Nyheter
Les siste nytt fra Proactima her.
Kategori: Nyheter
Virksomheter må ta omstillingspratenPå vei inn i 2023 tar Trond Winther en titt inn i glasskula, og skriver i Stavanger Aftenblad om seks trender som vil preget samfunnet vårt i det nye året.
Vi legger bak oss et år med uroligheter i verden. Det er krig i våre nærområder, demokrati under press, global polarisering, krevende økonomiske tider, digitaliseringen fortsetter for fullt og klimaendringene henger over oss. På vei inn i 2023 er det på tide å se inn i glasskula.
1. Kampen om ressursene skjerper sikkerheten på norsk sokkel
Gasslekkasjen i Østersjøen og økt droneaktivitet i Nordsjøen har satt sikkerhet øverst på agendaen. Norske olje- og gassinstallasjoner er utpekt som utsatte terrormål. Og aldri har det vært større grunn til å ramme norsk gassleveranse til Europa som nå. Dette stiller større og mer komplekse krav til sikkerhet og beredskap.
2. Høyere forventninger og strengere myndighetskrav
Det er økt fokus på etterlevelse av eksisterende myndighetskrav innen risikostyring, beredskap og bærekraft. Det er avgjørende for virksomheter som ønsker å opprettholde eller styrke sin posisjon å etablere og vedlikeholde gode systemer, rutiner og kultur for forsvarlig risikohåndtering og beredskap. På bærekraftsområdet har det nye regelverket med det klingende navnet EU-taksonomien nettopp tredd i kraft her til lands. Den mest åpenbare konsekvensen av strengere myndighetskrav er høyere krav til rapportering. Og dette er nok bare begynnelsen.
Nye sikkerhetstrusler utfordrer oss
til å tenke nytt. Alt handler om
å forstå og håndtere risiko.
Og den største valutaen er kunnskap.
3. En verden i energikrig
Energikrisen i Europa gjør at EU akselererer den grønne omstillingen for å gjøre seg mindre avhengige av naturgass. På lengre sikt må Europa bygge ut fornybare energiressurser i stor skala. Det betyr at strømbruken må effektiviseres samtidig som samfunnet elektrifiseres. Her hjemme fører det til oppblomstring av nye bransjer som hydrogen og vindkraft til havs, og kanskje større avveininger om videre utbygging av vindkraft på land.
4. Behov for bærekraftig omstilling
Prisene på varer og tjenester har i 2022 steget i et tempo vi ikke har sett maken til på flere tiår. Inflasjonen er i stor grad tilbudsdrevet, hvor lavere tilgang på energi fører til økte priser. Paradokset er at økonomien i Norge går godt. Å sette opp styringsrenten i frykt for ekspansiv finanspolitikk blir løsningen. Derfor er omstilling, grønt skifte og bærekraftig økonomi nødvendig for å dempe presset i økonomien.
5. Fortsatt mer ekstremvær i vente
Menneskeskapte klimaendringer fører til mer ras, skred, flom og storm. Forsikringsbransjen utbetaler allerede svimlende forsikringsbeløp knyttet til naturskader. Vi vet vi må tilpasse oss klimaendringene i måten vi bygger samfunnet på, men det er verdt å stille spørsmål om de svimlende forsikringssummene skyldes dårlig vær eller dårlig planlegging.
6. Tillit under press
Politikere og ledere skal løse utfordringer innen klima og bærekraft, digitalisering, kraft og økonomi hvor tillit står sentralt. Tillit er en av de største valutaene vi har i Norge, og trekkes frem som en av pandemihåndteringens suksessfaktorer. Høye strømpriser, krympflasjon og prisvekst kan utfordrer grønn omstilling. Og for mange er det krevende å se hvordan samfunnet kan elektrifiseres når prisene allerede er så høye. For politikere og ledere er det en utfordring å gi et realistisk svar på hvordan dette skal løses.
Hva kan vi gjøre?
