Slik lyktes Arva med sammenslåing av driftssentraler
Etter en fusjon sto Arva igjen med to driftssentraler. Nå er de slått sammen – og Proactima har bidratt med helhetlig tilnærming til endringsledelse og risikoanalyser.
Arva har ansvar for kraftleveransen til et bredt geografisk område i Norge – fra Tromsø til Bodø og ned til øyene på Helgelandskysten. Før omstillingen hadde Arva blant annet to helt ulike driftskontrollsystemer og en bemanning som satt på hver sin kant av det langstrakte området.
Å samle kompetansen på ett sted – og ikke minst ha felles systemer for hele området – gir fordeler ut over det økonomiske:
— Å få felles prosesser, felles driftskontrollsystem, og ikke minst, felles kvalitetssystem gjør at vi kan drifte mer effektivt, forteller prosjektleder Per Magne Johansen i Arva.
Prosjektstøtte for endringsledelse
Arbeidet ble påbegynt i 2023 og ble ledet av en intern arbeidsgruppe i Arva, som i tillegg hadde fulltidsstillinger i andre deler av nettselskapet. Etter en risikovurdering avdekket arbeidsgruppen at de trengte ekstern støtte for å strukturere og drive prosjektet fremover mot «Go-live».
Dermed ble Proactima hentet inn.
— Vi har hatt en risikobasert tilnærming fra vi kom inn i prosjektet, som – enkelt sagt – betyr at vi gjør løpende risikovurderinger og styrer innsats dit risikoene er høyest, forteller Thor Schjetne fra Proactima.
Sammenslåingen førte til at det ble stilt strengere krav til den nye driftssentralen, ettersom den ble klassifisert i klasse 3 ihht. kraftberedskapsforskriften, mens de tidligere driftssentralene var i klasse 2.
— Dette er en tungt regulert bransje med mange myndighetskrav. Proactima har lang erfaring med regelverksforståelse innenfor kraftberedskapsforskriften og bransjen generelt, og har bistått Arva med få oversikt over de nye strengere kravene. og fulgt opp implementeringen gjennom prosjektet.
Spiller hverandre gode
Per-Magne Johansen i Arva skryter av samarbeidet, og særlig samspillet mellom det strukturelle og operasjonelle.
— Samspillet mellom oss og Proactima har gjort at prosjektet har gått veldig bra. Thor Schjetne og Erik Wale har bidratt med å holde tak i viktige deler av prosjektet og sørget for systematikk og dokumentasjon underveis. Slik har jeg kunnet konsentrere meg om det jeg er god på; å gjennomføre endringer og skape fremdrift.
— Sammen er vi dynamitt, legger Thor til.
Risikovurderinger, kompetanse, struktur og kultur
Risikovurderinger har vært sentrale brikker i alt arbeidet. For det er ikke bare datasystemer og fysisk utstyr som er utsatt for risiko når en så stor endring skal iverksettes i et selskap som forvalter kritisk infrastruktur.
— Kultur og kompetanse er like viktig, og en minst like sentral del av risikovurderingene som struktur. Sistnevnte overfokuseres det ofte på. Faren med å legge for mye vekt på strukturelle temaer kan være at organisasjonen ikke har med seg menneskene.
Vi har lagt mye vekt på opplæring og ivaretakelse av den enkelte medarbeider i forkant av Go-live, og opplever at vi har god suksess med dette, forklarer Per-Magne.
— Dette er ikke bare en omlegging av IT-verktøy, men en helt ny arbeidssituasjon for et tosifret antall mennesker. Prosessene som driftssentralen nå benytter, er utarbeidet av de som faktisk jobber der til daglig.
Nå skal gevinstene realiseres
Driftssentralen i Arva er nå samlet på en lokasjon. Med ett driftskontrollsystem, ett kvalitetssystem, beredskapssystem og felles prosesser, kan nettselskapet fortsette med å heve kompetansen og digitalisere driften ytterligere – for fremtiden.
Prosjektet er nå inne i en avsluttende fase, hvor det arbeides med gevinstrealisering – som er siste hånd på verket.
— Det handler om å oppsummere, evaluere og realisere gevinstene endringen gir for Arva, avslutter Thor.
Kontaktperson
Thor Schjetne
(+47) 915 10 778
Hovedsponsor for ESREL 2025
Fagkonferansene ESREL og SRA-E er noen av verdens største møteplasser for oss som jobber med risikostyring og risikoanalyse. I 2025 arrangeres de sammen i Stavanger, og vi i Proactima er en av tre hovedsponsorer, sammen med datterselskapet vårt, Dmaze.
