robust og bærekraftig selskap og 3) tar ansvar for å forstå og redusere vårt eget fotavtrykk og negative påvirkning i våre omgivelser.
Les mer om vårt bærekraftsarbeid
Bærekraftsrapport 2021 finner du her.
Dette avgjør om du vinner havvind-konsesjoneneDe første havvind-konsesjonene på norsk sokkel er rett rundt hjørnet. De som prekvalifiserer seg, og særlig de som etter hvert får konsesjonene, setter seg selv i en svært god posisjon i det som kan bli et nytt norsk industrieventyr. Veien dit kan synes uoversiktlig og kompleks og er konkurranseutsatt – men vi i Proactima kan veien – og støtter deg helt til mål.
I flere tiår har vi i Proactima støttet selskaper som ønsker å etablere seg på norsk sokkel.
— Etablerer du deg som en attraktiv samarbeidspartner nå – en troverdig leverandør av havvind – har du mulighet til å ta en posisjon det blir vanskelig å frarøve deg senere. De som er tvers igjennom troverdige, ryddige, organiserte og profesjonelle kan gå en svært lys fremtid i møte.
Det sier Trond Winther, CEO i Proactima.
Viktig å bygge tillit
Trond har en klar oppfordring til alle som nå er på vei inn i havvind.
— Alle som skal konkurrere om disse konsesjonene må ha en sterk leverandørkjede, skape attraktive utviklingskonsepter og samtidig gi en god pris. Innen våre fagområder, kan vi bidra med innsikt, kompetanse og erfaring som er helt nødvendig for at operatører skal lykkes i den fasen de er i nå – og vi gleder oss til å bidra.
Proactima har erfaring fra mange forskjellige sektorer i energibransjen, og kan ta med oss beste praksis på tvers av andre sektorer inn i havvind. Det gjør vi gjennom en risikobasert tilnærming der vi først må forstå hva som er viktig, og deretter prioritere riktig.
— Styringssystem må være på plass før du går inn i havvind. Det kan du få på plass både med og uten oss på laget. Det er likevel et par faktorer jeg mener er viktige for suksess, og hvor vårt bidrag er unikt, sier Trond og forklarer:
— Først, vi er flerfaglige og kan dermed bidra med den nødvendige faglige ekspertisen underveis, og hele veien til mål. Dernest gjør konsulentene våre reelle og konkrete bidrag i prosjektene, og bidrar med gjennomføringsevne i tillegg til riktig strategi og prioritering. Og sist, men ikke minst: Vi har beviselig lyktes med slike prosjekter mange ganger før.
Ulike forutsetninger for veien videre
Det er stor forskjell på store aktører med erfaring fra havvind i andre land, konsortier og mindre oppstartsselskap.
—Større aktører har behov for at vi bidrar med spesialkompetanse innen utvalgte områder, mens de mindre aktørene ønsker at vi bidrar bredt med både kapasitet og kunnskap. Vi er godt rustet for begge deler, sier Trond.
Han forklarer videre at både kompetanse og kapasitet – og mer – kan løses gjennom systematisk arbeid med risiko.
— En så utfyllende oversikt som mulig over alle interessentene og hva de er opptatt av er et strålende utgangspunkt for videre arbeid. Med det utgangspunktet identifiserer du risiko og prioriterer tiltak. Da har du oversikt over hva eiere, investorer, myndigheter, leverandører, ansatte og fremtidige ansatte er opptatt av – og kan jobbe strukturert for å levere best mulig på alle punkter. Dette er kritisk for å etablere den nødvendige troverdigheten en er avhengig av som en attraktiv partner og aktør i denne nystartede industrien.
Trond trekker frem flere punkter som blir avgjørende for å bli prekvalifisert.
Selskaper må ha:
- Robust finansiering og gode partnerskap.
- Et konkurransedyktig utviklingskonsept.
- God interessenthåndtering.
- Evnen til å navigere i regelverk som er umodne og uprøvde.
- Evne til å styre komplekse utviklingsprosjekt.
- Troverdig plan for arbeidet med HMS og bærekraft.
- En styringsmodell som er tilpasset virksomhetens risikobilde og som muliggjør rask vekst.
Proactima bidrar til at du etablerer deg som en attraktiv og troverdig samarbeidspartner som sikrer at du møter de kravene som trengs. Med vår kompetanse og kapasitet får du en tilpasset og effektiv styringsmodell.
Snakk med oss om prekvalifisering til Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord nå.
Hvorfor er risikostyring og innovasjon en utfordrende kombinasjon?Innovasjon er av natur preget av usikkerhet og risiko, og når man starter utviklingen av noe nytt kan man ikke være helt sikker på at man vil lykkes. Allikevel viser det seg at det å kombinere innovasjonsaktiviteter med god risikostyring er en utfordring.
I artikkelen «Three Reasons You Should Have a Professional Pessmist in Your Innovation Team», diskuterer Rune Winther i Proactima noen av årsakene til at innovasjon og risikostyring er en utfordrende, men allikevel viktig, kombinasjon.
Mens det å innovere forutsetter en positiv og optimistisk tenkemåte, er de fleste risikoanalytikere trent til å identifisere «alt som kan tenkes å gå galt». De er, langt på vei, «profesjonelle pessimister» som ofte tenker på en helt annen måte enn innovatører. Når risikoanalyse og risikostyring i tillegg gjerne foregår innenfor rigide rammer av regelverk og standarder, fremstår systematisk risikostyring ofte som for «stivbeint» til å kunne fungere godt i innovasjonsprosjekter.