Nye sikkerhetstrusler utfordrer oss til å tenke nytt. Alt handler om å forstå og håndtere risiko. Og den største valutaen er kunnskap. 2023 blir også et usikkert år. Med EU-taksonomien på trappene blir finansmarkedene knyttet mot bærekraftig omstilling. For kalenderåret 2023 må vi fortsette å ruste oss for omstilling, grønt skifte og en bærekraftig økonomi. Samfunnet og virksomheter kommer til å holde på med omstilling i overskuelig fremtid. Virksomheter som ikke allerede nå har realistiske tanker om hvordan de skal bidra til bærekraftig omstilling, blir stående igjen på perrongen. Og for å lykkes må digitalisering være en del av planen. Vi i Proactima skal gjøre vårt.
Sammen er vi enda sterkereProactima og Trondheim Consulting har i løpet av siste året jobbet stadig tettere sammen om tjenester innenfor teknisk analyse og rådgiving. Dette spesielt i prosjekter som pålitelighets- og tilgjengelighetsstudier, HAZOPs, prosess-sikkerhet.
– Sammen tilbyr vi bedre kapasitet, rask responstid og en bredere tverrfaglig kompetanse, slik at vi kan støtte våre kunder i deres beslutningsprosesser, sier Kristin Myhre, avdelingsleder i Proactima.
– Dette er et spennende samarbeid mellom to svært kompetente rådgivningsmiljøer i Norge, sier Odd Ivar Levik, daglig leder i Trondheim Consulting.
FAKTA OM TRONDHEIM CONSULTING
Trondheim Consulting AS er rådgiver innen teknisk sikkerhet, pålitelighet, HAZID/HAZOP, risikostyring, tredjepartsvurderinger og verifikasjoner, teknisk integritet, innovasjon og forretningsutvikling med mer.
Proactima bistår finansnæringen med å håndtere cybertruslerFinansnæringen, og tilsvarende bransjer som drifter samfunnskritisk infrastruktur, systemer eller tjenester, står ovenfor en stadig økende cybertrussel. Proactima bistår flere virksomheter med å etablere og vedlikeholde en forsvarlig beredskap for å kunne håndtere risiko effektivt.
Sammen med fagmiljøet i Norges Bank gjennomførte Proactima våren 2022 den største beredskapsøvelsen som har vært avholdt innen finans i Norge: «Cyber22», hvor banker, finansinstitusjoner, leverandører og myndigheter deltok.
Proactima jobber også med DNB og SpareBank1 SR-Bank med forebygging og håndtering av cyber- og andre beredskapshendelser.
–Tett oppfølging av Proactima sine konsulenter innen beredskap og krisehåndtering over en intensiv periode, har på kort tid effektivisert vår beredskapsevne i krisestaben og konsernledelsen.
Det sier Glenn Sæter, konserndirektør for teknologiutvikling og forretningsprosesser i SR-Bank.
Særlig har systematisk trening og øving i bruk av potensialbasert beredskapsledelse og proaktiv metode på alle nivå, vært effektivt for å forbedre bankenes beredskapsevne betydelig på relativt kort tid.
Jo Tidemann, beredskapsspesialist i Proactima, utdyper:
–Ved å jobbe med kundene over tid, opplever vi at det skapes en trygghet hos ledelsen og andre involverte risikoeiere, som gjør at både det forebyggende og konsekvensreduserende arbeidet, vektlegges i virksomhetsprosessene. Cyber-hendelser rammer ofte med høy hastighet og på tvers. Ved å arbeide systematisk med beredskap mot denne trusselen, skapes en felles bevissthet gjennom samhandling i og mellom virksomhetene.
Proactima har kompetanse og verktøyene til effektivt å forbedre og forsterke virksomhetenes eksisterende beredskap på en systematisk måte til ønsket beredskapsevne er etablert.
Beredskapsevnen i finansnæringen vedlikeholdes gjennom jevnlig trening og øving på metodisk krisehåndtering på alle nivåer i organisasjonen. Dette reduserer usikkerheten til ledelsen og de ansatte og skaper en trygghet for at bankene kan håndtere en beredskapshendelse på en effektiv og betryggende måte.
Vil du vite mer om hvordan Proactima kan bidra til et trygt samfunn? Les mer her og ta kontakt med Jo Tidemann for en prat.