— ESREL er en fagutviklingskonferanse. I Proactima er vi opptatt av å ha et aktivt forhold til den faglige utviklingen av våre tjenester. Dermed er det naturlig for oss å stille som hovedsponsor på ESREL 2025, sier Hermann Steen Wiencke, daglig leder i Proactima.
Deler funn og erfaringer
I 2025 er det vår mangeårige samarbeidspartner, Universitetet i Stavanger, som står for vertskapet.
— Vi jobber aktivt sammen med universitetet på en rekke av prosjektene våre, og det var naturlig å stille som hovedsponsor når de er vertskap for en så stor, internasjonal fagkonferanse, legger Hermann til.
Som en av hovedsponsorene skal vi holde en egen fagsesjon, hvor dyktige Proactima-konsulenter i samarbeid med representanter fra forskningsmiljøene, skal dele funn og erfaringer.
— Temaet for fagsesjonen bestemmes på nyåret.
Fag og software
Proactima deltar sammen med datterselskapet Dmaze. Dmaze er en softwareplattform for GRC, utviklet av Proactima med et sterkt faglig fokus. Dmaze hjelper selskaper med helhetlig tilnærming til risikostyring, virksomhetsstyring og samsvar på tvers av avdelinger og fagområder.
— Dmaze er valgt av Direktoratet for sivil beredskap som foretrukket løsning for risikoanalyse og øvelsesplanlegging for alle norske kommuner, og en rekke andre offentlige virksomheter.
I tillegg brukes løsningen av blant annet Stortinget, Finanstilsynet, Utdanningsdirektoratet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, samt de fleste universitetene i Norge. Dmaze er også i bruk hos store store private aktører som Equinor, Shell, AkerBP og ConocoPhilips, samt selskaper innen industri og kraft.
Under ESREL/SRA-E2025 kan du teste verktøyet og se det i bruk.
Farene i vegtunneler: Ny veileder for risikovurdering
Mange norske vegtunneler tilfredsstiller ikke EUs sikkerhetskrav, og bare 8 av landets 1200 vegtunneler har restriksjoner for farlig gods. Det har lenge rådd usikkerhet rundt hvordan risikovurderinger bør gjennomføres – på oppdrag fra Vegdirektoratet har Proactima laget en ny veiledning som ble lansert høsten 2024.
For å redusere risiko ved tunnelbranner og bedre trafikksikkerheten, lanserte EU nye sikkerhetskrav i 2004. Frem til 2019 hadde Norge dispensasjon fra disse kravene.
Samtidig skriver Teknisk Ukeblad at rundt fire personer mister livet årlig i tunnelulykker. Å gjøre tilstrekkelige risikovurderinger av tunnelene og identifisere hvilke som trenger oppgraderinger, står høyt på agendaen.
— Vår lange tradisjon med å bygge tunneler betyr at mange av tunnelene våre er gamle, og ikke oppgradert til et minimums sikkerhetsnivå, etter EUs tunnelsikkerhetsdirektiv fra 2004. Flere norske vegtunneler er ikke godt nok tilrettelagt for å ivareta selvredningsprinsippet ved kritiske hendelser, forteller Willy Røed.
Kan få fatale konsekvenser
En sommerdag i 2015 kjører et vogntog fra Måløy i retning Florø, lastet med nesten 40 000 liter bensin. Ruten går gjennom den den bratte, undersjøiske Skatestraumtunnelen. På vei opp fra bunnen av tunnelen løsner tilhengeren og kolliderer med tunnelveggen.
Bensin renner nedover mot bunnen, dampen tar fyr og de 17 personene som befinner seg i tunnelen står ovenfor et scenario som er hentet rett fra en actionfilm, snarere enn Statens Havarikommisjons granskningsrapport.
— Her var det rask respons fra trafikantene som gjorde at alle berget seg med livet i behold. Heldigvis har vi ikke sett mange slike hendelser i Norge. Hendelsen er likevel en påminnelse om faren og katastrofepotensialet knyttet til brann i tunnel, sier Røed.
Ny veileder på plass
Til nå har ikke praksisen om å utføre spesifikke risikovurderinger i henhold til tunnelsikkerhetsdirektivet blitt tilstrekkelig fulgt opp i Norge.
På oppdrag fra Vegdirektoratet har Proactima utarbeidet en ny veiledning for risikovurderinger av vegtunneler, som ble publisert tidligere i høst.
— Veiledningen er laget på bakgrunn av tunnelsikkerhetsforskriftene for riksveg og fylkesveg (TSF/TSFF), og gir føringer for hvordan man gjennomfører en risikovurdering i henhold til forskriftene, forklarer Tore Sagvolden i Proactima.
Veiledningen, som er utviklet i tett samarbeid med representanter fra Vegdirektoratet, Statens vegvesens divisjoner, Nye veier AS og Møre og Romsdal fylkeskommune, forklarer både kravene og konteksten for risikovurderinger, og gir råd for selve gjennomføringen.