Både i Norge, og i verden for øvrig, står vi overfor en rekke utfordringer: Økt press på helsevesen, mangel på ren energi, klimaendringer, forurensning og heving av levestandard over hele verden for å nevne noen. Det er åpenbart at disse utfordringene ikke kan møtes med dagens løsninger og at innovative teknologier kommer til å være helt sentrale i fremtiden. Vi kan derfor ikke mislykkes med å innovere! Siden selve kjernen i risikostyring er å forhindre feil og uønskede hendelser er det åpenbart at risikostyring må spille en avgjørende rolle i innovasjonsprosjekter, og at vi derfor må ta tak i utfordringene med å få dette til å fungere.
Det er flere grunner til at det å involvere risikoanalytikere i innovasjonsprosjekter er en god idé. Det mest åpenbare er at risikostyring gjort riktig vil øke suksessraten for innovasjonsprosjekter. Dette handler blant annet om noen av de personlige egenskapene som karakteriserer mange risikoanalytikere:
1) Erfaring fra å jobbe med en rekke forskjellige bransjer, systemer og teknologier, og
2) Integritet.
Konsekvensen av å ha jobbet i mange forskjellige situasjoner er at man blir trent i raskt å sette seg inn i og forstå nye løsninger og sammenhenger. Dette betyr at en risikoanalytiker raskt vil kunne bidra effektivt med sine perspektiver, også når man jobber med innovative løsninger. Jobben som risikoanalytiker innebærer ofte et betydelig ansvar for å unngå farlige hendelser, og krever derfor både betydelig integritet og erfaring med å formidle «dårlige nyheter» på en konstruktiv måte. Fordi det er naturlig at optimismen står sentralt i et innovasjonsprosjekt, og det er investert mye tid og penger, kan det være vanskelig å forholde seg til negative realiteter og heller velge en strategi der man bare «kjører på» og håper det beste. Å ha en i teamet som er trent i å håndtere nettopp denne type situasjoner vil være verdifullt. Fremfor å ignorere risiko er det essensielt at man kjenner risikoen og kan ta bevisste valg om risikoeksponering. Det er viktig å huske at risikostyring ikke handler om at man ikke skal ta risiko.
Selv om det åpenbart er gode grunner til å involvere risikoanalytikere i innovasjonsprosjekter skal det ikke underslås at det også kan være gode grunner til å la være. Blant disse er:
1) Risikoanalytikere vil ofte ha for ensidig fokus på ting som kan gå galt, og
2) Arbeidsmåtene som er typiske for risikostyring er ofte rigide og ressurskrevende.
I innovasjonsprosjekter er det helt essensielt at man ser etter de potensielt positive tingene som kan skje, slik at man kan gjøre tiltak for å øke sannsynligheten for at de faktisk skjer. Dette gjøres allerede systematisk innenfor visse områder av risikoanalyser, men er ofte en ukjent praksis for mange risikoanalytikere. Når det gjelder arbeidsmåte, så vil nok mange oppleve risikoanalyser som en aktivitet det tar mye tid å gjennomføre, og at det brukes mye ressurser på det som fremstår som trivielt og velkjent. Dette er nok en riktig oppfatning i mange tilfeller, men det er også i mange situasjoner gode grunner til at det er slik. At risikostyringen er rigid, tar tid og er konservativ i løsningsvalg, er i slike situasjoner viktig fordi det forhindrer at det tas kritiske beslutninger på for dårlig grunnlag. Å finne den riktige balansen mellom systematikk, rigiditet og konservative løsninger på den ene siden, og behovet for raske beslutninger med begrenset informasjon er utfordrende. Det er mye ved styringen av et innovasjonsprosjekt som ikke faller så godt innenfor de rammene man oftest har for systematiske risikoanalyser.
Uten at dette er noen komplett oversikt er det visse ting som kan nevnes som vi generelt bør bli flinkere til mht. risikostyring i innovasjonsprosjekter:
- Evne å identifisere hva som er viktigst: For å kunne utnytte de ressursene og den tiden vi har optimalt må vi effektivt kunne identifisere hva som gir størst effekt mht. risiko. Enkle prinsipper for «screening» og prioritering vil ta oss godt på vei.
- Jobbe «top-down»: Alt kan ikke vurderes like nøye, men vi må ha en helhetlig oversikt. Eneste måten å få det til på er å jobbe fra et overordnet bilde og ned i utvalgte detaljer etter hvert som prosjektet utvikles. I kombinasjon med en god «screening» metodikk vil dette bidra til at vi bruker den tiden, og de ressursene vi har, optimalt.
- Helhetlig risikostyring: Det er mange typer risiko som må håndteres, og ikke bare de som handler om at det ved bruk av den innovative løsningen kan oppstå uønskede hendelser. Vi må også se på risiko for at vi ikke lykkes med innovasjonen, og vi må se etter «positiv risiko» vi kan forsterke med tiltak.
- Risikostyringen må være «agil»: Skal risikostyringen klare å henge med i et innovasjonsprosjekt må den kunne omprioritere og utføres raskt. Å hele tiden ha en oppdatert liste over risikoforhold, som til enhver tid gir oversikt over hvilke risikoforhold som må prioriteres, vil være viktig. En mulighet er å tenke på risikooversikten på samme måte som man gjør med en «product backlog» i Scrum-prosessen, der problemstillingene er sortert etter hva som gir mest verdi (=størst risikoreduksjon).
Å lykkes med risikostyring i innovasjonsprosjekter er utfordrende, men at vi lykkes er helt nødvendig.
Innovasjon spiller en avgjørende rolle i hvordan vi utvikler samfunnet og verden, og nettopp derfor er det så viktig at vi lykkes med å redusere risiko for at innovasjon feiler.