Proactima bistår den internasjonale havbunnsmyndigheten ISA– Proactima fanger raskt opp kompleksiteten i utvinning av havbunnsmineraler og hva vi som internasjonal myndighet må ivareta for å ivareta en bærekraftig utvinning. De interne arbeidsprosessene er ekstremt viktig for oss for å sikre at vi opptrer ryddig og forutsigbart mot aktører innen denne næringen.
Det sier Øystein Bruncell Larsen er Chief CARMU (Compliance Assurance Regulatory Management Unit) i ISA med base i Kingston, Jamaica.
Bistår med risikostyring og arbeidsprosesser
International Seabed Authority utlyste tidligere i år en internasjonal anbudskonkurranse knyttet til støtte med risikostyring og interne arbeidsprosesser. Proactima ble valgt, og i november var Richard Heyerdahl fra Proactima i Kingston, Jamaica, for å møte ISAs ledelse.
– Valget falt på Proactima basert på deres omfattende erfaring med utvikling av styringssystem kombinert med en imponerende kompetanse innen risikostyring, forklarer Larsen.
Den internasjonale havbunnsmyndigheten (The International Seabed Authority (ISA)) er opprettet under FNs havrettskonvensjon for å regulere mineralvirksomhet på havbunnen utenfor nasjonal jurisdiksjon (det såkalte «Området»). Det er så langt utarbeidet et regelverk for undersøkelsesaktivitet (Exploration). Det er tildelt om lag 30 kontrakter (tillatelser) for leting i Området, og innsamling av data foretatt av kontraktørene har pågått i over 20 år.
Det pågår nå et arbeid i ISA for å utvikle et regelverk for utvinning (Exploitation) av havbunnsmineraler i Området.
Stort potensiale for havbunnsmineraler
Nylig har norske myndigheter sendt på høring en konsekvensutredning for utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel. Utvinning av havbunnsmineraler kan i fremtiden bli en ny og viktig næring for Norge, som samtidig kan bidra til å sikre den globale tilgangen på viktige metaller. Dette vil selvfølgelig være under forutsetning av at dette kan gjøres på en akseptabel grad av miljøpåvirkning. Konsekvensutredningen med åpningsprosessen sendes nå på høring med svarfrist 27. januar 2023.
Proactima tilbyr rådgivning innen risikostyring for alle sektorer. Les mer om hvordan vi kan bidra med risikostyring her.
Elektrifisering av Draugen – kartlegging av risiko og påvirkning på eksisterende anleggPå Draugen-installasjonen i Nordsjøen er man godt i gang med å forberede overgangen til elektrisk kraftforsyning fra land.
Som en del av dette arbeidet bistår Proactima Aker Solutions i sitt pågående prosjekt for operatøren OKEA. – Oppdraget går ut på å utføre sikkerhetsstudier for å vurdere hvordan risikobildet for Draugen-installasjonen endres som følge av de planlagte modifikasjonene og operasjonene knyttet til «strøm fra land» – prosjektet, sier prosjektansvarlig i Proactima, Ingvild Aker.
Olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel står for ca. 30 prosent av Norges CO2-utslipp. Det har derfor i lengre tid vært myndighetenes målsetning å redusere klimautslippene gjennom elektrifisering av sokkelen, slik at kraften fra disse «mini-gasskraftverkene» erstattes av strøm fra land. I februar 2020 lanserte en samlet olje- og gassindustri mål om å redusere utslippene med 40 prosent i 2030 og til nær null i 2050. Siden strømproduksjonen på land er langt renere enn på plattformene, fører dette til at norske utslipp reduseres.
Draugen er en av flere offshoreinstallasjoner som nå er i gang med denne omstillingen.
– Elektrifisering innebærer å erstatte gassturbiner som forsyner oljeplattformene med strøm, med kraft fra land, utdyper Ingvild. – Men overgangen må skje på en forsvarlig måte hvor risikoen er kartlagt og sikkerheten ivaretatt. Et av de sentrale spørsmålene er hvordan en eksisterende offshoreinstallasjon med prosessanlegg påvirkes når det introduseres utstyr for å motta strøm fra land, sier Ingvild og fortsetter: – Elektrisk energi overføres over store avstander fra land til installasjon ved hjelp av høyspent likestrøm (HVDC). Dette har mindre effekttap enn høyspent vekselstrøm og benyttes derfor ofte ved elektrifisering av offshoreinstallasjoner, forteller Ingvild.