— Vi kan også bistå tunneleier med å gjennomføre risikovurderinger for å vurdere hensiktsmessige tiltak, avslutter Sagvolden.
Havindustritilsynet (Havtil) inngår rammeavtale med Proactima på konsulentbistand innen sikkerhet og beredskap.
Ptil (Petroleumstilsynet) har hatt rammeavtale med Proactima helt siden 2008. Januar 2024 ble Ptil til Havindustritilsynet (Havtil) – og ansvarsområdene er utvidet til langt mer enn HMS og beredskap innen petroleumsvirksomhet. Nå inngår også fornybar energi til havs, CO2-lagring og eventuell mineralutvinning på havbunnen i tilsynsansvaret.
Proactima skal levere konsulentbistand innen risikovurderinger, teknisk sikkerhet, beredskap og analyser til Havtil.
Stolte over tildelingen
Konsulent Willy Røed og COO Kristin Myhre i Proactima er ekstra stolte når de blir bedt om å kommentere tildelingen, som er en rammeavtale som løper over to år, med opsjon for to til (1+1).
— Vi har fortsatt mye ekspertise på olje- og gass-industrien, samtidig som Havtils nye ansvarsområder er viktige satsingsområder for oss i fremtiden, innleder Willy.
COO Kristin fremhever hvor viktig det er for Proactima å jobbe med sentrale myndighetsaktører som Havtil.
Kristin Myhre COO i Proactima
— For å bidra mest mulig til å skape et tryggere og mer bærekraftig samfunn, må vi være med å påvirke der det monner mest. Å arbeide med Havtil er ikke bare faglig utfordrende og interessant, det oppleves også som meningsfullt for konsulentene våre, som har personlig engasjement for disse temaene, forklarer hun.
Spennende med utvidet ansvarsområde
Norsk olje- og gass-sektor er blant de mest modne og strengest regulerte industriene vi har. I tillegg er kravene til sikkerhet, HMS og beredskap høye, og forskriftene kompliserte. Dette er en spennende kombinasjon med fremvoksende bransjer som for eksempel fornybar energi til havs og CO2-lagring.
Kristin forteller at 16 års samarbeid på ingen måte garanterer fornyet tillit.
— Vi har jobbet kontinuerlig med Ptil/Havtil siden 2008, men det er aldri en selvfølge å bli tildelt neste runde med rammeavtaler. Vi tar hver runde på største alvor og er veldig stolte over at samarbeidet fortsetter de neste årene.
Hun fremhever Proactimas evne til å være fremoverlente og relevante som avgjørende for tildelingen.
— Kunnskapen vi har i dag, er utdatert i morgen – så det er viktig å dele kunnskapen vår med bransjen uten å være bekymret for å miste konkurransekraft. Kunnskapen og metodene våre holder vi i kontinuerlig utvikling gjennom å jobbe med tilsynene i mange forskjellige bransjer, og ikke minst gjennom at vi også jobber direkte mot aktørene i bransjene som tilsynene har ansvar for.
Gøy å svare på anbudet
Willy Røed har jobbet som konsulent i Proactima siden 2006, og har jobbet med Ptil/Havtil i hele sin Proactima-karriere.
Willy Røed Konsulent i Proactima
— Perspektivene vi får gjennom å jobbe med myndighetene, ofte på utredningsprosjekter, er blant de mest spennende oppdragene som finnes. Vi må se mange forskjellige ting i sammenheng, innhente informasjon fra en lang rekke ulike aktører – og virkelig gå i dybden på materien. Jeg føler vi får være med å stake ut kursen videre for både bransjen og samfunnet som helhet, forklarer Willy.
Han har vært sentral i arbeidet med å svare på anbudet, og forteller at det har vært særlig motiverende å jobbe med.
Involverer mange fag
Willy ser frem til å jobbe i tverrfaglige team med Havtil-oppdrag.
— En av våre store styrker er tverrfagligheten i Proactima; vi har mye erfaring fra veldig mange forskjellige bransjer. Vi tar med oss praktisk erfaring fra alle bransjene Havtil har myndighetsansvar for, og de som er sammenlignbare, og det kommer godt med når vi skal bidra på mer overordnet nivå.
Proactima er en av i alt fire leverandører som har inngått rammeavtale på konsulentbistand innen sikkerhet og beredskap med Havtil.
Vi takker for tildeling og ser frem til å fortsette bidraget vårt inn i det grønne skiftet.
Elvia velger Proactima som ny sikkerhetsleverandør
Elvia AS har nylig signert rammeavtale med Proactima for tjenester innen virksomhetsstyring, sikkerhet, informasjonssikkerhet og beredskap. Proactima er stolte over å bli valgt som foretrukken leverandør i en sterk konkurranse.