– Arbeidet har bestått i å utføre en fareidentifikasjonsprosess etterfulgt av analyser av risiko, spesielt forbundet med transformatorhendelser og påvirkning av brann- og eksplosjonsrisiko som følge av modifikasjonene. Basert på analysene har Proactima gitt beslutningsstøtte til prosjektet i form av innspill til design-ulykkeslaster, operasjonelle forutsetninger, vurdering av akseptable ventilasjonsforhold for arbeidsplasser, ytelseskrav til sikkerhetssystemer med mere, utdyper Ingvild.
Fire erfarne rådgivere hos Proactima har bistått i prosjektet hvor flere har kompetanse knyttet til Draugen-installasjonen tilbake til prosjektering og ingeniørfasen tidlig på 1990-tallet.
– Proactimas medarbeidere har tidligere jobbet med en rekke tilsvarende prosjekter og har lang erfaring med sikkerhetsstudier på norsk sokkel, understreker daglig leder Trond Winther i Proactima. – Vi er stolte over å være en bidragsyter til våre oppdragsgivere og støtte i arbeidet med å redusere klimagass-utslippene på norsk sokkel, avslutter Winther.
FAKTA OM DRAUGEN-FELTET
- Operatør OKEA – fra 2018
- Olje- og gassfelt
- Lokalisert i den sørlige delen av Norskehavet, på Haltenbanken
- Vanndybden 250 meter.
- Draugen ble påvist i 1984 av Norske Shell
- Plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 1988
- Feltet er bygd ut med en bunnfast betonginnretning med integrert dekk, og har både plattform- og havbunnsbrønner.
- Produksjonen startet i 1993.
Som del av SIITS-prosjektet leder Proactima en casestudie for å identifisere de praktiske konsekvensene av EUs kommende regelverk for utvikling og risikostyring av systemer med KI. Casestudien tar utgangspunkt i Disruptive Engineerings løsning for registrering og analyse av veitrafikk.
Det foregår en rivende teknologisk utvikling innenfor området Kunstig intelligens (KI) som kan ha store sosiale og økonomiske nytteverdier for samfunnet, blant annet innen klima, helse, offentlig forvaltning og infrastruktur og transport. Imidlertid er det også knyttet en stor grad av nye former for risiko til KI, som kan skape negative konsekvenser for både enkeltindivider og samfunn.
– KI kan bidra med mange nye spennende løsninger, men for oss som jobber med risikohåndtering er det viktig å ha kunnskap om hvilke nye former for risiko vi må adressere og håndtere, sier Rune Winther, leder for Utvikling og Innovasjon i Proactima.
Dette er forhold som EU også har jobbet mye med den senere tiden. EU-kommisjonen la i april 2021 fram forslag til et risikobasert regelverk for kunstig intelligens (KI). Kommisjonen tar sikte på å adressere de risikoene som oppstår ved bruk av kunstig intelligens. Målsetningen er å utvikle et rammeverk slik at KI-utviklere og brukere har et godt fundament for hvordan de kan benytte og implementere KI på en trygg, sikker og samfunnsnyttig måte.
Dette er også et viktig område i SIITS-prosjektet, hvor Proactima leder et bredt konsortium av selskaper som med støtte fra Norges Forskningsråd fokuserer på sårbarheter i fremtidens integrerte intelligente transportsystemer (se mer informasjon www.siits.no).
– Vi skal gjennomføre en case studie for å identifisere og evaluere de praktiske konsekvensene av regelverket for utvikling og risikostyring av systemer med KI-komponenter EU nå har på høring, og bl.a. identifisere hvilke konkrete føringer regelverket legger for det risikostyringsrammeverket vi jobber med i SIITS, forteller Winther.
– Det er viktig for å sjekke ut at vår måte å jobbe på, og tilretteleggelsen for fremtidens transportsystemer i Norge, er i tråd med det nye regulativet.