– Proactima vant frem med den beste kombinasjonen av kompetanse og erfaring, referanseoppdrag, oppdragsforståelse, løsningsforslag og pris. Jeg vil spesielt fremheve Proactimas oppdragsforståelse.
John Marius Lynne, viseadministrerende direktør i Elvia
Det sier John Marius Lynne, viseadministrerende direktør i Elvia. Lynne legger til at Elvia fikk god respons på anbudskonkurransen og flere gode tilbydere ble evaluert opp mot hverandre.
– Vi ser veldig frem til å få tilgang til både kompetanse og kapasitet for å trekke Elvias arbeid med totalberedskap og virksomhetsstyring videre. Elvia er en beredskapsorganisasjon som hver dag praktiserer det å håndtere uforutsette hendelser, spesielt værhendelser som påvirker vår infrastruktur, men også løpende håndtering av cybertrusler. Proactima skal bistå oss i å utvikle oss fra dette utgangspunktet til det vi kaller totalberedskap.
Avtalen er på 2+1 år.
– Vi ser frem til å jobbe sammen med Elvia og bidra inn i deres utviklingsarbeid. Elvia er Norges største nettselskap og har et strømnett som dekket et område like stort som Danmark, så dette er en viktig og spennende kunde for oss å jobbe med, sier Jens Thomas Sagør, leder for forretningsutvikling og sektoransvarlig for kraft i Proactima.
Elvia er Norges største nettselskap, og er ansvarlig for å sikre at nesten to millioner mennesker i Oslo, Innlandet, Akershus og Østfold har strøm i stikkontakten. 1. januar 2020 fusjonerte Hafslund Nett og Eidsiva Nett, og fra 1. september 2022 ble i tillegg Stange Energi Nett fusjonert inn i det samlede nettselskapet.
Proactima er dominerende leverandør for kraftbransjen
Jens Thomas Sagør, leder for forretningsutvikling og sektoransvarlig for kraft i Proactima
Jens Thomas Sagør, leder for forretningsutvikling og sektoransvarlig for kraft i Proactima, forklarer at Proactima har jobbet med kraftbransjen helt siden kraftberedskapsforskriften kom i 2003, og at selskapet jobber innen alle risikoområder i bransjen.
– Proactima bistår i mange av kraftbransjens endringsprosesser for å styrke virksomheters konkurransekraft, øke energiproduksjonen og med å ta en aktiv rolle i det grønne skiftet. Vi står også bak mange nasjonale veiledere innen risikostyring, og vi bistår en rekke sentrale aktører på operasjonelt og strategisk nivå. Vi jobber med – eller har jobbet med – alle regionale kraftselskap innen ulike forretningsområder, i tillegg til Statnett og Statkraft, sier Sagør.
Kraftbransjen har vært preget av mange fusjoner, oppkjøp og reguleringer fra myndighetene. Blant annet ble det i 2007 bestemt at større nettselskaper skulle skilles ut i egne selskaper fra øvrige forretningsområder.
– Proactima er den dominerende leverandøren innen virksomhetsstyring, risikostyringer og beredskap i kraftbransjen, sier Sagør.
Sagør forteller videre at Proactima er opptatt av å ha en regelmessig og aktiv dialog med aktørene om endringer som påvirker den operasjonelle og strategiske aktiviteten i bransjen. Proactima har i nærmere 12 år vært stolt sekretariat av nettverket Forum for Risikostyring i Kraftbransjen som samler deltakere fra ulike deler av kraftbransjen. Forumet er kostnadsfritt og åpent for nye deltakere.
Slik kan KI brukes i beredskap
Se for deg følgende scenario som utspiller seg i Nordsjøen. Klokken 2 natt til søndag begynner trykket i subsea-rørledningen som frakter gass fra prosessanlegget i Norge til Europa plutselig å falle, og kontrollsystemene opplever også uvanlige signaler og uregelmessigheter. Kan kunstig intelligens (KI) brukes til å effektivisere håndtering og beslutningstaking i en slik beredskapssituasjon?
La oss legge den død med en gang; KI har kommet for å bli. Og det tas allerede i bruk på ulike nivåer i beredskapsarbeid i dag. Kunstig intelligens (KI) har et enormt potensial for å forbedre beredskap og respons i nødsituasjoner. Ved å utnytte KI-teknologi kan virksomheter bedre forutsi, oppdage, reagere på og håndtere ulike typer kriser, fra naturkatastrofer til menneskeskapte hendelser.
Men først, hvordan kan vi sikre oss at KI blir brukt på den mest effektive og ansvarlige måten?