Case studien er en aktivitet som ledes av Rune Winther i Proactima, med støtte fra en rekke partnere i SIITS-prosjektet. Det konkrete caset hentes fra Disruptive Engineering, et selskap som er partner i SIITS, og som har spesialisert seg på sanntids datainnsamling og modellering av trafikk- og kjøretøyinformasjon ved hjelp av sensorer i veibanen.
Risikobasert tilnærming
– Det foreslåtte rammeverket for KI bygger på en risikobasert tilnærming, med inndeling i tre ulike risikonivåer ved bruk av KI: uakseptabel risiko (ikke lov å benytte KI), høy risiko (krav til risikostyring), og lav /minimal risiko (få formelle krav), forteller Winther.
– Det vi gjør i denne case studien er å anvende det foreslåtte regelverket på et system som benytter KI, og som har potensielle bruksområder av betydning for sikkerhet i veitrafikk. Regelverkets definisjoner av KI og «high-risk» vil være avgjørende, og det er av interesse å evaluere hvordan dette slår ut i forskjellige situasjoner. I mange tilfeller vil man kunne løse en oppgave både med og uten bruk av KI, og det kan bli et spørsmål om bruken av KI er verdt den ekstra innsatsen dette nye regelverket krever, sier Winther.
Det er derfor viktig at alle som tar i bruk KI som kan bli klassifisert som «high-risk» er klar over hva regelverket betyr for sine systemer, og for SIITS-prosjektet er det viktig at det rammeverket vi utvikler gir den praktiske støtten disse aktørene trenger, understreker han.
KI høres i utgangspunktet forlokkende ut. Men det er åpenbart noen utfordringer knyttet til bruken som må adressers og som blant annet EU nå har satt på agendaen. Hvilke utfordringer ser du?
-Det foreslåtte regelverket legger den formelle rammen og beskriver hvilke situasjoner vi må tilpasse risikostyringen til, men det sier ikke noe om hvordan. Det er en utfordring, understreker Winther.
Det nevrale nettet i KI
– Å forstå hvordan KI fungerer er også et annet viktig tema. Statistiske metoder er relativt enkle å forstå, men har sine begrensinger. KI, i form av nevrale nett, fungerer ofte mye bedre, men er langt på vei en «black box» vi ikke helt kan vite hvordan fungerer. Vi kan se at det fungerer når vi tester det, men manglende transparens bryter med grunnleggende prinsipper for risikostyring som bygger på at vi vet hva som foregår, sier Rune Winther.
– Dilemmaet er at hvis vi skal utnytte det største potensialet i KI, gir vi langt på vei fra oss muligheten til å forstå. Dette er åpenbart utfordrende, sier Winther. – MEN, det betyr ikke at vi skal unnlate å bruke KI. Tvert imot, vi skal utnytte det potensialet KI gir så mye som mulig, samtidig som vi gjør det på en sikker og forsvarlig måte, understreker han. – Det er også hensikten med EUs regulering; utnytte potensialet og mulighetene – utvide grensene, men samtidig ha kontroll gjennom risikostyring, avslutter Rune Winther.
Casestudien er forventet ferdigstilt innen utgangen av 2022. Resultatene vil bli oppsummert knyttet til det rammeverket for risikostyring som utarbeides i SIITS, men også identifisere relevante anbefalinger for aktører som utvikler KI-baserte løsninger.
Oppkjøpet av Brage-feltet fullført1. november fullførte OKEA overtakelsen av operatøransvaret for Brage-feltet i Nordsjøen fra Wintershall Dea Norge. Da OKEA skulle velge selskap til å støtte i denne prosessen, falt valget på Proactima. Proactima bidro med tilsvarende prosess da OKEA overtok Draugen i 2018. Prosjektet har forsterket Proactimas posisjon som ledende miljø innen effektiv styring av sammenslåinger og restruktureringer.
– Proactima er svært stolte over å bidra til å styrke OKEAs posisjon som det ledende midt- og senfaseselskapet på norsk sokkel. Vi har levert på plan, vært transparente, forutsigbare og gitt trygghet ovenfor OKEA. Vi har bistått OKEA med å overta operatøransvaret på Brage, inkludert blant annet overtakelse av ansatte, kontrakter, IT applikasjoner og styringssystem, sier prosjektleder Thor Schjetne.