– Vi mennesker er sårbare for store mengder informasjon som skal prosesseres. Det er her KI kan hjelpe oss med å sortere og strukturere informasjonsmengden. KI kan for eksempel hjelpe beslutningstakere ved å gi sanntidsanalyser og prognoser basert på tilgjengelige data, med andre ord produsere beslutningsstøtte Dette kan være spesielt nyttig i kaotiske situasjoner hvor raske beslutninger er avgjørende. Men, og dette er et stort, men; vi må allikevel bruke vår menneskelige kritiske tenkning siden KI ikke stiller kritiske spørsmål ved om vi nå foretar de rette valgene, og heller ikke kan ta beslutningene for oss, sier Hanne Cook, beredskaps- og sikkerhetsekspert i Proactima.
Hanne Cook og kollega og innovasjonsekspert Surbhi Bansal sto nylig på scenen under årets Beredskapskonferanse og forklarte hvordan KI kan brukes til å effektivisere håndtering og beslutningstaking i beredskapssituasjoner.
Så hvordan kan vi egentlig bruke KI i beredskapssituasjoner?
– KI-modeller kan brukes til å identifisere mønstre eller avvik i data. Dette kan være nyttig for å oppdage uautorisert aktivitet, som sabotasje eller terrorangrep, samt for å overvåke cybersikkerhet og oppdage hackingforsøk. Når det gjelder overvåking, kan KI-brukes til å overvåke kritisk infrastruktur som broer, veier og bygninger for å oppdage strukturelle svakheter eller skader. KI kan også brukes til å automatisere repetitive oppgaver, som å sende ut nødvarsler, sortere informasjon og koordinere innsatsstyrker. Dette frigjør menneskelige ressurser til å fokusere på mer komplekse oppgaver, forklarer Surbhi.
Er det trygt å bruke KI for å utarbeide beslutningsstøtte i en beredskapssituasjon?
– Selv om KI kan hjelpe oss med å forbedre vår situasjonsbevissthet gjennom produksjon av beslutningsstøtte, er spørsmålet hvordan risikobildet blir når man introduserer KI i håndteringen av beredskapssituasjoner. Å introdusere KI-baserte systemer er som å introdusere enda mer usikkerhet og risiko i et allerede komplekst system. KI kan ikke ta vurderingen for deg og datakvaliteten er avgjørende. I beredskapssammenheng er ikke slike oppgaver uten risiko. KI kan også medføre usikkerhet, risiko, flaskehalser og dårlige forklaringer. Dette kan ofte bety at virksomheten ikke har tilstrekkelig forståelse for hvordan de skal kontrollere og verifisere KI-produsert produksjon og i hvilken grad beslutningstakere bør stole på dem, utdyper Surbhi.
F.v: Hanne Cook og Surbhi Bansal under Beredskapskonferansen 24. mai 2024.
Et (ikke helt usannsynlig) beredskapsscenario
Tilbake til scenarioet vårt. Siden vi allerede vet at kritisk infrastruktur vurderes som sannsynlige mål ut fra den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge, er det snakk om sabotasje eller er det teknisk feil?
— I vårt undervannspipelinescenario kan KI brukes til å oppdage uautorisert tukling med utstyr, overvåke fartøybevegelser i nærliggende og høysikkerhetsområder, samt oppdage mistenkelige aktiviteter i nettverket. Innen overvåking og monitorering brukes allerede KI-assisterte droner til å patruljere sensitive områder. De har også stort potensial for å samle data og estimere gasspredningens bane dersom rørledningen begynner å lekke. Deretter kan KI brukes til å fjernstyre leveringen av nødvendig utstyr og verktøy for raskt å reparere rørledningen, forklarer Surbhi og legger til at KI også kan brukes for kommunikasjon, talegjenkjenning og oversettelser i koordineringsarbeidet med relevante interessenter, forklarer Surbhi.