Som en del av overtakelsen har nærmere 150 ansatte på Brage og på land funnet sin nye plass i OKEA. Styringssystemet har blitt gjennomgått og oppdatert og store mengder informasjon, data og dokumentasjon har blitt overført. I tillegg er en stor portefølje av kontrakter og IT-applikasjoner evaluert og overført.
I mai 2022 ble OKEA og Wintershall Dea enige om kjøp av Wintershall Deas andeler og operatørskap i Brage-feltet, samt eierskap i de partner-opererte Ivar Aasen- og Nova-feltene. Overdragelsen ble gjennomført i løpet av 117 arbeidsdager.
– Basert på tilsvarende bidrag fra Proactima i forbindelse med Draugen-overdragelsen i 2018, samt Proactima sin inngående kunnskap om hvordan OKEA jobber og ønsker å forvalte videre kostnadseffektiv drift av midt- til senfase felt, var Proactima et naturlig valg fra OKEA for å sikre en effektiv overdragelse av Brage-plattformen, sier Dag Eggan, SVP Business Performance og prosjekteier i OKEA.
Gjennom oppkjøpet legger OKEA til et nytt operatørskap til sin portefølje og øker produksjon og reserver med 30-40 prosent. Dag Eggan legger til at:
– OKEA har helt siden oppstart i 2015 hatt en klar strategi om å knytte til seg ekspertise fra sentrale leverandører for å komplementere selskapets evne til å levere på vår strategi, og utvikle effektive og integrerte samarbeidsmodeller gjennom langsiktig forhold med disse utvalgte leverandørene. Proactima er en av disse langsiktige samarbeidspartnerne som vi har jobbet aktivt sammen med siden oppstart, sier Eggan.
Over 25 ressurser fra Proactima har vært engasjert, med hovedvekt på fag- og tjenester innen prosjektledelse og prosjektstyring, QHSSE og drift, barrierestyring, samt utarbeidelse av søknader til norske myndigheter.
Da nyheten ble kjent i mai 2022, understreket Proactimas arbeidende styreleder og prosjekteier Richard Heyerdahl at oppkjøp, sammenslåinger og større endringsprosjekt vil være en viktig del av petroleumsnæringen de neste årene.
– Proactima er, gjennom sin risikobaserte tilnærming og detaljkunnskap om krav og forventinger til aktører på norsk sokkel, svært godt posisjonert for denne type prosjekter. OKEAs oppkjøp av Brage-feltet har helt klart styrket vår posisjon for lignende oppdrag i og utenfor olje- og gass sektoren, avslutter Heyerdahl.
Har du spørsmål eller behov for støtte til tilsvarende prosjekt, ta kontakt med Richard Heyerdahl eller Thor Schjetne i Proactima.
| Proactima sitt bidrag i prosjektet har vært: 1.PMO (Project Management Office), inkludert planlegging, koordinering, risikostyring og støtte til prosjektledelsen 2. Overføring og implementering av styringssystem, inkludert kvalitetssikring og dokumentstyring 3. Utarbeidelse av søknader til myndigheter 4. Generell HMS-styring 5. Kvalitetssikring, overføring og implementering av all informasjon relatert til ivaretakelse av KHMS inkludert: – barrierestyring – helse- og arbeidsmiljø – beredskap – sikring – klima og ytre miljø – kvalitet – samsvarsstyring |
Regjeringens veikart for grønt industriløft peker ut retningen for en industrioffensiv hvor havvind står sentralt. Norge skal bli en ledende nasjon innenfor denne sektoren, med en industri som utvikler og bygger vindkraftløsninger i verdensklasse. Regjeringens ambisjon er å innen 2040 tildele arealer med potensial for 30 GW havvindproduksjon på norsk sokkel.