Her er noen måter KI kan brukes i beredskapssituasjoner:
Forutsigelse og forebygging:
Prognoser og varsler
Risikovurdering
Overvåking og deteksjon:
Sanntidsovervåking
Oppdagelse av avvik
Respons og koordinering:
Automatisering av rutineoppgaver
Beslutningsstøtte:
Kommunikasjon og informasjon:
Språkgjenkjenning og oversettelse
Informasjonsformidling
Etter hendelsen:
Analyser og læring
Gjenoppretting
Ikke glem menneskelig kritisk tenking
Hanne og Surbhi forklarer at utfordringene med KI forsterkes når vi skal håndtere en beredskapssituasjon – ettersom disse situasjonen gjerne opptrer sjeldent, er kjennetegnet av stress, høyt tempo og høy grad av usikkerhet. For at KI skal kunne gi økt effektivitet og gi god beslutningsstøtte i en beredskapssituasjon, oppfordrer Hanne og Surbhi til å ha:
Forståelse av hvordan teknologien fungerer
Forstå hvordan maskinene kommer frem til det de viser oss
Forstå hvordan menneskelige faktorer spiller inn i en beslutningstakingsprosess
Human in the loop – kunnskap om menneskelige faktorer om bruk av KI-modeller i beredskapshåndtering – for å unngå fallgruvene som oppstår når mennesker skal fungere sammen med maskiner i en kritisk situasjon
Proactima benytter allerede i dag KI-støtte for å effektivisere risikoanalyser, gjennom verktøyet vårt Dmaze. Vi har allerede kommet langt i å bruke KI til å effektivisere prosessene før det skjer en hendelse; risikoanalyser, øvelsesplanlegging, støtte til utarbeidelse av beredskapsplan, gjennomføring av øvelse/trening osv.
—
Vil du vite mer om hvordan vi bruker KI i beredskapsarbeid i dag, eller ønsker du innspill til hvordan din virksomhet bør arbeide med KI i beredskapen? Ta kontakt med oss for en prat!
Vellykket beredskapsdebatt: – Vi må snakke mer sammen
I går kveld var 150 deltakere samlet på Sola for debatt om totalberedskap og samfunnssikkerhet. Proactima var stolt vertskap for Beredskapsdebatten 22.mai, som markerte starten på den påfølgende årlige Beredskapskonferansen. På scenen diskutere panelet hvordan samfunnet sikrer utvikling av totalberedskapen i dagens risikobilde og hvordan vi legger vi til rette for samarbeid og samhandling.
– Det er for stor avstand mellom mellom offentlig og privat sektor, og murene er for tykke mellom sektorer og nasjonale myndigheter. Dette er et av funnene i Totalberedskapskommisjonen som det haster å ta tak i, innledet Tone Grindland, medlem av Totalberedskapskommisjonen og regionsdirektør i NHO Rogaland.
Totaltberedskapskommisjonens anbefalinger er fortsatt ikke vedtatt politikk, og det ventes å komme en Stortingsmelding til høsten.
Det var bred enighet i panelet om at aktørene må snakke mer sammen. Næringslivet må inkluderes i større grad i myndighetenes beredskap og planlegging.
– Det er i næringslivet ressursene er og kapasiteten er i stort volum. Et næringsliv som går bra, er en forutsetning for god beredskap. Derfor er norsk eierskap til næringslivet er viktig, sa Geir Hågen Karlsen, assosiert partner i Geelmuyden Kiese og tidligere forsvarsprofil.
Debatten ble ledet av grunnlegger og arbeidende styreleder Richard Heyerdahl i Proactima.
F.v: Stian Aker (Proactima), Tonje Jenssen Espeland (DSB), Bent Høie (Statsforvalter i Rogaland), Tone Grindland (medlem av Totalberedskapskommisjonen og regionsdirektør i NHO Rogaland), Geir Hågen Karlsen (Geelmuyden Kiese og tidl. oberstløytnant i Hæren).
I vurderingen av fremtidens beredskapsstrukturer som skal styrke vår evne til totalberedskap er det nødvendig å inkludere næringslivet i større grad. En stor del av ressursene, både menneskelige og materielle, hører hjemme i private virksomheter. I dagens sikkerhetspolitiske klima ser vi at næringslivet utfordres i større grad og bærer en stor del av risikoen. Det er også større krav og forventinger til næringslivet, spesielt de virksomheter som eier og forvalter kritisk infrastruktur.
I Norge har vi et totalforsvarskonseptet, som betyr at det private må stille ressurser til rådighet. Og en av de store sårbarheten når vi snakker om dimensjonerende hendelser er at aktørene regner med ressurser de ikke vil ha tilgjengelig når behovet er der. Stian Aker, gruppeleder for beredskap og krisehåndtering i Proactima, hadde en klar oppfordring til salen:
– Gå hjem til egen virksomhet og kartlegg hvilke ressurser bedriften er avhengig av når vi kommer til krise/krig-spekteret og kartlegg hvilke som vil være tilgjengelig. Hvilke ressurser blir avsatt til Forsvaret, frivilligheten eller andre forpliktelser, og hvilke ressurser vil stå igjen? Vi må tørre å være komfortable med å diskutere det vi i dag ikke har svar på, sa Stian Aker.
Neste uke, 29. mai, lanseres reviderte råd for egenberedskap der et av hovedrådene er at befolkningen må være forberedt på å ha egenberedskap for 7 dager og ikke for 3 dager slik det er i dag.
Når vi møtes til beredskapsdebatt i 2025, spår panelet at «planen er mer klar», at cyber fortsetter å dominere situasjonsbildet og at vi har mer svar på bordet om den sivile beredskapen.
—
Denne uken er vi tilstede med stand og utstillerplass under hele. Og i morgen står Hanne Cook og Surbhi Bansal fra Proactima på scenen under hovedkonferansen og deler sine erfaringer om effektiv KI-støtte i beredskap og beslutningstaking.
Proactima øker satsingen på havvind
Denne uken ble Proactima og Anne Mork utpekt til ny gruppeleder for HMS og regelverk i næringsklyngen Norwegian Offshore Wind. – Det er en selvfølge at Proactima skal bruke vår posisjon for å være med i utviklingen av høye sikkerhetsstandarder tilpasset risikobildet i havvindsindustrien. Vi ser det som særlig meningsfullt å være med allerede nå i startfasen av Norges nye industrieventyr, sier påtroppende gruppeleder.
– Landet trenger mer kraftproduksjon i årene som kommer. Havvind kan bidra til å forsyne norske husholdninger og industri med ren og fornybar kraft. Og Norge har en av verdens beste forutsetninger for å lykkes for energiomstilling. For å lykkes, må vi ha et høyt sikkerhetsnivå, samtidig som regelverket må være tilpasset de risikoene som kjennetegner industrien. Det er en selvfølge at Proactima skal bruke vår posisjon med å utvikle høye sikkerhetsstandarder og reguleringer i startfasen av Norges nye industrieventyr.
Det sier Anne Mork i Proactima, som er påtroppende gruppeleder for HMS og regelverk i Norwegian Offshore Wind.
Anne Mork i Proactima er påtroppende gruppeleder for HMS og regelverk i Norwegian Offshore Wind.
Norwegian Offshore Wind er en av Norges største næringsklynger med fokus på utviklingen av offshore vindenergi i Norge. Hensikten er å utnytte Norges lange kystlinje og kompetanse innen maritim og offshore teknologi til å bidra til en bærekraftig energifremtid og nå klimamål gjennom økt produksjon av fornybar energi fra vind.
– Jeg er glad og ydmyk for å bli vist tilliten til å lede faggruppen for HMS og regelverk. I flere tiår har Proactima støttet selskaper og industrier som ønsker å etablere seg på norsk sokkel. Og det skal vi fortsette med. Nå ser jeg frem til å bruke min egen og Proactimas kompetanse sammen med resten de dyktige folka i faggruppen og i Norwegian Offshore Wind inn i det nye industrieventyret, sier Mork.
Mork er utdannet jurist, og har over 20 års erfaring innen juss, HMS, kvalitet og risikostyring, styringssystem, revisjon, compliance, endringsledelse, ulykkesgranskning og beredskap.
– Sammen med medlemmene i faggruppen setter vi agenda. Aktuelle problemstillinger i år er det nye regelverket og leverandørstyring. Det nye regelverket vil troligvis fastsettes i løpet av året. Det er sterke krefter som drar i ulike retninger, men det viktigste er at industrien blir trygg og sikker for menneskene og naturen. Regelverket må være tilpasset risikobildet og de utfordringene virksomhetene står overfor. I leverandørkjeden er det sentralt å se på HMS-styring for å bygge en felles kultur, beredskap og trygg leverandørstyring, forklarer Anne.
Anne legger til at det også blir sentralt å koble på akademia og kunnskapssektoren i tiden som kommer for å oppnå maks synergi.
Utbyggingen av havvind kan gi store muligheter for utbyggingsselskaper, kraftselskaper og leverandørindustrien. Hva kan Proactima bidra med for aktører som ønsker å posisjonere seg?
– Aktører som får konsesjon til utbygging av Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II setter seg selv i en svært god posisjon i det som kan bli et nytt norsk industrieventyr. Vi tar med oss beste praksis på tvers av andre sektorer inn i havvind. Det gjør vi gjennom en risikobasert tilnærming der vi først må forstå risikobildet og hva som er viktig, for deretter å prioritere riktig. Vi har beviselig lyktes med slike prosjekter mange ganger før. I flere tiår har vi i Proactima støttet selskaper som ønsker å etablere seg på norsk sokkel med virksomhetsstyring, risikostyring, styringssystem, endringsledelse og beredskap for å nevne noe. I kombinasjon med vår kompetanse på ESG og bærekraftsrapportering (CSRD), er vi godt rustet for å støtte større aktører med spesialkompetanse innen utvalgte områder og mindre aktører med kapasitet og kunnskap.
Ønsker du å vite mer om hvordan vi gjør en forskjell i havvind?
Ta kontakt med Anne Mork for en havvindsprat!