Denne satsingen er avhengig av en konkurransedyktig verdikjede med profesjonelle og effektive virksomheter for utvikling og drift av vindkraftprosjekt i spissen. Mange aktører, representert primært gjennom ulike konsortier, har meldt interesse for konkurransen om de første utlysningene på norsk sokkel. Disse selskapene og konsortiene jobber nå med å utarbeide strategier for å vinne frem i den tøffe konkurransen og etablerer operasjonsmodeller for hvordan de skal levere bærekraftig verdi for eiernes interessenter fremover, samtidig som de møter stadig endrede krav og forventninger fra myndigheter og interessenter.
Proactima har lang erfaring fra å støtte nye selskap i etablering av virksomhet på norsk sokkel gjennom å utvikle godt tilpassede rammeverk for effektiv og bærekraftig styring av virksomhetene i tråd med norsk regelverk.
-Et godt forankret styringssystem er nøkkelen til å lykkes med å operasjonalisere strategi og sikre bærekraftig vekst. Proactima er stolte over å ha bistått flere havvindselskap med etablering av fleksible og fremtidsrettede ledelses- og styringssystem den senere tiden, sier Hanne-Marit Berge, prosjektleder i Proactima.
Sammen med kundens ledelse og ved bruk av en godt utviklet «verktøykasse» basert på mange års erfaring, etablerer Proactima styrende prinsipper, roller og ansvar og en effektiv struktur for styring av selskapets aktiviteter og videre vekst. Dette inkluderer arbeidsmøter med sentrale personer i selskapet for å få på plass et fleksibelt rammeverk med prosesser og prosedyrer som kan utvides i takt med økende aktivitet og de komplekse prosjektstrukturene som disse selskapene ofte opererer i.
Proactimas helhetlige tilnærming til strategi og virksomhetsstyring legger grunnlaget for arbeidet.
-Vi tror at samspillet mellom struktur, kultur, kompetanse og lederskap danner grunnlaget for en velfungerende og effektiv virksomhetsstyring, sier Berge. Samtidig er vi opptatt av at virksomhetsstyringen reflekterer den fasen selskapet er i, de spesifikke strategiske målene og risikoene og mulighetene som skal håndteres. Den første versjonen av styringssystemet er, som regel, ganske enkel og lite kompleks, men må fungere som et fundament for videre skalering når virksomheten og eksponeringen vokser, påpeker Berge.
Ta gjerne kontakt dersom du ønsker en uformell dialog rundt hvordan å etablere et godt tilpasset rammeverk for styring av din virksomhet.
Proactima samler kraftbransjenProactima har i flere år vært stolt sekretariat for Forum for risikostyring i kraftbransjen, og samarbeidet tett med ulike vertvirksomheter om gjennomføringen.
Forumet en arena for nettverksbygging og utveksling av kompetanse og erfaring om helhetlig risikostyring. Det har her vært lagt vekt på å se bredden i risikostyringsfaget, herunder strategisk, regulatorisk, operasjonell og finansiell risiko.
Målgruppen er ledere og fagroller som jobber med risikostyring ut fra et virksomhetsperspektiv. Mange opplever en mangel på faglig sparring og støtte i den virksomheten en jobber, og Forum for risikostyring har nettopp vært et bidrag i den sammenheng. I forumet har det over tid vært deltagere som jobber med ulike disipliner; ledelse, HMS, økonomistyring, IT-sikkerhet, drift, prosjekt mv. Felles for disse har vært stor interesse for faget, og for hvordan en kan jobbe på tvers av fagdisipliner.
Årets samling i slutten av september var delt i to hovedtemaer. Del 1 så nærmere på hvordan det nye trusselbildet internasjonalt og økt digitalisering påvirker selskapenes risikostyring. Del 2 fokuserte på hvorfor risikostyring bør innlemmes som en del av virksomhetsstyring og hvordan dette bidrar til å håndtere og kontrollere risiko på en mer effektiv måte. Innleggene fra NVE, Agder Energi, Tafjord Kraft og Proactima fikk gode tilbakemeldinger, og deltagerne ser fram til neste samling i februar/mars 2023.
Kraftforum er åpent for nye deltakere. Er du interessert, kan du ta kontakt med Proactima for ytterligere informasjon ved Avdelingsleder Jens Thomas Sagør (jts@proactima.com).