Roper varsko: Utdannes for få yrkeshygienikere i Norge
En av landets fremste yrkeshygieneeksperter advarer om konsekvensene av at det ikke utdannes nye yrkeshygienikere – og at kompetansen sakte og sikkert forsvinner.
Saken oppsummert:
Norge mangler yrkeshygienikere, og det utdannes for få nye – særlig etter at etter- og videreutdanningstilbudet på NTNU forsvant for få år siden.
SINTEF estimerer at arbeidsrelaterte helseskader koster samfunnet 6,5 milliarder årlig.
Proactima oppfordrer politikerne til å gjenopprette etter- og videreutdanningstilbudet, og etablere et masterstudie i yrkeshygiene.
At færre får astma, ødelagt hørsel eller kreft på grunn av jobben sin i dag, er mye takket være yrkeshygieniker-faget. De siste femti årene har faggruppen, sammen med ansatte i norske bedrifter, bedriftshelsetjenester og myndighetene, bidratt til at vi har en av verdens beste arbeidsmiljølover, og systematisk redusert risikofaktorer i en rekke bransjer.
Nå utdannes det i praksis ikke flere yrkeshygienikere i Norge.
Hans Thore Smedbold er yrkeshygieniker i Proactima og leder av Norsk Yrkeshygienisk Forening.
Hans Thore Smedbold er kanskje Norges fremste yrkeshygieniker. Engasjementet strekker seg bredt og dypt. Han kombinerer en full stilling på St. Olavs hospital ved arbeidsmedisinsk avdeling og en konsulentstilling i Proactima. Resten av tiden sin vier han til undervisning ved NTNU og til Norsk Yrkeshygienisk Forening, som han leder.
Han er med andre ord godt posisjonert til å oppfatte hva som skjer når yrkeshygienikerne gradvis blir mangelvare.
— Når det ikke utdannes nye yrkeshygienikere, får det langsiktige konsekvenser. Arbeidsrelaterte sykdommer og skader koster samfunnet enorme summer. Ikke minst koster det mye for den enkelte arbeidstakeren, både økonomisk og med tanke på livskvalitet. Vi som jobber for å forebygge sykdommer og skader i norsk arbeidsliv klarer ikke å gjøre denne jobben godt nok, når det er mangel på folk. Vi må bli flere, og vi må løfte kompetansen til de som allerede finnes, sier han.
SINTEF har estimert at kostnaden for arbeidsrelaterte sykdommer, og kun de som skyldes eksponering for kjemikalier, er på rundt 6,5 milliarder kroner. Hvert år.
Og da er ikke sjøbaserte yrker inkludert i regnestykket.
Ber politikerne gjenåpne utdanningstilbudet
Senest i 2023 satte NRK søkelyset på konsekvensene av farlig støv i bygg- og anleggsbransjen. Artikkelen var nedslående lesning: Vi vet for lite, vi gjør for lite – og ansvarsfordelingen er uklar. Nettopp slike problemstillinger er yrkeshygienikere rustet til å rydde opp i.
— Når vi kommer inn i prosjekteringsfasen til et byggeprosjekt, kan vi forutse mulige risikoer og forebygge skader.
Etter saken i NRK stilte flere spørsmål rundt hvorfor Arbeidstilsynet ikke kom på banen tidligere. Det handler om for lav bemanning, mener Hans Thore. Det er rett og slett ikke nok folk til å prioritere alle risikoyrker.
Så hvorfor utdannes det ikke bare flere yrkeshygienikere?
— Etter- og videreutdanningstilbudet ved NTNU, som lenge har vært bærebjelken i yrkeshygiene-utdanningen i Norge, ble lagt ned i 2018/19, samme år som en av to professorer i Norge gikk av med pensjon. I dag finnes det kun mulighet til å utdanne deg til yrkeshygienefaget ved å ta en master i Global helse (UiB) eller i Bærekraft, arbeidsmiljø og sikkerhet (NTNU). Dette er ikke et godt nok tilbud, forteller han.
Å gjenopprettet et etter- og videreutdanningstilbud, samt etablere et masterstudie innen yrkeshygiene haster for å sikre utvikling og kvalitet på undervisningen.
Vi har identifisert tre tiltak som vil løse utfordringen:
Regjeringen må gi støtte til å etablere fullstendige utdanninger av yrkeshygienikere på masternivå.
Det bør utvikles videreutdanningskurs innen yrkeshygiene for personer med riktig erfaring og grunnkompetanse.
Utdanningsstillinger innen yrkeshygiene ved de arbeidsmedisinske avdelingene på sykehusene bør etableres, etter modell fra LIS-utdanningen.
Vi har ikke lykkes med å få en kommentar fra politisk hold på hvorvidt noen av tiltakene arbeides med på politisk nivå.
